HALLENSTVEDT

Vestre Hallenstvedt

Østre Hallenstvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet, som uttales hæ`llstvett, skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet Haddingr (og tveit «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. Hallendis-, av gno. hallendi «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av Halling «mann fra Hallingdal».

Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).

I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.

 

 

50. Østre Hallenstvedt

 

Bålag: Alle Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda og Vegger. Skylden var her forandret til smørskyld:

Hovedbølet

3 bpd. - mk. smør

tils.

Bakke

9 mk. smør

3 bpd. 15 mk.

¼ Øvre Ambjørnrød

6 mk. smør

smør,

¼ Åmot

1 skinn (= 3 mk. smør)

1 skinn

 

I 1667 ble gården satt ned til tredingsgård, og skylden ble:

Hovedbølet med Bakke

3 bpd. 18 mk. smør

tils.

¼ Øvre Ambjørnrød

6 mk. smør

4 bpd. smør,

¼ Åmot

½ lispd. tunge

½ lispd. tunge

1838: 6 daler 16 skill. 1888 og 1904: 16 mark 53 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

8

4

11

1

1667

1

2

7

5

7

18 (+16 på Bakke, 2 i Åmot)

Sår 7 t

( + 2 på Bakke),

trær 3 t

1723

1

2

10

8

38

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

10 t havre

1803

2

2

8

8 t

1820

2

2

6 à 7

6 à 8 t havre

1835

3

( +1 plass)

4

10

8

12 t havre,

4 t poteter

1865

4

4

22

11

1

242 skpd.

1 ⅝ t hvete,

1 ⅞ t bygg,

15 t havre,

12 t poteter

6

8

4 à 5

5

1875

4

5

16

9

10

1⅛ t hvete,

⅞ t rug,

2 ¾ t bygg,

15 ½ t havre,

22 skålpd. grasfrø,

13 t poteter,

+ 1/16 mål jord med andre rotfrukter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 10. 1904: 14. 1950: 20.

Antall personer. 1711 (Østre og Vestre): 5. 1801: 19. 1845: 26. 1865: 25. 1891: 16.

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenne og gjerdefang. 1667: Skogen av vådeild oppbrent, men i parten av Øvre Ambjørnrød noe sagtømmerskog av furu og gran. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. 1803: Skog til husbehov. Havn må leies i fremmed mark. 1820: God havn. Skog litt til salg. 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, flere av brukene tungbrukte, og lider av vann. Noen av brukene har for lite havn til besetningene. Bare to av brukene har nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 32 spd.

 

Sag og kvern.

Østre Hallenstvedt sag (senere til dels også kalt bare Hallenstvedt-saga) nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt var da blitt nedlagt, og siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrett. I 1643 var skuren 1200 bord, i 1661—62 tils. 720 bord. I 1681 fikk saga en takst på 2 lispd. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årlig.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Hallenstvedt-saga. Den hadde ett blad; vassdraget var godt, heter det, med tilstrekkelig vann høst og vår og delvis om vinteren. Gårdens skog var meget uthugget og av begrenset vidde. Fremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum kunne derfor bare settes til 6 tylfter tømmer. I 1820 heter det at det ene bruket på Ø. Hallenstvedt har 1/6 i Steinsaga (sammen med Torp).

Den 7. aug. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga, etter innkalling av landbruksinspektør Smith og amtsagronom Bærøe for at man kunne komme til enighet om å rive saga for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelse. Enighet ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelser.

Den 13. juli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. Hallenstvedt og Johan Jakobsen V. Hallenstvedt enige om å oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for Johan Jakobsen, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet.) Hallenstvedt-saga ble nedlagt i 1907.

Ø. Hallenstvedt hadde også ei lita bekkekvern til husbehov. Den nevnes 1621, 1661, 1723 og 1820.

 

Seter.

Ø. Hallenstvedt (kanskje også V. Hallenstvedt) hadde seter i et skogstykke ved Lan-gevann vest. Den ble kalt Hallenstvedt-setra eller Truskerød, visstnok etter en liten boplass som hadde ligget her. Setra hadde felles havn med andre setrer. Ble nedlagt ved århundreskiftet.

 

Eiere

Ø. Hallenstvedt eides på 1600-tallet av en gren av Torpeslekten, men underbruket Bakke tilhørte Andebu prestebord. Gården var altså selveiergods, og har også senere alltid vært i selveiende bønders eie. Se under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og 1604 heter brukeren Gullik. Helge Sørenssøn, eldste sønn av Søren Torp, bor så her til 1623, da han døde. Søren eide 1 ½ bpd. smør i Ø. Hallenstvedt, og antagelig har Helge hatt resten. Etter Helges død hadde enken gården noen år, til sønnen Hans Helgessøn overtok uti 30-åra; noen år hadde han broren Søren som medbruker. L. Berg refererer en kontrakt de opprettet i 1646: Søren lovte å flytte, men først om to år. Inntil da skulle han ha bruksrett til ⅓ av engen og så mye av åker som han før hadde brukt, samt to teiger på nordre eng. For det skulle Søren overta en gjeldspost på 5 rdl., betale 1 rdl. året og gjøre det ene ladet ferdig. Etter dette har nok Hans Helgessøn løst ut sine søsken, for i 1650 er han eneeier. Helge Sørenssøns arvinger hadde ved skiftet etter bestefaren Søren Torp i 1641 arvet 18 mk. smørskyld, deriblant 6 mk. i Øvre Ambjørnrød og 1 skinn ( =3 mk. smør) i Åmot. Siden fulgte disse partene i Ambjørnrød og Åmot gården.

Hans Helgessøn døde i 1657. Han fikk 8 barn, men flere d. små. Enken Birgitte og sønnen Anders Hanssøn overtok gården, men Anders d. alt i 1660, 23 år gl., og Birgitte i 1668.

Gården gikk nå over til svigersønn Lars Ingebretssøn fra Bjertnes i Lardal, g.m. eldste datter, Mari Hansdtr., f. 1634. Søsteren Anne ble g.m. Gullik Evenssøn Mo i Sandar. Lars innløste Annes arvedel og sto ca. 1680 som eier av hele gården med underbrukene, samt part i Bjertnes. Han d. 1684, 56 år gl. Lars og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 1666, vokste opp. Enken Mari giftet seg igjen m. Anders Nilssøn Vegger (se d.g.). Inger Larsdtr. ektet sønnen på V. Hallenstvedt,

Kristoffer Kristenssøn ca. 1690—1710. F. 1661 på V. Hallenstvedt, d. 1743. G. 1) m. Inger Larsdtr., f. 1666, d. 1695. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1688, g.m. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på N. Horntvedt og så bodde på Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1694, g.m. em. Nils Torstensen Rød (se d.g.). G. 2) m. Mari Akselsdtr. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Ingebret, f. 1697, d. 1740. 5. Kristen, f. 1711, se V. Hallenstvedt. G. 3) m. Mari Sebjørnsdtr. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristoffer, f. 1727, g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården Stein (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1707, og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt gikk til svigersønn

Abraham Andersen 1710—19. F. 1688 på Askjem, d. 1719, g.m. Berte Kristoffersdtr., f. 1688. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1715, g. 1) m. Reier Jakobsen Nes i Høyjord, 2) m. Frans Andersen Hvitstein; se Nes og Hvitstein. 2. Aksel, f. 1718, soldat, d. 1742 («druknet seg i en brønn i sykdom og raseri etter krigsforhør»). Enken Berte giftet seg igjen straks etter med

Gulbrand Åsmundsen ca. 1720—42. F. 1691 på Nes, d. 1763 på Skarsholt. Gulbrand og Berte fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Åsmund, f. 1723, se ndfr. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1726, overtok etter faren på Skarsholt (se d.g.). 4. Anne, f. 1732, g. 1754 m. Hans Gulbrandsen N. Holt (se d.g.). Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til bygdefolk. Berte d. 1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto. Gulbrand giftet seg s.å. m. Mari Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1715 (ingen barn i dette ektesk.), kjøpte gård på Skarsholt (se d.g.) og overlot Ø. Hallenstvedt til sønn

Kristen Gulbrandsen 1743—58. F. 1724, d. 1780 på Tolsrød. G. 1) 1746 m. Gunhild Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1724, d. 1772. 9 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1752, se Tolsrød. 2. Berte, f. 1754, d. 1768. 3. Kirsti (Kristine), f. 1756, g. 1779 m. Peder Jørgensen Vike (se d.g.). Kristen flyttet 1758 til Tolsrød (se d.g.), hvor han giftet seg to ganger til: G. 2) 1775 m. Anne Sivertsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1749, d. 1778. 2 barn: 4. Gunhild, f. 1776. 5. Berte, f. 1778. G- 3) 1778 m. Oline Larsdtr. 1 barn: 6. Gulbrand, f. 1779. Gården på Ø. Hallenstvedt ble overtatt av Kristens bror,

Åsmund Gulbrandsen 1758—1802. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt. F. 1723, d. 1802. G. 1) 1758 m. enken Dorte Gulliksdtr. fra Vegger, f. 1722 i S. Slettingdalen, d. 1773. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g. 1785 m. em. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). 2. Kirsti, f. 1766, g. 1791 m. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). G. 2) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra Lerskall, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 1776, g. 1) 1795 m. Nils Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Tolsrød (se d.g.); g. 3) 1831 m. Ellef Andersen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 5. Anne, f. ca. 1778, g.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i Hvarnes; de kom til Fjære i Hedrum. 6. Idde, f. 1779, g. 1) 1803 m. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g. 2) 1810 m. Arne Olsen, se ndfr., Bruk 1. 7. Kristine, f. 1782, g. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). I 1767 ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til en sønn på V. Hallenstvedt, Erik Kristensen (se Bruk 2) og beholder resten selv (se Bruk 1).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Åsmund Gulbrandsen fortsetter på denne halvdel fra 1767 til sin død 1802. Hans første hustru, Dorte, d. 1773; ved skiftet etter henne takseres bruket til 300 rdl., blant løsøret nevnes 1 blå ullen damask kåpe 2 rdl., 1 rødt kledes skjørt 1 rdl., og boet står i 544 rdl. netto. Ved skiftet etter Åsmund blir taksten 1600 rdl.; boet står i 1402 rdl. netto. Enken og arvingene solgte gården i 1803 til svigersønn Peder Andersen Ø. Gallis (personalia, se d.g.), g.m. Berte Åsmundsdtr. Peder solgte i 1804 for 2499 rdl. videre til svoger

Jakob Mathiassen 1804—oj. F. 1770 på Torp, d. 1809, g. 1803 m. Idde Åsmundsdtr., f. 1779, d. 1854. 2 barn, som begge d. små i 1809, samme år som faren. Jakob solgte i 1805 gården tilbake til Peder Andersen, som lot Jakob forpakte den for seg. Jakob hadde eid Stein (se d.g.) 1793—1803. Peder d. 1806, og Jakob kjøpte gården igjen i 1808 for 3100 rdl. (sterk inflasjon!). Etter Jakobs og begge barnas død var enken Idde eneste arving. Hun giftet seg igjen i 1810 m.

Arne Olsen 1810—50. F. 1778 i pl. Rønningen u. S. Barnes i Hvarnes, d. 1850. Kom hit fra Hynne (se bd. III, s. 387—88). Arne og Idde fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kirstine, f. 1812, g. 1833 m. Erik Knutsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 3). 2. Karen, f. ca. 1815, g. 1836 m. Peder Gulliksen N. Åshildrød i Hedrum; de kom til Mørk i samme bygd. 3. Ole, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. 4. Kristoffer, f. 1822, g. 18 51 m. Ellen Andrea Crøger, f. 1829 på Gurijordet i Arnadal; de bodde på Gjersø i samme bygd, hvor Arne Olsen hadde kjøpt et bruk. Arne kjøpte i 1810 og 11 sine svigerinners odelsrett til gården for i alt 3150 rdl. I 1810 solgte han to skogstykker av Øvre Ambjørnrød for 1475 rdl. til kjøpm. og skipsreder Niels Bull i Tønsberg, men Arne skulle få «nyte fri gran» så lenge han brukte Hallenstvedtgården; i 1824 kjøpte Arne skogstykkene tilbake for 220 spd. I 1835 kjøpte han fra V. Hallenstvedt for 300 spd. et jordstykke, som inngikk i bnr. 1. I 1850 skilte han ut og solgte til Ole Amundsen Berg en part som inngikk i bnr. 2 (s. d.). Om Arne het det at han hadde svarteboka og var «synsk» (tradisjon om ham, se Kulturbindet, s. 498). Enken Idde Åsmundsdtr. d. 1854; s.å. hadde hun og arvingene for 1400 spd. solgt gården og parten av V. Hallenstvedt til eldste sønn Ole Arnesen. Se videre bnr. 1.

 

Bruk 2

Erik Kristensen 1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen Gulli (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen

Kristen Eriksen 1804—41. F. 1775, d. 1853. G. 1) 1798 m. Berte Henriksdtr., f. 1778 på Haugberg, d. 1811. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Erik, f. 1801, se ndfr. G. 2) 1812 m. Guri Kristoffersdtr. Gulli, f. 1787, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Berte Sofie, f. 1814, g. 1837 m. Andreas Helliksen Berg (se d.g., bnr. 3). 3. Jørgen, f. 1815, se ndfr., bnr. 7. 4. Karen Sofie, f. 1825, g. 1856 m. Johan Berntsen, Ambjørnrød, f. 1830. 5. Kristen, f. 1830, d. 1851; ug. I 1826 ble Bruk 2 delt, idet Kristen for 400 spd. solgte halvparten til eldste sønn Erik Kristensen (se bnr. 8) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).

 

BRUK 2 a. Kristen Eriksen fortsatte på denne halvpart fra 1826 til 1841. Han kjøpte i 1830 og 34 også to jordstykker fra V. Hallenstvedt (se d.g., Bruk 1 a). Kristen solgte i 1841 sin gjenhavende halvpart samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen for 1000 spd. til sønn Jørgen Kristensen; se videre bnr. 7.

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 6,65).

Kalles Østigården.

Ole Arnesen 1854—71. F. 1819, d. 1878 på Gjerstad, g.m. Anne Sørensdtr., f. 1820 i pl. Saga u. Trevland, d. 1890 på Bjørndal. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde Lovise, f. 1850 d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 4), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han Berg, bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen N. Trollsås (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til

Edvard Abrahamsen 1871—1901. F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Ø. Hallenstvedt (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se Heimdal (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn

Anton E. Hallenstvedt 1901—28. F. 1875, d. 1967, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1882, d. 1967. 13 barn, hvorav 11 vokste opp:

 

Anton E. Hallenstvedt og h. Otilde Hallenstvedt, f. Flåtten.

 

1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se V. Hotvedt, bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se Lerskall, bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f. 1907, g. 1937 m. Jørgen Sommerstad (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, g. 1930 m. Harald Skjelland, se Ø. Skjelland, bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se V. Hotvedt, bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se Aulesjord, bnr. 1. 11. Anni, f. 1924, g.m. gbr. Svein Ødelund fra Larvik, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E. Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og gnr. 53, bnr. 4, for tils. kr. 35 950 til sønn

Edvard A. Hallenstvedt 1928—74. F. 1900, g. 1928 m. Ragna Hvitstein, f. 1903. Barn: 1. Anton, f. 1930, se ndfr. 2. Kjell Rikard, f. 1934, se V. Flåtten, bnr. 1. 3. Oddbjørn, f. 1939, ingeniør, g.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. Ragnar, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f. 1943.

Anton Hallenstvedt 1974—. F. 1930, gbr. og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L, g.m. Nanna Torp, f. 1921. Eier gården sammen med sønnen Magne Hallenstvedt.

Bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,93. Gården har 145 mål jord og 300 mål skog. Bebyggelse: Våningshus bygd ca. 1890, uthus ca. 1880 (nå nytt uthus etter brann), bryggerhus m. vedskjul. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

 

Bruksnr. 2 (skyld 15 øre).

Dette bnr. oppsto ved sammenslåing av 3 små parter: a) en part utskilt fra Bruk 1 i 1850 og av Arne Olsen solgt til Ole Amundsen Berg, som i 1858 solgte den videre til Kristen Jakobsen Stein, b) en part utskilt 1851 fra bnr. 7 og i 1858 av Jørgen Jakobsen solgt til Kristen Jakobsen, c) en part utskilt 1854 fra bnr. 8 og i 1858 av Johan Sørensen solgt til samme Kristen Jakobsen. Fra den førstnevnte av disse parter ble i 1854 utskilt bnr. 3 (s. d.).

Kristen Jakobsen Stein 1858—64. F. 1808 i Rolighet u. Torp, d. 1879, g. 1842 m. enke Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. Barn: Inger Andrea, f. 1842. Kristen var i senere år husm. i Stein (s. d.). Bnr. 2 ble i 1864 ved auksjon solgt til Ole Jakobsen Stein (personalia, se Stein). Parten følger senere Stein, gnr. 55, bnr. 1, som den grenser opptil og som den i 1979 også formelt ble sammenføyd med.

 

Fattighuset.

Det var på bnr. 2's grunn, til venstre oppe i Husebakken, at bygdas fattighus ble bygd i 1872 eller 73; det ble satt opp av Guttorm Nilsen Våtåsen. Her fikk da noen få fattigunderstøttede plass. Om bygningen og dens innredning og det daglige livet der, se Kulturbindet, s. 383—84. Husfar der var i 70- og 80-åra

Gunder Pedersen, f. 1820, d. 1885, g. 1841 m. Olea Olsdtr., f. 1819 på V. Hotvedt, d. 1891. Gunder var også skorsteinsfeier. 13 barn, hvorav de 5 første ble f. på Hotvedt. 4 d. små, de øvrige var: 1. Andrine, f. 1846, se Torp, bnr. 4 (0. Ambjørnrød). 2. Karen Anne, f. 1848, bodde i 1891 i Rolighet u. Torp; ug. 3. Sofie, f. 1850. 4. Gunhild Marie, f. 1855, g.m. rokkedreier Hans Antonisen Brekke (se d.g., bnr. 2). 5. Martine, f. 1857. 6. Ole Petter, f. 1859, se Rolighet (Torp, Husmenn). 7. Gina Olava, f. 1862. 8. Bredine, f. 1864. 9. Crøger, f. 1867.

Den siste som bodde her var

Lars Peder Johannessen, f. 1848 i Sverige, hvalf. og jordbruksarb., g.m. Trine Martine Olsdtr. fra Lille-Dal, f. 1843. De hadde i 1891 3 barn: 1. Anna Sofie, f. 1880 i Ramnes. 2. Arne, f. 1883. 3. Josefine Lovise, f. 1886.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3, Åsen (skyld 17 øre).

Ligger sydøst for Øvre Ambjørnrød.

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til

Guttorm Nilsen 1858—74. F. 1797 på en pl. u. Herre-Skjelbred, d. 1880. G. 1) m. Kirstine Jansdtr., d. 1864, 74 ½ år gl. 5 barn nevnes, 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils, f. 1818. 2. Johan, f. 1821. 3. Berte Sofie, f. 1824, g. 1859 m. Søren Olsen, Slettingdalen, f. 1823 på Gjermundrød. 4. Elen Andrea, f. 1827, g. 1) 1855 m. Jakob Nilsen, Svindalen, f. ca. 1832 på Li i Lardal; g. 2) 1866 m. em., husm. Gunder Nilsen Nordkveld-Moen i Hedrum, f. 1832. G. 2) 1869 m. enke Anne Kirstine Amundsdtr., f. 1825 på Ø. Gjermundrød, d. 1883. Barn: 5. Johan Anton, f. 1869, se ndfr. Guttorm overdro i 1874 bruket til sin umyndige sønn Johan Guttormsen, som senere flyttet til Skarsholt (se d.g., bnr. 10, Vinterrønningen) og i 1894 for kr. 800 solgte Åsen til

Hans Jakob Olsen 1894—98. F. 1843 på Rambo i Hvarnes, tidligere husm. i Ambjørnrød, d. 1898. G. 1) 1869 m. Maren Olea Mathiasdtr., f. 1843 i Ambjørnrød, d. 1885. Barn: 1. Karl Johan, f. 1869, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis i 1900. 2. Karen Olava, f. 1871. 3. Mathias, f. 1876. 4. Julius Martin, f. 1880. 5. Hans Olaf, f. 1883. G. 2) 1887 m. Anne Katrine Pedersdtr., f. 1851 i Svindalen, d. ca. 1927. Barn: 6. Marie, f. 1888. 7. Karoline, f. 1891. Ved skifteskjøte av 1928 ble bnr. 3 for kr. 2300 solgt til lærerinne Mathilde Kjærås. Etter dennes død i 1935 gikk parten over til arvingene, som i 1937 for kr. 3600 solgte videre til medarving lærerinne Anna Kjærås; Mathilde og Anna Kjærås's personalia, se Kjærås, bnr. 5. Anna Kjærås solgte igjen 1956 for kr. 4000 til

Thorvald Vestby 1956—68. F. 1901, skogsarb., ug. Hadde tidligere Stein, bnr. 2 (s. d.). Eier en part av Ø. Nøklegård (Rønning), hvor han nå bor. Bnr. 3 ble i 1968 solgt til Odd Gleditsch, Sandefjord. I 1974 overtatt av Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch.

Et riss med grunnplan av den gamle stua i Våtåsen, se Kulturbindet, s. 417, — Bnr. 3 utgjør ca. 8 mål, derav ca. 4 mål dyrket jord.

 

Bruksnr. 4 (skyld 22 øre).

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til Anders Halvorsen Ambjørnrød, eieren av gnr. 58, bnr. 7, som bnr. 4 senere følger. I 1922 utskiltes bnr. 16 (Påleteigen), s. d.

Bnr. 4 hadde i 1863 14 mål jord, de holdt 1 ungfe, sådde ½ t havre og satte 1 t poteter.

 

Bruksnr. 5, Langevannstua (skyld 2 øre).

Utskilt 1867 fra bnr. 2 og solgt til

Paul Jensen 1867—1905. Kom hit fra Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3). F. 1820 i Ambjørnrød, skog- og jordbruksarb., d. 1905. G. 1) 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Sagstua u. Stein, d. 1867. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Inger Johanne, f. 1855, g. 1878 m. snekker Paul Arnesen S. Steinsholt (Bråten) i Lardal. 2. Martinius, f. 1859, sjøm., g. 1885 m. Johanne Karoline Johansdtr., f. 1858 på Tolsrød. 3. Edvard, f. 1863, sjøm., g. 1888 m. Anna Sofie Eriksdtr. Kleppanmoen, f. 1863; de kom til Skalsberg i Ramnes, deretter til Vollen i Slagen og derfra til Store Oseberg i samme sogn. G. 2) 1876 m. Karen Andrea Andersdtr., f. 1832 på Gallis-pl. Hun kardet, spant og strikket votter, strømper og tørklær, som hun gikk rundt og solgte. Karen røkte krittpipe med skråtobakk og var svært flink til å fortelle. Hun overlevde sin mann; ingen barn i dette ektesk.

Sammen med dem her bodde, iallfall fra 1891 til sin død 1906, den svenskfødte Ulrikke Olufsdtr., som hadde vært g.m. sjøm. Kristian Eriksen fra Holmen (se Stålerød, bnr. 6, hvor alle personalia finnes).

Følgende eier var visstnok Andreas Trolldalen (personalia, se Trolldalen, bnr. 7), men han bodde jo ikke her. Den som flyttet inn etter Paul Jensen var vel Ole P. Gundersen (personalia, se Rolighet (Torp, Husmenn)), som bodde her i mange år. I 1949 kjøpt av Ole F. Bergan, Tønsberg. I 1957 for kr. 25 000 kjøpt av Tønsberg Jern- og Metallarb.forening, som i 1965 solgte til D.N.T.U. «Vårbrudd» v/Ragnar Evensen og Yngve Mørk, Sandar.

 

Bruksnr. 6 (skyld 5 øre).

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og solgt til Jørgen Jakobsen, eieren av bnr. 7 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

 

Bruksnr. 7 (skyld mark 2,94).

Kalles Sø'istua.

Kristen Eriksen (se ovfr. Bruk 2 a) solgte i 1841 sitt bruk samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen til sønn

Jørgen Kristensen 1841—52. F. 1815, d. 1852, g. 1848 m. Elen Olea Olsdtr. Torp, f. 1821, d. 1907. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen Olava, f. 1850, g. 1873 m. Edvard Abrahamsen Ådne, eier av bnr. 1 (se ovfr.). Jørgen kjøpte i 1845 fra V. Hallenstvedt også en part i sag- og kvernebruket. Enken giftet seg igjen 1856 m.

Jørgen Jakobsen 1857—94. F. 1813 på Døvle, d. 1894. Jørgen hadde tidligere noen år hatt bnr. 3 på Lerskall (s. d.). Jørgen og Elen Olea fikk en sønn som d. liten. I 1871 ble bnr. 6 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Fra bnr. 7 ble i 1864 utskilt den annen del av bnr. 9 (s. d.), og i 1876 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Etter Jørgens død hadde enken Elen Olea Olsdatter gården noen år. I 1898 ble bnr. 14 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Ca. 1899 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 2000 solgt til Edvard A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 1, som ved skjøte tgl. 1901 solgte videre til sønn

Ingvald E. Hallenstvedt 1901—15. F. 1878, d. 1950, g. 1895 m. Hella Andrea Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1879, d. 1953. Selv bodde han på Hallenstvedt bare til ca. 1904, hadde så to—tre år Ø. Flåtten, bnr. 1 (s. d.), var deretter forskjellige steder på Tjøme og i Sandar. 1917—21 bodde han på Tveitan i Sem og eide omtrent samtidig et bruk på Røren i Slagen. Fra 1931 forpaktet han Ramdal bnr. 1, på Nøtterøy, og eide det fra 1947 til sin død. 15 barn, hvorav 14 vokste opp: 1. Einar Jørgen, f. 1896, d. 1960 på Ramdal, ug. 2. Karen Olava, f. 1898, g.m. maskinist Thoralf Hagberg, f. 1894 i Sandefjord; bopel Sandar. 3. Inga Sofie (tvilling), f. 1900, g.m. montør Trygve Aker, Sem, f. 1897. 4. Astrid Susanne, f. 1900, g.m. pølsemaker Petter Marinius Åserud, f. 1853 i Skoger; bor i Sem. 5. Arnt, f. 1903, overtok Ramdal etter faren. 6. Kristian Arthur, f. 1904, sjåfør, g.m. Kirsten Evensen, f. 1913 i Tønsberg; bor i Slagen. 7. Ingvald, f. 1906, rørlegger, g.m. Vivian Eriksen, f. 1919 i Tønsberg; bopel S. Smidsrød på Nøtterøy. 8. Ragnhild, f. 1908 på Rød på Tjøme, g.m. sjåfør Hans Oluf Gundersen, f. 1913 i Larvik; bor Munkerekka, Nøtterøy. 9. Sigurd, f. 1910 på Haug på Tjøme, d. 1981, maskinist, g.m. Jennie Margaret Bain fra Plymouth i England, f. 1910; bopel Ramdal. 10. Borghild, f. 1913 på Solvang på Tjøme, g.m. skipsfører Lars Larsen Bjerkeli, f. 1897; bor i Sandar. 11. Hjørdis, f. 1914 på Fadum i Sem. 12. Solveig, f. 1916 på Østerøya i Sandar, g.m. skipsfører Karl Gundersen fra N. Smidsrød på Nøtterøy, f. 1915; bor på Ramdal. 13. Håkon, f. 1918 på Tveitan i Sem, bryggeriarb., g.m. Else Marie Andersen, f. 1921 i Tønsberg. 14. Elsa Marie, f. 1920 på Tveitan, g.m. rørlegger Olaf Henry Krognes, Tønsberg, f. 1915. — Ved skjøte tgl. 1915 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 13 000 solgt til

Johan H. Stålerød 1915—48. F. 1886, d. 1969, g. 1910 m. Hilda Olette Larsdtr. Sjue, f. 1882 på Store-Dal, d. 1969. 3 barn: 1. Henrik, f. 1911, se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913, g. 1939 m. murer Ola Stenberg, f. 1910 i Elverum, d. 1979; bosatt Fevang, Sandar. 3. Anlaug, f. 1916, parktante, g. 1944 m. tømmerm. Emil Andersen Wivestad, f. 1914 i Ramnes; bor i Horten. Ved siden av gårdsbruket drev Johan Stålerød i alle år med kjøring av ved og materialer, særlig planker, til Tønsberg, og han var nok den siste i Andebu som kjørte vedlass til byen. Han var også en dyktig skogskjører og hadde et uvanlig lag med hester. (Art. av Johan Liverød i Tbg. Blad til 80-års-dagen, i novbr. 1966.) I 1925 ble utskilt bnr. 17 og i 1947 bnr. 19 og 20 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1948 overdro Johan Stålerød gården for kr. 25 000 til sønnen

Henrik J. Stålerød 1948—74. F. 1911, d. 1974, hvalf. og gbr., g. 1933 m. Berta Sofie Aadne, f. 1908. 6 barnr 1. John Oddvar, f. 1935, se ndfr. 2. Åge, f. 1941, se bnr. 19. 3. Inger Johanne, f. 1944, g.m. lærer Kåre Hotvedt fra Andebu, f. 1941; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Anne Helene, f. 1946, g.m. ekspeditør Thorbjørn Gjermundrød, f. 1940; bosatt Askjemfeltet. 5. Dagrun, f. 1947, g.m. vei-arb. Arne Hansen fra Sandar, f. 1942; bosatt Prestegårdsfeltet. 6. Bernt, f. 1950, sjåfør, g.m. Sølvi Frydenlund fra Nøtterøy, f. 1959; bor Feste 25 av Andebu pgd. I 1974 ble gården overtatt av sønn

John Oddvar Stålerød 1874—82. F. 1935, d. 1982, g.m. Liv-Kari Hogsrød fra Stokke, f. 1943.

Bnr. 6, 7 og 14 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har 90 mål jord og ca. 300 mål blandingsskog, beliggende nord for husene. Nestforrige eier ny dyrket 15 mål. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Det gl. framhuset brant, nytt bygd 1916, uthus bygd ca. 1890, bryggerhus med vogn-skjul, vedskjul. Vann innlagt fra ca. 1920. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor. Treskeverk kjøpt ca. 1926.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

 

Bruksnr. 8 (skyld mark 1,61).

Kalles Nordigården.

Kristen Eriksen solgte i 1826 halvparten av Bruk 2 (s. d.) til eldste sønn

Erik Kristensen 1826—47. F. 1801, d. 1883 på Stålerød. G. 1) 1825 m. Else Ingebretsdtr. Torp, f. 1801, d. 1836. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1848 m. Johan Sørensen Ødegården, se ndfr. 2. Kristian, f. 1832, g. 1875 m. Berte Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee; se Skarsholt, bnr. 6. G. 2) 1837 m. Idde Olsdtr., f. 1807 i Vegger, d. 1882 på Stålerød. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Elen Sofie, f. 1837, g. 1865 m. Ole Kristoffersen Stålerød (se d.g., bnr. 1). 4. Abraham, f. 1842. 5. Hans Kristian, f. 1844, d. 1856. 6. Berte Andrine, f. 1846, d. 1855. Erik Kristensen flyttet til Vinterrønningen (Skarsholt, bnr. 10), s. d., og solgte bnr. 8 i 1847 til Hans Nilsen, som i 1850 solgte videre til Johan Sørensen. Denne skilte i 1851 ut en liten parsell til bnr. 2, i 1854 en del som inngikk i det senere bnr. 9 (s. d.), og solgte i 1859 en betydelig part til Andreas Abrahamsen (se ndfr.). Han flyttet til Ødegården (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte i 1859 bnr. 8 til

Jakob Jørgensen 1859—71. F. 1826 på Nes (se d.g., bnr. 7), d. 1888 i Dalen, g. 1859 m. Elise Andrine Hansdtr. fra Lien, f. 1839, d. 1883. Barn: 1. Jørgen, f. 1859, skredder, se Langemyr (Svindalen, bnr. 1). 2. Andrine Martine, f. 1862. 3. Hans, f. 1864, skredder, se Dalen (Trolldalen, bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Karen Andrea, f. 1866. 5. Elise Marie, f. 1868, g. 1) 1890 m. skomaker i Sem Jørgen Andreassen Ring, f. 1862 i Sverige; g. 2) 1903 m. hvalf. Samuel Kristiansen, f. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen Holmen og h. Ulrikke). 6. Ingvald Anton, f. 1876, omkom 1900 ved skipsforlis utenfor Ålesund; ug. 7. Josefine Andrine, f. 1878. 8. Anette Marie, f. 1881, g. 1905 m. Olaf S. Skatvedt, Langebrekke (se d.g., bnr. i). 9. Elise Andrine, f. 1883. Ved auksjonsskjøte av 1871 ble bnr. 8 solgt til

Andreas Abrahamsen 1871—88. F. 1818 på Langemyr i Ramnes, d. 1899, g. 1850 m. Anne Helene Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1822, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Andrine, f. 1854. 2. Anne Sofie, f. 1857, g. 1886 m. gbr. Hans Abrahamsen Gran (se d.g., bnr. 11). 3. Hans, f. 1860, se ndfr. 4. Andris, f. 1864, se bnr. 11 og V. Hallenstvedt, bnr. 1 m.fl. Andreas hadde allerede i 1859 av Johan Sørensen fått kjøpt en betydelig part (Lnr. 178 d, 52 mål jord og en del skog) og i 1871 og 75 av Jakob Jørgensen henholdsvis et mindre jordstykke og et lite jordstykke, og fra V. Hallenstvedt hadde han i 1854 kjøpt et stykke på 12 mål jord og noe skog; alt dette ble i 1880 formelt sammenføyd med bnr. 8. I 1888 delte Andreas gården mellom sønnene Hans og Andris. Andris fikk den nyutskilte del, bnr. 11 (s. d.), mens Hans overtok resten av bnr. 8.

Hans Andreassen 1888—96. F. 1860, d. 1896, g. 1887 m. Martine Johansdtr. Ødegården, f. 1860, d. 1933. Barn: 1. Andreas, f. 1890, se ndfr. 2. Hilda Marie, f. 1892, d. 1903. Etter Hans' død satt enken Martine Hallenstvedt i uskifte. Hun var en av de siste bakstekoner i Andebu. I 1912 ble gården for kr. 7000 + opphold overtatt av sønnen

Andreas Hallenstvedt 1912—73. F. 1890, d. 1977, g. 1912 m. Hanna Johansdtr. Granasne, f. 1882, d. 1954. 4 barn: 1. Henny Sofie, f. 1913, g. 1936 m. Olav Vegger, V. Hotvedt (se d.g., bnr. 19). 2. Hans, f. 1914, d. 1966; ug. 3. Einar, f. 1916, se ndfr. 4. Erling, f. 1921, hvalf., se Ådne, bnr. 1. Andreas Hallenstvedt kjøpte i 1957 også bnr. 11 (s. d.) samt «Guttedalen» unna V. Hallenstvedt. Eiendommene ble i 1973 overtatt av sønn

Einar Hallenstvedt 1973—. F. 1916, gbr. og lastebileier, g.m. Tordis Brudal fra Andebu, f. 1925.

Bnr. 8 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt til hamn. Forrige eier nydyrket ca. 20 mål og drenerte hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage på en knatte syd for uthusene. Bebyggelse: Framhus bygd 1889, nå restaurert, uthus helt ombygd 1954, bryggerhus, garasje, smie (sammen med bnr. 11). Har hatt hestevandring, el. motor siden 1922. Treskeverk fra 1938.

Marknavn (i innmarken:) Øgårdstrae, Sommærsfjøsløkkæ, Hytteløkkæ (et nybrott), Kyrløkkæ, Dompen, Himetrae. (I utmarken:) Tranomkøllen, Bakkevanns-fjellstykke.

Antikviteter: 2 gl. kister, hvorav 1 rosemalt.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 18 høns. Avling: 1600 kg hvete, 6000 kg havre, 3000 kg poteter.

 

Bruksnr. 9, Langevannstykket (skyld 37 øre).

Den ene del av dette skogstykke ble i 1854 utskilt fra bnr. 8 og av Johan Sørensen solgt til Kristoffer Pedersen V. Hallenstvedt; den annen del ble utskilt 1864 fra bnr. 7 og av Jørgen Jakobsen solgt til samme kjøper. Denne solgte igjen i 1870 til Daniel Kristoffersen. I 1876 ble bnr. 9 ved auksjonsskjøte solgt til Hallenstvedt-oppsitterne Jørgen Jakobsen og Edvard Abrahamsen. Førstnevnte skjenket sin halvpart ved gavebrev (verdi kr. 500) til Anton og Ingvald Edvardsen. Disse og faren Edvard solgte skogstykket ved skjøte tgl. 1908 for kr. 3000 til fabrikkeier G. Jansen, Sem, som i 1911 for kr. 4000 solgte videre til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Bnr. 9 ble i 1946 sammenføyd med bnr. 15 (Trollheim), s. d., som det senere følger. — Bnr. 9's areal: ca. 100 mål.

 

Bruksnr. 10 (skyld 84 øre).

Utskilt fra bnr. 7 i 1876 og solgt til Edvard A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 1 (s. d.), som parten senere følger.

 

Bruksnr. 11 (skyld mark 1,60).

Fradelt bnr. 8 i 1888 og av Andreas Abrahamsen solgt til sønn

Andris A. Hallenstvedt 1888—1936. F. 1864, d. 1939. G. 1) m. Hella Andrea Amundsdtr., f. 1869 i Hvarnes, d. 1902. 2 barn: 1. Andrine, f. 1897, se V. Hallenstvedt, bnr. 13 og 14. 2. Anton, f. 1899, se ndfr. G. 2) 1905 m. Amalie Henriksdtr. Trollsås, f. 1862 i Hedrum, d. 1929; ingen barn i dette ektesk. Andris Hallenstvedt kjøpte i 1908 og la inntil gården et mindre bruk på V. Hallenstvedt (gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6, s. d.). Han var meget virksom i indremisjonsarbeidet. Var kjent for sine store legemskrefter. Det fortelles at han kunne holde to soldat-geværer i munningen på strak arm framover, med det tredje geværet lagt tvertover skjeftene. Ved skjøte tgl. 1936 solgte Andris Hallenstvedt bnr. 11 og gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6 til sønnen

Anton A. Hallenstvedt 1936—57. F. 1897, ug. Overtok faktisk gårdsdriften allerede i 1929. Han kjøpte i 1954 fra V. Hallenstvedt parten «Guttedalen». Ved skjøte tgl. 1957 solgte han bnr. 11 og «Guttedalen» for tils. kr. 40 000 til Andreas Hallenstvedt, eieren av bnr. 8, som bnr. 11 senere følger. Anton A. Hallenstvedt bor nå på V. Hallenstvedt, bnr. 1 (s. d.).

Bnr. 11 har 80 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt som hamn. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus glt., vognskjul, smie (tidligere sammen med bnr. 8). Uthusbygningen og bryggerhuset er nå revet. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1921. Hatt ½ i treskeverk.

Marknavn (i innmarken:) Setoæ, Guttedæln, Engæ, Hølmæne; (i utmarken:) Innunder, Jakobs myr.

Antikviteter: 1 skap fra 1825, 1 gl. kiste.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. Avling: 1600 kg hvete, 1400 kg havre, 2000 kg poteter.

 

Bruksnr. 12 (skyld 9 øre).

Dette skogstykke ble utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til godseier

F. W. Treschow. Hjemmel videre til godseier F. M. Treschow og i 1952 til sønn G. A. Treschow.

 

Bruksnr. 13, Vinkjelderen (skyld 1 øre).

Utskilt 1894 fra bnr. 2 og av Jakob Olsen Stein for kr. 120 solgt til

Ole Olsen 1894—1912. F. 1839 i Stokke, jord- og skogbruksarb., d. 1912; ug. Hans søster, Andrine Olsdtr., f. 18 51, styrte huset for ham.

Arvingene etter Ole solgte i 1913 for kr. 950 til Olaf Torgersen Bakke (personalia, se Bakke, bnr. 5), som i 1921 avhendet parten for kr. 3000 til Gullik Jensen jr., Tønsberg. Dennes konkursbo solgte igjen s.å. bnr. 13 og gnr. 58, bnr. 20 for tils. kr. 4500 til kontorsjef Johnny Jørgensen, som i 1932 solgte de to parter for kr. 3200 til Sigurd Wang. Denne avhendet i 1940 partene for tils. kr. 7500 til Øivind Svendsen. I 1955 som gave (verdi kr. 10 000) tilskjøtet Øivind Svendsen jr. og Bodil Svendsen. I 1965 gikk de to parter over til Bodil Svendsen, i 1974 til Petter og Jacob Myhre. — Hyttetomt.

 

Bruksnr. 14 (skyld 78 øre).

Utskilt 1898 fra bnr. 1 og etter et par eierskifter solgt i 1901 til Ingvald A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

 

Bruksnr. 15, Trollheim (skyld 61 øre).

Bnr. 15, som omfatter et skogareal på ca. 200 mål samt hytte, ble utskilt 19n fra bnr. 1 og 10 og solgt til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. I 1946 ble hermed sammenføyd bnr. 9 (Langevannstykket), s. d. Ved skjøte tgl. 1951 fra L. Klaveness og hustrus dødsbo ble bnr. 15 og 9 solgt til Ester Hesselberg, som i 1959 solgte videre til Lars Magnus Hesselberg. I 1974 ble de to parter overtatt av Susanne, Ivar og Alexander Hesselberg.

 

Bruksnr. 16, Påleteigen (skyld 2 øre).

Utskilt 1922 fra bnr. 4 og solgt til Hans Halvorsen Ambjørnrød; personalia, se Torp, bnr. 3, som bnr. 16 senere følger.

 

Bruksnr. 17, Fjellhaug (skyld 3 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og solgt til Thor geir Mathisen (personalia, se Vegger, bnr. 1). Han solgte ved skjøte tgl. 1939 for kr. 7200 til

Henrik Grindlia 1939—55. F. 1904 i Gjerpen, hvalf., sjåfør, d. 1955, g. 1929 m. Inga Stålerød, f. 1902. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Jon Kristian, se ndfr. I 1969 overdro enken bnr. 17 til sønnen

Jon Kristian Grindlia 1969—. F. 1942, lastebileier, g.m. Anne Marie Fadum fra Sem, f. 1942.

 

Bruksnr. 18, Vestaly (skyld 5 øre).

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til Øivind Svendsen. Senere eier Olav Stein, deretter Petter Pettersen. Parten følger Stein, bnr. 1.

 

Bruksnr. 19, Fjell (skyld 40 øre).

Utskilt 1947 fra bnr. 7, hvis eier Johan H. Stolerød holdt av bnr. 19 for seg da han solgte bnr. 7 til sønnen Henrik. I 1967 overtatt av sistnevntes sønn

Åge Stålerød 1967—. F. 1941, maskinfører, g.m. Inger Lise Aas fra Sem, f. 1948.

 

Bruksnr. 20, Husebakken (skyld 1 øre).

Utskilt 1947 fra bnr. 2 og solgt til Rudolf Falleth. Senere eiere: 1963—67 Marith Falleth Jacobsen og Inger Holtan, fra 1967 Marith Falleth Jacobsen.

Om husmenn på Ø. Hallenstvedt, se slutten av V. Hallenstvedt.

 

**********

 

Et sagn om huldra.

For lenge siden gikk ei jente rundt på gårdene og tok imot ull til spinning. Når ulla var spunnet, kom hun tilbake og leverte garnet. Ingen kjente henne.

Så var det engang en gutt som fikk høre vakker sang oppe på Bakkevannsfjellet. Da han lurte seg dit opp for å se hvem det var, fikk han se at det var ei huldre, og da kjente han henne igjen som den som gikk rundt med garn. Hun satt på fjellknatten og spant med håndtein som hun slapp utfor fjellveggen. En gang rauk tråden, og da hadde håndteinen slik fart at den gikk tvers over vannet (Bakkevannet) og borra et rundt hull i berget før den stoppet. (Etter Karen Lykkja.)

 

 

51. Vestre Hallenstvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Gården hadde på 1600-tallet og forbi 1700 Tranum og etter 1660 en tid også Stranda (skyld ½ bpd. smør) som underbruk.

Bålag: Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda, Vegger og Tolsrød.

Skylden var fra gammelt for V. Hallenstvedt og Tranum 2 huder og 5 lispd. malt. Ble i 1667 satt ned til tredingsgård, med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge; senere finner vi dog også delvis smørskyld brukt. 1838: 6 daler 4 ort 1 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

6

3

9

3

3

1667

1

2

7

5

7

24 (+12 på Tranum)

Sår 10 t,

trær 3 t

1723

1

2 ½

12

8

38

1803

2

2

8

10 t

1820

4

2

12 à 13

8 à 9 t havre

1835

6

4

10

8

12 t havre,

4 t poteter

1865

7

6

20

8

146 skpd.

1 ⅜ t hvete,

⅛ t rug,

1 ⅞ t bygg,

14 ¾ t havre,

13 ½ t poteter

6

8

6 à 8

3 à 5

4 à 5

1875

6

4

19

9

12

1

1 ⅝ t hvete,

⅛ t rug,

4 ¼ t bygg,

20 ¼ t havre,

1/16 t vikker,

15 ½ t poteter

¾ mål til andre rotfrukter,

26 skålpd. grasfrø

 

Matrikulerte bruk. 1838: 10. 1888: 10. 1904: 11. 1950: 15.

Antall personer. 1711 (Østre og Vestre): 5. 1801: 14. 1845: 23. 1865: 30. 1891: 12.

Andre opplysninger. 1667: «Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang, ettersom den av vådeild er oppbrent». Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene. 1820: Hovedbrukene har skog til husbehov, men Ødegården mangler skog. Alle bruk har havn til behov. 1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningen; noen mangler dog helt havn. Bare noen av brukene har nok skog til husbehov. I alt kan det av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 17 spd.

 

Sag og kvern.

V. Hallenstvedt hadde sag, som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615, 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under Ø. Hallenstvedt). — Har hatt bekkekvern, den nevnes iallfall i 1621.

 

Seter.

Gården har antagelig hatt seter sammen med Ø. Hallenstvedt (s. d.).

 

Eiere

Hovedparten, 2 huder, var i første halvdel av 1600-tallet iallfall delvis i fremmede bønders eie. Således eier Hans Nedre Kalleberg i Lardal i 1624 1 hud; i 1630-åra oppføres oppsitteren med dels 2 huder, dels 1, og i 1647 bare ½ hud. I

1650 har Tønsberg-borgeren Henrik Klaussøn ervervet begge de 2 huder og dermed bygselretten. I 1661 har Even Torp kjøpt hovedparten, og han lot sønnen Kristen overta gården; Kristen kjøpte av Henrik Klaussøn også Stranda, som dermed ble underbruk under V. Hallenstvedt.

Kronen eide fra gammelt en lodd på 5 lispd. malt. Den gikk i 1673 ved kongeskjøte over til Jarlsberg grevskap. Lodden ble i 1751 kjøpt av oppsitteren. Siden var hele V. Hallenstvedt alltid i hovedsaken selveiergods. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og videre til ca. 1620 er Hans oppsitter; i 1611 måtte han bøte 13 ½ rdl. for slagsmål. Etter ham følger Knut, antagelig sønn av Hans, da hans eldste sønn heter Hans. Knut eier en tid en betydelig del i gården, men det gikk nedover med ham, og i 1649 oppføres han blant de «forarmede» og kan ikke betale skattene. Ved sin død i farsottåret 1651 er han helt ut leilending.

Hans Knutssøn driver nå gården utover i 50-åra, en tid med en Torsten som medbruker, muligens hans svoger. Men begge disse må flytte da Even Torp ca. 1660 kjøper gården og overdrar den til sin sønn

Kristen Evenssøn d.e. ca. 1661—1707. F. 1635 på Torp, d. 1707. G.m. Randi Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1638, d. 1719. Med henne fikk han i medgift over 2 bpd. smør i Rånerød i Våle samt mindre lodder i Sørby og Jonsrud i samme bygd. Som nevnt kjøpte Kristen også Stranda; han brukte dessuten en part av Øvre Ambjørnrød. Dessuten fikk han en betydelig arv etter sin far, og ble en meget velstående mann. Kristen var lagrettemann i 1670-åra. Han og Randi fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. To sønner d. unge, men den eldste, Kristoffer, ble g.m. datteren på Ø. Hallenstvedt, Inger Larsdtr., og brukte lenge denne gård. Snart etter farens død overtok han farsgården. Av Kristens døtre ble Ingeborg (f. i66j) g.m. Knut Mikkelsen Vegger (se d.g.), Mari (f. 1673) og Edel (f. 1679) ektet brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arnadal.

Kristoffer Kristensen 1710—42. Hans og familiens personalia, se under Ø. Hallenstvedt. Foruten hovedbølet innløste han i 1710 også Stranda fra sine søsken; moren Randi fikk opphold. Han solgte Stranda igjen s.å. til Knut Mikkelsen Vegger. Det var fortsatt velstand på V. Hallenstvedt. Kristoffer betalte i 1720 hele 5 rdl. i krigsskatt, og ved skiftet etter ham i 1743 sto boet i hele 690 rdl. netto. Av sølvtøy nevnes 1 sølvstøp m. føtter, 4 rdl. 1 ort 12 skill.; 1 do. uten føtter, 4 rdl.; 1 lite sølvstøp, 2 rdl. 1 ort; 1 sølvkjede 2 rdl. 1 ort; 1 brudekrone, 8 skill.; 3 sølvskjeer, 3 rdl. 3 ort 18 skill. Av fast eiend. eide han foruten V. Hallenstvedt også i Ø. Hallenstvedt m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot 1 bpd. 10 mk. smør. Gården gikk over til sønn

Kristen Kristoffersen 1743—66. F. 1711, d. 1766. Hadde fra 1739—41 eid Skarsholt (se d.g.). Innløste ved skjøter av 1743 og 1750 sine medarvingers gods i begge gårder og lånte 170 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Solgte igjen i 1751 parten i Ø. Hallenstvedt m.v. for 255 rdl. til Åsmund Gulbrandsen. Jarlsberg-greven hadde i 1737 blant mange andre eiendommer pantsatt sin part i V. Hallenstvedt til Oslo Hospital; i 1751 kjøpte Kristian parten ved auksjon for 27 rdl. (meget rimelig!). G. 1742 m. klokkerdatteren Idde Eriksdtr. Gåserød, f. 1723, d. 1777. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1744, se ndfr. 2. Erik, f. 1747, kom til Ø. Hallenstvedt (se d.g., Bruk 2). 3. Abraham, f. 1751, se ndfr., Bruk 1. 4. Kristen, f. 1756, se ndfr., Bruk 2. 5. Jørgen, f. 1760, d. 1771. 6. Jakob, f. 1763, kom til Døvle (se d.g., Bruk 2). Som sin far og bestefar var Kristen meget velsituert. Boet etter ham viste den meget betydelige netto 1200 rdl.; selve gården taksertes til 900 rdl. og den halve part i Ø. Hallenstvedt sag til 100 rdl. Enken Idde Eriksdatter satt med gården til 1775, da den for 513 rdl. ble solgt til eldste sønn

Kristoffer Kristensen 1775—96. F. 1744, d. 1826 på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. G. 1) 1786 m. Anne Jakobsdtr. Skjeau, f. 1767, d. 1788. 1 barn: (1.) Idde, f. 1787, g. 1815 m. Hans Paulsen Rye, Nyerød, f. 1783. G. 2) 1790 m. Anne Kristine Arnesdtr. Nyerød, f. 1759, d. 1833. 1 barn: 2. Anne Kirstine, f. 1798, g. 1822 m. Ole Gundersen Nyerød, f. 1791. Kristoffer solgte i 1780 halve gården for 740 rdl. til broren Abraham (se ndfr., Bruk 1), kjøpte selv i 1791 gård på Nyerød i Undrumsdal, og solgte 1796 den annen halvdel av V. Hallenstvedt for 1280 rdl. til broren Kristen (se ndfr., Bruk 2).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Abraham Kristensen 1780—1809. F. 1751, d. 1809, g. 1776 m. Edel Helliksdtr. Berg, f. 1753, d. 1806. De hadde 1776—80 et bruk på N. Haugan (s. d.). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1780, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Hellik, f. 1785, se ndfr., Bruk 1 b. Abraham delte i 1802 gården, solgte den ene halvdel til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv.

 

BRUK 1 a. Kristen Abrahamsen 1802—34. F. 1780, d. 1834, g. 1802 m. Sibille Henriksdtr., f. 1781 på Haugberg, d. 1832. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1803, se bnr. 1. 2. Henrik, f. 1806, d. 1820. 3. Kristen, f. 1810, se bnr. 2. 4. Hellik, f. 1817, kom til Lerskall (se d.g., bnr. 4). Kristen, som i 1825 opprettet delebrev med broren Abraham, solgte i 1830 ifra et betydelig jordstykke (over ¼ av eiend.) for 400 spd. til Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g., Bruk 2 a), og i 1834 nok et jordstykke for 200 spd. til samme kjøper; partene inngikk i det senere bnr. 7 på Ø. Hallenstvedt. Ved skiftet etter Kristen Abrahamsen i 1835 ble gården delt mellom de to eldste sønner, Abraham Kristensen (se bnr. 1) og Kristen Kristensen (se bnr. 2).

 

BRUK 1 b. Abraham Kristensen beholdt dette bruk til sin død i 1809. Ved skiftet ble det utlagt sønn

Hellik Abrahamsen 1810—46. F. 1785, d. 1846. G. 1) 1814 m. Anne Jakobsdtr. Lakskjønn, f. 1786, d. 1820. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Abraham, f. 1815, se bnr. 4. G. 2) 1821 m. enke Else Olsdtr. fra Berg i Andebu, f. 1792 på Bråvoll, d. 1847. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 2. Anne Helene, f. 1822, g. 1850 m. Andreas Abrahamsen, Hynne, f. ca. 1818. 3. Elen Olea, f. 1825, d. 1899 på Hallenstvedt; ug. 4. Ole, f. 1828, se ndfr., bnr. 2. 5. Kristen, f. 1831. 6. Berte Sofie, f. 1834, g. 1862 m. Nils Larsen Hynne, f. 1822; de kom til Lerskall (se d.g., bnr. 3). Ved skiftet etter Hellik sto boet i 298 spd. netto. Ved auksjonsskjøte av 1846 ble bruket solgt til eldste sønn Abraham Helliksen. Se videre bnr. 4.

 

Bruk 2

Kristen Kristensen 1796—1807. F. 1756, d. 1830. G. 1) 1785 m. Tonette Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1768, d. 1812. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788 i Hanedalen (sinnsyk), d. 1872 i Honerød; ug. 2. Idde, f. 1792, g. 1813 m. Kristoffer Kristensen Honerød; de bodde i Honerød (se d.g.). G. 2) 1813 m. Edel Paulsdtr. 3 barn: 3. Paul, f. 1814, hadde ca. 1860 et bruk på Reva i Fon, d. 1882 som em. på Ektvedt i Vivestad. 4. Anne Tonette, f. 1816, g. 1847 m. Jakob Sørensen, f. 1817 på Rød-pl. 5. Karen Kristine, f. 1822, d. 1881 på Ektvedt. Kristen kjøpte i 1804 for 140 rdl. brordatteren Iddes odelsrett til gården. Han solgte i 1807 ifra det meste av gården for 2180 rdl. til Amund Mathiassen Torp (se videre Bruk 2 a). I 1811 solgte han hugstretten i Strandeskogen for 1300 rdl. til skipsreder Otto Føyn på Teie (se Bruk 2 b) og i 1813 resten av sin gård («Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen (se Bruk 2 c).

 

BRUK 2 a. Amund Mathiassen Torp 1807—08; personalia, se under Torp. Etter Amunds død 1808 ble gården i 1809 ved auksjon for 1405 rdl. solgt til Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne, som forpaktet den bort til faren Ellef Pedersen Ådne. De solgte i 1812 tilbake igjen til ovennevnte Kristen Kristensen, som året etter solgte videre til svigersønn Kristoffer Kristensen (senere til Honerød.) Denne avhendet bruket i 1821 for 1000 spd. til førnevnte Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne. I 1831 makeskiftet Abraham sin halvdel til broren Jakob. Se videre bnr. 8.

 

BRUK 2 b. Denne part, som utgjorde hugstretten i Strandeskogen, ble utskilt i 1811 og for 1300 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn på Teie (jfr. lignende handel på samme tid på Stålerød, Vegger og Ø. Hallenstvedt). Føyn solgte i 1821 retten til faren Mathias Føyns dødsbo, som utla den til dennes datter Bodil Marie, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald. Denne solgte i 1822 hugstretten til tre kjøpere, Hans Jakobsen Stålerød, Kristoffer Kristensen og Halvor Andersen Stålerød, med ⅓ på hver; prisen var henholdsvis 500 spd., 425 spd. og 275 spd. De to førstnevntes parter ble i 1824 solgt til Kristen Eriksen og Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt. Kristens part inngikk i Ø. Hallenstvedt bnr. 7. Eriks part skiftet eier en rekke ganger, i 1872 ble den kjøpt av Strandas eier Anders Kristoffersen, sammen med en annen part, utskilt 1854 fra bnr. 4. Halvor Andersens part ble av sønnen Anders Halvorsen i 1868 solgt til Ole Ellefsen, og parten inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.).

 

BRUK 2 c. Kristen Kristensen (se Bruk 2) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen, som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til Honerød (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til Hans Hansen (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).

 

Bruksnr. 1 (skyld 39 øre).

Kalles Ødegården (utt. Ø`ggårn).

Abraham Kristensen 1835—44. F. 1803, g. 1828 m. Maren Elisabet Olsdtr. fra Gusland, f. 1801 på Store-Dal. 5 barn f. på Hallenstvedt, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1836. 2. Maren Sofie, f. 1841. Abraham solgte parten i 1844 til Jakob Ellefsen (personalia, se bnr. 8), som i 1849 solgte videre til Johan Andersen. Denne solgte igjen i 1851 til Elle f Olsen Einarsrød (personalia, se Einarsrød). Ellef, som også kjøpte bnr. 5 og 6 (se disse nr.), solgte i 1860 alle tre parter (i 1863 oppgitt til i alt 56 mål jord og noe skog) til

Kristoffer Pedersen 1860—69. Kom hit fra Ø. Nøklegård (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes). Solgte partene igjen i 1869 til Ole Gulbrandsen Gusland (personalia, se Stranda). Denne solgte igjen 1886 til Lars Kristian Andersen (personalia, se Vestre Hotvedt, bnr. 25), som i 1888 for kr. 2400 solgte videre til Hella Elise Larsdatter.

Ved auksjonsskjøte tgl.1908 ble bnr. 1, 5 og 6 for kr. 1890 solgt til Andris A. Hallenstvedt (personalia, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 11). I 1929 ble utskilt bnr. 13 og 14 (se disse nr.). Andris solgte i 1936 de tre brukene sammen med Ø. Hallenstvedt bnr. 11, for tils. kr. 13 000 til sønn Anton A. Hallenstvedt (personalia, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 11). Bnr. 1, 5 og 6 ble i 1954 formelt sammenføyd til (nytt) bnr. 1.

Bnr. 1, 5 og 6 (= nytt bnr. 1) har en samlet matrikkelskyld på mark 1,16. Eiend. har 16 mål jord og 75 mål skog. Ingen besetning ca. 1950.

 

Bruksnr. 2 (skyld 35 øre).

Kristen Kristensen 1835—39. F. 1810, d. 1839, ug. Arvedes av bror Abraham Kristensen, som i 1843 for 170 spd. solgte parten til bror Hellik Kristensen. Denne flyttet snart til Lerskall (personalia, se d.g., bnr. 4) og solgte bruket i 1845 til Erik Amundsen (kom til Ellefsrød, se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes), som i 1847 for 200 spd. solgte videre til Andreas Helliksen Berg (se d.g., bnr. 3). Denne avhendet parten året etter til

Ole Helliksen (sønn av Hellik Abrahamsen, se Bruk 1 b) 1848—52. F. 1828, g. 1848 m. Ingeborg Andrine Andersdtr., f. 1818 på Ø. Nøklegård. De fikk her 1849 et tvillingpar, som begge d. straks; året etter sønnen Hellik. Ole solgte igjen 1852 til Andreas Helliksen Berg, som to år senere solgte videre til Johan Olsen Store-Dal. Fra ham gikk parten i 1864 til Ole Helliksens bror Abraham Helliksen (personalia, se bnr. 4). Denne kjøpte s.å. også bnr. 9, som bnr. 2 senere følger. Se videre bnr. 9.

Bnr. 2 utgjorde i 1863 10 mål jord og noe skog.

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48).

Dette bruk oppsto ved forening av 4 forskjellige parter: 1) en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt fra Bruk 2 b i 1822 (se ovfr.) og i 1868 av Anders Halvorsen solgt til Ole Ellefsen; 2) også en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt 1822 fra samme bruk (se ovfr.), gikk først til Ø. Hallenstvedt, i 1850 solgt til Ole Ellefsen; 3) en part utskilt 1854 fra bnr. 5 og i 1868 av Ole Hansen solgt til Ole Ellefsen; 4) en part utskilt 1861 fra bnr. 9 og 1868 av Mathias Olsen Einarsrød solgt til bror Ellef Olsen, som s.å. solgte videre til

Ole Ellefsen 1850—99. F. 1819 på Skatvedt-pl., d. 1899, g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdtr., f. 1819 i Lardal, d. 1893. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edvard, f. 1846 på Skatvedt; flyttet til Tønsberg, hvor han sammen med brødrene Kristian og Anton drev smie og deretter mekanisk verksted. 2. Sofie, f. 1848 på Skatvedt, g. 1883 m. Lars Pedersen Gravdal (se d.g., bnr. 2). 3. Kristian, f. 1852, mekaniker, d. 1893 i Tønsberg, g. 1885 m. Mathilde Karine Larsdtr. fra S. Venås-Ødegården i Ramnes, f. 1866, d. 1897. 4. Olava Andrine, f. 1854, g. 1882 m. gbr. Mathias Hansen Askjem (se d.g., bnr. 1). 5. Hella Mathilde, f. 1854, g. 1880 m. gbr. Mathias Henriksen Torp (se d.g., bnr. 6). 6. Anton, f. 1857, byggmester i Tønsberg, g. 1893 m. Josefine Martine Johansdtr. Ilestad, f. 1872. Ole Ellefsens arvinger solgte i 1914 for kr. 2800 bnr. 3 til Ole Andersen Tolsrød. Denne eide også bnr. 4 og 10 (se disse nr.), som bnr. 3 senere følger. Se videre bnr. 10.

Bnr. 3 var på 30 mål jord og endel skog, og de fødde ca. 1870 2 kuer.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 4 (skyld 35 øre).

Parten, som fortsetter Bruk 1 b (se ovfr.), ble i 1846 solgt til

Abraham Helliksen 1846—62. F. 1815, d. 1872, g. 1841 m. enken Mari Olsdtr. fra Berg (jfr. d.g., bnr. 2), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. Ingen barn i dette ektesk. I 1846 ble utskilt bnr. 5, i 1854 bnr. 6, i 1862 bnr. 7 (se disse nr.). Abraham flyttet til «Ødegården» (se bnr. 9), som han kjøpte i 1864. Bnr. 4 solgte han i 1862 til

Johan Eriksen 1862—81. F. 1827, gbr. og hjulmaker, d. 1881, g.m. Elen Karine Korneliusdtr., f. ca. 1825 i Ramnes, d. 1875. 2 barn: 1. Karen Andrea, f. 1861, d. 1881; ug. 2. Edvard, f. 1865, d. 1886; ug. Bnr. 4 ble ved auksjonsskjøte tgl. 1891 for kr. 2342 solgt til enken Gunhild Marie Andersdtr., enearving etter sin mann Ellef Andersen, eieren av bnr. 10. Gunhild Marie solgte s.å. bnr. 4 og 10 til Lars Kristian Andersen (jfr. bnr. 1), som i 1900 solgte bnr. 4 for kr. 1000 til Ole Andersen Tolsrød (se bnr. 10, som bnr. 4 senere følger).

Bnr. 4 var på 16 mål jord og litt skog; de fødde ca. 1870 1 ku og 1 ungfe.

Fra bnr. 4 ble i 1889 utskilt bnr. 11 (s. d.), som ble solgt til Ø. Hallenstvedt, bnr. 1.

 

Bruksnr. 5 (skyld 17 øre).

Utskilt 1846 fra bnr. 4 og av Abraham Helliksen solgt til Jakob Olsen Store-Dal, som i 1856 solgte videre til bror Elle f Olsen Einarsrød, eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger og hvortil henvises. Bnr. 5 var på 6 mål jord og fødde ca. 1870 2 sauer.

 

Bruksnr. 6 (skyld 60 øre).

Utskilt 1854 fra bnr. 4 og kjøpt av Ellef Olsen Einarsrød. Videre som bnr. 1. Bnr. 6 var på 23 mål jord, uten skog og havnegang. Kreaturhold ca. 1870: 1 ku, 1 sau.

 

Bruksnr. 7 (skyld 7 øre). 1/12 i sag- og kvernebruk.

Utskilt 1862 fra bnr. 4 og solgt til Jørgen Jakobsen, eier av Ø. Hallenstvedt, bnr. 7, som parten senere følger.

 

Bruksnr. 8 (skyld mark 4,22).

Kalles Vestigården.

Fortsetter Bruk 2 a (se ovfr.).

Jakob Ellefsen 1831—61. F. 1793 på Ådne, d. 1861,g. 1824 m. Kirstine Nilsdtr. fra Tolsrød, f. 1795 på Ø. Hallenstvedt (dtr. av Nils Jørgensen), d. 1829. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1824, se ndfr. Gården ble overtatt av sønnen

Johan Jakobsen 1861—80. F. 1824, d. 1880, g. 1850 m. Karen Andrea Jakobsdtr. Skjeau, f. 1825, d. 1916. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ingvald, f. 1854, d. 1877; ug. 2. Trine Olava, f. 1856, d. 1939, ug; styrte huset for broren Edvard. 3. Jørgine Andrine, f. 1860, d. 1879; ug. 4. Edvard, f. 1868, se ndfr. Foruten Hallenstvedt-gården hadde Johan to underbruk: bnr. 2 på Ellefsrød (s. d., M. Mailunds senere gård), som han hadde kjøpt i 1843, og bnr. 3 på Tolsrød (s. d.), som han hadde fått utlagt ved skiftet etter sin bestemor, Tonette Åsmundsdtr. Etter Johan Jakobsens død ble uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Jakobsdatter 1880—ca. 95. Hun solgte Ellefsrødbruket i 1883 og i 1883 og 84 de to parter som det meste av Tolsrød, bnr. 3, var blitt oppdelt i. Hallenstvedt-gården og den lille resten av Tolsrød-gården (et skogstykke) ble ca. 1895 overtatt av sønnen

Edvard J. Hallenstvedt ca. 1895—1947. F. 1868, d. 1958; ug. Tolsrød-parten solgte han i 1942 til Anton Hynne. I 1945 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Hallenstvedt-gården solgte Edv. J. Hallenstvedt i 1947 for kr. 34 500 (hvorav for besetning kr. 7500) til

Johan Aadne 1947—. F. 1910 på Ådne, g. 1938 m. Marthine Skjelland, f. 1911. De bodde først noen år på Stålerød. 4 barn: 1, Ole, f. 1940, se Rød, bnr. 2. 2. Roar, f. 1945, se ndfr., bnr. 15. 3. Ranveig, f. 1951, g.m. asfaltarb. Aksel Sparre, f. 1950; bosatt Askjemfeltet. 4. Egil, f. 1953, elektriker, g.m. Eva Bergan fra Sem, f. 1954; bosatt Askjemfeltet.

Bnr. 8 har 70 mål innmark og ca. 280 mål skog, mest barskog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen brukt som havn. En del av gjerdene var «ihopesgard», andre var delte. Iflg. Edv. J. Hallenstvedt skulle det i hans fars tid ha vært bjørn i skogen, og de måtte ha ungdyr og sauer på et jorde ved husene, mens de voksne kreaturene var i skogen. Nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Endel grasfrø vært avlet på gården. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus, bryggerhus (nytt), hønsehus, grisehus, garasje. Vann innlagt i framhus og fjøs for ca. 70 år siden (håndpumpe), først trerør, senere utskiftet med jernrør; forbedret i 1952. Har hatt hestevandring. El. motor anskaffet i 1947. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.

Marknavn: Løkkæ, Siljuåkern, Gråten, Setoæ,

Antikviteter: 1 gl. kleskiste, 1 gl. dragkiste, 1 gl. tvinge, 1 glt. hengeskap, 6 gl. kaffekopper uten ører, 1 gl. bolle. — I Edv. J. Hallenstvedts tid var det flg. antikviteter: 1 rosemalt kiste fra 1819, 1 rosemalt trebolle fra samme år, merket K.N.D. [dvs. Kirstine Nilsdatter]. 2 gl. kister (solgt på auksjon da Edv. Hallenstvedt fraflyttet gården), 1 glt. ølkrus av steintøy, som hadde tilhørt Edvards mor, Karen Andrea, med inskripsjon i sølvlokket: «Arbeidsom, flittig, sparsom, edru, tro og god, giver mennesket velsignelse og fornøyeligt brød alle livets dage, K.A.J.D. D.A.D.S.», 1 sølvskje fra 1819, en salmebok fra 1771.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr. Avling: 800 kg hvete, 1200 kg havre, 25 t poteter.

 

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31).

Kalles Ødegården.

Kristen Kristensen beholdt denne part selv da han i 1822 delte Bruk 2 c (se ovfr.). Etter hans død i 1830 (skifte året etter) ble gården overtatt av enken

Edel Paulsdatter 1831—55. Hun solgte bnr. 9 ved skjøte tgl. 1855 til Mathias Olsen Einarsrød, som i 1864 solgte videre til Abraham Helliksen (personalia, se bnr. 4), som s.å. også kjøpte bnr. 2; bnr. 2 følger senere bnr. 9. Abraham d. 1872, og året etter solgte arvingene bnr. 2 og 9 til

Hans Andersen 1873—80. Kom hit fra Stranda, f. 1848 på Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 18), d. 1880, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848, d. 1944 i Stranda. Barn: Anton, f. 1871, sjømann. Enken Maren Olava satt i uskifte fra 1880 til 1911, da hun for kr. 4000 solgte bnr. 2 og 9 til

Hans Iversen Næss 1911—41. Kom hit fra Nes (se d.g., bnr. 12), f. 1882 på Kleppan, d. 1953, g. 1910 m. Amalie Andreasdtr., f. 1880 i Gunnerød, d. 1942. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ingvald Anton, f. 1910, se ndfr. 2. Kristian, f. 1912, d. 1942. 3. Magnhild, f. 1914, g. 1935 m. Otmar Kolkinn (se d.g.). 4. Signe, f. 1916, se ndfr. 5. Gudrun, f. 1924, g.m. mekaniker Håkon Svartangen, se Skaug, bnr. n. Hans I. Næss solgte gården i 1941 for kr. 15 000 (hvorav for løsøre kr. 500) til

Harald Dalen 1941—44. F. 1908 i Dalen (Trolldalen), d. 1981 i Sandefjord, hvor han senere var bosatt, g. 1936 m. Marit Riis, f. 1915 i Kodal; ektesk. oppl. Barn: Oddbjørn, f. 1937 på Hvitstein, fabrikkarb.; bosatt Sandefjord. Dalen solgte igjen 1944 for kr. 15 000 til Ingvald Næss (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 8), som i 1946 for kr. 16 000 solgte videre til søster

Signe Knippen 1946—76. F. 1916, g. 1939 m. betongarb. Arvid Knippen, f. 1909 i Elverum. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Bjørn Johan, se ndfr. 2. Arne, f. 1547, jernbanefullm., g.m. Kari Duestad fra Våle, f. 1952; bosatt Nøtterøy. Signe og Arvid Knippen flyttet til Tønsberg, og bnr. 2 og 9 ble i 1976 overtatt av sønn

Bjørn Johan Knippen 1976—. F. 1940, g.m. Gerd Amalie Bjønnes fra Nøtterøy, f. 1947.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har 64 mål innmark og ca. 70 mål barskog, beliggende nord for gården. Eiend. er nylig drenert. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus og redskapsskur. Vann fra brønn med spring, naturlig trykk; ledningen utbedret 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1951. Treskemaskin, senere eget treskeverk.

Marknavn: Et skogstykke heter Tranomm.

Antikviteter: 1 gl. rosemalt hjørneskjenk, 1 gl. vev.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 10 (skyld mark 1,28).

Kalles Nedistua.

Oppsto ved delingen av Bruk 2 c (s. d.) i 1822 og av Kristen Kristensen solgt til Hans Hansen Stranda 1822—51; personalia, se Stranda. Hans solgte i 1851 bnr. 10 (sammen med gården Stranda) til sønn Abraham Hansen Stranda (personalia, se Stranda), som i 1853 solgte bnr. 10 og en utskilt part av Stranda (Lnr. 211 b) til

Ellef Andersen 1853—84. F. 1793 i Lauvås u. Haugberg, d. 1884, 91 år gl. G. 1) 1831 m. enken Tonette Åsmundsdtr. fra Tolsrød, f. 1776 på Ø. Hallenstvedt, d. 1851; g. 2) 1853 m. Gunhild Marie Andersdtr., f. 1815 på Ø. Nøklegård, d. 1892. Ingen barn i disse to ektesk. Iflg. testamente av 1855 var enken Gunhild Marie Andersdatter enearving etter Ellef. Hun solgte i 1891 bnr. 10 og 4 til Lars Kristian Andersen (jfr. bnr. 1), som ved skjøte tgl. 1894 solgte bnr. 10 videre for kr. 2000 til

Ole Andersen Tolsrød 1894—1912. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951 på Ruelsrød, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdtr. Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. 8 barn: 1. Milda Elise, f. 1893, g. 1916 m. gbr. Henrik Hansen Gran (se d.g., bnr. 18). 2. Anders, f. 1896, se Ruelsrød, bnr. 1. 3. Eivind, f. 1898, sjømann, d. 1919 (omkom ved forlis ved Buenos Aires). 4. Olaug Johanne, f. 1900, g. 1921 m. Karl Georg Sannerød, f. 1897 i Halden; bopel Våle. 5. Johan, f. 1902, bygningssnekker; ug. 6. Gunvor Marie, f. 1904, g. 1525 m. maskinist Hans Kristian Olsen Myhre, f. 1894, d. 1942; bosatt Eik i Slagen. 7. Ragnhild, f. 1907, g. 1925 m. kjøpm. Thorleif Marthinsen, se Bjerke (Myre, bnr. 16). 8. Sigurd, f. 1909, hvalf. og tømmerm., g.m. Marie Støa fra Sandsvær, f. 1910; bosatt Skallevoll. Ole A. Tolsrød kjøpte i 1900 også bnr. 4 (s. d.) og i 1912 bnr. 3 (s. d.). I 1911 solgte han for kr. 550 en framhusbygning til Ole Kr. Olsen (fra Briskemyr u. Trolldalen). Ole A. Tolsrød flyttet 1907 til Ruelsrød (se d.g., bnr. 1) og solgte ved skjøte dat. 1912 bnr. 3, 4 og 10 for kr. 8000 til Ole K. Norendal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 6). I 1913 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Norendal solgte snart etter videre til

Tolleif Omdal ca. 1915—20. F. 1878, g.m. Anna Klausdtr., f. 1884; begge var fra Telemark. Barn som nevnes: 1. Klaus, f. ca. 1908. 2. Torleif Gilbert Anker Grobe, f. 1915. 3. Gudrun Evelyn, f. 1919; 1 sønn d. liten. Antagelig flere barn, f. før fam. kom til Andebu, eller etter de flyttet derfra. Omdal solgte igjen i 1920 for kr. 15 000 til Halvor O. Valler og Nils Tråholt fra Eidanger; Valler solgte i 1924 sin halvdel for kr. 6500 til Tråholt, som i 1935 for kr. 13 000 avhendet gården til

Asbjørn H. Tveitan 1935—72. F. 1908 på Gjerstad, hvalf. og gbr., d. 1972, g. 1936 m. Astrid Bergene, f. 1912 på Øvre Bergan i Hedrum, d. 1966. Barn: Synnøve, f. 1936, se ndfr. Etter Tveitans død ble gården i 1972 overtatt av datteren

Synnøve Davidsen 1972—. F. 1936, g.m. malerm. Edgar Davidsen, f. 1932 i Sandar.

Bnr. 3, 4 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har 75 mål jord (forrige eier nydyrket 25 mål) og ca. 300 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende nord for gården. Havn i skogen. Forrige eier drenerte det meste av gården og plantet 28 000 trær. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært kullmiler. Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus (alle nylig restaurert), garasje (ny); har hatt smie. Vannanlegget forbedret i 1950-åra. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Trettæ (i skogen).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 20 høns.

 

Bruksnr. 11 (skyld 34 øre).

Utskilt 1889 fra bnr. 4 og solgt til Edvard Abrahamsen Østre Hallenstvedt; følger siden d.g., bnr. 1.

 

Bruksnr. 12, Ødegårdstykket (skyld 15 øre).

Dette skogstykke ble utskilt 1913 fra bnr. 10 og for kr. 1000 solgt til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Etter hans død 1947 iflg. testamente overtatt av enken Alma Klaveness, som i 1948 solgte parten til Andebu kommune.

 

Bruksnr. 13 og 14, Hallenstvedt—Ødegården (skyld 30 øre).

Utskilt 1929 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1932 av Andris A. Hallenstvedt for kr. 2300 solgt til datteren

Andrine A. Hallenstvedt 1932—69. F. 1897, d. 1975; ug. I 1969 overtatt av broren

Anton A. Hallenstvedt (personalia, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 11).

 

Bruksnr. 15, Soleng (skyld 4 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 8 og solgt til Mina Bakke. F. 1884, ug. Har vært husbestyrerinne. Jfr. Bakke, bnr. 5. Solgte i 1972 til Roar Aadne (sønn av Johan Aadne på bnr. 8), f. 1945, asfaltarb., g.m. Liv Horntvedt fra Hvarnes, f. 1948.

 

Husmenn på Ø. og V. Hallenstvedt

Det har vært husmannsplasser både på Ø. og V. Hallenstvedt. Ifølge tradisjonen skal det på Østre Hallenstvedt før delingen i bnr. 7 og 8 ha vært en husmannsplass som ble kalt Innunder, og den siste husmannen der skal ha hett Jakob Innunder. Stedet hvor plassen lå tilhører nå Anton A. Hallenstvedt og er tilvokst med skog. I 1760-åra nevnes en husm. på Bakke (én gang sies samme mann å bo i Åmot).

Vestre Hallenstvedt hadde, etter hva det fortelles, to plasser; den ene het Langås. Den andre var muligens på Tranum?

I det følgende gis, i kronologisk rekkefølge, de opplysninger kildene gir om husmenn på Hallenstvedtgårdene. Bare i få tilfelle har det vært mulig å stedfeste dem til en bestemt plass.

Skoskattelisten fra 1711 opplyser at det da er 1 husm. og hans «Qvinde» på Hallenstvedt. — I 1716 hører vi at husm. Nils Larsen på Ø. Hallenstvedt betaler 2 ort i krigsskatt, og året etter 2 ort 10 skill. — I 1725 får Rasmus Hallenstvedt-eie datteren Barbro, i 1727 sønnen Mathias.

Fra 1760 og utover til i 80-åra finner vi på Hallenstvedt-eie (kalt dels Bakke, dels Åmot) Jakob Jonsen og h. Inger. De får fra 1760—73, 4 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Berte, f. 1760, g. 1789 m. Kristen Simensen. 2. Edel, f. 1770. 3. Erik, f. 1773. Jakob felte i 1760 og 61 i alt 6 voksne bjørner. Denne Jakob, som tydeligvis er husm. på Østre Hallenstvedt, er kanskje han som ble kalt Jakob Innunder? — I 1780 fikk Mathias Hallenstvedt-eie og h. Inger sønnen Henrik.

Fra ca. 1790 og forbi 1800 er Hans Jakobsen, f. ca. 1768, «husm. m. jord» på Østre Hallenstvedt; g.m. Anne Andersdtr., f. ca. 1771. I tida 1790—1807 fikk de 10 barn her, hvorav 4 d. små; de øvrige var Jakob, Anders, Kristen (d. 1808, 15 år gl.), Idde, Anne og Erik. — Omtrent samtidig er Hans Pedersen «husm. m. jord» på Vestre Hallenstvedt, g.m. Kari Jørgensdtr. De hadde tidligere hatt gård på Vike (se d.g., hvor alle personalia finnes).

Jakob Henriksen Hallenstvedt-pl. var f. 1754 i Gusland (se d.g.) og hadde tidligere vært i Rolighet (se Torp, Husmenn, hvor flere personalia er gitt). G. 2) m. Berte Marie Steffensdtr. De fikk i 1794 sønnen Ole, i 1796 datteren Mari. Ole ektet 1818 Helvig Andersdtr., f. 1798 i Elta (Ruelsrød). I 1801 finner vi Jakob på Torp (fattigunderstøttet); han d. 1812. I 1835 oppgis Østre Hallenstvedt å ha «1 Plads», mens det i 1845 heter at Østre Hallenstvedt har 2 «husm. m. jord» og Vestre 1 «husm. m. jord» (ingen av disse folketellinger oppgir navn).

Johan Isaksen var i 1850-åra husm. på den Ellefsrød-gården som eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se Ellefsrød, Husmenn). Johan ble senere husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). — Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» på Vestre Hallenstvedt Jørgen Andreassen, 26 år, g.m. Maren Sofie Syvertsdtr., 25 år. De har datteren Andrine, 2 år.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER