FORORD 1

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Utsendelsen av dette bindet skjer 70 år etter at Lorens Berg utga sin første bok. Det var «Andebu. En Vestfold-bygds historie i 1600-arene», et arbeid som ble banebrytende i norsk lokalhistorisk forskning. Det nye ved denne boken, som ved Lorens Bergs andre bygdebøker fra søndre Vestfold, var at den bygde på inngående og systematiske arkivstudier og fulgte en sikker metode. På mange måter er Bergs Andebu-bok den friskeste og mest interessante av alle hans bøker. Vi merker hans nyvakte oppdagerglede ved å kunne bringe fram i lyset det rike stoffet fra arkivenes nedstøvete pakker, han skriver fyndig, knapt og konsist, og ofte føler vi hvordan kjærligheten til hjembygda og folket der dirrer og synger i ordene.

Det Lorens Berg dypest sett ville med bygdebøkene, var ikke bare å gi de utallige opplysningene om eiere, brukere og slektskap. Hans arbeid må sees i lys av og vel også som et ledd i den store norske bondereisinga som tok til i forrige århundre og har fortsatt helt fram til vår tid.

Lorens Berg var født på Berge i Kodal i 1862. Han var bare guttungen da han mistet begge foreldrene, og han måtte tidlig ut i arbeidslivet, først som gjetergutt, så som gårdsgutt og sjømann. Men kunnskapstørsten lot seg ikke stagge. I 1881 tok han lærereksamen og var først i noen år lærer på Tjøme, deretter 1891—93 på Prestbyen skole i Kodal. Disse åra hans i hjembygda ble en rik tid for Berg, og han satte også selv spor i bygdas liv. Han var ivrig med i ungdomsarbeidet og i det politiske livet, arbeidet aktivt for avholdssaken, ledet sangkor og ikke minst, han var en fremragende og inspirerende lærer. I 1899, 37 år gammel, kom Berg til Kristiania, hvor han ble lærer på Lilleborg skole, og ikke lenge etter finner vi ham, ved siden av lærergjerningen, opptatt med lokalhistoriske studier. Etter Andebu-boken, som kom i 1905, fulgte i utrolig rask rekkefølge «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjømø», «Nøtterø» og «Stokke» (den siste fullført etter hans død av andre). Bergs bøker ble meget vel mottatt, både av bygdefolket og av fagfolk, og fra 1916 fikk han fast statsstipendium, slik at han helt ut kunne vie seg det lokalhistoriske arbeidet.

Bergs Andebu-bok omfattet bare 1600-åra. Det var hans plan, når han var ferdig med Stokke-boken, å lage en ny, fullstendig Andebu-bok, og han samlet også en del materiale til en slik. Men nettopp denne boken, som nok lå Ham mest på hjerte, var det, tragisk nok, han ikke rakk å få skrevet. Han ble rammet av sykdom og døde i 1924, 62 år gammel, og ligger begravet på Kodal kirkegård. En statue av Berg, hugget av kunstneren Hans Holmen, ble i 1952 reist ved Prestbyen skole.

Etter Bergs død måtte bygdebokarbeidet i Andebu foreløpig stilles i bero, men på kommunens budsjett ble det fra tid til annen satt av midler til fortsettelse av arbeidet. I 1939 ble det gjort opptak til å få bygdebokarbeidet i gang igjen, men så kom krigen, som førte til ny utsettelse. Da krigen var over, ble bygdebokspørsmålet på ny brakt på bane. Den 27. mai 1946 oppnevnte herredstyret følgende som medlemmer av den nye Andebu bygdeboknemnd: Ludvig Gallis, Oddmund Kjærås, Asbjørn Lie, Kristian Hynne, Oscar Bergh, Ivar Bjørndal og Knut Tveitan. På det konstituerende møte i nemnda 28. juni s. å. valgtes til formann Ludvig Gallis, til varaformann Oscar Bergh og til sekretær og kasserer Asbjørn Lie. Noe senere ble vervet som kasserer skilt ut og overdratt til Oddmund Kjærås. Bygda ble inndelt i «roter», og nemndas medlemmer fikk i oppdrag, på grunnlag av spørrelister, å samle inn gamle dokumenter og annet stoff på gårdene, hver i sin rote. Sekretæren skulle registrere, eventuelt skrive av det innsamlede materiale. I lokalavisene ble innrykket opprop til bygdefolket om å bistå nemnda i arbeidet. Nemnda henvendte seg til Arne Gallis, som lovte å lede innsamlingen av arkivstoffet i Oslo og stå som redaktør av bygdeboken.

I 1949 ble bygdeboknemnda utvidet med følgende nye medlemmen Nils Grytnes, Chr. Haugan, Andreas Askjem, Jørgen Skjelland, Odd Gallis, Harald Holand og Frans Hvitstein. Året etter ble nemnda forsterket med varamennene Albert Hotvedt, Åsmund Tolsrød, Johs. Tveita, Johan Gran, Edv. Berge, Peder Tveitan og Johan Nomme, og det ble nedsatt et arbeidsutvalg, bestående av formannen Ludvig Gallis, varaformannen Oscar Bergh, sekretæren Asbjørn Lie og Ivar Bjørndal. I 1951 kom med som nytt medlem Arne Flåtten. Han flyttet Imidlertid snart fra bygda, og hans rote ble i 1955 overdratt til Otmar Berg og Kristoffer Skjelland, Holt. Til å fortsette arbeidet etter Andreas Askjem, som måtte slutte p. g. a. sykdom, ble samme år valgt Hans Askjem, Erik Rivelsrød og Nils Møyland. Oscar Bergh fratrådte grunnet høy alder i 1955, og i hans sted valgtes Wilh. Bergh. Til å bistå med innsamlingen i Vestre Andebu ble noe senere valgt Anton Hynne. Til medlem etter avdøde Kristian Hynne valgtes i 1962 Andreas J. Næss, og samme år supplertes nemnda med Albert Hotvedt (nå fast medlem), Håkon K. Hvitstein og Arne Ravndal. Samme år trådte Asbjørn Lie ut av komiteen, og til ny sekretær valgtes Nils Grytnes. Formannen Ludvig Gallis døde i 1964. Til ny formann valgtes i 1972 Ragnar Berg, som var kommet inn som nytt medlem etter avdøde Anton Hynne. Bygdeboknemnda fikk dermed følgende sammensetning, som også er den nåværende: Ragnar Berg, formann, Oddmund Kjærås, varaformann og kasserer, Nils Grytnes, sekretær, Odd Gallis, Albert Hotvedt, Andreas J. Næss, Wilhelm Bergh, Knut Tveitan, Ivar Bjørndal, Harald Holand.

 

Lorens Berg.

 

Arbeidet med innsamling av materiale på gårdene foregikk i det vesentlige i løpet av ara 1948 til 1963. Nemndas medlemmer samlet inn en stor mengde verdifullt stoff, som ikke bare kommer til nytte for gårdshistorien, men også har beriket det foreliggende kulturbind.

Et utmerket arbeide gjennom mange år gjorde cand. phil. Kaare Bjerke (død 1971), som skrev av størstedelen av det store arkivstoffet. I de senere år hadde vi, når det gjaldt innsamling av arkivstoff, også god hjelp av arkivkonsulent H. E. Schutter. Cand. philol., nå direktør, Halvard Bjerkvik, samlet samvittighetsfullt middelalderstoffet vedrørende Andebu. Professor Andreas Holmsen, dr. Lars Reinton og dr. Rolf Fladby har gitt oss nyttige råd og vink. Lærer Christoffer Holt, Oslo, gjorde et stort og nyttig arbeide for oss ved å samle de utallige data fra kirkebøkene oversiktlig på de enkelte gardene, og en betydelig innsats leverte nylig avdøde Johan Liverød ved sin avskrivning av panteregisteret hos sorenskriveren i Tønsberg. Lærer Hans Berge og Ivar Bjørndal har skrevet av de nyere kirkebøkene fram til ca. 1950, og Asbjørn Lie har bl. a. tatt utskrifter fra formannskapsprotokollene fra tiden 1837—1900.

Når det gjelder det foreliggende første bind, kulturbindet, som vil bli etterfulgt av to bind gårdshistorie, sa er i alminnelighet å si at det er gitt et nokså ukonvensjonell opplegg. Redaktøren er ikke historiker av fag, og rikshistorien er i meget liten grad trukket inn; Andebu har jo også ligget nokså avsides og utenfor den store politikk. Vi har også renonsert på lengere faglige utredninger om geologi, forhistorie, planteliv osv. Stor vekt er derimot lagt på at bygdefolket selv skulle komme til orde ved sitt rike tradisjonsstoff, og vi har i det hele lagt vekt på å skrive nokså utførlig om slike emner som kan interessere i første rekke bygdas egne folk. Bygdas næringsliv, med hovedvekten på eldre forhold som nå er ved å forsvinne, er gitt bred plass, likeså skolevesenet i eldre tid, gammel byggeskikk, kirker og prester, folkeminner og gamle skikker og truer. Et eget avsnitt gir forskjellige trekk fra bygdas styre og stell. En mere detaljert framstilling av det kommunale liv, de politiske partiers historie o. l. har vi imidlertid av plasshensyn måttet gi avkall på. Vi er for øvrig av den mening at bare en fyldigere framstilling enn den vi her kunne ha gitt, ville gjøre dette stoffet virkelig interessant, og det vil muligens være grunnlag for en særskilt publikasjon senere om emner som disse.

Kulturbindet har vært redigert av Arne Gallis, siden 1973 i samarbeid med Guri Gallis, som også har forestått tilveiebringelsen og utvelgelsen av illustrasjonsmaterialet. Atskillig av stoffet i kulturbindet stammer fra arkivene, fra opptegnelser på gårdene eller bygger på mere spredte bidrag fra enkeltpersoner (som Oscar Bergh og Knut Tveitan). Men det kan likevel trygt sies at nesten i alle avsnitt skyldes en stor del av stoffet den utrettelige samler av gammel Andebu-tradisjon, lærer Ole Bråvoll. Han var født på Bråvoll i 1872, foreldrene var seminarist Ole Olsen Struten og hustru Andrine Martine Hansdatter fra Orerønningen (Møyland). Ole tok lærereksamen i 1892, vikarierte først et par år i hjembygda og var deretter lærer på forskjellige steder i landet, men sitt lengste virke hadde han på Modum, hvor han var i over 20 år. Bråvoll ble i 1309 gift med Lina Andersen Bakstad fra Romedal. Han var svakelig til bens, og sluttet som lærer i 1931. Samme år flyttet de til Alvheim i Andebu. Bråvoll ble etter hvert så ufør at han måtte tilbringe dagen sittende i en stol. Tross dette viet han seg med enestående entusiasme og ukuelig energi til sitt samlerarbeid, som varte livet ut og omfattet gammel Andebu-tradisjon på. alle felter av den materielle og åndelige kultur, deriblant også Andebu-målet. Mange eldre Andebu-folk bisto ham med opplysninger; de som han mest brukte og som vi derfor i virkeligheten har å takke for meget av stoffet i kulturbindet, var Kristian Kristoffersen Nøklegard, Ole O. Kolkinn og Johan G. Skarsbolt. Bravolls store samlinger av ord og vendinger fra Andebu ble i 1964 utgitt i trykken av Vestfold Historielag under titelen «Vestfold-mål». Sine siste år tilbrakte han på Østlandske Vanførehjem ved Hamar. Han døde i 1951 og ligger begravet ved Ottestad kirke i Stange.

Noe av stoffet i kulturbindet er gjengitt etter tidligere trykte skrifter, deriblant også lokalaviser. Kilde er da alltid angitt. Også en del av de generelle avsnitt i Bergs Andebu-bok er utnyttet. Å angi alle mulige trykte kilder som har avgitt stoff eller som det har vært hentet impulser fra, ville ikke ha noen hensikt i et verk som dette; det ville bare tynge fremstillingen. Hvor enkelte kapitler eller avsnitt i sin helhet er forfattet av enkeltpersoner i eller utenfor redaksjonen, er dette spesielt angitt, også i innholdsfortegnelsen. Også ellers er hjemmelsmennene, som det har vært mange av, oppgitt hvor det har vært mulig. Redaksjonen er takknemlig for rettelser og suppleringer, som kan bli tatt med i de senere bind.

Utarbeidinga av manuskriptet til kulturbindet begynte i 1973 og pågikk i de følgende to år, ved siden av fortsatt arbeide med gårdshistorien. Trykningen av bindet ble overdratt Kirstes boktrykkeri, og klisjé-arbeidet er utført av A/S Cliché. Fotografiene er levert av Universitetets Oldsaksamling, Norsk Folkemuseum, Vestfold Fylkesmuseum, Riksantikvariatet, K. Teigens Atelier, Oslo, og Widerøes Flyveselskap. En del av fotografiene er tatt av Stig Anfinsen Og Rolleiv Berg. Kartet over Andebu herred, som medfølger i lomme, er laget av Norges Geografiske Oppmåling, som også har levert kopiene av kartene over de gamle veiene. Arne Gallis har tegnet kartet over utbredelsen av setrene i Andebu.

Skrivemåten av gårdsnavnene følger den trykte matrikkel av 1904. Tidligere tiders fordanskede og forvanskede former av personnavnene er søkt normalisert i norsk leid.

Samarbeidet med Bygdeboknemnda har hele tiden vært meget godt, og Andebu kommune har bestridt alle utgifter.

Alle — både de allerede nevnte og de mange unevnte — som har bidratt til at dette første bind av Andebu Bygdebok nå foreligger, bringes herved en hjertelig takk.

 

September 1975

Redaksjonen.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER