GJERMUNDRØD

Nedre Gjermundrød

Øvre Gjermundrød

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales jæ'rrmenre og skrives 1516 Germunerud, 1575 Giermundrudt, 1667 Giermundrød, 1723 Giermundrøed (øvre) med Kolkind, 1801 Jermunrød, 1865 og senere Gjermundrød. Opprinnelig Geirmundarruð , av mannsnavnet Geirmundr (i dag Gjermund) og ruð. — Om navnet på underbruket Kolkinn, se gnr. 59.

I 1482 selger Audun Askildsson 2 øresbol jord i Gjermundrød til Lavrans Askildsson (Akershusregistret 1622, s. 145). I 1516 selger Halvord Halkellsson på sin hustrus vegne, foruten parter i flere andre gårder, 3 lifskeland i Gjermundrød til Ivar Ivarsson (DN VII, s. 532).

Gjermundrød må være tidlig delt, senest en gang på 1500-tallet. Vi finner gården som to særskilte bruk før 1600: Øvre og Nedre Gjermundrød. Begge var fullgårder, men de var ikke delt likt. Den øvre gården var mye større.

 

 

22. Nedre Gjermundrød

 

Bålag: Omtrent som for Øvre Gjermundrød (s. d.).

Skylden var fra gammelt 1 ½ bpd. smør, men som nevnt likevel satt som fullgård. I 1667-matrikkelen satt for halvgard, men skylden økt til 2- bpd. smør. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 4 mark 53 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

4

3

6

3

1667

1

1

5

3

6

24

Sår 7 t,

trær 2 t

1723

1

1

5

4

20

1 skj. bl.korn,

5 t havre

1803

1

1

3

4 t havre

1835

1

1

4

4

t hvete,

¼ t bygg,

4 t havre

1865

1

1

6

1

58 skpd.

½ t hvete,

¼ t rug,

t bygg,

4 t havre,

3 t poteter

6

8

7

4

5

1875

1

1

4

1

4

t hvete,

¾ t rug,

1 t bygg,

6 t havre,

t vikker,

5 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 2.

Antall personer. 1711: 6. 1801: 4. 1845: 4. 1865: 2. 1891: 12.

Andre opplysninger. 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten til dels mager og tørr. 1803: Ikke nok skog til husbehov. Skarp havn. 1820: Skog til husbehov. Havn til behov. Skarp jordbunn. Et ubetydelig kvernbruk. 1865: Jorda litt over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 7 spd.

 

Sag og kvern.

I 1828 holdtes på Nedre Gjermundrød skjønn på ei sag som var oppført i en bekk. Saga hadde 1 grinn og 1 blad. Man anså at det var vann til 8 dagers skur i året, nemlig i den største flomtid høst og vår. Skuren var satt til 1 tylft tømmer årlig. Leieskur var usannsynlig, da nesten alle skogeiere hadde sag.

I 1820 nevnes at gården har et ubetydelig kvernebruk.

 

Eiere

Nedre Gjermundrød var fra gammelt kirkegods. I stiftsjordeboken fra 1575 opplyses at gården tidligere hadde tilhørt den da nedlagte St. Peters kirke i Tønsberg, men så var blitt overført til Vår frue kirke sammesteds. Denne eide Nedre Gjermundrød helt til 1802, da gården ble solgt til oppsitteren. Senere selveiergods. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,43).

Tjøstel (Tjøl) er bruker 1593 og forbi 1605. Fra 1612 til han døde i 1630 finner vi som oppsitter Gjerrik (samme navn som det hollandske Gerit?); han står 1624 som eier av vel 3 lispd. tunge i Gran. Etterfølges av Stein fra 1630 til ca. 1648; d. 1651. Sammen med ham bodde fra ca. 1640 en Ole, visst fra Ektvedt i Vivestad, kanskje svigersønn, som drev gården fra ca. 1649 og utover i 50-åra; 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små. Flyttet snart vekk.

Lars Hanssøn, som nevnes her alt 1652, er bruker iallfall fra 1657 og lenge utover. Han døde 1704, ca. 87 år gl. Også flere andre familier bodde her i løpet av denne tiden.

Ole Kristoffersen Langebrekke fikk bygselseddel på gården i 1707 og var leilending her til ca. 1714, da han overtok farsgården; personalia, se Langebrekke, Part 1. Broren Jens Kristoffersen Langebrekke (f. 1690) bygslet så gården 1714— 20. Neste bygselmann var Hans Pedersen, oppsitteren på Øvre Gjermundrød (personalia, se d.g.), som drev gården 1720—ca. 28. Hans etterfulgtes av svigersønn

Knut Eriksen ca. 1728—ca. 84. Var fra Lerskall. D. 1789, 84 år gl. G. 1) m. Hans Pedersens datter Kari, f. 171 o, d. 1737. De hadde 3 barn: 1. Erik, f. 1726, g. 1753 m. Viveke Kristoffersdatter Amundrød i Stokke. 2. Gunhild, f. 1729. 3.Kirsti, f. 1735, g. 1758 m. Erik Nilsen Østre Hotvedt. G. 2) m. Elen (Eli) Sørensdatter Søndre Trollsås, f. 1712, d. 1739; en datter, f. 1739, d. s.å. G. 3) m. Mari Halvorsdatter fra Stokke, d. 1753, 40 år gl.; de fikk sammen 6 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 4. Halvor, f. 1746, se ndfr. G. 4) 1753 m. Oline Andersdatter Vestre Gjekstad i Sandar, d. 1782, 51 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Midlene var beskjedne: ved skiftet etter Knut 33 rdl. netto.

Halvor Knutsen ca. 1784—1807. Hadde først hatt gård på Svartsrød (s. d.) og deretter på Søndre Åshildrød i Hedrum. F. 1746, d. 1815, g. 1771 m. Dorte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1742, d. 1818. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1778, se ndfr. 2. Mari, f. 1782, g. 1807 m. Ivar Nilsen Søndre Slettingdalen. I 1802 fikk Halvor for 450 rdl. kjøpt Nedre Gjermundrød av Vår frue kirke og ble dermed selveier. I 1807 solgte han gården for 600 rdl. + opphold til sønnen

Mikkel Halvorsen 1807—53. F. 1778, d. 1864, g. 1813 m. Anne Olsdatter fra Kjærås, d. 1850, 59 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1813, d. 1909 på Bjørndal-Håvet i Vivestad, g. 1) 1843 m. Ole Martin Kristensen, Hogsrød, f. 1806 på Kolkinn-pl., d. 1856 på Rastad i Sem; g. 2) m. Ole Tollefsen Orebråten u. Undersvoll i Lardal, kom til Nedre Åkerholt i Vassås. 2. Maren Olea, f. 1820, g. 1845 m. Thor Helliksen Lerskall, f. 1817. 3. Halvor, f. 1827, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1830, d. 1903 på Ektvedt i Vivestad, g. 1856 m. Johannes Andersen, f. ca. 1828 i Holms sogn, Dalsland, Sverige. Kom til Nedre Åkerholt i Vassås, til Krøkli, Øvre Vivestad og Nordre Ektvedt.

 

Thorvald Gjermundrød og h. Elise Gjermundrød, f. Kolkinn.

 

Mikkel lånte i 1807, 600 rdl. av Kristen Jakobsen Askjem mot 1. prioritet i gård og løsøre, og i 1825 lånte han mot 2. pr. 100 spd. i Norges Bank. I 1850 ble utskilt en part (Lnr. 114 b), som ved skiftet etter Anne Olsdatter ble utlagt svigersønn Thor Helliksen Lerskall, se ndfr. Hovedparten ble ved skiftet utlagt sønnen

Halvor Mikkelsen 1850-53. F. 1827, g. 1848 m. Anne Lovise Andersdatter Lunde i Vivestad, f. 1826. Barn: 1. Andrine Dorthea, f. 1849. 2. Helene Marie, f. 1852, d. 1885, g. 1878 m. em., arb. Kristen Torstensen Jonstang i Ramnes, f. 1841 i Rakkestad. I 1851 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Halvors og Anne Lovises ektesk. ble oppløst; Anne Lovise giftet seg igjen 1867 m. husm. Hans Mathisen, Skjeggerød i Ramnes, f. 1823 på Bakke i samme bygd. Ved auksjonsskjøte av 1853 ble hovedparten solgt til Nils Jørgensen Skjelland. Denne hadde også kjøpt den ovfr. nevnte utskilte part, som i mellomtiden var solgt til Abraham Andersen Hotvedt. Nils solgte s.å. de to parter, som snart også ble formelt forenet igjen (bnr. 1), til Peder Abrahamsen. Ved auksjonsskjøte av 1863 ble gården solgt til Lars Henriksen Haugberg, f. 1827, g. 1B66 m. Karen Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1823. Lars flyttet til bnr. 3 på Øvre Skjelland (s. d.) og solgte Gjermundrød igjen 1874 til

Anders Hansen 1874-1906. F. 1839 på Aulesjord (se d.g., bnr. 3), d. 1913 på Gulli, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Barn: Olette Sofie, f. 1867 på Aulesjord, g. 1892 m. Abraham Edvard Paulsen fra Hedrum. Anders flyttet til Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.) og solgte ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 12 000 til

Thorvald Kristiansen 1906—43. F. 1883 på Øvre Gjermundrød, d. 1968, g. 1904 m. Elise Marie Larsdatter Kolkinn, f. 1881, d. 1974. 4 barn: 1. Ester Margrete, f. 1905, g. 1938 m. Aksel Trygve Gulli (se d.g., bnr. 1), f. 1901. 2. Reidar, f. 1908, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1915, g. 1942 m. renseriarb. Arne Kittilsen, f. 1916 på Rjukan; bor i Sem. 4. Lars Kolkinn, f. 1918, lastebileier, g.m. Elsa Simonsen fra Arnadal, f. 1918; bor Fuske i Arnadal. Ved skjøte av 1943 solgte Thorvald Gjermundrød gården for kr. 34 200 (hvorav for løsøre kr. 11 200) til sønn Reidar Gjermundrød (personalia, se Andebu pgd., Feste nr. 25, «Bjørgo»), som i 1945 for samme pris solgte den tilbake til faren, Thorvald Gjermundrød. Gården ble så bortforpaktet. Disse var forpaktere: Lauritz Skjelbred 1946—49 (personalia, se Berg i Høyjord, bnr. 5), Anton Horntvedt 1949—52, Sigurd Hotvedt 1952—57 (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 20), Hans Andersen Furuholmen (personalia, se d.g.), 1957—62, Oddvar Aske (personalia, se Ruelsrød, bnr. 2) 1962—68.

I 1968 ble gården kjøpt av Hans Kristian Olsen (f. 1904, d. 1972) og sønn Kjell Olsen (f. 1948). I 1973 overtatt av Kjell Olsen (bodde i Slagen), i 1976 av dennes bror Hans Kristian Olsen, i. 1933, g.m. Ingrid Olivia Gåsland fra Bremnes, f. 1935.

Bnr. 1 har 118 mål innmark og 250 mål skog. Våningshuset glt., senere tilbygd, uthuset bygd ca. 1880, tilbygd. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg bygg, 5000 kg havre, 100 t poteter, 25 t rotvekster.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld 10 øre).

Gjermundrød-rønningen, også kalt «Josefstua».

Utskilt fra bnr. 1 og av Halvor Mikkelsen solgt til Nils Simensen Nesengen. Parten har siden fulgt Nesengen (se gnr. 24, bnr. 2) og hatt samme eiere som dette. Gjermundrød-rønningen ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og noe skog.

Her bodde fra ca. 1864 og forbi århundreskiftet Josef Andersen, f. 1827 i Hogset pr.gj., Dalsland i Sverige, maler, d. 1908 på Askjem. G.m. Tonette Marie Olsdatter, f. 1832 i Arnadal, d. 1913. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Olof Anton, f. 1861 i Arnadal, se Moland (Andebu pgd., bnr. 10). 2. Ingvald, f. 1864, sjømann. 3. Augustinius, f. 1869. 4. Kristian, f. 1874, sjømann. Josef var litt av en original, og han likte å fortelle om merkelige tildragelser han hadde vært med på. Vi gjengir en av dem (på Andebu-dialekt):

«Josef var hos en mester i Tønsberr å målæ som di var så sinnæ på. En gong hølt Josef på på en vægg, å han hadde væl sånne krokær te' hænge målærpøsen i. Så kom mester'n å hadde no' å grine fær, da. Han gikk under stegæn der som Josef sto åppi, å så tømte'n målærpåttæ over mester'n, sa'n. Å me' de' samme han gjorde de', så puffæ'n te væggen så stægan gikk, å me' stegæn var i luftæ, så gikk Josef igjennom å sto ovæpå stegæn da dæn datt i gatæ.» (Etter Anton Bjørndal.)

På ei slette like ved veien til Gjermundrød sto for en tid tilbake ei lita stue, som var flyttet hit fra Storemyrskogen på Hotvedt. Der bodde Lava Sagbakken. Hun hadde nok navnet etter huset, som ble kalt Sagbakken etter ei sag som sto der. Lava var fra Kjæråshaugen, hvor hennes mor, Anna Marie Hansdtr. (f. 1816, d. 1895), bodde hos sin søster, husmannsenken Mari Hansdtr. (se Kjærås, Husmenn). Lava var en flink veverske, hun samlet hår av naut og spant og vevde hestedekken. Hun skal ha blitt omkr. 100 år gl. En halvsøster av Lava var den Bredine Haugen som bodde i Harabakken (se V. Skorge, bnr. 8). Lavas stue ble ca. 1930 solgt og satt opp som hytte i Skjellandskogen. Sletta ved stua i Sagbakken ble kalt «Lava-slettæ» og var et yndet utfartssted for småskolen på Gulli.

 

 

23. Øvre Gjermundrød

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: De andre Gjermundrød-gårdene, Gulli, Åsen, Kjærås, Nesengen, Furuholmen og Vinnelrød.

Skylden var fra gammelt 15 lispd. malt, 2 ½ lispd. korn og 3 høns; dertil underbruket Kolkinn ødegård, ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt for tredingsgård og fikk skylden forandret til 1 skpd. 4 lispd. tunge, Kolkinn ødegård fra ½ bpd. til 18 mk. smør. 1838: 4 daler 2 ort 17 skill. 1888 og 1904: 8 mark 77 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

2

2

11

8

12

3

1667

2

2

8

3

8

40

Sår 12 t,

trær 5 t

1723

1

2

13

8

40

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

13 t havre

1820

2

2

6 à 7

6 t havre

1835

5

4

11

6

¾ t bygg,

12 ½ t havre,

10 t poteter

1865

3

2

20

5

2

116 skpd.

t hvete,

t rug,

1 ¾ t bygg,

11 havre,

10 t poteter

5 à 6

8

6 à 8

3 à 4

5

1875

3

4

12

6

6

2

¾ t hvete,

1 t rug,

3 t bygg,

13 t havre,

1/16 t erter,

20 skålpd. grasfrø,

12 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 5. 1888: 5. 1904: 6. 1950: 6.

Antall personer. 1711: 5. 1801: 15. 1845: 27. 1865: 28. 1891: 19.

Andre opplysninger. 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang, brenne og husreparasjon. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1820: God havn. Skog utilstrekkelig til husbehov. 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningen. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og bok kan årlig selges for 4 ½ spd.

Øvre Gjermundrød var på 1600- og 1700-tallet offisersfrigård. 1676 er gården utlagt løytnant Jacob Hey, 1702 oberstløytnant Ludwig, 1715—18 kaptein J. Schrader.

 

Eiere

Øvre Gjermundrød var fra gammel tid kirke- og krongods. I 1616 eide St. Olavsklostret i Tønsberg 15 lispd. malt, Vivestad kirke 2 ½ lispd. korn og kronen 3 høns. I 1624 har Knut Gjerstad 4 skinn, og dette må være underbruket Kolkinn. I 1630- og 40-åra eide Jakob Kjærås Kolkinn. I 1649 kjøpte adelsmannen Vincents Bildt Olavsklostrets og kronens parter, men ca. 1662 har oppsitteren Kristen fått innløst partene fra Bildts enke Else Friis. Kristen kjøpte også Kolkinn fra Kjærås-folket. I 1660- og 70-åra er det imidlertid enken Marte Manum i Sem som eier Kolkinn; men noe senere er dette underbruket igjen på oppsitterens hånd. Vivestad kirke beholdt sin lille lodd (4 lispd. tunge) til langt ut i det følgende hundreår. Siden ca. 1680 er oppsitterne på Øvre Gjermundrød selveiere, bortsett fra åra 1704—07, da gården eides av hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Søren heter oppsitteren i 1593 og 1608. Etter ham må visst gården en tid ha vært delt mellom to leilendinger, for i 1621 heter det at Gunder Olssøn betaler 5 daler i førstebygsel av halve Gjermundrød. Men fra ca. 1615 til 1640 oppføres bare én oppsitter, Anders; hans hustru d. 1641. Etterfølges av

Kristen Erikssøn ca. 1640—91, da han døde, 78 år gl. Hustruen het Anne Larsdatter, d. 1692, 52 år gl. Kristen var innflytter, muligens fra Sem. Han må ha hatt midler, for han kjøper først underbruket Kolkinn og senere selve gården. Kristen står først som eneoppsitter, men et par ganger i 1650- og 1660-åra nevnes Lars Anderssøn (vel sønn av ovennevnte Anders) som medbruker; Lars bodde som gift mann på gården ganske lenge, men eide ikke noe i den. Han må være flyttet vekk ca. 1670, og siden er Kristen alene. Kristen må ha vært en ansett mann i bygda, for han står som lagrettesmann i 25 år. Kristen og Anne etterlot seg et eneste barn, sønnen Erik, som arvet gården.

Erik Kristenssøn 1691—1704. F. 1681, d. 1757 på Haukerød i Sandar. Han var ennå umyndig, og «formynderne beklaget seg over at det var vanskelig å verge gården og frembød den flere ganger til salg». Erik flyttet snart vekk; han ektet Kirsten Pedersdatter Wulf (Wolf) fra storgården Melsom i Stokke, var lensmann i Sandar 1717—55 og bygslet Nordre Haukerød av Sandar-presten. Øvre Gjermundrød ble i 1704 for 180 rdl. solgt til hammermester Just Andersen Schiøller ved Hagnes og sønnen Anders Justsen (senere på Skarsholt). De solgte igjen 1707 for 190 rdl. til

Hans Pedersen 1707—37. Var fra Dokken i Svene i Numedal, d. 1737. Han var en av 6 søsken som på denne tiden «utvandret» fra Numedal til Vestfold. Av disse kom foruten Hans, enda 4 til Andebu: Halvor til Nordre Holt og Gravdal, Gulbrand til Gravdal, Gullaug ble g.m. Gunder Åsen og Bodil g.m. Ole Olsen Nordre Haugan. G.m. Kirsti Gulliksdatter, f. 1684, d. 1765 på Skjelbred i Skjee. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1710, g.m. Knut Eriksen Nedre Gjermundrød. 2. Guri, f. 1715, sinnssyk, bodde på Skjelbred. 3. Peder, f. 1718, se ndfr. 4. Gunhild, f. 1723, sinnssyk, d. 1761. 5. Gullik, f. 1725, d. 1739. Etter Hans' død hadde arvingene gården et par år, inntil enken ca. 1739 giftet seg igjen m. Anders Arnesen Skjelbred i Skjee. De bodde visst på Gjermundrød til ca. 1744, da Anders flyttet til Skjelbred og solgte sin part i Gjermundrød (medgift) til stesønnen

Peder Hansen 1744—ca. 90. F. 1718, d. 1798. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 16 barn, hvorav 8 døde små. G. 1) 1742 m. Mari Nilsdatter, d. 1766, 48 år gl. De fikk 7 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Kari, f. 1742, se ndfr., Bruk 1. 2. Margrete, f. 1744, g. 1767 m. Mads Kristoffersen Søndre Holt i Arnadal, f. 1737, d. 1769. 3. Kirsti, f. 1751, g. 1770 m. Ivar Henriksen Trevland, f. 1739 (se Trevland, Bruk 1). 4. Helvig, f. 1754, g. 1778 m. Torsten Fransen Bergan i Skjee, f. 1739. G. 2) 1768 m. Dorte Henriksdatter Trevland, f. 1743, d. 1814 på Trevland; hun virket også som jordmor. 9 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1769, se ndfr. 6. Anne, f. 1773, g. 1795 m. em. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). 7. Henrik, f. 1778, d. 1801, ug. 8. Gullik, f. 1780, g. 1806 m. Gunhild Sibille Kristensdatter Nordre Åshildrød i Hedrum og fikk gård der. I 1746, på vårparten, brente både framhus og uthus for Peder Hansen. Bare en gammel stall og en skørslae sto igjen. Også det meste av løsøret strøk med, men kreaturene ble berget. Dette satte ham og familien i «en forarmet og slett tilstand». Peder har vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Han solgte i 1766 halve gården for 330 rdl. til svigersønn Lars Henriksen (se ndfr., Bruk 1) og beholdt resten selv (se Bruk 2).

 

Bruk 1

Lars Henriksen 1766—89). F. 1736 på Trevland, d. 1817 på Taranrød, g. 1765 m. Kari, f. 1742, d. 1787, dtr. av ovennevnte Peder Hansen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Søren, f. 1768, se ndfr. 2. Maren Katrine, f. 1771, g. 1790 m. Hans Gulbrandsen Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). 3. Anne, f. 1776, g. 1800 m. Anders Pedersen Vestre Hotvedt. Lars flyttet til Taranrød (se d.g.) og solgte Gjermundrød i 1789 til sønnen

Søren Larsen 1789—1818. F. 1768, d. 1818, g. 1790 m. enke Olaug (Olo) Nilsdatter, Østre Høyjord (se d.g., Bruk 1). 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1795, g. 1882 m. Ole Olsen Gulli (se d.g., Bruk 2). 2. Karen Marie, f. 1799, g. 1821 m. Amund Amundsen, se ndfr., Bruk 2 c. 3. Lars, f. 1802, se ndfr. Søren eide 1796—1804 også Bruk 2 (s. d.) og var dermed i disse åra eier av hele Øvre Gjermundrød. Han solgte i 1815 tredjeparten av den halvdel han hadde igjen til stesønnen Erik Jakobsen (se ndfr., Bruk 1 a). Etter Søren Larsens død hadde enken og de øvrige arvinger restparten i noen år, inntil den i 1827 ble overtatt av sønnen Lars Sørensen. Denne solgte imidlertid i 1828 halvparten til svigersønn Amund Helliksen Moen (se ndfr., Bruk 1 b). Resten beholdt Lars selv; se videre bnr. 1.

 

BRUK 1 a (Lnr. 113 b). Erik Jakobsen Gulli (personalia, se Gulli, Bruk 1 b.b) hadde parten 1815 til sin død 1833. Enken Marte Kristine Olsdatter giftet seg igjen året etter m.

Lars Jørgensen 1834—48. Kom hit fra Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee, d. 1848. Ingen barn i dette ektesk. Lars hadde i 1832 kjøpt også Bruk 1 b (s. d.). Bruk 1 a og 1 b ble sammenføyd til bnr. 2 (s. d.).

 

BRUK 1 b. Amund Helliksen Moen 1828—32, skomaker. G. 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter. Denne part, som i likhet med Bruk 1 a var på 4 lispd. tunge og 3 mk. smør, solgte Amund i 1832 til Lars Jørgensen (se ovfr.), og den inngikk dermed i bnr. 2 (s. d.).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 2

Peder Hansen (personalia, se ovfr. under Brukere) beholdt etter delingen i 1766 denne halvpart av Øvre Gjermundrød til forbi 1790 (d. 1798, 80 år gl.). Sønnen Hans Pedersen kjøpte i 1789 Gravdal i Skjee og hadde denne gård til 1802, men han må også uti 90-åra ha overtatt Gjermundrød etter faren, for han selger det i 1796 til naboen Søren Larsen (se Bruk 1). I folketellingen av 1801 bor imidlertid Hans igjen på Gjermundrød. S.å. kjøpte han halve Bergan i Skjee av svogeren Torsten Fransen, men hadde det bare noen uker. Søren solgte i 1804 heromhandlede halvdel av Gjermundrød til Leif Gregersen, som i 1806 selger den tilbake til

Hans Pedersen 1806—12. F. 1769, d. 1814. G. 1) 1795 m. Mari Torgersdatter Bettum i Skjee, f. 1775. Barn: (1.) Peder, f. 1796, eide 1833—38 Østre Tue i Sandar og kjøpte så for 1500 spd. av Treschow et bruk på Vestad i Tjølling; ble g.m. enken Anne Marie Klausdatter på Vestad, f. 1800. Hans Pedersen ble snart skilt fra Mari (som i 1804 ektet Ole Reiersen Nordre Lefsaker i Undrumsdal) og giftet seg 2) m. Berte Eriksdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1781. Hans og Berte fikk 5 barn: 2. Maren Kristine, f. ca. 1805. 3. Kari, f. 1806. 4. Helene, f. 1808, bodde i Roa under Søndre Åshildrød i Hedrum. 5. Henrik, f. 1810. 6. Lars, f. 1813. Hans lånte i 1807 650 rdl. av Peder Gåsholt i Hedrum. I de følgende år er han engasjert i gårdhandel og hestehandel og kommer til slutt i store økonomiske vanskeligheter. I 1809 kjøper han Nesengen og Furuholmen og selger Nesengen igjen s.å., i 1811 dømmes han til å betale Mathias Fuske 400 rdl. for en heftelse på plassen Årholtstua, i 1812 er han blitt Paul Hansen Narum (?) skyldig 13 900 rdl. for 18 hester, og s.å. pantsetter han for 162 rdl. løsøret sitt til moren Dorte Henriksdatter. I 1812 solgte han Gjermundrødgården til Kristoffer Mathiassen Solli. Deretter bodde han visst på Bjuerød, til han på tragisk måte omkom et par år senere. Det heter i kirkeboken: «Han gikk fra hjemmet 16. novbr. 1814 og fantes død ved Hesby mølle 19. april 1815». Ved skiftet etter ham viste boet betydelig underbalanse.

Kristoffer Mathiassen Solli (fra Sandar) hadde bruket 1812—14, deretter Mikkel Bentsen 1814—17 (personalia, se Svindalen), som for 500 spd. solgte til

Abraham Jensen 1817—23. F. 1774 på Døvle, d. 1826, g.m. Kristine Kristoffersdatter Skarsholt. Hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., Bruk 2, hvor flere personalia). Han skilte i 1812 ut et uoppryddet engestykke, «Nylendet», som han s.å. solgte til Amund Amundsen; se videre ndfr., Bruk 2 c. Hovedparten solgte han 1823 for 400 spd. til Kristen Abrahamsen, som i 1827 solgte halvdelen til Halvor Kristensen (se Bruk 2 b) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).

 

BRUK 2 a. Kristen Abrahamsen 1823—51. F. 1793 på Vestre Skorge (se d.g., Bruk 1 a.a), d. 1870, skomaker, g. 1823 m. Marte Jørgensdatter, f. 1797 på Hynne, d. 1864. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1824, se ndfr., bnr. 3. 2. Lars, f. 1828. 3. Maren Olea, f. 1835, g. 1866 m. Ole Olsen, Hotvedt, f. 1842 på Døvle; han ble husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). Kristen kjøpte i 1849 også Bruk 2 c (s. d.). I 1851 solgte han til eldste sønn Abraham Bruk 2 c og 2 a; tilsammen danner de bnr. 3 (s. d.).

 

BRUK 2 b. Halvor Kristensen 1827—41. F. 1802 på Skjelbred i Skjee. G. 1) 1826 m. Helvig Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1801, d. 1828; 1 barn, som d. liten. G. 2) 1830 m. Else Kristensdatter Horntvedt, f. 1801 på Gjein. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Helle Kristiane, f. 1831. 2. Hans Kristian, f. 1834. 3. Anders Kristian, f. 1841 på pl. Rønningen u. Jarlsberg hovedgård. Halvor bygslet fra 1842 et bruk på Auli i Sem. Gjermundrød-gården solgte han i 1841 til

Hans Kristoffersen 1841—ca. 60. Kom hit fra Stålerød, men var f. på Møyland i 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdatter, f. 1813 i Stein, søster av Osmund Olsen Gusland. 6 barn: 1. Kristoffer, f. 1840. 2. Anne Martine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Paulsen Kjærås, f. 1845. 3. Elen Olea, f. 1845. 4. Karen Lovise, f. 1848. 5. Helle Andrine, f. 1850. 6. Karoline Andrea, f. 1854. Hans døde ca. 1860. Boet etter ham var fallitt, og bruket ble i 1867, sammen med en liten utskilt part, solgt ved auksjon til Abraham Kristensen på nabobruket. Se videre bnr. 4.

 

BRUK 2 c, «Nylendet». Amund Amundsen 1822—48. F. 1799, d. 1848. G. 1) 1821 m. Karen Marie (dtr. av Søren Larsen d.e., se Bruk 1), f. 1799, d. 1844. 10 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1821, g.m. Ole Larsen Ulebakken. 2. Inger Olea, f. 1823, g. 1849 m. Syver Kristoffersen fra Lofstad i Lardal, f. 1824; de flyttet ca. 1850 til Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Anne Kirstine, f. 1825, g. 1) 1852 m. em. Nils Andersen, Kjærås, f. 1793 på Møyland; g. 2) 1869 m. em. Guttorm Nilsen, f. 1797, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 3 (Våtåsen). 4. Elen Marie, f. 1829. 5. Andrine Marie, f. 1832. 6. Elen Andrea, f. 1835. 7. Lars Kristian, f. 1838. 8. Hans, f. 1840. G. 2) 1846 m. Karen Jørgensdatter fra Kjærås, f. 1815 på Horntvedt i Skjee. Amund og hun fikk 2 barn: 9. Kristoffer, f. 1846. 10. Lovise, f. 1848. Boet etter Amund solgte parten i 1849 til Kristen Abrahamsen (se Bruk 2 a), som i 1851 solgte både den og Bruk 2 a til sønn Abraham Kristensen. Se videre bnr. 3.

 

Bruksnr.1 (skyld mark 1,44).

Bnr. 1 og 2 kalles Nordigården.

Lars Sørensen 1827—63. F. 1802 (jfr. Bruk 1), g. 1) 1826 m. Anne Karine Kristoffersdatter Nesengen, f. 1797 på Aulesjord, d. 1829; 1 barn, (1.) Elen Olea, f. 1827, g. 1846 m. Lars Iversen Årholt i Arnadal. G. 2) 1830 m. Gunhild Hansdatter fra Årholt, f. ca. 1795. 2 barn sammen: 2. Søren, f. 1831, se ndfr. 3. Andrea Marie, f. 1831, g. 1859 m. Anders Mikkelsen Kulerød i Arnadal. Lars solgte i 1863 bruket til sønnen

Søren Larsen 1863—72. F. 1831, g. 1) 1859 m. Karen Sofie Kristoffersdatter Stålerød, f. 1826, d. 1860 i barselseng, fikk et dødfødt barn. G. 2) 1862 m. Lovise Halvorsdatter Møyland, f. 1836, d. 1870. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Karen Anne, f. 1863. 2. Gina Olava, f. 1865. 3. Hella Marie, f. 1868. Søren solgte i 1872 gården tilbake til sin far Lars Sørensen, som s.å. solgte den igjen til Nils Eriksen, eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 heretter følger. I 1877 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 5 (s. d.). Bnr. 1 var på ca. 30 mål jord og 50 mål skog.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 3,37).

Oppsto ved sammenføyning av Bruk 1 a og 1 b (se ovfr.). Lars Jørgensens enke Marte Kristine Olsdatter solgte bnr. 2 i 1848 til

Nils Eriksen 1848—73. F. 1816 på Gulli, d. 1873, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter Nedre Horntvedt, f. 1821, d. 1898. 6 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Edvard, f. 1852, tekniker, d. 1876, ug. 2. Henriette Elise, f. 1854, g. 1885 m. Rasmus Abrahamsen, se ndfr. 3. Hanna Mathilde, f. 1857. 4. Kristiane, f. 1861, g. 1890 m. Hans Edvard Larsen Årholt i Arnadal. 5. Nella (Nille) Marie, f. 1867, g. 1900 m. Kristoffer Semb i Sem. Nils kjøpte i 1872 også bnr. 1, som senere har fulgt bnr. 2. Etter hans død satt enken Karen Marie Hansdatter i uskiftet bo til 1881, da hun solgte bnr. 1 og 2 til døtrene Henriette Elise og Hanna Matkilde Nilsdøtre. Henriette Elises halvdel gikk over til hennes mann

Rasmus Abrahamsen 1885—1925. Var fra Vennerød i Arnadal, f. 1861, d. 1948; hustruen Henriette Elise d. 1946. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1885, d. 1975, g. 1914 m. sjømann Hans A. Gravdal, Arnadal, d. 1977; bosatt i Stokkebyen. 2. Nils, f. 1887, se ndfr. 3. Elise, f. 1890, d. 1913. I 1900 solgte Hanna Mathilde sin halvpart av bnr. 1 og 2 for kr. 6000 til Rasmus. Gården ble i 1925 (skjøte tgl. 1944) solgt for kr. 35 000 (derav for løsøre kr. 5000) samt opphold til foreldrene, til sønn

 

Rasmus Gjermundrød og h. Henriette Elise Gjermundrød.

 

Nils Gjermundrød 1925—59. F. 1887, d. 1969, g. 1915 m. Hanna Mathilde Løke, f. 1887, d. 1965. 4 barn:1. Ragnvald, f. 1916, verkstedarb., g. 1946 m. Else Kolkinn, Åsen, f. 1917. 2. Helene, f. 1917, g. 1939 m. Ole Bjure, f. 1912; se Bjuerød, bnr. 1. 3. Harald, f. 1920, se ndfr. 4. Gunnar, f. 1929, gbr. på Løke i Skjee, g.m. Ingrid Gundersen fra Rastad i Sem, f. 1929. Nils Gjermundrød solgte gården i 1959 for kr. 36 000 (heri løsøre for kr. 7000) samt opphold på livstid for foreldrene (5-årlig verdi kr. 3000) til sønn

Harald Gjermundrød 1959—. F. 1920, g.m. Berit Trollsås fra Stokke, f. 1926. Kjøpte i 1967 også bnr. 3 og 4 (se disse nr.).

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,81. Gården har 130 mål innmark og ca. 200 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende rundt innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. To utveier, en nordre og en søndre, begge ca. 1 km lange og går ned til riksveien ved Gulli. Framhus bygd 1871, uthus ca. 1860, bryggerhus med ved- og vognskjul samt smie. Vann innlagt til uthuset ca. 1870, det var trerør og trepumpe. Gården har hatt hestevandring, senere el. motor og eget treskeverk. Som tuntre står ei stor eik, antagelig over 200 år gl.

Marknavn: Den vestre del av innmarken kalles Stubberød.

Antikviteter: Totenklokke, ca. 120 år gl., kjøpt på Kongsbergmarken.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 6000 kg havre, ca. 100 t poteter.

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,93).

Kalles Nedistua.

Oppsto ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 c (se ovfr.).

Abraham Kristensen 1851—73. F. 1824, d. 1873, g. 1847 m. Anne Tonette Andersdatter Gulli, f. 1824, d. 1880. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Bredine, f. 1847 på Gulli, g. 1879 m. sjøm. Ole Anton Abrahamsen, f. 1856 på Skarsholt. 2. Kristian, f. 1852, se ndfr. 3. Marthine, f. 1855, g. 1884 m. Ole Kristian Paulsen, f. 1862 på Hotvedt-pl. 4. Hella Andrine, f. 1857, ug., bodde på Grav i Arnadal hos søsteren Marthine. 5. Anders, f. 1860, skredder, utvandret i ung alder til U.S.A. 6. Maren Andrea, f. 1863, g. på Virik i Sandar og bodde der. 7. Johan, f. 1865. Abraham kjøpte ved auksjon også bnr. 4 (s. d.). Etter hans død gikk bnr. 3 og 4 over til enken Anne Tonette Andersdatter, som satt i uskifte til sin død i 1880. Ved skiftet etter henne gikk bnr. 3 over til eldste sønn, mens arvingene foreløbig beholdt bnr. 4.

Kristian Abrahamsen 1880—1923. F. 1852, d. 1932, gbr. og skredder. Drev også en tid som skredder i Australia og Amerika. G.m. Martine Sørensdatter, f. 1852 på Solli i Stokke, d. 1949 i Sandefjord. 7 barn. De 4 eldste sønnene utvandret til Amerika. 1. Laurits Anton, f. 1874 i Stokke. 2. Søren, f. 1876, d. 1955. 3. Abraham, f. 1878. 4. Anders, f. 1881, d. 1959 i Brockton, Mass., U.S.A. Her bodde også Søren og Abraham; de drev skredderforretning sammen alle tre. 5. Thorvald, f. 1883, se Nedre Gjermundrød. 6. Klara Marie, f. 1886, g. 1911 m. maskinist Sigmund Antonisen Tørrestad, f. 1886 i Sandar; bopel Sandefjord. 7. Johan, f. 1892, se ndfr. Kristian Gjermundrød kjøpte i 1899 for kr. 4000 også bnr. 4 (s. d.), som senere har fulgt bnr. 3. Gjermundrød var aktiv i bygdas offentlige liv og virksom i avholdsarbeidet. I 1923 solgte han bnr. 3 og 4 for kr. 22 000 samt opphold m.v. til sønn

Johan Gjermundrød 1923—28. F. 1892, d. 1951, skredder, hvalf., g. 1911 m. Nella (Nelly) Sofie Nilsdatter, f. 1890 på Aulesjord, d. 1944. 8 barn: 1. Sverre, f. 1911, maskinsjef, g.m. Ruth Elisabeth Nilsson fra Låne Ryr, Sverige, f. 1914; bosatt Nedre Råel, Sem. 2. Magnhild, f. 1913, g.1) 1930 m. snekkersvenn William Juel Nilsen, f. 1908 i Sandefjord, ektesk. oppi.; g. 2) m. bygningsarb. Abraham Mikkelsen fra Sandar, f. 1913, bosatt Sandefjord. 3. Ingeborg, f. 1914, g.m. sjøm. Thomas Salomonsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 4. Kristian, f. 1917, se Store-Dal, bnr. 13, hvor personalia finnes. 5. Nils, f. 1924, tømmermester, g.m. Gerd Holt fra Stokke, f. 1926; bosatt Kongsvinger. 6. Leif, f. 1926, drosjesjåfør; bosatt Tønsberg. 7. Elsa Martine, f. 1930, g.m. skipsarb., sveiser (ved Gotaverken) Walter Soovik, f. 1930, estlending, svensk statsb.; bosatt Stenungsund, Sverige. 8. Karin, f. 1932, g.m. fabrikkarb. Odd Larsen, f. 1934; bosatt Sandefjord. Gjermundrød ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1928 ved tv.auksj. for kr. 21 500 solgt til hans far Kristian A. Gjermundrød. Etter dennes død i 1932 satt enken Martine Gjermundrød i uskiftet bo til 1937, da hun for kr. 26 000 solgte bnr. 3 og 4 til datteren Klara Tørrestad, som i 1948 for kr. 55 000 og opphold solgte videre til datter fru Randi Kristiane Hotvedt, f. 1912, g.m. skipskaptein Ole Hotvedt, f. 1913, d. 1963; 1 sønn, Per, f. 1948. De forpaktet bort gården, først til Ole Nesengen til 1946, til en Solum 1946—50 og til Ole Sommerfryd 1950—62. Randi Hotvedt solgte igjen 1963 til Thor Helliesen. I 1967 ble bnr. 3 og 4 kjøpt av eieren av nabobruket, Harald Gjermundrød (personalia, se bnr. 2).

Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,85. Gården har 140 mål jord og ca. 250 mål skog, beliggende sydøst for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles på gården. Felles utvei med Nordigården over Stubberød til Gulli. Bebyggelse: framhus, uthus og forpakterbolig; både framhus og uthus har brent i senere tid. Vannledningen forbedret 1939. Gården har hatt hestevandring; senere el. motor og eget treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 6—7 kuer og ungdyr; dessuten drives en del med griser. Vanlig avling med korn, poteter og rotfrukter.

 

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,92).

Fortsetter Bruk 2 b (se ovfr.), som i 1867 ved auksjon ble solgt til Abraham Kristensen, eieren av bnr. 3 (s. d.). Etter hans død 1873 overtatt av enken Anne Tonette Andersdatter. Hun d. 1880, og arvingene hadde bruket til 1893, da det for kr. 6700 ble solgt til Amalie Hansen, f. 1861 på Gallis, d. 1912. Ved auksjonskjøte tgl. 1899 ble bnr. 4 for kr. 4000 solgt til Kristian Abrahamsen, eieren av bnr. 3 (s. d.), som bnr. 4 senere har fulgt. I 1899 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 6 (s.d.).

 

Bruksnr. 5 (skyld 10 øre).

Dette skogstykke på ca. 70 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1877 og s.å. ved kjøpekontrakt (skjøte 1896) solgt til kjøpmann (senere brukseier) C. F. Isaachsen og konsul Wilh. Wilhelmsen, begge Tønsberg. Disse solgte i 1899 for 1200 videre til Kristian Kolkinn; se Gulli, bnr. 5, som heromhandlede part følger til 1967, da den ble skilt ut fra Gulli og overtatt av Anne og Einar Myhre (personalia, se Gulli, bnr. 5). De har satt opp huser her, som benyttes som feriested.

 

Bruksnr. 6 (skyld 1 øre).

Utskilt 1899 fra bnr. 4 og s.å. solgt til skomaker Anders Mathiassen. F. 1875 i Lauvås u. Haugberg, d. 1901, g. 1896 m. Anette Andrine Antonsdatter, f. 1875 på Jerpekjønn i Ramnes, d. 1968. 2 barn: 1. Elen Andrea, f. 1897. 2. Anton Mathias, f. 1899. Enken flyttet til Tønsberg (der g.m. reparatør Oluf Nilsen), hvor hun drev spiseforretning, og solgte parten i 1905 til A. Brecklin Andersen og M. Johansen Trudvang. Bnr. 6 inngår nå i Harald Gjermundrøds gård. Husene er revet og solgt.

 

Husmenn på Gjermundrød

Plassen Verpedal nevnes i slutten av 1600-åra; vi vet ikke om den lå på Øvre eller Nedre Gjermundrød, og vi kjenner ikke navn på husmannsfolk der. Ingen kjenner nå noe til Verpedal.

David Larsen Gjermundrød-eie og h. Inger Olsdatter fikk 1741 datteren Karen, 1744 sønnen Kristoffer. — Kristen Hansens guttebarn d. 1759.

Søren Eriksen Gjermundrød-eie og h. Ingeborg Pedersdatter var husmannsfolk «med jord» her ca. 1800. Søren var i 1801 34 år, Ingeborg 47 år. De fikk 1798 datteren Kirsti, g. 1839 m. em. Gullik Enersen Kullerød, f. 1795 (personalia, se Andebu pgd., husmenn). — Kristen Nilsen står også som «husmann med jord» her i 1801, da 57 år gl., g.m. Alis Sørensdatter, 47 år; ingen barn nevnes.

I plassen Grinda u. Øvre Gjermundrød finner vi fra ca. 1805 og helt fram til midten av århundret husmann Simen Andersen. F. 1777 i Skjeggerød, d. i Grinda 1849. G. 1) 1799 m. Marte Pedersdatter, d. 1810, 39 år gl.; ingen barn. G. 2) 1811 md Marte Bjørnsdatter, d. 1839, 58 år gl. (hun hadde en bror Knut Bjørnsen på Haugberg, d. der 1810, 32 år gl., ug.); 4 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1813, g. 1853 m. Else Johannesdatter Stusrød i Slagen, f. 1829, d. 1908; de hadde et bruk på Stusrød, hvor Anders d. 1904, 91 år gl. 2. Kristian, f. 1821.

Gjermundrønningen, se Nedre Gjermundrød, bnr. 2; ble drevet som underbruk under Nesengen.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER