HOLT

Mellom Holt

Nordre Holt

Søndre Holt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet, som uttales hølt (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».

Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.

I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.

Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

Oldtidsminner. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

 

 

3. Søndre Holt

 

Bålag: Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

Skylden: Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

5

2

6

1667

1

1

4

2

5

18

Sår 5 t,

trær 2 t

1723

1

1

4

4

14

5 t havre

1803

1

1

3

3 t havre

1835

1

1

5

4

1

t rug,

¼ t bygg,

7 t havre,

2 t poteter

1865

1

1

7

4

1

60 

skpd.

¼ t hvete,

t rug,

¾ t bygg,

6 t havre,

5 t poteter

7

8

8

4

4

1875

1

2

4

2

5

¼ t hvete,

½ t rug,

1 t bygg,

7 t havre,

5 skålpd. grasfrø,

5 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 2. 1950: 6.

Antall personer: 1711: 2. 1801: 3. 1845: 4. 1865: 8. 1891: 4.

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenne og gjerdefang. 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn. 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde. 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

 

Eiere

Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51).

Mads er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av Hans, antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen Kristen, som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står Peder som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes Anders, som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

Kristen Kristoffersen 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på Gran (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

Peter (Peder) Jansen 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. f. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. Østre Flåtten (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

Peder Syversen (Sivertsen) 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til Torp (se d.g., Bruk 2 a).

Ole Hansen Huflåtten 1775—82. f . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

Gulbrand Halvorsen 1782—93. f. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til Ole Jakobsen Mellom Holt og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken Else Mlkkelsdatter, som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en Nils, som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se Bjuerød, Bruk 1 a).

Erik Nilsen 1799—1831. f. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

Nils Eriksen 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

Mikkel Mikkelsen 1846—78. f. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f, 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på Sjue i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til Honerød (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1887 m. sjømann Sivert Olsen Huflåtten, f. 1852. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene Andreas og Hans Mikkelssønner. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

Hans Mikkelsen 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

Anton Mikkelsen 1903—39. f. 1867 i Skjeggerød, d. 1949. G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn

Ole Holt 1939—. f. 1909, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, sjåfør, g.m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg, bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vogn skjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.

Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

Antikviteter. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til Ole A. Gravdal; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med.

 

Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre).

Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør Albert Trummar, f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært Gustav Kjær, Hans Vaale Olsen og fra 1976

Harald Evensen 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, sjøm., g.m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g.m. Kari Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu.

 

Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre).

Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til Ole A. Gravdal; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger.

 

Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre).

Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til Ludvig Skatvedt (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til Steinar Ueland.

 

Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til Hans Sommerstad, men senere av Ole Holt kjøpt tilbake til hovedbølet.

Husmenn, se slutten av Nordre Holt.

 

 

4. Mellom Holt

(I eldre tid til dels kalt Midt-Holt eller Me-Holt.)

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: Holt- og Gravdalgårdene, muligens Langebrekke.

Skylden. Mellom Holt var ødegård med skyld 5 lispd. mel, som i 1667 ble økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 4 mark 67 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

4

2

5

1

1667

1

1

4

2

5

18

Sår 5 t,

trær 2 t

1723

1

1

5

4

14

1 skj. bl.korn,

5 t havre

1803

1

1

3

3 à 4 t

1835

1

1

3

4

t rug,

t bygg,

6 t havre,

3 t poteter

1865

1

2

7

5

60 

skpd.

¼ t hvete,

¾ t bygg,

7 t havre,

4 t poteter

6

8

4

4

1875

1

1

4

2

2

1

t hvete,

t rug,

¾ t bygg,

6 t havre,

15 skålpd. grasfrø,

6 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 1. 1950: 2.

Antall personer. 1711: 4. 1801: 3. 1845: 4. 1865: 8. 1891: 5.

Andre opplysninger. 1661: Ingen skog. 1667: Ingen skog, intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Noe skog til husfornødenhet, ringe fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Ingen skog og heller ingen havn, så alt må has i fremmedes skog og marker. 1820: Havnen tålelig; skog neppe til husbehov. I god drift. Bedre jordart enn Søndre Holt og sikrere kornmodning. 1865: Skog til husbehov; havn noe knapp og på stenig grunn. Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

 

Eiere

I 1575 eide Andebu kirke 2 album i gården, altså en ganske liten part, men iallfall fra 1621 eier kirken halve Mellom Holt. Tønsberg prosti rådde for bygselen og oppebar dessuten visse avgifter (foring, leding og arbeidspenger). Andebu kirke eide gården helt til 1760, da den ble solgt til oppsitteren. Senere selveier-gods; se ellers under Brukere.

 

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,65).

Ole er første oppsitter vi vet om. Han bor her i 1620- og 30-åra; d. 1638. Datteren Anne nevnes, f. 1628. Enken driver så gården noen år, hvoretter følger

Arne Arnessøn 1648—69. Var visstnok fra Langebrekke. D. 1669, 66 år gl.; hustruen Marte d. 1655. Arne giftet seg igjen og fikk 2 døtre: Marte, f. 1659 og Mari, f. 1667. En sønn døde liten. Etter Årnes død var enken oppsitter en tid.

Jens Hanssøn ca. 1675—ca. 90. D. 1695, 82 år gl., hustruen d. 1698. De får i åra 1666—81 sønnene Truls og Hans og døtrene Mari, Kirsti, Gjertrud og Anne.

Ole Hanssøn ca. 1690—ca. 1718. Var fra Døvle i Andebu, f. 1658, d. 1727. Fikk i åra 1689—96 sønnen Hans og døtrene Eli, Mari og Barbro; en fjerde datter døde som spebarn. Ca. 1709—16 finner vi som medbruker Jon Arnesen; han får barna Marte, f. 1709, Jakob, f. 1711 og Nils, f. 1713. Fra 1718 og utover bygsles Mellom Holt av

Lars Olsen 1718—40. D. 1753, 87 år gl. Muligens fra Skjelland; fikk 1719 datteren Marte. I 1721 forhøres han som vitne i anl. brannen på Andebu prestegård. I 1740 overtar som leilending svigersønnen.

Lars Andersen 1740—63. D. 1763, 59 år gl., dragon; var fra Horntvedt i Skjee. G. 1739 m. Marte Larsdatter, f. 1719, d. 1773. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1740, se ndfr. 2. Hans, f. 1743, se ndfr. 3. Ole, f. 1746, se ndfr. Ved auksjonsskjøte av 1759 fikk Lars for 217 rdl. kjøpt gården og ble dermed selveier. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ved skiftet etter ham sto boet i bare 14 rdl. netto; blant løsøret oppgis 1 blå vest m. knapper, 2 rdl. Besetningen besto av 1 hest og 4 kuer. De to eldste sønner overtok nå hver en halvpart i gården, og lånte hver 130 rdl. av Halvor Askjem.

HALVPART A. Anders Larsen 1764-66. F. 1740, d. 1766. G. 1) 1759 m. Kirsti Larsdatter, d. 1762, 27 år gl.; 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Lars, f. 1760. G. 2) 1763 m. Johanne Larsdatter, d. 1765, 38 år gl.; 1 barn sammen: 2. Jakob, f. 1764. G. 3) 1765 m. Mari Jakobsdatter fra Gjelsåsen i Arnadal. Tingboken beretter at i deres bryllup hadde Amund Olsen Stålerød opptrådt utfordrende. Anders og Mari hadde 1 barn, som døde liten.

HALVPART B. Hans Larsen 1764-65. F. 1743, d. 1765, ugift.

Ved skiftet etter brødrene Anders og Hans Larssønner i 1768 viste Anders' bo en netto på 21 rdl., mens Hans' bo var fallitt for 13 rdl.

Den tredje bror, Ole, overtok så hele Mellom Holt.

Ole Larsen 1768—85. F. 1746, d. 1795 på Gulli. G. 1778 m. Marte Simensdatter Møyland, f. 1754 på Langebrekke, d. 1808 på Gulli. Barn: 1. Lars, f. 1778, g. 1807 m. Idde Eriksdatter Hallenstvedt. 2. Marte Kristine, f. 1781, g. 1809 m. Erik Jakobsen, Gjermundrød; de kom til Gulli (s.d.). 3. Kristen, f. 1786. skredder, g. 1815 m. Anne Hansdatter Svartåen. 4. Ole, f. 1789, skomaker, g. 1816 m. Berte Hansdatter Gulli. 5. Simen, f. 1792, g. 1815 m. Kristine Olsdatter Bekken i Stokke. Ole Larsen lånte 300 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ole kom senere til Gulli (se d.g., Bruk 1 b). Han solgte i 1785 Mellom Holt for 640 rdl. til

Ole Jakobsen Skatvedt 1785—97. Hadde tidligere hatt Bruk 2 på Skatvedt (se d.g., hvor videre personalia finnes); han hadde noen år også halve Søndre Holt (se d.g.). F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Holt. Ved skiftet etter ham sto boet i 1936 rdl. netto. Ole solgte i 1797 Mellom Holt for 850 rdl. til

Jørgen Andersen Langebrekke 1797—1806. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Holt. Bodde først på Langebrekke, hvor han i 1795 var blitt g.m. enken Anne Guttormsdatter; flere personalia, se under Langebrekke. Straks etter Jørgens død giftet Anne seg igjen med Hans Halvorsen fra Gravdal og solgte Mellom Holt til ham for 850 rdl. og opphold for Ole Jakobsens enke Kari Mikkelsdatter.

Hans Halvorsen 1806—37. F. 1783 på Gravdal, d. 1869 på Holt. G. 1) 1806 m. foregående brukers enke Anne Guttormsdatter; ekteskapet oppløst 1807. G. 2) 1811 m. Anne Malene Andersdatter fra Nordre Ramnes i Ramnes, f. 1777, d. 1816. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1815, g. 1832 m. Lars Sandersen Prestegården, f. 1804. G. 3) 1817 m. Johanne Marie Kristiansdatter fra Hundestuen, d. 1864, 78 år gl. 2 barn sammen: 2. Kristian, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne Malene, f. 1822, g. 1843 m. Ole Kristoffersen Hundsrød (se d.g.); hun døde 1916 på Lefsaker i Undrumsdal, 94 år gl. Hans Halvorsen eide 1821—33 også halve Gravdal (se d.g.), som han så solgte til svigersønnen Lars Sandersen. I 1837 tok han og hans hustru opphold (oppholdskontrakten gjengitt nedenfor) og solgte Mellom Holt for 500 spd. til sønnen Kristian.

 

Opholdskontract.

Undertegnede Christian Hansen, mindreaarig, med Kurator Ole Thorsen Lerskal, gjør vitterligt:

at da min Fader Hans Halvorsen med Skjøde af Dags Dato har overdraget mig hans eiende Gaard Mit-Holdt i Anneboe Sogn, iblandt andet paa de Vilkaar at bemeldte min Fader og Moder Johanne Marie Christiansdatter erholder Ophold af bemeldte Gaard for deres Levetid; saa forpligter jeg mig med Kurator herved at svare dem aarligt efterfølgende

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Ophold:

1. Skal de have frit Husvær og nemlig i den østre Stue med tilstødende Kammer i Fremhuusbygningen tilligemed fri Adgang til Kjøkkenet og sammes Af benyttelse med mig. —

2. Fornøden tør og god ophuggen Brændeved som tilbringes dem. —

3. 8 Tønder Havre, 2 Tønder Byg,1 ½ tønde Rug, ¾ Tønde Bygmalt, 1 Skjeppe Ærter, 1 Skjeppe Byggryn, ½ Tønde Salt, 2 Tønder Potatos, hvilke alt skal være godt og forsvarligt, og Kornet tørkes, males og bages uden Udgivt for Opholdsfolkene, hvilke benevnte Kornsorter m.m. skal leveres det halve til hvert Aars November Maaneds Udgang, og det andet halve til 14de April nestpaafølgende Aar og Potatosen om Høsten. —

4. Skal de erholde daglig fra 14de April til 14de October 8 Potter nysilet Melk og fra 14de October til 14de April tils. ligesaa daglig 4 Potter. —

5. To bpd. Faarekjød, to bpd. Oksekjød, to bpd. Flesk, tolv Skaalpd. Kaffe, seks Skaalpd. Sukker—Kandis og fire Ruller Tobak af de store, og skal Kjødet leveres til hvert Aars October Maaneds Udgang og det øvrige til de samme Tider som er bestemt i 3 die Post for Kornsorterne. —

6. 1 ½ bpd. godt Liin, ½ bpd. god Uld, ½ bpd. Lys, som alt skal leveres til hvert Aars November Maaneds Udgang. —

7. Følgende Skotøi aarlig, nemlig til min Fader et par gode Støvler hvert andet Aar og et par nye Sko hvert Aar, og til min Moder et par Snørestøvler og et par Sko hvert Aar og nemlig alt til November Maaneds Udgang. —

8. Fri Hest til og fra Kirken og andre fornødne Reiser med det dertil efter Aarstider-nes Beskaffenhed udfordrende Redskap. —

9. Fornødne Tilsyn og Opvartning i sunde som i Sygdoms-Tilfælde. —

Skulde mine Forældre blive tilsinds at flytte et andet Sted hen, skal dette være dem uformenende, naar de maatte have Anledning Misnøie med Hensyn til det Tilsyn og Pleie som de har at fordre m.m., og i dette Fald skal jeg eller efterkommende Eiere af Gaarden være forpligtet til at tilbringe dem de benevnte Føderaads Artikler til det Stæd, hvor de maatte henflytte, naar dette ikke er længer end en Miil fra Holt; dog bortfalder i dette Tilfælde det betingede Huusvær og Opvartning, Tilsyn og Pleie, samt fri Hest til Kirken og andre Reiser, saavelsom ogsaa Melken, uden forsaavidt de selv besørger og bekoster samme afhentet paa Holt.

Dette Ophold skal hæfte paa bemeldte Gaard Mit-Holt saalænge nogen af bemeldte mine Forældre lever, dog saaledes at naar en af dem ved Døden afgaar, bortfalder ¼ Part af Kornsorterne, Potatisen, Melken, Kjødet, Liinet og Ulden. — Opholdet anslaaes til 40 Spd. aarlig.

Med hensyn til Prioriteten bemerkes at den idag af mig og min Kurator udstædte Obligation til min Søster gaar foran nærværende Ophold efter Samtykke af min Fader. —

Søndre Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 5. Juni 1837.

 

Christian Hansen Holt

(sign.: C.H.S.)

Hans Halvorsen Holdt

(sign.: H.H.S.)

Som kurator

Ole Thorsen

(sign.: O.T.S.)

[Bekreftes av sorenskriver Nielsen.]

 

Kristian Hansen 1837—82. F. 1819, d. 1882. G. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823, d. 1898. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1848, d. 1919 på Store Auli i Sem, som han forpaktet; g. 1874 m. Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849, d. 1912; de hadde 3 barn: Kristian, f. 1876, som overtok forpaktningen av Auli etter faren og var ordf. i Sem 1923—32; Karen Johanne, f. 1878, d. 1889; Hella Elise, f. 1880, g.m. Johan Stålerød, Manum i Sem, f. 1873 i Andebu. Hans Kristian bodde først endel år på Holt med sin familie og drev farens gård der, etterat denne hadde kjøpt Nordistua på Gravdal; hadde deretter bnr. 2 på Herre-Skjelbred (s.d.) og overtok 1890 forpaktningen av Store Auli i Sem; sønnen Kristian etterfulgte ham som forpakter der i 1905 (se nærmere Sem og Slagen Bygdebok). 2. Andrea Marie, f. 1855, g. 1877 m. Ivar Andersen Rød, f. 1849. 3. Karen Olea, f. 1861, d. 1914 i Tønsberg; ugift. 4. Aksel, f. 1866, overtok gården, se ndfr. Kristian Hansen kjøpte i 1870 også bnr. 1 (Nordistua) på Gravdal (s.d.) og flyttet dit, samtidig kjøpte han også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2, s.d.). Han var medlem av formannskapet 1862—69 og 1878—81. Etter hans død satt enken Karen Andrea Akselsdatter i uskiftet bo. Hun solgte i 1886 Gravdalgården og Gran-parten til Edvard Hansen. I 1899 solgte arvingene Mellom Holt for kr. 9 000 til yngste sønn

Aksel Kristiansen 1899—1905. F. 1866, d. 1905. G. 1901 m. Elen Martine Olsdatter, f. 1874 på Vestre Skorge (Skuggen), d. 1958. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen, f. 1904, g. 1) m. Otmar Bergan, Skjee, d. 1928, 33 år gl. 2) m. Theodor Gjelstad fra Hof, d. 1971; Karen bor nå som enke i Sandefjord. Ved skifteskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 13 000 solgt til Anton Olsen Skjelland (personalia, se Nedre Skjelland, bnr. 2), som i 1909 (skjøtet tgl. 1915) overdro Mellom Holt til stesønn

Kristoffer H. Skjelland 1909—62. F. 1887 på Gulli, d. 1974 på Holt. G. 1. gang 1909 m. Mina Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1886, d. 1924. 5 barn: 1. Aashild, f. 1910, d. 1927. 2. Arne, f. 1911, overtok etter faren, se ndfr. 3. Harald, f. 1913, arb. på Tubefabrikken A/S, Sem, ug.; bopel Andebu. 4. Magnhild, f. 1915, d. 1973; g. 1937 m. Olav Hallenstvedt, Lerskall (se d.g.). 5. Anbjørg, f. 1921, ligningsfullmektig, g. 1) 1945 m. bokholder Toralv Teodor Solberg, f. 1920 i Fjaler, d. 1951 (sønn av lærer Johs. Solberg). 2) m. Ragnar Trollsås, f. 1921. Kristoffer Skjelland ble g. 2. gang 1928 m. Thora Sofie Møyland, f. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 6. Ingeborg, f. 1928, g.m. Steinar Trollsås, gbr. og forretningsdrivende, f. 1927; bopel Trollsås. 7. Thorbjørn Kristoffer, f. 1932, sølvvarearb., g.m. Solveig Foss, f. 1939 i Sem; bopel Andebu. 8. Knut, f. 1939, sølvvarearb., g.m. Reidun Vataker, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar; bopel Andebu. I 1928 ble utskilt bnr. 2 («Kjoneroa»), s.d. Kristoffer Skjelland deltok mye i det offentlige liv, var bl.a. medlem av herredsstyret, skolestyret og fattigstyret, av bygdeboknemnda og av Andebu Sparebanks forstanderskap. Men særlig har både han selv, hans sønner og en sønnesønn gjort seg bemerket som noen av landets beste skyttere. Nærmere om deres innsats her, se Kulturbindet, s. 588—89 (med bilde). Skjelland overdro i 1962 gården til eldste sønn

Arne Skjelland 1962—. F. 1911, gbr. og sølvvarearb., g. 1937 m. Hjørdis Gregersen, f. 1910 i Skjee. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. Kjell Grennes, f. 1940 i Sem; bopel Solbergelva, N. Eiker. 2. Ragnar, f. 1942, driftsleder i postverket, Kongsberg. 3. Svein Arne, f. 1946, ingeniør, Oslo. 4. Øyvind, f. 1951, programmerer, Drammen.

Bnr. 1 har 125 mål jord og 300 mål skog, beliggende i det vesentlige øst for husene, mest barskog samt endel bok og bjørk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. På eiendommen ei stor furu med innhugget årstall 1762. I gammel tid gikk roteveien forbi gården, men da den nye chausseen kom, ble gårdsvei anlagt ned til den.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus (bygd ca. 1890), bryggerhus, ved- og vognskjul og utkjeller. Kristoffer Skjelland restaurerte alle bygningene på gården. Da han overga gården, flyttet han over i det nye huset han og sønnen Thorbjørn hadde bygd for seg på samme eiendom. Vann ble innlagt i 1906 fra en olle 300 m unna; i 1954 ble boret etter vann. Gården har hatt hestevandring, senere sammen med naboene anskaffet treskeverk, først drevet med bensinmotor, deretter med elektrisk motor.

Marknavn: Kjoneroæ.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — I senere år har ca. 75 mål vært brukt til korn, ca. 5 mål til poteter og resten til høv.

 

Bruksnr. 2, Kjoneroa (skyld 2 øre).

Dette jorde ble utskilt 1928 fra bnr. 1 og solgt til Helga og Kristian Skatvedt; personalia se Gravdal, bnr. 5 (Borge). Etter Helga Skatvedts død 1970 overtatt av sønnen Lars Skatvedt (personalia, se Furulund, gnr. 2, bnr. 20).

 

 

5. Nordre Holt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, Langebrekke og Skatvedt.

Skylden. Nordre Holt var ødegård med gammel skyld 1 bpd. 14 mk. smør; uforandret i 1667-matrikkelen- 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 3 mark 42 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

4

4

8

3

1667

1

1

4

2

5

18

Sår 5 t,

trær 2 t

1723

1

1

4

3

14

1 skj. bl.korn,

5 t havre

1803

1

1

3

3 t

1835

1

1

4

5

t bygg,

6 t havre,

3 t poteter

1865.

1

1

3

50

 skpd.

¼ t hvete,

t rug,

½ t bygg,

4 t havre,

3 t poteter

6

8

6

4

5

1875

1

1

2

3

1

t hvete,

1 ¼ t bygg,

6 t havre,

5 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 1. 1950: 4.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 6. 1845: 9. 1865: 8. 1891: 4.

Andre opplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Gården i god drift. Skarpere jord enn på de andre Holt-gårdene. 1865: Skog til husbehov. Mer enn tilstrekkelig havn og godt beliggende, men på stenig grunn. Jorda alminnelig godt dyrket. Gården tungbrukt. Av skogsprodukter av gran og til dels bjerk kan årlig selges for 6 spd.

 

Sag og kvern.

Gården fikk ved kontrakt av 1788 rett til ½ i Langebrekke-saga. I 1835 solgte Hans Gulbrandsen N. Holt sin eiende ½ i Kvernefossen under Langebrekke til Ole Nilsen Langebrekke for 13 spd.

 

Nordre Holt. Foto Widerøe's Flyveselskap.

 

Eiere

Borgermester Kornelius Jansen i Tønsberg hadde i 1624 6 mk. smør i Holt i Andebu; det gjelder antagelig Nordre Holt. Resten eides visstnok av oppsitteren, og i 1649 eier denne hele gården. I 1650-åra har Anders Madsen ervervet vel halvparten (20 mk. smør) og rådde dermed bygselen over det hele. Madsen og hans arvinger økte senere sin part til 1 bpd. 5 mk. smør. Restloddene eides en tid av bønder på Nordre Haugan og Øde Hotvedt. I 1712 fikk oppsitteren kjøpt Nordre Holt. Senere var brukerne selveiere, men i førstningen ble gården en del år drevet som underbruk under Nordistua på Gravdal. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,34).

Første oppsitter vi kjenner til er Halvor, som nevnes fra 1611 av; d. 1624. Deretter fulgte Peder til 1633; i 1628 sies han å være «forarmet». Neste bruker er

Lars (Laurits) Evenssøn 1633—ca. 72. Må ha vært gift to ganger; første hustru het Mari, d. 1655. 10 barn (5 og 5), hvorav iallfall 3 døde små. Lars d. 1676, over 80 år gl. Etterfølges av Nils, som i åra 1672-78 får 3 barn her, hvorav 2 døde små.

De følgende år oppgis intet oppsitternavn; gården kan da ha vært drevet som underbruk under en nabogård. Men i slutten av 1680-åra og ut i 90-åra finner vi en ny Lars som bruker; han får i 1689 sønnen Svend, og 1692 sønnen Hans. I 1699 heter det at gården står «øde», og vi finner intet oppsitternavn før 1708; det året blir gården bygslet bort til to: Jakob Ellefsen og Anders Andersen. Men de er her bare noen få år. I 1712 solgte eieren, Wilhelm de Tonsberg, gården til

Halvor Pedersen 1712—32. Personalia, se Gravdal, Bruk 2, som Halvor kjøpte i 1721, samtidig som broren Gulbrand kjøpte Bruk 1 på Gravdal. S.å. solgte Halvor halve Nordre Holt til Gulbrand og flyttet til Gravdal, hvorfra brødrene drev Holt-gården som underbruk. I 1732 solgte Halvor sine halvparter både i Nordre Holt og i Gravdal til Gulbrand, som så ble eneeier av begge disse gårder. Halvor og hustruen Siri hadde ikke barn i sitt ekteskap; de ble boende på Gravdal til sin død.

Gulbrand Pedersen 1732—53. Personalia, se Gravdal, Bruk 1. I 1753, etter Gulbrands død, solgte enken og arvingene Gravdal og Nordre Holt til sønnene Rasmus og Hans Gulbrandssønner med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin part i Gravdal til broren Rasmus (om ham, se Gravdal, Bruk 1), kjøpte dennes halvpart i Nordre Holt og flyttet dit.

Hans Gulbrandsen 1758—83. F. 1728 på Gravdal, d. 1783 på Holt, g. 1754 m. Anne Gulbrandsdatter Skarsholt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801 på Skatvedt (faren Gulbrand Åsmundsen var f. på Nes, hadde gård på Ø. Hallenstvedt). I forbindelse med kjøpet lånte Hans 80 rdl. av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans og Anne fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte, f. 1756, g. 1783 m. Guttorm Guttormsen fra Borge i Skjee, f. 1758. De døde begge på Skatvedt i 1785 og ble begravd på samme dag; sønnen Hans levde opp. 2. Gulbrand, f. 1758, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1760, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter Skatvedt, f. 1762; de hadde gård på Skatvedt (s.d.). 4. Anne, f. 1763, g. 1785 m. Jakob Andersen Skatvedt, f. 1766; de hadde en annen gård på Skatvedt (s.d.). Ved skiftet etter Hans Gulbrandsen i 1783 sto boet i netto 554 rdl.; selve gården, som var «betydelig opparbeidet og forbedret siden den ble solgt til avdøde», ble taksert til 320 rdl., løsøret til 123 rdl., dessuten betydelige utestående fordringer. Enken Anne Gulbrandsdatter giftet seg igjen 1784 m. Anders Jakobsen Skatvedt (se d.g.). Nordre Holt ble overtatt av eldste sønn

Gulbrand Hansen 1783—1824. F. 1758, d. 1830 på Holt. G. 1785 m. Lisbet Åsmundsdatter fra Nes, f. 1764, d. 1843; hun var en tremenning av Gulbrand, og vi får altså for annen gang på kort tid slektsinnslag fra Nes på Nordre Holt. 4 barn: 1. Helene, f. 1787, g. 1805 m. Nils Pedersen Nordre Haugen i Arnadal, f. 1772. 2. Erik, f. 1790, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1824 m. Ole Paulsen Askjerød i Skjee, f. 1796. 4. Hans, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. Gulbrand innløste i 1784 og 85 sine medarvingers parter i gården. Ved kontrakt av 1788 fikk Gulbrand halv bruksrett i Langebrekke-saga. I 1798 ble opprettet delebrev mellom Nordre Holt og Mellom Holt (tgl. 1812). Gulbrand tok i 1810 sønnen Erik til medbruker, idet han solgte halve gården til ham for 400 rdl., og i 1824 overdro han ham den annen halvdel for 300 spd, og opphold.

Erik Gulbrandsen 1824—34. F. 1790 d. 1834, g. 1825 m. Sibille Torsdatter Lerskall, f. 1783, d. 1834 (kort før sin mann). Barn: Elen Elisabet, f. 1826, d. 1853, g. 1851 m. Hans Kristensen Døvle, f. 1831 på Møyland. Etter Eriks og Sibilles død ble gården ved auksjon solgt til Eriks yngre bror,

Hans Gulbrandsen 1835—55. F. 1796, d. 1885. Dette er den kjente visedikter og kjøkemester Hans Holt; om ham som visedikter, se Kulturbindet, s. 512—519. G. 1827 m. Mari Olsdatter, som da tjente på Langebrekke; f. 1801 i Vinger, d. 1887. Hans hadde 1828—33 hatt gård på Sukke i Andebu (s.d.), og de 3 første barna er født der. 8 barn, hvorav de 7 første vokste opp: 1. Inger Lovise, f. 1828, g. 1871 m. em. Johan Hansen, Nes, f. 1840; personalia se Nes, gnr. 93, bnr. 16 (Sagbakken). 2. Karen Olea, f. 1829, g. 1851 m. Andreas Olsen Langebrekke, f. 1821. 3. Lars Johan, f. 1833, se ndfr. 4. Hans Mathias, f. 1835, g. 1864 m. Elise Andrea Jakobsdatter Skatvedt, f. 1842. De fikk gård på bnr. 2 på Stange i Ramnes; se også ndfr. 5. Elen Gurine, f. 1838, g. 1864 m. skredder Johan M. Fredriksen, Tønsberg, f. ca. 1845 i Stokke. 6. Rise Olea, f. 1840, se ndfr. 7. Ole Kristian, f. 1843, lærer, d. 1938 på Reine i Ramnes; personalia, se Ramnesboka, s. 478. Hans Gulbrandsen solgte i 1855 gården til sønnene Lars Johan og Hans Mathias; den siste, som flyttet til Ramnes, overdro ved skjøte tgl. 1866 sin halvpart til Lars Johan.

Lars Johan Hansen 1855—1911. F. 1833, d. 1925. G. 1) 1858 m. Gunhild Mathea Syvertsdatter Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 8), f. 1835, d. 1869; ingen barn. 2) 1887 m. enke Elise Andrine Olsdatter Skatvedt, f. 1849 på Gravdal, d. 1912; ektesk. barnløst, men Elise Andrine hadde med sin første mann Jakob Hansen Skatvedt hatt 6 barn, hvorav flere ble oppfostret på Holt.

Ca. 1865 ble gården forpaktet av Lars Johans svoger Paul Kristian Pedersen, f. 1843 på Brattås i Arnadal, ble borte med en av Svend Foyns skuter ca. 1871. G. 1864 m. Lars Johans søster Rise Olea Hansdatter, f. 1840, d. 1927 på Nøklegård. Deres barn: 1. Laura Mathilde, f. 1865 på Holt. 2. Hans Kristian, f. 1867 på Verket u. Brattås; reiste til Australia som ung, og en har ikke hørt fra ham siden. 3. Peder Anton, f. 1870 på Årholt i Skjee, d. 1958, g. 1891 m. Mathilde Sofie Antonsdatter BjuerødRønn ingen, f. 1871, d. 1945. Peder Anton var i mange år baneformann på Eidsfossbanen, bodde flere steder, sist på Fossan. De hadde 8 barn, hvorav den yngste er forfatteren Kåre Holt, f. 1916; øvrige personalia, se Våle-boka, s. 747—48. Peder Antons mor Rise Olea Hansdatter giftet seg to ganger til og bodde lenge i Sagbakken på Nes (se gnr. 93, bnr. 16, hvor hennes videre personalia finnes).

Lars Johan Hansen solgte gården ved skjøte tgl. 1911 til stesønn Ludvig Jakobsen for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5 500) samt husvære for seg og sin hustru i livstid (årlig verdi kr. 100).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Ludvig Holt.

 

Ludvig Holt 1911—28. F. 1883 på Skatvedt, d. 1954; gbr. og rutebileier. G. 1915 m. Cathrine Gustava Frost, f. 1885 i Bygland, d. 1936 i Andebu, datter av sogneprest i Andebu Jacob v.d. Lippe Parelius Frost og h. Johanna Luise Cold Schmidt. 4 barn: 1. Lars Jakob, f. 1916, lektor, Berg skole, Oslo; cand. philol. 1942. G. 1961 m. Signe Bakke Tradin, f. 1917 i Kragerø, kontorfullm. ved Hist. inst., Univ. i Oslo. Har utgitt «Norges historie» (for den videregående skole), 1974 (ny utg. 1979) + 3 hjelpebøker. Han har hatt viktige faglige tillitsverv; bopel Oslo. 2. Johannes, f. 1917, sivilingeniør, har eget konsulentfirma i Oslo. G. 1946 m. kontordame Aud Gunvor Leth-Olsen, f. 1915 i Nes i Fosen; bopel Bærum. 3. Øivind, f. 1919, sivilingeniør (NTH), arb.sted Forsvarets bygningstjeneste, Oslo. G. 1953 ni. telefonoperatør Liv Solum, f. 1919 i Botne; bopel Bærum. 4. Ingebjørg, f. 1926, eks. artium m.v., fullmektig i Norges Bank, Oslo, g. 1960 m. fraktekspeditør i SAS Jack Thomas, f. 1919 i Perth, W. Australia; bopel Asker. Om Ludvig Holts virksomhet som rutebileier, se Gravdal, bnr. 15 og 24.1 1927 skilte han ut for seg en tomt, «Haugen» (bnr. 2, s. d.). Kjøpte deretter en parsell unna Gravdal («Fjell»), gnr. 2, bnr. 22, s. d.) og flyttet dit. Ved skjøte tgl. 1928 solgte han bnr. 1 for kr. 25 500 til

Otmar Berg 1928—74. F. 1895 på Berg i Andebu, g. 1918 m. Agnes Siljan, f. 1893 i Stokke. Berg var hvalf. i mange år. Medlem av bygdeboknemnda. Barn: 1. Kirsten, f. 1920, d. 1932. 2. Olav, f. 1927, se ndfr. Berg overdro i 1974 gården til sønn

Olav Berg 1974—. F. 1927, gbr. og snekker, g.m. Jenny Skjauff, f. 1929, ektesk. oppløst. 2 barn: 1. Bjørn Otmar, f. 1949, maskinfører, g.m. Elisabeth Dahl fra Vear i Stokke, f. 1951, bopel Holt. 2. Kirsten, f. 1952, g.m. fabrikkarb. Vidar Hotvedt, f. 1949, bopel Hotvedt. I 1932 ble utskilt bnr. 3 og i 1949 bnr. 4 (se disse nr.).

Bnr. 1 har 80 mål jord og 390 mål skog, mest barskog samt bok og bjørk, beliggende nord og øst for husene, Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Som tuntre står en stor ask, omkrets ca. 4 m i brysthøyde. Ny utvei lagt ca. 1920. I skogen merker etter kullmiler. Gården skal ha hatt ei bekkekvern sammen med Langebrekke, og enda tidligere ei kvern i gårdens egen skog. Til skur av tømmer brukte de visstnok saga på Langebrekke (se d.g.).

Bebyggelsen består av våningshus (en del av det glt.) med sidebygning og uthus (en del av det glt.). Otmar Berg restaurerte og bygde ferdig den ene vånings-

bygningen og bygde om uthuset. Ellers has vogn- og vedskjul samt smie. Vannledning lagt og dam bygd i 1915; ny vannledning og dam 1962 sammen med Kristoffer Siljan. Har vært hestevandring på gården. De hadde treskeverk sammen med Mellom Holt og andre naboer. Otmar Berg dyrket opp adskillig ny jord og gravde flere tusen meter drensgrøfter.

Marknavn: Bokerotæ, Skåtæn, Høgenhæll (på alle disse stedene skal det ha bodd folk i eldre tid), Brånæn.

Antikviteter: Endel glt. innbo, hvorav noe fra midten av 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 6 ungdyr, 6 griser, 50 høns. I dag ikke lenger husdyrdrift; på det meste av jorda dyrkes nå korn.

 

Bruksnr. 2, Haugen (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og overtatt av Ludvig Holt (personalia, se ovfr.). Videre som «Fjell» (gnr. 2, bnr. 12, s.d.).

 

Bruksnr. 3, Rimsa (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1932 og solgt til Peder Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 2). I 1966 overtatt av sønn Helge Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 29).

 

Bruksnr. 4, Granvin (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1949 og solgt til Edvard Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 32).

 

Husmenn på Holt-gårdene

Hans Ovensen Holt-eie fikk 1688 sønnen Ole; s.å. d. Ragnhild Holt-eie. Husmannen Søren på Holt-eie fikk 1690 datteren Siri, i 1693 sønnen Anders. Syver dør sammesteds i 1700 (kanskje identisk med førnevnte Søren). I 1711 heter det at Søndre Holt står øde, «bortsett fra at en husmann og hans kvinne holder til der». Folketellingen 1801 oppgir på Holt som «soldat og husmann med jord» Svend Akselsen, 28 år; han bor der med sin hustru Idde Jokumsdatter, 32 år.

Lars Hansen (visst f. 1780 på Vike) var husm. på S. Holt først på 1800-tallet. G. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. Haugberg, f. 1778. Barn: 1. Kari, f. 1802. 2. Sibille, f. 1804, g. 1) 1826 m. husm. Kittel Olsen N. Moland u. Andebu pgd., 2) 1834 m. husm. Lars Ingebretsen N. Moland (s.d.). 3. Hans, f. 1807. 4. Anders, f. 1810, d. 1817. 5. Karen Marie, f. 1812, g. 1839 m. husm. Kristoffer Henriksen Kullerød u. Andebu pgd. (s.d.). 6. Jørgen, f. 1815, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdtr. fra Torp-eie, f. 1815.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER