GALLIS

Vestre Gallis

Østre Gallis

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales gæ`liss. Det skrives i Rødeboken (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

 

 

100. Vestre Gallis

 

Bålag: De andre Gallis-gårdene, Østre Hasås, Rismyr, Øvre Prestbyen.

Skylden. Fra gammelt fullgård med skyld 4 bpd. smør. Ble ved matrikuleringen 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble pålagt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 4 ort 13 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

5

5

6

2

1667

2

2

8

4

8

40

10 t, trær 5 t

1723

1

2

9

6

30

2 skj. blandkorn,

10 t havre

1803

5

2

8

8t

1835

6

2

12

8

½ t bygg,

14 t havre,

6 t poteter

1865

5

4

21

6

150 skpd.

1 ½ t hvete,

1 ¼ t rug,

1 ¾ t bygg,

15 t havre,

12 ¼ t poteter

6

8

6

4

3 à 4

1875

5

3

16

9

5

1

⅞ t hvete,

1 ½ t rug

3 ½ t bygg,

19 t havre,

29 skålpd. grasfrø,

14 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 6. 1888: 6. 1904: 10. 1950: 15.

Antall personer. 1711: 5. 1801: 22. 1845: 32. 1865: 27. 1891: 27.

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenne og gjerdefang. 1667: Ingen rydningsjord. Humlehage nylig lagt. Skogen av vådeild oppbrent. 1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Mislig jordart. 1803: Skarp jordbunn, og havn likeså. 1820: Havn måtelig. Skog utilstrekkelig til hushebov. 1865: Ett av brukene kan selge årlig av gran- og løvskogsvirke for 2 spd., de øvrige bruk har ingen skogsprodukter til salg. Jorden stort sett noe under middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

 

Eiere

Vi kjenner ikke til eierforholdet før 1624; da eies gården med en halvdel på hver av Knut Skorge og Mari Sivertsdatter; den siste, som «er verendis paa gaarden», er muligens den Blinde-Mari som dør her året etter. Fra ca. 1635 til han døde 1644 eies hele Vestre Gallis av lensmann Jakob Kjærås, deretter av dennes arvinger. I 1661 eier Jakobs enke, Else, og datteren Annes mann, Erik Ruelsrød, en halvdel (2 bpd.) hver; Erik øker senere sin part til 3 bpd. I begynnelsen av 1670-åra eier dog Jakob Borge i Skjee 1 bpd. smør, denne parten går 1675 over til Jakob Stein i Skjee, som har den til ca. 1680. Resten av 1600-tallet og delvis ut i det følgende århundre eies Vestre Gallis av Erik Ruelsrøds svigersønner, Jørgen Prestbyen (1699 og 1710: 2 bpd. 6 mk. smør), Albret Sjue (20 mk.) og Lars Hønsvall (1 bpd. 10 mk.). I 1715 har imidlertid oppsitteren Tor Pedersen, gift med en datter av Albret Sjue, innløst ca. ¾ av gården, og i 1729 kjøper han av Lars Hønsvall restparten (1 bpd. 6 mk. smør), hvorved han blir eier av det hele. Fra da av er Vestre Gallis selveiergods. Se videre under Brukere.

 

Brukere

Den første oppsitter vi kjenner navnet på, er Harald (også skrevet Harrild), som nevnes 1593 og 1604, da han visstnok døde. Deretter følger:

Gunnar (Gunder) 1605—26. D. 1626. Barn: 1. Guttorm, f. 1623. 2. Lars (Lauritz), f. 1625.

Halvor (eller Harald) ca. 1629—57. Får 6 barn tiden 1629—45, hvorav bare 2 vokser opp, men vi vet ikke hvilke, da de dødes navn ikke er oppgitt. Blant sønnene finner vi Gunnar, hvilket kan tyde på slektskap med foregående bruker. Halvors hustru døde 1651.

Gården blir nå delt. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

 

Bruk 1

Anders er bruker ca. 1657 ― ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.

Ivar Guttormssøn ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.

Peder Torssøn ca. 1685—ca. 1710. Var nok også innflytter, visst fra Skjee. D. 1715. Hans hustru var visstnok den Margrete som døde på Gallis i 1708. Barn som vokste opp: 1. Anne, f. 1664, g. m. Peder Olssøn Fossane i Hedrum. 2. Berte, f. 1677. 3. Tor (Tore), f. 1680, overtok bruket, se ndfr. Peder Torssøn eide altså ingenting i Vestre Gallis, men står 1699 som eier av 1 bpd. 12 mk. smør i Nedre Horntvedt og av 1 ½ bpd. i Lange-brekke ( ¾ av gården); godset i Langebrekke solgte han i 1706.

Tor (Tore) Pedersen ca. 1710—61. F. 1680, d. 1763. G. m. Anne Albretsdatter, f. 1680, d. 1746, datter av Albret Sebjørnssøn Sjue, som kom til Vestre Dal i Ramnes. Som nevnt ovfr. løser Tor etter hvert ut de øvrige lottseiere, slik at han i 1729 står som eier av hele Vestre Gallis. I 1723 er han også oppført som eneste oppsitter, og fra ca. 1720 til ca. 1730 har han nok derfor drevet begge bruk (jfr. Bruk 2). I 1731 makeskifter han med svigersønnen Simen Olsen, idet han til denne avstår 1 ½ bpd. smør i Vestre Gallis og til gjengjeld av Simen får 1 ½ bpd. i Halum (jfr. Bruk 2). Godset i Halum selger Tor igjen senere, «til gjeldsbyrders avbetaling». Tors og Annes barn som vokste opp: 1. Pernille, f. ca. 1707, d. 1761, g. m. Simen Olsen på Bruk 2. 2. Aksel, f. ca. 1710, «av svagelige omstændigheter», d. 1762, ugift. 3. Anders, f. 1713, d. 1765, overtok bruket, se ndfr. Ved skiftet eter hustruen i 1761 lot Tor godset dele mellom alle barna, mot å få fritt opphold for resten av sitt liv samt 20 rdl. kontant. Boet stod såvel brutto som netto i 250 rdl., så Tor har nok vært vel situert. Bruket gikk så over til sønnen Anders, og Tor selv døde to år etter.

Anders Torsen 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med Henrik Kristensen fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til Lars Larsen Ådal (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, Ole Simensen, som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn

Tore Andersen 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca, 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsam-lingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (⅛ av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en ⅛ til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

PART 1 a. Albret Olsen Teigen 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller ⅛ ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til

Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).

 

PART 1 b. Hans Larsen 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller ⅛) alt to år senere til

Lars Brynildsen 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne ⅛ hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,

Ivar Toresen 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne ⅛ til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d).

Kristoffer Hansen 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.

 

PART 1 c. Mathias Gundersen 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).

 

PART 1 d. Ivar Torgersen Bettum kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1125 rdl. til Søren Kristensen Pisserød, som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til

Tore Simensen 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.

 

Bruk 2

Even er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.

Ivar Torgerssøn ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se Bjørndal, Bruk 2.

Jakob er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.

I 1720-åra finner vi bare én oppsitter på Vestre Gallis, og vi må anta at Tor Pedersen i denne tid har drevet begge bruk.

Simen (Simon) Olsen 1731—64. F. på Halum i Andebu 1688, d. 1766. G. m. Pernille, datter av Tor Pedersen på nabobruket; hun var f. ca. 1707, d. 1761. Simen makeskiftet i 1731 med svigerfaren, idet han til denne avsto 1 ½ bpd. smør i Halum, mot selv å få 1 ½ bpd. i Vestre Gallis. 8 barn som vokste opp: 1. Albret, f. ca. 1730, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1732, overtok bruket, se ndfr. 3. Else, f. ca. 1738, g. m. Kristoffer Olsen Anholt i Skjee. 4. Abraham, f. 1739, d. 1765. 5. Jakob, f. 1743, g. 1770 m. Kari Larsdatter Rød i Sandar; han hadde først vært i Rismyr en kort tid. 6. Tonette (Antonette), tvilling, f. 1745. 7. Anne, f. 1745, g. 1774 m. Ivar Jonsen Pipenholt. 8. Anders, f. 1748, kom til Nordre Trollsås (Tronka). Ved skiftet etter Pernille i 1761 var jordegodset (halve Vestre Gallis) taksert til 200 rdl.; boet sto i netto 183 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 kvinnesadel (1 ¼ rdl.), 1 flamsk høgsetesklede (1 rdl.). Skiftet etter Simen 1766 sto i netto 31 rdl.; blant løsøret merkes en «ny-moderne» kakkelovn m/spjeld (14 rdl.), 1 smiebelg (3 rdl.), 1 smiested (1 rdl.). Simen overdro i 1764, to år før sin død, bruket for 190 rdl. til eldste sønn

Albret Simensen 1764—68. F. ca. 1730, d. 1768. G. m. Anne Pedersdatter (i dennes 2. ekteskap), muligens fra Slettingdalen, f. ca. 1729, d. 1794. Ved overtagelsen eide Albret 2 bpd. smør (gl. skyld) i Vestre Gallis; han lånte 160 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås for å løse ut sine søsken. Av de to barna vokste bare sønnen Abraham opp, f. 1767; han overtok senere bruket, se ndfr.

Ved skiftet etter Albret i 1770 står boet netto i 224 rdl., jordegodset ( ¼ av Vestre Gallis) takseres til 260 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 grønnmalt kirkeslede med forgylte jern og et skrin (10 rdl.), 1 «fin» mannsridesal (4 ½ rdl.), 1 kakkelovn i stuen (14 rdl.), 1 smiebelg (2 ¾ rdl.). Albret solgte i 1768, kort før sin død, halve sitt gods (1 bpd. 3 mk. smør, ny skyld) for 320 rdl. til Helge Trulsen Sti; Albrets bror Ole protesterte mot salget, og alt neste år får han kjøpt parten av Helge for samme pris.

Ole Simensen 1769—79. F. 1732, d. på Tjøme 1803. Gift første gang med Mari Larsdatter. Av 4 barn vokste opp bare sønnen Simen, f. ca. 1774. Ole kjøpte i 1770 av Lars Larsen Ådal en part (20 mk. smør) av «Bruk 1» for 190 rdl. (se ovfr.), og i åra 1770—79 driver nå Ole åpenbart begge bruk. Ole ble enkemann i midten av 70-åra; han giftet seg igjen 1778 med Kirsti Evensdatter fra Svelvik på Tjøme, f. 1749, d. 1808. Han flyttet nå til Tjøme, hvor han bodde flere steder, sist i Honerød-rønningen, som på Tjøme senere også ble kalt «Gallis», fordi Ole var derfra. (Om Ole og hans familie på Tjøme, se L. Berg, Tjømø, s. 346.) Sitt jordegods i Vestre Gallis solgte han 1779: hovedparten ( ¼ i V. Gallis, 1 bpd. 3 mk. smør) for 330 rdl. til Gullik Larsen Mo (se ndfr.), de øvrige 20 mk. smør for 206 rdl. til Tore Andersen på Bruk 1.

Gullik Larsen 1779—ca. 85. Han var fra Mo i Sandar og var først g. m. Edel Olsdatter Klavenes. De fikk på Gallis to barn: Anders, f. 1780, og Dorte, f. 1783. De kom senere til Trevland-Saga, så til Skjellandsplassen og sist til Sjue i Sandar og fikk enda 4 barn (se L. Berg, Sdh., s. 506); Gullik døde i 1800. Edels arv etter faren solgte Gullik i 1782 for 10 rdl. Ca. 1785 solgte Gullik sin part i Vestre Gallis til

Hans Fredriksen ca. 1785—95. Han var fra Svines, sønn av Fredrik Hansen. Gift 1783 i Stokke med Pernille Jonsdatter. Av de fire barna som ble født på Gallis, vokste disse opp: 1. Fredrik, f. 1787. 2. Johannes, f. 1789. 3. Jens, f. 1794; de fikk senere to barn til: 4. Lars, d. 1811, 14 år gl. 5. Gunhild Maria, g. 1819 m. Jakob Johannessen Brekke i Kodal. Hans kom senere til Haughem og Torrestad og overtok til sist farsgården Svines; han døde 1824, 78 år, hustruen 1841, over 80 år. Hans solgte 1795 for 516 rdl. sin fjerdedel i Vestre Gallis til Lars Brynildsen (se Part 1 b), som alt året etter for 550 rdl. solgte videre til Albret Simensens sønn,

Abraham Albertsen 1796—1809. F. 1767, d. 1809. G. 1791 m. Guri Olsdatter (vel den Gurine Olsdatter som døde på Gallis 1856, 92 år gl.) To av barna døde små, de øvrige var: 1. Albret, f. 1792, d. 1807. 2. Berte Sofie, f. 1794, g. 1821 m. Nils Johannessen, som senere overtok en part, se ndfr. og bnr. 5.3. Ole, f. 1800. Etter kjøpet av ¼ fra Lars Brynildsen i 1796 eide Abraham halve Vestre Gallis. Men alt samme år selger han for 999 rdl. en tredjepart (1 bpd. 12 mk. smør) til Halvor Gulbrandsen Gjein (ved faren, Gulbrand Halvorsen), og i 1801 for 450 rdl. en sjettepart (resten) til Anders Larsen Prestbyen, ved faren Lars Andersen (se ovfr. Part 1 c); Abraham blir dog fortsatt boende. Halvor fikk i 1801 bevilling til å drive gjestgiveri ved skysskiftet Veste Gallis. Gulbrand makeskiftet i 1801 (på vegne av sønnen Halvor) med Abraham Jensen Gjein: Gulbrand overtok ¼ av Gjein (verdi 500 rdl.), Abraham fikk til gjengjeld 5/18 (1 bpd. 6 mk. smør) i Vestre Gallis og flyttet dit (se videre Part 2 a). I 1803 solgte Halvor Gulbrandsen til Abraham Albretsen (denne på vegne av sønnen Albret Abrahamsen) 1/18 (6 mk. smør), som da var det han eide ved sin død i 1809. Ved skiftet etter ham ble denne jordparten taksert til 250 rdl.; boet viste såvidt balanse. Enken Guri Olsdatter fikk utlagt de 6 mk. smør; hun giftet seg igjen 1811 med enkemann

Kristen Kristoffersen 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.

 

PART 2 a. Abraham Jensen 1801— 06. F. på Gjein ca. 1758, d. på Gallis 1806. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. m. Lene Marie Brynildsdatter, f. ca. 1747, d. 1813; hun var fra Hotvedt i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. 1 sønn, Jens, f. på Gjein 1786. Abraham døde 1806, og enken Lene Marie selger 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren Berte Marie Hansdatter, hvis mann Anders Jensen (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter selger videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.

 

Bruksnr. 1.

Kristoffer Andersen 1821—50. F. 1777 på Mellom Horntvedt i Skjee, hvor han hadde et bruk før han, som ovfr. nevnt, i 1821 kjøpte ⅛ av Vestre Gallis av Kristoffer Hansen og vel omtrent samtidig bosatte seg der. Kristoffer hadde med sin hustru Helvig Nilsdatter fått 5 barn på Horntvedt. Han var blitt enkemann og giftet seg igjen 1819 med Gunhild Jakobsdatter, enke etter Tore Simensen (se ovfr. Part 1d); de hadde ingen barn sammen. I 1829 solgte Kristoffer halvdelen av sin part (altså 1/16) til sønnen Nils Kristoffersen for 100 spd., Nils solgte imidlertid tilbake til faren for samme pris to år etter og kom senere til Sætra under Vestre Hasås (s.d.). Kristoffer solgte i 1829 også sin annen 1/16 (6 ¾ mk. smør), nemlig til sønnen Anders Kristoffersen, se videre bnr. 4. Kristoffers annen hustru Gunhild Jakobsdatter døde 1833, 60 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet i netto 287 spd.; enkemannen ble utlagt 15 ¾ mk. smør i Vestre Gallis (takst 250 spd.), og Gunhilds sønn i hennes tidligere ekteskap, Jens Toresen, fikk 18 mk. smør (1/6); om denne part, se bnr. 3. Kristoffer Andersen giftet seg 3. gang 1837 med Anne Helene Kristoffersdatter fra Vennerød i Arnadal, f. ca. 1789. Bruket ble i 1850, etter Kristoffers død samme år, av arvingene tilskjøtet hans sønn

Kristoffer Kristoffersen 1850—56. F. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. G. 1837 med enken Sibille Andersdatter Trollsås, f. på Ljøsterød 1811, d. på Trollsås 1892. Kristoffer bor på Trollsås, hvor han har gård, og driver Gallisparten som underbruk. Etter hans død i 1856 (se ellers om Kristoffer og hans familie under Nordre Trollsås) går parten på Gallis over til enken Sibille Andersdatter, som blir sittende i uskiftet bo. Hun lar snart sønnen Ole Kristian (f. 1841) og datteren Martine (f. 1846) drive Gallis-parten, og i 1867 gir hun sønnen skjøte.

Ole Kristian Kristoffersen 1867—69. Eide parten bare disse to år, kom til Trollsås. Han selger til

Arne Eriksen 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på Vestre Hasås (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2.

Nils Hansen 1809—61. F. 1784, d. 1861. Som nevnt ovenfor (se Part 2 a) hadde Anders Jensen i 1808 solgt til Nils Hansen 5/18 av Vestre Gallis (1 bpd. 6 mk. smør); Nils lånte i 1809 500 rdl. av Mikkel Olsen Unneberg. I 1815 kjøpte Nils ytterligere ⅛ (13 ½ mk. smør) av moren Anne Lisbet Brynildsdatter (se Part 1 a); tils. 1 bpd. 19 ½ mk. smør. Nils ektet 1810 Mari Pedersdatter Østre Gallis, f. 1785, d. 1872. Av de 7 barna vokste bare 2 opp: 1. Peder Kristian, f. 1831, senere lærer og kirkesanger, g. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle. f. 1842. 2. Hans, f. 1834, overtok bruket, se ndfr. Ved hjemmelsbrev av 1863 med forbehold om opphold for enken Mari Pedersdatter overdro Nils's arvinger bruket til sønnen

Hans Nilsen 1863—96. F. 1834, d. 1896. G. 1873 m. Helene Hansdatter Vestre Hasås, f. 1852, d. 1887. Av 6 barn vokste 4 opp: 1. Herman, f. 1875, overtok gården, se ndfr. 2. Oskar, f. 1876, overtok gården sammen med Herman, se ndfr. 3. Nils, f. 1882, ble ysteri-eier og kjøpmann på Gallis, se ndfr. bnr. ri. 4. Maren, f. 1884, d. 1900 av tuberkulose. Hans Nilsen kjøpte i 1874 også bnr. 1 av Arne Eriksen, og senere har bnr. 1 og 2 utgjort en enhet og hatt samme eiere; i den følgende behandling av bnr. 2 inngår derfor også bruksnr. 1. Hans Nilsen drev bakeri her ca. 1872—80, og hadde landhandel fra ca. 1880 og utover. Hans var medreder i barkskipet «Mjølner». Han var også virksom i det politiske liv og var viseordfører 1876—79 og 1884—87, medlem av sparebankens styre 1870—71 og av forstanderskapet 1870—77. Ved skiftet etter Hans Nilsen og Helene i 1897 ble bruksnr. 1 og 2 utlagt for kr. 12 000 til sønnene Herman og Oskar i fellesskap.

Herman H. Gallis 1897—1952 og Oskar H. Gallis 1897—1908. De to brødre hadde altså gården sammen til 1908, da Oskar, som i 1905 hadde giftet seg med Berte Hansdatter (f. 1874 i Sandefjord), kjøpte Vike i Andebu og flyttet dit (nærmere om ham og hans familie, se under Vike). Herman, f. 1875, d. 1952, var ugift. Bnr. 7 (se ndfr.) ble utskilt fra bnr. 1 i 1901, og bnr. 11 (Gallis ysteri) fra bnr. 2 i 1918. Parten «Hagan» (bnr. 10, se ndfr.) ble snart nedlagt som eget bruk og sammenføyd med bnr. 1 og 2. Herman Gallis ble i 30-åra rammet av den økonomiske krise og måtte for en tid fravike gården, men ved erklæring av 1945 fikk han påny grunnbokshjemmel som eneeier av b. 1, 2 og ro. Etter Hermans død ble gården ved skifteskjøte tgl. 1953 for kr. 67 000 overdratt Oskar Hansens sønnesønn Oskar Wike, som igjen ved skjøte tgl. 1956 for kr. 51 844 solgte til sin far

Trygve Wike 1956—76. F. 1911, g. 1936 m. Randi Osmundsen Østre Hasås. f. 1918. Barn: Oskar, f. 1937. I 1976 solgte Trygve Wike gården sammen med Vestre Hasås, gnr. 111, bnr. 5 for tils. kr. 500000 til sønnen

Oskar Wike 1976 —. Han driver større entreprenørforretning sammen med sin fetter under navnet Oskar og Tormod Wike.

Bnr. 1, 2 og 10 (Søistua) har en samlet matrikkelskyld på mark 6,03. Gården har ca. 165 mål innmark og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for gården. Har tidligere hatt humlehage.

Den gamle hovedveien gikk like forbi gården.

Den nå nedlagte gården bnr. 1 lå like ved siden av bnr. 3 og hadde jordene på begge sider av veien og mot Gjeine-skogen. Framhuset, en to-etasjes bygning, ble revet først. Uthuset sto til ca. 1900; det var flere store barkekar der, som nok hadde vært brukt til garving. Den nåværende gård har framhus bygd ca. 1840, uthus, stabbur bygd ca. 1882 og bryggerhus. Det har også vært smie. Den gamle vannledningen var av tre, ny jernledning lagt ca. 1900. Det har vært hestevandring på gården. Tidligere hadde de slåmaskin og treskemaskin sammen med Østre Gallis; disse maskinene begynte de med ca. 1878. Kunstgjødsel kjøpt siden 1886.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1807 (tilhørt Mari Pedersdatter), Toten-klokke.

Marknavn: Nordtrae, Smaleng, Hagæn, Vasslykkæ; i utmarken: Svartemyrsåsen, Oredælen, Smieskauen. Der er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2—3 hester, 8 kuer, endel ungdyr. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter.

 

Bruksnr. 3 (Oppistua).

Jens Toresen 1834—36. F. 1806 i Rønningen under Berg i Andebu. Som ovfr. nevnt (se Part 1 d) hadde Jens, som var sønn av Tore Simensen i hans ekteskap med Gunhild Jakobsdatter, ved skiftet etter henne i 1834 fått seg utlagt denne part, 18 mk. smør, for 500 spd. Han flytter til Hem i Sandar og selger 1836 parten til

Lars Evensen 1836—70. F. 1801, d. 1885. Han var født på Plassen under Vierud, lengst nord i Hvarnes; foreldrene var Even Tollefsen fra Røsbekk i Lardal og Mari Larsdatter fra Østre Hvarnes, De kom senere til Dammen under Hotvedt i Andebu. Lars ble oppfostret hos Ole Torsen Kruka i Hvarnes, hvis hustru Barbro Larsdatter var Lars' moster. Lars arbeidet først som skomaker. I 1836 overtok han bruket på Gallis; ektet 1839 Hella Andrea Olsdatter fra Eskedal i Hedrum, f. 1818, d. 1906. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Else Marie, f. 1840, g. 1874 m. Peder Kristensen Døvle i Andebu. 2. Ole Kristian, f. 1844, overtok bruket, se ndfr.

 

Ole Kristian V. Gallis og h. Hella Andrea Johannesdatter.

 

Hella Andrea Olsdatter, g. m. Lars Evensen V. Gallis.

 

3. Andrine Lovise, f. 1847, g. m. snekker H. C. Bergan i Sandefjord. 4. Martine, f. 1854, g. 1877 m. Lars Johan Olsen fra Berg i Andebu, f. 1840; de kom til Solum i Arnadal. Lars Evensen overdro 1870 bruket, med forbehold om føderåd, til sønnen

Ole Kristian Larsen 1870—1909. F. 1844, d. 1914. Ektet 1869 Hella Andrea Johannesdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1846, d. 1933. Barn: 1. Johan Laurits, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Hanna Kristiane, f. 1872, d. 1957, g. 1897 m. Helge Larsen Øvre Holand. 3. Hans Adolf, f. 1875, d. 1961, g. 1907 m. Olava Hansdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1868, d. 1945; han hadde gård på Møkkenes (Solnes) i Skjee. 4. Lena Marie, f. 1877, d. 1949, g. 1902 m. Martin Andersen Rød i Andebu, f. 1868. 5. Kristian, f. 1880, d. 1939, herredskasserer i Andebu, g. 1908 m. Agnes Bjørndal, f. 1883 (se Berg i Andebu). 6. Andrine Lovise, f. 1883, d. 1954 på Skorge, butikkekspeditrise og senere pleierske; ugift. 7. Oskar, f. 1885, d. 1977, g. 1914 m. Helene Marie, f. 1889, datter av Hans Kristian Kristoffersen Øvre Løkje i Skjee. Drev forretning på Vennerød i Arnadal 1911— 48. 8. Ludvig, f. 1887, d. 1964, kjøpmann på Gulli i Andebu (s.d.), g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. 9. Hella Annette, f. 1890, d. 1977, g. 1924 m. rutebileier Kristian Gravdal i Andebu (s.d.), f. 1887. Ole Kristian hadde svensker til å bryte opp jord, og fikk forbedret og utvidet jordveien; han drev også endel som skomaker. Satte opp nye husebygninger. Ole Kristian overdro ved skjøte tgl. 1909 gården for kr. 5600 og forbehold om husvær m.v. til sønnen

Johan Laurits Olsen 1909—38. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine

Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. Barn: 1. Aslaug, f. 1902, g. 1935 m. bygningsarbeider Einar Andreassen fra Sjåstad i Lier, f. 1899; bor i et hus under Østre Gallis, som Aslaugs far bygde for seg i 1939 (se gnr. 101, bnr. 3). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus like ved Gallis, men innenfor Stokkes grense. Ved skjøte tgl. 1908 kjøpte Laurits Olsen inntil Liatraet (bnr. 8, se ndfr.), som siden har fulgt gården. Ved skjøte tgl. 1938 selger han bnr. 3 og 8 for kr. 16 250 (herav for løsøre kr. 600) til

Einar Edvardsen 1938—77. F. 1905 i Stampa i Hedrum, d. 1977. G. 1928 m. Margit Pedersdatter Rismyhr, f. 1906. Barn: 1. Edmund, f. 1928, murer, g. 1958 m. Thorborg Gallis, f. 1932, datter av Hans Nilsen (se bnr. 15); de bor i et hus på Øvre Prestbyen. 2. Anna Marie, f. 1930, g. m. Sverre Rolstad, Nomme, f. 1928. 3. Birger, f. 1932, transportsjef Jotun, g. m. Anne Marie Åsrum, f. 1933. 4. Alfhild, f. 1934, g. m. Bjørn Thorsen, Sandar, f. 1932. 5. Gerd, f. 1939, g. m. Ansgar Jensen, Sem, f. 1936. Ved skylddeling 1944 ble utskilt parsellen «Gallis-hytta» (se ndfr. bnr. 14). Etter Einar Edvardsens død 1977 ble gården overtatt av sønn Birger Edvardsen.

Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,60. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Våningshuset ble bygd ca. 1883, uthuset ca. 1900 av Ole Kristian Larsen. Gården har også bryggerhus med vedskjul.

Til tuntre har gården en stor ask.

Marknavn: Skøbbæ, Vennæ, Strannæ.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2200 kg havre, 60 t poteter, endel kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 4 (Nedistua).

Anders Kristoffersen 1829—68. F. 1803 på Horntvedt i Skjee, d. 1868. G. 1826 m. Elen Marie Mathiasdatter Vestre Gallis, f. 1803, d. 1887. Anders hadde i 1829 for 100 spd. fått kjøpt av sin far Kristoffer Andersen (se bnr. 1) en part (1/16 av Vestre Gallis), utgjørende 6 ¾ mk. smør, og i 1845 kjøper han av sin svigerfar Mathias Gundersen (se ovfr. Part 1 c) dennes part, 18 mk. smør (1/6 av Vestre Gallis) for 600 spd. og en viss bruksrett for Mathias; Mathias får av Anders pantobligasjon på 521 spd. Disse to partene er det da som utgjør bnr. 4. Barn: 1. Helene Marie, f. 1826, g. m. em. Helge Andreassen Rusletvedt i Stokke (fra Sti). 2. Edel Marie, f. 1829, g. 1858 m. Anders Hansen Hvitstein, f. 1821, kom til Nordre Fevang i Sandar. 3. Mathias, f. 1832, overtok bruket, se ndfr. 4. Kristian, f. 1836. 5. Else Andrea, f. 1840. 6. Gunhild Marie, f. 1842, d. 1892. Ved skjøte tgl. 1870 og dokument med avtale om opphold for seg og Gunhild Marie Andersdatter overdrar enken Elen Marie bruket til sønnen

Mathias Andersen 1870—1903. F. 1832, d. 1903. G. 1867 m. Berte Elisabet Kristoffersdatter Pisserød, f. 1836, d. 1910 i Løkje-Ødegården i Skjee. Mathias kjøpte i 1884 av Antoni Nilsen bnr. 5 (s.d.), i 1902 bnr. 7, «Åsen» (s.d.) av Herman og Oskar Hansen, og i 1903 Liatraet (bnr. 8, s.d.) av Ingvald Andreassen. Liatraet ble i 1908 av enken solgt til Laurits O. Gallis (se bnr. 3). Bnr. 9 (s.d.) og bnr. 10 («Hagan», s.d.) ble 1903 utskilt fra bnr. 4. Barn: 1 Anton, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1870, g. 1890 m. Ingvald Eriksen Ellefsrød (f. 1864), som en tid hadde gård på Østre Gallis (Gallis-Ødegården). Mathias's enke og øvrige arvinger overdro ved skjøte tgl. 1904 bnr. 4, 5 og 7 for kr. 6000 til sønnen

Anton Mathiassen 1904—08. F. 1867. G. 1893 m. Helga Otilde Antonsdatter Hotvedt, f. 1874. Anton var forpakter på Hotvedt ca. 1897—1903. Barn: 1. Martine, f. 1893, d. 1969, g.m. Martin Slettingdalen, f. 1895, d. 1981. 2. Anders, f. 1895, g. m. Klara Marie Johannessen, f. 1899, d. 1967; de kom til Øvre Torrestad. 3. Elise Marie, f. 1897, g.m. Ludvig Liverød, f. 1896, d. 1981. 4. Mathias, f. 1899, d. 1980, g.m. Petra Haugland, f. 1908. 5. Edvard, f. 1902, g.m. Magnhild Haraldsen, f. 1906. 6. Asbjørn, f. 1904, g.m. Anna Åsen, f. 1904. 7. Hans, f. 1906, d. 1930. 8. Agnes, f. 1909, g.m. Alf Berntsen, f. 1905. 9. Kristian, f. 1912, d. 1946. 10. Laurine, f. 1915, d. 1970. Anton ervervet også bnr. 10 (Hagan, s.d.), som han ca. 1907 solgte til eierne av bnr. 1 og 2. Anton solgte alt i 1908 gården for kr. 9000 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor han arbeidet for kommunen.

Johan Edvard Hansen 1908—29. F. 1852 på Gallis, d. 1935. Johan hadde først gård på Rømminga i Skjee og drev denne fortsatt i mange år samtidig med Gallisgården. G. m. Hanna Amalie Hansen, f. 1865 i Stokke, d. 1938. De seks barna var visst alle født i Rømminga: Hulda ble sykepleierske, kom til Oslo; Anders overtok Gallisgården etter broren Håkon, se ndfr.; Gunhilde var g. m. Johan Haughem; Inga ble g.m. banevokter Kristoffer Bekken, Stokke, bopel Viksfjord; Josefine døde ugift 1901; Håkon overtok Gallis, se ndfr. Johan solgte ved skjøte tgl. 1929 gården for kr. 12 000 til sønnen

Håkon J. Gallis 1929—38. F. i Rømminga i Skjee 1907, d. 1963. G. 1942 m. Ella Kjos, f. i Oslo 1912, d. 1947. De var barnløse. Håkon solgte gården ved skjøte tgl. 1938 til broren Anders for kr. 20000 (hvorav kr. 3000 for løsøre). Han holdt av en tomt på den andre siden av veien og bygde der (bnr. 12, s.d.); se også bnr. 11.

Anders J. Gallis 1938—54. F. i Rømminga i Skjee 1907, g. m. Teodora Antonisen Torrestad, f. 1894. Ble skomaker på Torrestad og forpaktet fra 1946 bort Gallis-gården til svigersønnen Trygve Evensen; Anders selger 1954 for kr. 55 000 (heri for løsøre kr. 17 000) til svigersønnen

Trygve Evensen 1954—57. F. 1916 på Lingelem-Bergan i Sandar, g. 1946 m. Astrid Johansen, f. 1927 i Sandar, datter av ovennevnte Anders Johansen Gallis. Trygve Evensen selger igjen 1957 for kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 12 000) til svogeren Trygve Johansen, som alt samme år selger videre til

Nils Hansen Gallis 1957—. F. 1935, sønn av kjøpmann Hans Nilsen (se ndfr., under bnr. 11). G. 1961 m. Liv Erna Thorsen fra Stokke, f. 1940.

Bnr. 4, 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Framhuset er gammelt; det var opprinelig på to etasjer, men omkring 1820 ble øverste etasje tatt ned og satt opp inntil den ene enden. Uthuset var tidligere gråsteinsfjøs, nå blokkefjøs, satt opp av Anders J. Gallis. Det nåværende bryggerhus er bygd av Håkon J. Gallis. Det gamle bryggerhuset var et hus som sto nede på myrene, inneholdende 2 rom, kjøkken med skorstein, og stue. Antagelig var det der hun bodde den Elen Johanne Pettersdatter som er nevnt i folketellingen 1865 («har en Stue, qvindeligt Haandarbeide, ugift, 41 Aar, f. i Svarstad Præstegjeld»). Så ble huset flyttet opp, antagelig av Mathias Andersen og tatt til bryggerhus.

 

Nedistua på Vestre Gallis.

 

Der er sandtak på eiendommen. De kjørte sand derfra til den nye veien, men så støtte de på skjellsand, og da sluttet de. I utmarken er det merker etter kullbrenning.

For en tid tilbake hadde de på gården en treskemaskin drevet med håndkraft.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6—7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: 1500 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter, 1 à 2 mål kålrot.

 

Bruksnr. 5.

(Lå sydvest for bnr. 4)

Nils Johannessen 1831—79. Nils var født i Trevland-Saga 1799, d. på Liverød 1879. Han var sønn av den Johannes Iversen som snart etter ble husmann i Sætra, hvor vi også finner Nils i 1820-åra som skomaker. Men i 1831 kjøper Nils av Kristen Kristoffersen den part på 6 mk. smør (1/18) som dennes siste hustru Guri Olsdatter hadde arvet etter sin tidligere mann Abraham Albretsen (se ovfr. Bruk 2). Samtidig ble sluttet kontrakt hvorved Nils overlot Kristen og hans hustru Guri Olsdatter på deres levetid bruken av halvdelen av denne part. Nils ble 1821 g. m. Berte Sofie Abrahamsdatter, datter av Abraham Albretsen (se ovfr. under Bruk 2), f. 1794, d. 1866. Barn: 1. Inger Andrea, f. 1821, g. 1846 m. Erik Jørgensen Rismyr, f. 1818. 2. Abraham, f. 1826, g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen; de bodde først på Gallis, kom senere til Tuften (Lunderønningen) i Vivestad. 3. Johannes, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827; de var i 1850-åra i Håv under Østre Hasås (s.d.); fra ca. 1860 var Johannes gårdbruker på Liverød (s.d.); se også ndfr. 4. Johan (tvilling), f. 1833, g. 1859 m. Karoline Jansdatter Skarpe-Borge i Skjee. 5. Antoni, f. 1833, se ndfr. og bnr. 6. 6. Martin, f. 1836, ble borte på Ishavet. Nils Johannessen skilte i 1870 ut en part som han solgte til sønnen Antoni (bnr. 6, «Lia», se ndfr.). Nils drev også med rosemaling. Det fortelles at han hadde lest ut Bibelen 16 ganger. I 1879, kort før sin død, solgte Nils bnr. 5 til sønnen

Johannes Nilsen 1879—82. Hans personalia, se ovfr. Han selger igjen ved skjøte 1882 (tgl. 83) for kr. 1500 til broren

Antoni Nilsen 1882—84. (Om Antoni, se også bnr. 6). Han selger igjen ved skjøte tgl. 1884 for kr. 1850 til Mathias Andersen, eieren av bnr. 4. Dermed blir bnr. 5 nedlagt som eget bruk og danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 4 og 7 (se disse).

 

Gallis-Lia. Bruksnr. 6, 9 og 13 og Gnr. 111, bruksnr. 10.

Bnr. 6 ble utskilt fra bnr. 5 i 1870, og ved skjøte av dette år, tgl. 1871, solgt av Nils Johannessen til sønnen

Antoni Nilsen 1870—81. F. 1833, g. 1858 m. Berte Marie Martiniusdatter Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Johan Martin, sjømann, f. 1858, d. 1889. 2. Susanne, f. 1860, d. 1893, g. 1889 m. Anton Mikkelsen Hagan (u. Andebu pgd.), f. 1867. 3. Nilia, f. 1871. 4. Nils, f. 1873. Antoni solgte igjen for kr. 2000 ved skjøte 1881, tgl. 1884 til

Ivar Andersen 1881—92. F. 1836 på Østre Gallis, d. 1920. Ivar selger igjen for kr. 2000 ved skjøte tgl. 1892 til

Ingvald Andreassen 1892—1943. F. 1867 i Askedal (Hotvedt i Andebu), d. 1948. G. 1888 m. Amalie Kristoffersdatter fra Trollsås, f. 1865, d. 1946. Ingvald kjøpte inntil adskillig: Fra Vestre Hasås kjøpte han 1896 for kr. 800 gnr. 111, bnr. 10 av Arne Eriksen; denne part hadde opprinnelig tilhørt den nedlagte gård på Prestbyen. I 1903 kjøpte han en mindre parsell (bnr. 9), utskilt fra bnr. 4. Samme år skilte Ingvald ut Liatraet (bnr. 8) og solgte det til Mathias Andersen (se bnr. 4). Ingvalds og Amalies barn: 1. Ole, f. 1890, reiste til Amerika. 2. Andreas, f. 1893, maskinist, g. 1935 m. Else Sofie Poulsen, f. 1911 i Tønsberg. 3. Hilda Sofie, f. 1900, lærerinne, g. m. hvalf. Nils Pedersen, Sandar, f. 1895. 4. Inga Amalie, f. 1905, overtok gården etter faren, se ndfr. I 1943 solgte Ingvald bnr. 6 og 9 samt gnr. 111, bnr. 10 for kr. 10 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til

Inga Jacobsen 1943—71. F. 1905, datter av Ingvald Andreassen. G. 1925 m. kjøpmann Torleif Jacobsen, Klinestad i Sandar, f. 1903. Barn: 1. Thor, f. 1926, g. m. Olaug Trevland, Sandar, 2. Ingrid, f. 1929, g. m. Rikard Skjelbred. 3. Kjell, f. 1931, overtok bruket, se ndfr. Inga Jacobsen kjøpte i 1944 inntil bnr. 13 (s.d.) av Einar Edvardsen. Gallis-Lia ble i 1971 overtatt av sønnen

Kjell Jacobsen 1971—. G. m. Reidun Hafsås fra Nordfjord, f. 1928.

Bnr. 6, 9 og 13 og gnr. 111, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på 65 øre. Bruket har ca. 40 mål dyrket jord, ca. 10 mål strandmo og 4—5 mål produktiv skog. Det første uthuset på bruket hadde bare «spontak». Ingvald Andreassen bygde nytt uthus der, det ble revet i 1943 og nytt satt opp av Torleif Jacobsen,, som også bygde nytt framhus.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høns.

 

Bruksnr. 7, Åsen (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1901. Parten, som vesentlig er skog, ble ved skjøte tgl. 1902 av Herman og Oskar Hansen solgt til Mathias Andersen for kr. 400 og har senere fulgt bnr. 4 og 5.

 

Bruksnr. 8, Liatraet (skyld 51 øre).

Utskilt fra bnr. 6 i 1903 og av Ingvald Andreassen solgt til Mathias Andersen. Dennes enke og øvrige arvinger solgte parten, som består av ca. 28 mål innmark, ved skjøte tgl. 1908 til Laurits Olsen Vestre Gallis for kr. 1900. Laurits: solgte den igjen sammen med bnr. 3 ved skjøte tgl. 1938 til Einar Edvardsen. Fra bnr. 8 ble i 1944 utskilt bnr. 13 (s.d.).

 

Bruksnr. 9 (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1903 og solgt til Ingvald Andreassen. Parten har siden fulgt Gallis-Lia.

 

Bruksnr. 10, Hagan (skyld 26 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1903. Parten, som bestod av 8—10 mål innmark, eides først av Anton Mathiassen. Denne solgte ca. 1907 til eierne av bnr. 1 og 2? som parten senere har fulgt.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 11, Gallis Ysteri (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1918. Solgt ved skjøte tgl. 1922 fra Herman Hansen til broren Nils Hansen, som drev ysteri (1901—40) og landhandel (til 1932) her; han drev også sagbruket 1930—46. Nils var f. 1882, d. 1946. G. 1) m. Karen Amalie Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1879, d. 1920. Barn: 1. Haakon, f. 1907,. ugift; drev forretningen sammen med broren Hans 1932—57, deretter drev Haakon den alene til 1963. Forretningen ble da nedlagt. 2. Hans, f. 1910, drev lenge forretningen sammen med broren Haakon (se ovfr.); han drev også sagbruket, dels sammen med Haakon, til sist alene (se ndfr., bnr. 15). 3. Ruth, f. 1912, g. 1942 m. gbr. Jørgen Rød, Andebu. 4. Kolbjørn, f. 1916. Nils Hansen var g. 2) m. Inga Hansdatter Rise i Skjee, d. 1926, 3) m. Marie Stavnum fra Holt i Stokke.

 

 

Hans Nilsen Gallis` eiendom.

 

Bruksnr. 12 (skyld 5 øre).

Utskilt 1936 fra bnr. 4. Håkon Johansen Gallis holdt av denne tomten da han solgte gården til broren, og bygde hus der i 1939; Håkons personalia, se bnr. 4. Etter Håkons død 1963 ble eiendommen overtatt av Birger Edvardsen.

 

Bruksnr. 13, Østgård (skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 8 i 1944 og av Einar Edvardsen solgt for kr. 2000 til Inga Jacobsen. Det er ca. 5 mål som lå like ved husene til «Lia», og parten følger nå denne gård.

 

Bruksnr. 14, Gallis-hytta (skyld 9 øre).

Utskilt 1944 fra bnr. 3 og av Einar Edvardsen for kr. 3000 solgt til Sandefjord og Sandar Kr. forening.

 

Bruksnr. 15, Gallis Sagbruk (skyld 13 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 1—2. Sagbruket ble i åra 1930—46 drevet av Nils Hansen d.e. (se ovfr., bruksnr. 11). Deretter drev sønnene Haakon Nilsen og Hans Nilsen (se også ovfr.) sagbruket sammen 1946—57, så Hans alene; siden 1967 har det ikke vært noen drift på saga. Hans Nilsen er f. 1910, g.m. Ranveig Stensrud, f. i Sandar 1908. Barn: 1. Thorborg f. 1932, g. 1958 m. Edmund Edvardsen, Gallis; de har bygd hus på en parsell av Øvre Prestbyen. 2. Nils, f. 1935, overtok 1957 gården bnr. 4, 5 og 7 (Nedistua), se ovfr. 3. Helene Amalie, f. 1936, g. 1961 m. Anders Olav Skjelland; de bor i Oslo.

 

 

101. Østre Gallis

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).

Skylden: Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.

 

Husdyr, bøyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

6

4

9

2

1667

1

2

6

2

5

30

10 t,

trær 3 t,

1723

1

2

7

5

30

2 skj. bl.korn,

7 t havre

1803

1

1

6

8 t

1835

2

2

7

5

1

½ t bygg,

6 t havre,

2 t poteter

1865

2

4

18

11

1

140 skpd.

2 t hvete,

¾ t rug,

2 ½ t bygg,

14 t havre,

10 t poteter

6

8

8

5

4 à 5

1875

2

5

7

7

5

2

¼ t hvete,

1 ½ t rug,

1 ¾ t bygg,

13 t havre,

⅛ t vikker,

9 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 3.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 9. 1845: 18. 1865: 12. 1891: 12.

Andre opplysninger. 1661: Skog av gran til smålast og noe ringe bokeskog. 1667: Intet rydningsland. Nylig lagt humlehage. 1723: Skog til husreparasjon, gjerdefang og brenne; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt. 1803: Skog til husbehov. Skarp jordbunn og havn. 1820: Skog litt til salg. Et lite vannfall. 1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

 

Eiere

Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.

 

Brukere

Første kjente oppsitter var Amund (Anund), som nevnes i årene 1593 til 1625, da han dør.

Mikkel 1626—44.

Nils Jenssøn 1645—70. Vi finner ham som lagrettemann både i 1652 og i 1666, og han var matrikuleringsmann i 1667. Hustruen het Ingeborg Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. 1645. 2. Jørgen, f. 1649. 3. Anne, f. 1660. 4. Isak, f. 1663. 5. Mari, f. 1668. Nils døde 1670, ca. 60 år gl.

Den følgende bruker het Lars, han nevnes i årene 1673—77.

Deretter Torkild ca. 1697—89. Hans hustru døde 1683; selv flyttet han nok senere vekk.

Søren Kristenssøn ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.

 

Bruk 1 (1716—ca. 85).

Søren Kristensen fortsatte med denne part fra 1716 til sin død 1728. Deretter har nok enken Mari Larsdatter brukt parten til hun døde i 1740. Etter henne gikk den over til sønnen

Kristen Sørensen 1740—66. F. 1699, d. 1766. Fikk bygselbrev av lagmann Claus Huitfeldt i 1740. G. m. Gunhild Hansdatter, søster av Anders Laug i Hedrum; hun døde 1737. Av deres seks barn vokste de fem opp: 1. Marte, f. 1723, d. ugift ca. 1795. 2. Hans, f. 1724, d. på Gallis 1766, ugift. 3. Ole, f. 1727, kom til Hanedalen, senere til Halum. 4. Hans d.y., f. 1731, g. 1769 m. Anne Jakobsdatter Heia (V. Nøklegård) og ble boende på denne gård. 5. Signe, f. 1733, d. 1766 i Hanedalen, ugift. Kristen Sørensen giftet seg snart etter annen gang med Gunhild Olsdatter fra Nedre Torrestad i Sandar, f. ca. 1702, d. 1770. Av deres fem barn vokste opp bare to: 1. Gullik, f. 1739, ble senere bruker på Gallis, se ndfr. 2. Kristen, f. 1744, d. ugift 1766. Ved skiftet etter Kristen Sørensen i 1766 ble boet satt i netto 208 rdl.: derav jordegods for 150 rdl. (7 mk. smør i V. Nøklegård m.v.) Blant løsøret nevnes: 1 kobberkjele (9 rdl.), 1 jernkakkel-ovn i stuen (8 rdl.). Etter Kristens død styrte først enken bruket et par år, deretter gikk bygslingen av denne halvpart av Østre Gallis over til sønnen

Gullik Kristensen 1768—81. F. 1739, d. 1781. «Soldat Gullik Christensen av hr. major Raabes kompani» fikk bygselseddel av lagmann Hansen i 1768. Han hadde først en tid vært i Heia (V. Nøklegård). G. 1762 m. Berte Hansdatter Sukke. Barn: 1. Abelone, f. 1762, g. 1781 m. Jakob Hansen, se ndfr. 2. Kristine, f. 1766, g. 1790 m. Lars Andersen Prestbyen. Etter Gulliks død gikk bygselen over til svigersønnen

Jakob Hansen 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 2 (1716—ca. 85).

Lars Sørensen 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen

Peder Andersen 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.

Peder Andersen driver så begge bruk fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1400 rdl.; boets netto var på 1642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3100 rdl.; Jakob hadde fra før 2500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.

Etter Peders død satt først enken Berte Åsmundsdater med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).

 

Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården).

Berte Åsmundsdatter 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (⅛ av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.

Osmund Pedersen 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på Vestre Hasås (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på Østre Hasås (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua Øvre Holand (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8000 til

Erik Amundsen 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på Ellefsrød; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein Peder Hansen Lindsholm (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på Hvitstein (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se Nedre Holand). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. Gjerstad (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken

Anne Dorthea Larsdatter 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 3450.

Ingvald Eriksen 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.

Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.

Ludvig Pedersen 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av

Gunbjørn Holand 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen Bjørn Inge Holand, f. 1958; bopel Oslo.

Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

Framhuset (foto, se Kulturbindet, s. 413) og uthuset ble satt opp av Osmund Pedersen, to vognskjul og hønsehus av Ludvig P. Gallis. Det har vært smie på gården. Gården har hatt kvern sammen med bnr. 2.

Marknavn: Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. Avling: 1200 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.

 

Bruksnr. 2.

Anders Pedersen 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til Rismyr (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845.8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.

Peder Andersen 1859—89 og Ivar Andersen 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til Anders Eriksen Ballestad (fra Gjerpen) og Halvor M. Haugerud for kr. 18000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til Borger Christiansen Solum; denne solgte videre året etter til sønnene Emil og Peder Solum for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til

Hans Johan Korneliussen Sunde, f. 1894 i Dale i Sunnfjord, d. på Gallis 1944. G. m. Anlaug Østdal fra Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 4. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen

Anlaug Sunde 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen Ivar Sunde, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.

 

Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre).

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til Laurits Olsen Gallis (se Vestre Gallis, bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter Aslaug, f. 1902, og hennes mann Einar Andreassen, f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f.1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.

 

Husmenn på Gallis

Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes Halvor Olsen Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann Torger Klausen g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann Anders Kristensen, g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER