48. Bråvoll

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet, som uttales brå'væll, må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. Brúarvollr, av brù og vollr «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

Bålag: Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

Skylden. Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

5

3

9

7

1667

1

1

5

2

5

20

Sår 5 t,

trær 2 t

1723

1

1

7

4

18

½ skj. hvete,

1 skj. bl.korn,

6 t havre

1820

1

1

4

3 à 4 t havre

1835

1

1

5

3

1

3/4 t rug,

1/4 t bygg,

5 t havre,

4 t poteter

1865

2

2

8

4

80 skpd.

1 ¼ t hvete,

⅝ t rug,

½ t bygg,

6 t havre,

8 t poteter

6

8

6 à 8

4 à 4 ½

5

1875

2

2

5

2

3

⅛ t hvete,

¼ t rug,

2 ⅜ t bygg,

3 ⅛ t havre,

+ ⅛ t havre til grønnfôr.

4 skålpd. grasfrø

4 ¾ t poteter

 

Matrikulerte bruk: 1838: 1. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 7.

Antall personer. 1801: 3. 1845: 9. 1865: 16. 1891: 12.

Andre opplysninger: 1667. Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage. 1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart. 1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer. 1820: Skog litt til salg. Havn til behov. 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

 

Sag, kvern og stampe.

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble besiktiget i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

Kverna hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om stampa på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet dragonkvarter (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

 

Eiere

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver ⅓ i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er Jon bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av Kristen Jørgenssøn, som d. 1673, ca. 60 år gl. En Hans og en Ole bor så her inntil Nils Evenssøn Skarsholt, stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under Skarsholt. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen Amund Eriksen (personalia, se Stålerød). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

Kristen Jensen ca. 1710—32. Var visst fra Ø. Nøklegård (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

Helge Amundsen 1722—53. Fra Stålerød, f. ca. 1659, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve Vegger (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til Lerskall (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

Mathias Jakobsen fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til Torp (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til Amund Kristensen (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til Ellefsrød (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

Ole Olsen d.e. 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til Stålerød (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til Stålerød (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og Skatvedt (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen Lerskall (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i Vegger (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen Gusland (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til Vegger (s. d.).

Ole Olsen d.y. 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

Peder Halvorsen Stålerød 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll

 

Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.

 

til Mikkel Bentsen Svinealen (personalia, se Svindalen), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til

Lars Kristoffersen 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. Prestegården i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen Sjue (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. Prestegården i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 2,20).

Kalles Nordistua.

Kristoffer Larsen 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo (Ø. Høyjord, bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

Ole Olsen Struten 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim (Tolsrød, bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen Askjem (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås (Haugberg). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

Anders Johansen 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på Liverød (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til Liverød (se d.g., bnr. 4).

Edvard N. Nøklegård 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole Stålerød (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

Reinhardt Johansen 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Askjemrønningen), som arb. i butikken her i 40 år. Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av Bjarne Tangen, eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger.

 

Edvard N. Nøklegård, Bråvoll.

 

Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.

 

Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

Antikviteter (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42).

Kalles Søistua.

Ole Larsen 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se Bøen, bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

Anders Abrahamsen 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på Haugberg (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

Johan A. Bråvold 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

Bjarne Tangen 1948—77. F. 1916 i Hedrum, g. 1546 m. Gudrun Bråvold, f. 1916. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

Kjell Tangen 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

 

Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

 

Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

Hans Braavold 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann, g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se Gusland, bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle). Bnr. 4 ble i 1971 overtatt av Rune Hafsås og Ragnhild Hafsås.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre).

Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2's grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

 

Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.

 

Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til Abraham A. Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.

 

En dag på Bråvoll ysteri i 1913.

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han morro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

 

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

Åsmund Tolsrød 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Siljan fra Eftang i Arnadal, f. 1907. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. Åge Larsen fra Sandar, f. 1929, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 ni. Bjørg Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank; bosatt Åmotbakken (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. I ysteribygningen ble det deretter i mange år drevet skomakerverksted med flere ansatte av Hans Dalen (personalia, se Tolsrød, bnr. 11). I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. Hans L. Haugberg var bestyrer her i mange år. Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

Asbjørn Tolsrød og Åge Larsen 1966—. Personalia, se ovfr.

Bnr. 5 har et areal på 10 mål.

 

Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til Hans Braavold; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

 

Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av Maren Bråvold (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

Ragnvald Bråvold 1948—63. F. 1920, ug. Bygde hus her. Vaktmester på ungdomsskolen, deretter på Alfheim Vanførehjem, nå fabrikkarb. Flyttet til Enghaug (Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 i 1963 til

Abraham Skjelland 1963—. F. 1916, hvalf., snekker, g. 1940 m. Aagot Bråvold, f. 1917. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsm. Svein Allum, Hedrum, f. 1938; bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, sjåfør, g.m. Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947; bosatt Klokkergårdsfeltet. 3. Kåre, f. 1945 (tvilling), avdelingssjef, vært g., ektesk. oppl.; bosatt Askjemfeltet. 4. Bjørg, f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem. 5. Brit Evy, f. 1959.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER