16. Andebu prestegård

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører Rygh NG også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form Andabu skulle være eieform av et personnavn Andi; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i Andabu har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet Andi, som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at Anund er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett Andabu; de eneste ganger navnet Andabu finnes, er i forbindelsene Andabu sokn eller Andabu kirkja. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet Andabu, som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at Andebu er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «på Andebu» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer Andebu». Men om selve navnets betydning kan fortsatt intet helt sikkert sies.

Oldtidsminner. På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 (Rødeboken) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

Bålag: Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

Skylden. I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

4

20 kuer, 9 stuter

16

15

7

12

Tolf husmann: 2 2 3 3

1723

1

 

 

4

26

12

3

100

2 skj. hvete,

3 t bl.korn,

30 t havre

8 t havre

2 husmenn: 6 4

1803

1

4

16

20 t

1820

1

4

30

24 t

1835

1

+11 plasser

7

44

22

3

¼ t hvete,

1½ t rug,

4 ½ t bygg,

43 t havre,

50 t poteter

1865

1

+ 10 plasser

7

62

24

2

400 skpd.

2 t hvete,

1 t rug,

3 ½ t bygg,

41 ¼ t havre,

44 t poteter

6

10

8

5

5

1875

1

+ 10 plasse

8

41

22

21

1 ½ t hvete,

1 t rug,

4 t bygg,

41 t havre,

100 skålpd. grasfrø,

44 t poteter,

2 mål turnips

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 13. 1950: 35

Antall personer. På selve prestegården: 1801: 10; 1865: 13; 1875: 12; 1891: 13. På husmannsplassene: 1801: 39; 1865: 60; 1875: 53; 1891: 48.

Andre opplysninger. 1575: Tillagt prestebordet var bl.a. Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød og Kråkerød, og disse ble nok da drevet under prestegården. I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. Flåtten [østre], Kullerød, Møyerød, Skjeggerød og Moland, av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»

1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»

I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende Moland, Skjeggerød, Kråkerød, Flåtten, Møyerød og Kullerød; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles Kirkerød og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles Hogsrød og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» — 1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland. 1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke. 1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning. 186y. Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

Eiendomsretten til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke(1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.

 

Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

 

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under Nordre Haugan (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. n). Kullerød ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I Kirkerød eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om Hogsrød, se under Østre Flåtten.

Omhusmannsplassene Moland, Skjeggerød, Ødegården og Hagen og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i Sandar: Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i Tjølling hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (prestebordet, eller prestebolet) var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i hovedsognet parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i Høyjord sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i Kodal sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i Sandar: Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i Vivestad: halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i Skjee: part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.

Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.

Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i tienden, i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld

100 rdl.

Offer på de 3 høytider

120  »

Aksidenser (tilfeldige inntekter)

80    »

Tils.

300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt

13 rdl.

Frivillige gaver

3    »

Akademi-skatt

3    »

Konsumpsjon

7    »

Skatt av prestegården og landskylden

4    »

Kapellanens lønn

80  »

100 rdl.

I behold

190 rdl.

 

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

 

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.

Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Prestegården hadde selvsagt en stor husholdning med mange tjenestefolk. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.

Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.

I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

 

Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

 

Fra Andebu prestegård ca, 1890.

 

Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

 

Reduksjonen av prestegårdens areal.

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5—31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

 

Forpaktere.

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

 

«Forpagtnings-Kontrakt.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end ⅓ Part af den dyrkede Mark, hvoraf ⅓ Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tåge fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte be-søge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, af leverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

 

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

 

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

 

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Af giften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

 

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

 

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

 

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

 

Forpakter C. H. Møiland med barna av 1. ektesk. Fra venstre Kristian, 

Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.

 

Christoffer H. Møiland var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han Møyland, bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se Hundsrød, gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se Ø. Høyjord, bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

 

C. H. Møiland forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

 

Kristian Sommerstad var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

Einar Gran hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

Kristian Bettum var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

Karsten Brein overtok forpaktningen i 1947. Er fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Søndeled, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, konsulent i Avgiftsdirektoratet, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Oslo. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 5 5 øre).

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til Edvard K. Flåtten (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til Edvard H. Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

 

Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

Anders Gustav Olsen 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887 —93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965J, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken Karen Olava Larsdatter i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

Anton Andersen 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

Anton Gran 1967—. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor Moafeltet.

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

 

Bruksnr. 4 (skyld mark 2,76), se Østre Flåtten.

(I matrikkelen kalt «Ødegården».)

 

Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til Randine Eriksdatter (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

Edvard Kristiansen 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

Kristian E. Ødegården 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.

 

Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,81).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

Bålag: Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

Ivar Andersen 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se Berg i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt Ødegården (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

Anders I. Skjeggerød 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

Odd Skjeggerød 1965—. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

Marknavn: Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. Avling: Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til Bjarne Sølversen. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen.

 

Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 1,76).

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til Anton Mikkelsen Hagen. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til Søndre Holt (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner Kristian Olsen Hotvedt (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. ir. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

 

Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

Bålag: N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til Hans Johansen Hogsrød (personalia, se Ø. Flåtten, gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn Jørgen H. Hoksrød (personalia, se 0. Flåtten, gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. J. H. Christiansen, Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant Anders Mellbye. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

Nils Skjauff 1939—62. F. 1897, d. 1962, g.m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem; øvrige personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

Trygve Ragnar Skjauff 1963—. F. 1935, g.m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938.

Bnr. 8 har ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

 

Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til Edvard Kristensen Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til Karl Julius Jakobsen. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til Johan Bjerknes og Rasmus Johnsen Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt Borgen Mølle og Ingvald Bjerknes. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

Kristian Hagen 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, g.m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, se ndfr. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g.m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, g.m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

Asbjørn Hagen 1975—. F. 1926, snekker; ug.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

Bålag: Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

Anton Josefsen 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

Edvard Olsen ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til Ole A. Flåtten (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder Emil Levorsen. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann Ole Klevjer, Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken Marie Klevjer i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til Trygve Ragnar Skjauff, eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr.

 

Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til

Kristian O. Hotvedt 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31

 

Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. 

Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.

 

(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen Kolbjørn Hotvedt. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og ny dyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909 12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927—42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønn Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

 

Dramatisk forsøk på postran.

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

Kolbjørn Hotvedt 1942—70. F. 1906, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønn

Thor Hotvedt 1970—79. F. 1949, d. 1979, g.m. Karin Dahl fra Ramnes, f. 1951. Etter Hotvedts død drives gården av enken Karin Hotvedt.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. Antikviteter: Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredde lin. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng.

 

Bruksnr. 12, Kullerød nordre med Kirkeåsen (skyld mark 1,05).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

Bålag: Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

Ellen Andrine Jørgensdatter 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

Ole Kullerød (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

Ludvig O. Skatvedt 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

Kristine Langseth 1951—. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

Bnr. 12 har 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.

Marknavn: Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

Besetning (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr. Avling: ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

 

Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre).

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til Johan Jakobsen (personalia, se Stulen, Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn Olaus Johansen (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til Johan Klausen Gran (personalia, se Stulen, bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til Anton Jakobsen Solheim (personalia, se Østre Høyjord, bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til Kristian Hagen; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

 

Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

Halvor Anton Johansen Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til Herman Kjærås (personalia, se Kjærås, gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker Einar Løverød (personalia, se Løverød, gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til

Andebu komm. Elektrisitetsverk 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer Ludvig O. Johnsen bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef Reidar K. Rødland 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av Ragnar Johan Aske fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Berg's fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør Karl Kassem, f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg.

Berglis areal: 1 ½ à 2 mål, hage og naturtomt.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til Hans Jakobsen (personalia, se Østre Flåtten, bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn Jakob Sperrås (se Østre Flåtten, bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til Hartvig Haugerød (personalia, se Askjem, bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

Hans Haugerød 1944—. F. 1903 på Moland, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934 (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Johnny, f. 1944, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

Areal 1,3 mål.

 

Bruksnr. 16, Granheim (skyld 35 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til Hjalmar Trolldalen 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål (gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

 

Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, h. Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.

 

Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu El verks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i 12 år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo.

Hella Trolldalen 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

Solveig Bjørnstad 1953—. F. 1914, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

 

Bruksnr. 17, Tingvoll (skyld 8 øre). Andebu Herredshus.

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til Andebu kommune. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredsstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:

Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1956—61. F. 1902, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943.

I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet.

 

Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til Andebu Telefonforening A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av Staten v/Televerket.

 

Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til Vestfold Fylkes Veivesen. Steintak.

 

Bruksnr. 20, Tingvand (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til Andebu Herredshus. Jfr. bnr. 17.

 

Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til Tønsbergs Handels- og Privatbank. Senere solgt til Tønsberg Turistforening, som i 1947 for kr. 20 000 solgte til Tønsberg Bryggeris Hytteforening. Eiere fra 1972: Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn. Den siste gikk ut som eier i 1973.

Hytte. Areal ca. 7 mål.

 

Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

Ole Bergan 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene Eva Kjærås og Liv Gjersøe, som s.å. solgte den til banksjef Kåre Herman Wold, fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

Areal ca. 5 mål.

 

Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,35).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

Kristian Gulliksen 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til Opplysningsvesenets fond. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

Gunnar Gulliksen, som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, Marthe Gulliksen. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, g.m. Martha Olsen fra Haukerød, f. 1922; bopel Sandefjord. I 1960 for kr.11 000 solgt til Andebu kommune, som anla off. søppelplass her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog.

 

Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til Edvard Kristiansen Ødegården (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen Kristian E. Ødegården (personalia, se ovfr., bnr. 5).

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark.

 

Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til K. Hotvedt, Åsgård, som overdro tomta til sønnen Kolbjørn Hotvedt (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter Gunvor Skarsholt (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønn

Jens Skarsholt 1961—. F. 1919 på Ø. Flåtten, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på Skarsholt, bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Legaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 26, Moholt (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til Hans Falck, Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til Nils Skjauff (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord og ovfr., bnr. 8). I 1963 overtatt av sønn Trygve Ragnar Skjauff (personalia, se bnr. 8).

 

Bruksnr. 27, Silju (skyld 9 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til Hella Trolldalen; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Areal ca. 3 mål.

 

Bruksnr. 28, Hagen (skyld 68 øre).

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann Anton Kristiansen, f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, Kristian Hagen, som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til Mathilde Hagen, som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til Sven Einar Idland, som straks solgte til Kristian Hagen (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

Ansgar Hagen 1977—. F. 1930, snekker, g.m. Målfrid Klepsvik fra Austevoll, f. 1930.

Hagen er på 20 mål innmark og vel 14 mål skog.

 

Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre).

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til Edvard Olsen Ask jern; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger.

 

Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til Kristian Hagen; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger.

 

Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. r i 1935 og solgt til Kolbjørn Hotvedt (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster Gunvor Skarsholt (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.).

 

Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til Andebu Elverk.

 

Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til Kolbjørn Hotvedt. S.å. solgt til Opplysningsvesenets fond.

 

Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til Olav Ruggesæter (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her.

Areal 8 mål.

 

Bruksnr. 35, Galteryggen (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Ragnar Halle, Elta. S.å. solgt til Opplysningsvesenets fond.

 

**********

 

Fra Andebu prestegård er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet før 1950.

Feste nr. 1—7 ikke benyttet.

 

Feste nr. 8, «Bakkebo».

Festet 1959 av Einar Moland; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).

 

Feste nr. 9, «Orheim».

Skogsarb. Karl Andersen festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se Myre, Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til Andebu kommune og festet ut til flere tomter (Orheimfeltet).

 

Feste nr. 10, «Trollhaug».

Denne tomta på 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege Arne Hognestad, som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Festet overdro han i 1940 til

kjøpmann Leif Kolkinn. F. 1915 på Torp, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se d.g., bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter, Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se Kolkinn, bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. 3. Dag, f. 1952, eks. Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg og Svelvik, f.t. på Koppang. 4. Hilde Agnete, f. 1955, avd.leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord. — Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763; 1 gl. veggrye.

 

Feste nr. 11, «Fjell».

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til Kolbjørn Hotvedt (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru Asta Hotvedt.

 

Feste nr. 12, «Midtgård».

Anker Eskedal (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer Nicolai Eskedal. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

Anker Eskedal, f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935.

 

Feste nr. 13, «Skjold».

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor Olaug Indahl, som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. Ragna Helland 1938—47 (var fra Melsomvik), fru Maren Andersen 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (Feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef Erling Gulli. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Feste nr. 14.

Festet 1939 av Andebu Elverk. Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

 

Feste nr. 15, «Skogly».

Festet 1939 av herredskasserer Andreas Askjem, som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903. Barn: 1. Arvid, f. 1937, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se Gravdal, bnr. 14. Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946 —63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken Bergljot Askjem.

«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk. Antikviteter: 1 gl. hengeskap, 1 gl. treskje, 2 gl. sølvskjeer, endel gl. bøker og dokumenter.

 

Feste nr. 16.

Anker Eskedal festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12.

 

Feste nr. 17, «Maristua».

Festet 1940 av kjøpmann Sigurd Bergan, Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m2). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under 2. verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan, g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, Ann-Mari Bergan Nicolaysen, som er bosatt her.

 

Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S.

I 1941 festet Anders Døvle 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter Reidun Myhre og sønn Rolf Døvle.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatt og 5 sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, nå med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere.

 

Feste nr. 19, «Skjønnhaug».

Festet i 1944 av Agnes Johnsen, f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn Arve Ludvig Johnsen, f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929.

 

Feste nr. 20.

Står på Rudolf Stensrud, men er ikke benyttet.

 

Feste nr. 21, «Bjørkebo».

Festet 1945 som tomt til Andebu Menighetshus, som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til Helge Bogerud, f. 1924 i Aurskog, asfaltarb., g.m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke; de bodde tidligere på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel, f. 1949, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948. 2. Roar, f. 1954, lærer, g.m. Gunn Helen Sorknes, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen, f. 1963.

 

Feste nr. 22, «Solefall».

Festet 1946 av trelasthandler Carl Eriksen fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde huser her i 1948. Hage. Areal 2 mål.

 

Feste nr. 24, «Fjellvang».

Festet 1949 av Håkon Skjeggerød (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde huser her s.å.

 

Feste nr. 25, «Bjørgo».

Festet 1950 av lastebileier Reidar Gjermundrød, f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn Torbjørn Gjermundrød.

 

Feste nr. 26, «Lagatun».

Festet 1950 av lærer Johs. Solberg. I 1958 overdratt til svigerdatter Anbjørg Solberg og i 1969 til lærer Solbergs datter Anny Skarsholt. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly).

 

Husmannsplasser og husmenn.

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er Tolf, som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om Peder Asgautsen hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

 

Moland.

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

Ole bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. Reier er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. Ellef følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er Peder Øvre Moland og Jens Kristoffersen Nedre Moland, som i åra 1716 —18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. Jens var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — Lars Borgersen, Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

 

ØVRE MOLAND. Jens Pedersen var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

Gullik Kristensen ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

Kristoffer Henriksen ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde ⅛ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til Anton Josefsen (se videre ovfr., bnr. 10).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

NEDRE MOLAND. Jakob Pedersen var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

Peder Jakobsen 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — Kittel Olsen var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

Lars Ingebretsen 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. ca. 1847. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. n. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se Sjue, bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 Erik Johan Johansen, sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til Hans J. Hogsrød. Se videre ovfr., bnr. 8.

 

Kullerød.

Navnet (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor Anders Hansen på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. Ole Hansen er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

Bent Olsen, g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og 61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og 64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — Lars og Randi Nordre Kullerød fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

Kristen Kristoffersen (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husebygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

Anders Hansen er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — Ole Olsen d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

Lars Hansen, Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

Kristen Knutsen var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

Ole Amundsen var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

Knut Eriksen var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

Ingebret Larsen etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

Henrik Kristensen fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

Gullik Knutsen er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

Gullik Enersen, husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

Ole Ingebretsen, husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til Skatvedt (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

Kristoffer Akselsen, husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851.9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

Kristoffer Henriksen, sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: (1.) Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen (Døvle, bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror Abraham Henriksen finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde ⅛ t hvete, ⅛ t rug, t bygg, 2 ⅛ t havre og 2 t poteter.

Jørgen Larsen var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på Skatvedt (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se Østre Flåtten, bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

Kristian Gundersen var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Andreas Jonsen var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på Stulen (s. d.). F. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. — Anders Gustav Olsen var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes). — Erik Eriksen er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

Gullik Jakobsen, husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

Magnus Andersen fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på Myre (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., Feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til Edvard K. Ødegården og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Skjeggerød.

Navnet (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får Tollev (Tolli) Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor Kristen Sørensen Våle og h. Anne her (personalia, se Våle); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — Erik Pedersen bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se Ø. Flåtten, Bruk 3).

Simen Kristensen er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

Anders Hansen, husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

Kristoffer Hansen bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se Ø. Flåtten, bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

Anders Mikkelsen, husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

Ivar Andersen, ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde ⅜ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

 

Hagen.

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er Ellef Olsen husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. Haugberg (s. d.).

Ole Bentsen, husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

Hans Pedersen, husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til Skatvedt (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

Mikkel Andersen, husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. n), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

Anton Kristiansen ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

 

Ødegården.

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed Hans Nilsen nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

Kristian Gundersen var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

Kristian Gulliksen, husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER