2. Gravdal

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet (som uttales gra'vvdæl) kommer av Grafdalr, hvor første ledd var grof (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 (Rødeboken) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

Bålag: Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

Skylden. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

5

3

7

2

2

1667

1

2

6

4

8

30

Sår 8 t,

trær 4 t

1723

2

1 ½

9

8

28

½ skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

8 t havre

1803

2

1 à 2

5 à 6

6 t

1820

2

1

5

5 t havre

1835

2

2

8

8

1

t rug,

¾ t bygg,

10 t havre,

5 t poteter

1865

2

3

9

4

105 skpd.

¾ t hvete,

¾ t rug,

1 t bygg,

10 t havre,

5 t poteter

7

8

8

4 à 5

5

 

Martikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 2. 1904: 3. 1950: 32.

Antall personer. 1711: 4. 1801: 12. 1845: 6. 1865: 15. 1891: 14.

 

Andre opplysninger. 1661: Ingen skog. 1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann. 1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at

den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

 

Eiere

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.

Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.

Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en Ditmar (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

Kristoffer er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

Anders Kristenssøn, sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn Bjuerød (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

Anders Andersson ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. Lars Jensen, som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

 

Bruk 1

Gulbrand Pedersen 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på Tolsrød (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

Rasmus Gulbrandsen 1753—72. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. r. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

 

Bruk 2

Halvor Pedersen 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren Gulbrand og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m. Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så Gulbrand Pedersen eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene Rasmus og Hans Gulbrandssønner, med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se Nordre Holt.

Rasmus Gulbrandsen (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97).

Halvor Rasmussen 1772—1806 og 1809—21. f. 1748, d. 1821, g.m. Katrine Olsdatter, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

Hans Halvorsen Mellom Holt 1821—33. Han bodde på Mellom Holt (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

Lars Sandersen 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

Hans Kristian Iversen 1860—70. f. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

Kristian Hansen 1870—82. f. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se Mellom Holt). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

Edvard Hansen 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). f. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2 300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 (Andebu prestegård), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

Jakob Gravdal 1922—33. f. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se Bjuerød, bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

Syvert Kvale 1933—45. f. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,

Samuel Gravdal 1945— f. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

Bnr. 1 har ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. Avling: Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

 

Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00).

Ole Rasmussen 1780—1807. f. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

Ellef Olsen 1807—32. f. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

Ole Ellefsen 1832—84. f. 1819, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, g. 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

Nils Anton Olsen 1884—85. f. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien. Sønnen Hans ble født her i 1887. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

Lars Pedersen 1885—1919. f. 1853 på Bekkevar- Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra V. Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se Askjem (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se Døvle (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

Peder Gravdal 1919—37. f. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn

Lars Gravdal 1941— 71. f. 1912, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917. Barn: 1. Aina, f. 1942, g.m. Fred Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g.m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1).

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen har 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3 (skyld 5 øre).

Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til

landhandler Adolf Olausen 1899—1910. f. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn, Oslo (personalia, se under Gulli), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

Henrik Kolkinn 1922—71. f. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.

 

Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk (brent 1981). Foto Widerøe's Flyveselskap.

 

Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede rutebilselskapet «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert for skyttersaken og selv en dyktig skytter.

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se Trollhaug (Andebu pgd., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

 

Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre).

Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til

Johan Jakobsen Skatvedt 1907—16. f. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på Kjærås (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se Trolldalen, bnr. 3), som i 1937 solgte til

Alf Sørensen 1937—58. f. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken Petra Sørensen. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til Hans Andersen Furuholmen (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal.

 

Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre).

Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til

jordmor Helga Mathilde Østreborge 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til Ole Aakerholt.

 

Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre).

Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til

grosserer Kr. Kolkinn, som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann Henrik Kolkinn. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.).

 

Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre).

Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler Ludvig Skatvedt 1920—81. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også Bjuerød bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

 

Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

Johan Jakobsen (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. Ingvald Lien hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. Gustav Blixt her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til Håkon Berntzen, som i 1951 solgte videre til

Kristian Iversen 1951—60. f. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

Bjarne Klausen 1960— f. 1926 på Stulen, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu. Klausen var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tbg. Blad» 3/2 1973). — Bnr. 8, som er på 1 ½ mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

 

Bruksnr. 9, Fjellheim (skyld 45 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av Edvard Gravdal ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

Hans Gravdal 1922—66. f. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907— 14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika) Gravdal Skifabrikk. Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8 000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det lages nå også glassfiberski. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

Einar Gravdal 1966— f. 1918, g.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943, g.m. Hjørun Dahl, f. 1948 på Kleppan i Høyjord. 2. Jan Erik, f. 1944, skifabrikkarb., g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal; bopel Borgen, Arnadal. 3. Bodil Marie, f. 1952, g.m. snekker Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Gravdal. 4. Heidi Irene, f. 1954, g.m. lagersjef Bengt Eilertsen, f. 1951; bor på Askjem-feltet.

Gravdal Skifabrikk ble totalt ødelagt ved en voldsom brann natt til 2. februar 1981.

 

Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av Edvard Gravdal for kr. 1 000 solgt til sønn

Ellef Gravdal 1921—37. f. 1892, d. 1976 i U.S.A. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til U.S.A., hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

Olav Ruggesæter 1937— . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, pelsdyrfarmer, g.m. Grete Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyr- farm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Gravdal for kr. 1 000 solgt til sønn

Søren Gravdal 1921—79. f. 1895, d. 1979, g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i U.S.A., først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra U.S.A. startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50— 60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus.

 

Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av Jakob Gravdal for kr. 1 500 solgt til

rutebileier Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker Kristoffer Siljan (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn Hella og Finn Olsen.

 

Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

kjøpmann Kristian Flaatten 1921—68. f. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til A/S Frisk Vareforsyning og i 1972 videre til Hjalmar Andersen A/S, innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927.

 

Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre).

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

Julius Dalen (personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til Ole Larsen Kullerød (personalia, se gnr. 16, bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

Kristian Wegger 1937—72. f. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at 10 naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

Egil Wegger 1975— f. 1934, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Askjem, f. 1941; bopel Horten.

 

Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier Kristian Gravdal 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949 —52 sekretær i U.S.A.s ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., U.S.A. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas, Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Flaktfabriken, deretter montasje-sjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvo fabrikkene, Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussruter i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselska-pet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken Annette Gravdal «Furuheim» til hun døde i 1977. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving Hjørunn Markman og hennes mann Gunnar Markman.

Bnr. 15 er på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

 

Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var Peder Gravdal og Kristoffer Siljan. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

Krøger Gullin Olsen 1928—45. f. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

Einar Eriksen 1945—61. f. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Sandar, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til Kristian Iversen (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble kjøpt av svigersønn

Jens Andersen 1973— f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu.

 

Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre).

Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av Julius Skatvedt (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, Bjuerød, bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen Ludvig Skatvedt (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre).

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. Krøger Gullin Olsen (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

 

Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre).

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann Kristian Flaatten (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til

Jan Gunnar Andersen 1968— f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

 

Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre).

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av Kristian Skatvedt (personalia, se bnr. 5). I 1968 overtatt av sønnen Lars Skatvedt, f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Lars Skatvedt har bygd her.

 

Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre).

Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av Jakob Gravdal solgt til

Kristoffer Siljan 1933—55. f. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, gnr. 69, bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp 5 av de nye hovedbygningene i Gravdal-grenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

Camilla Skjauff 1955—66; personalia, se Skjeau, gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør Arne Slettingdalen, f. 1932.

 

Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre).

Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etterat han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til Kristoffer Siljan, som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn Hella og Finn Olsen, som bor her.

 

Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre).

Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til Ole Kullerød (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, gnr. 16, bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

 

Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre).

Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til rutebilselskapet Holt & Gravdal, som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av Rutebilene Farmand A/S: Ludvie Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok Karl L. Aas. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til Henry Eriksen og Kjell Hansen; fra 1969 til 1971 hadde Henry Eriksen verkstedet alene, og i 1971 ble det overtatt av Rolf Eriksen.

 

Bruksnr. 25, Solas (skyld 2 øre).

Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til Håkon Moen (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til

Erling Askjerm 1959—f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu.

 

Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til

Håkon Moen 1945—f. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk.

 

Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av Gravdal Badstue. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av Nils Askjem, f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Skatvedt, f. 1922.

 

Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til Kristoffer Siljan (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn Hella og Finn Olsen.

 

Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre).

Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til Helge Gravdal 1945— f. 1918, sjåfør, g. 1944 m. Else Sukke, f. 1921 i Høyjord, fullmektig ved kommunekassererkontoret. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør, bor på Askjemfeltet. Gravdal bygde husene her i 1949. I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).

 

Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til Søren Gravdal (personalia, se ovfr., bnr. n).

 

Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til Hans Gravdal (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

 

Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

Edvard Gravdal 1949—f. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. ca. 1 ½ mål.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER