HØYJORD

Vestre Høyjord

Østre Høyjord

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet, som også er sognenavn, må i gammelnorsk tid ha hatt formen Haugagerði «innhegnet jordstykke, hvor det ligger flere hauger». Se ellers under sognenavnet i Kulturbindet, s. 5.

En gang langt tilbake i tiden har nok Høyjord vært én gård, og må da ha vært en svær eiendom. Men gården har vært delt alt i middelalderen, for allerede i et diplom av 17/6 1374 (D N XI, s. 57, et av de eldste vi har fra Andebu) heter det om et rettsmøte at det holdtes på «den vestre gården på Høyjord»

 

 

Diplom dat. 25. okt. 1388 (DN VIII, 264) vedrørende rettigheter bøndene på Høyjord hadde i Kjerra-fisket i Lågen.

 

(i væstre stofuonne aa Haughagiaurdi). Og det ser ut til at Høyjord har vært delt i 3: Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Det bruk som i 1575 i Pouel Huitfeldts stiftsbok ennå kalles Høyjord (Hougierdt), må nemlig p.g.a. den oppgitte smørskyld (3 bpd.) være den gård som fra slutten av 1500-tallet kalles Prestegården (s.d.) og som da tidligere har vært en del av Høyjord.

Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til Halvard Ormsson Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid. Et diplom dat. Høyjord 3/11 1449 (D N VIII, s. 364) behandler skiftet av arven etter Eilif Jonsson mellom hans barn, sønnen Anund Eilifsson, g. m. Lifa Ellingsdatter, og dennes barn samt Eilifs datter Sigrid, g.m. Peder Nerids-son. Anund og Peter fikk hver 3 øresbol i Kjerra-fisket.

Før 1667 ble både Østre og Vestre Høyjord regnet for fullgårder. Men de var ikke like store; Østre Høyjord var størst og i gammel tid ble den derfor undertiden kalt Store Høyjord. I 1667-matrikkelen står Østre Høyjord fortsatt som fullgård, mens Vestre Høyjord ble satt ned til tredingsgård.

 

 

80. Østre Høyjord

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Oldtid sminner. Ifølge «Vestfolds Oldtidsminner» finnes på Østre Høyjord 3 gravhauger. Derav ligger de to like nord for delet mellom Høyjord og Aulesjord, ved siden av hverandre og i flukt med haugene på nabogården Aulesjord. Den ene, som ligger lengst mot syd, er 8 m i tverrmål og forholdsvis høy; den er rund og urørt. Den andre er ca. 12 m i tverrmål og ganske lav og ligger ca. 10 m fra foregående. Det er gravd litt i haugens topp. Midt på haugen ligger en flat steinhelle av størrelse 1 x 1,5 m.

Den tredje gravhaugen ligger på Høyjords-Enga (gnr. 80, bnr. 25). Den ligger ca 300 m vest for husene, er avlang og ca 12 x 10 m stor. Den ligger på en naturlig høyde og i lauvskog. Haugen er temmelig høy; halvparten av den er gravd bort ved grustaing, antagelig til veigrus.

Skylden. Østre Høyjord var fullgård. Den gamle skyld synes å ha vært 1 ½ skpd. mel. Men det er noe vakling. I 1630- og 40-åra oppgis blandet skyld, 3 bpd. smør og ½ skpd. mel, iflg. L. Berg et forsøk på å få innført smørskyld, som holdtes for å være den gjeveste skyldenhet. Skylden kan tidligere ha vært høyere, for i en jordebok fra 1625 settes Østre Høyjord i 2 skpd;

Underbruket Steinshagen hadde i gammel tid 3 høns i skyld.

I 1667-matrikkelen beholdt hovedbølet sine 1 ½ skpd. tunge i skyld; Steinshagens 3 høns ble endret til 2 ½ lispd. tunge. 1838: 8 daler 20 skill. 1888 og 1904: 16 mark 7 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

7

9

12

5

1667

1

2

9

4

8

44

12 t,

trær 3 t

1723

1

2 ½

12

8

40

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

12 t 6 skj. havre

1803

2

3

10

14 t

1835

12

3

18

10

1

t hvete,

1 t bygg,

25 t havre,

12 ½ t poteter

1865

12

5

26

16

2

211 skpd.

1 9/16 t hvete,

t rug,

2 tbygg,

26 t havre,

22 t poteter

1875

10

5

16

12

10

¼ t hvete,

¾ t rug,

3 t bygg,

28 ¼ t havre,

8 skålpd. grasfrø,

25 ½ t poteter

6

10

8

4 à 5

 

4 à 5

 

Matrikulerte bruk. 1838: 12. 1888: 24. 1904: 28. 1950: 57.

Antall personer. 1711: 6. 1801: 12. 1845: 52. 1865: 68. 1891: 67.

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenneved og gjerdefang. 1667: Skog til noe hustømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som leilendingen er pålagt å opprydde. Humlehage has. 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Fornøden husskog og havn. 1820: Skog litt til salg. Havn slett. Er i god drift. Lider av høstkulde. 1865: 4 av brukene har skog til husbehov, 5 til ved og gjerdefang, 1 har ingen skog. Av gran og furu kan alt i alt årlig selges skogsprodukter for 23 spd. De fleste bruk har tilstrekkeilg havn til besetningen. Brukene er for det meste lettbrukte, et par dog noe tungdrevne.

 

Sag og kvern.

Østre Høyjord hadde sag, som nevnes første gang 1635 og 1636, da det er skåret henholdsvis 240 og 120 bord. I 1689 er det besiktelse på saga, som «ved ulykkelig ildebrann er avbrent». Omtrent samtidig hører vi at Østre Høyjord (sammen med Øde Sønset) skjærer på Sukke-saga, som iflg. det kgl. påbud av 1688 var blitt «privilegert», I de følgende år hører vi ingenting om Høyjordssaga. I 1712 kalles den «Ø-Saugen» dvs. «saga på øya»). Den nevnes ikke blant de «uprivilegerte» sager 1 1720 og utover. Men i 1741 fikk Erik Jakobsen Østre Høyjord bevilling på 840 bord årlig skur, og saga nevnes også i 1750-åra.

I åra 1798—1803 var det en langvarig rettssak mellom oppsitterne på Østre Høyjord og Øde Sønset angående dam- og sagrettighetene. Ole Pedersen Sønset krevde at oppsitterne på Østre Høyjord, Ambrosius Akselsen og Aksel Ambrosiussen, skulle nedrive halvdelen av den dam og damstokk de hadde bygd i Høyjords- eller Sønset-elva og innrømme ham halvdelen i fossen m. v. I 1799 ble avsagt dom som ga Ole medhold. Dommen ble imidlertid anket av Østre Høyjords oppsittere. Det ble flere rettsmøter og en vidløftig vitneførsel, hvorav syntes å fremgå at «Høyjords-øya» fra. gammelt tilhørte Høyjord og at Sukke og Høyjord ved liten vannstand brukte sine sager annenhver dag, mens Sønset-saga bare var blitt brukt når det var overflødig vann. Saken gikk til oberbirkeretten, hvor endelig dom falt 6. aug. 1803, og den gikk mere i Høyjords favør: Dammen og fossen skulle være Høyjords eiendom alene. Dog kunne Sønset benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet så det ble plass til renna.

I 1816 holdtes besiktelse over «Østre Høyjords utskipningssag». Den hadde ett blad, og det kunne skjæres høst og vår. Skogen var temmelig uthugget. Gårdene omkring hadde egne sager, så av disse var det bare Sønset som leverte litt tømmer (men Sønset leverte også til Sukke-saga). Saga måtte ofte stå 14 dager i den beste skurtida for overvann. P.g.a. skogens ringhet kunne årlig bare skjæres 6 tylfter tømmer. — I 1820 heter det at Østre Høyjord har vannfall, hvori nu er en sag og kvern felles med Sukke.

Saga tilhørte oppsitterne etterat disse ble selveiere; dog eide på 1800-tallet Abraham Andersen Sukke og sønnen Anders parter i fossen og saga.

Østre Høyjord hadde ei lita flomkvern, som nevnes fra midten av 1600-tallet. Den hadde i skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at kverna er til husbehov, og den har bare M, malningsvann, da den må dele med Sukke og Øde Sønset.

 

Sagnet om trollhornet.

Ved Andreas Næss.

På veien fra Høyjord til Tønsberg måtte en i gamle dager forbi to troll, først Tveitan-trollet, som holdt til i Tveitan-åsen, og så Kjelloll-trollet, som bodde i fjellet ved Kjellolla utenfor Tønsberg. Disse to trollene var arge fiender.

Så var det en julekveld Asgeir Høyjord var på veien hjem fra Tønsberg. Det var blitt sent da han kom forbi Kjellolla, men modig som han er etter en lystig kveld i byen, rir han like bort til fjellveggen, banker på med ridepisken sin og roper: «Kom ut nå, Kjell-troll, og la meg kjenne på julebrygget ditt!» Så hørte han trollet si til datter sin: «Du får ta det store hornet bak døren og gå ut og skjenke Asgeir Høyjord, for i kveld hører jeg han er tørst.» Straks etter åpnet fjellveggen seg med et brak, og trolldatteren kom ut i full puss, så fin at det lyste lang vei.

Trolldatteren rakte Asgeir et stort drikkehorn, som var rikt beslått med gull og fylt med mjød. Han lot som han ville drikke, men slengte isteden innholdet ut. En dråpe falt likevel på hestens lend, og den var så sterk at den svidde av både hud og hår. Asgeir sporet hesten sin og red avsted så fort han kunne. Men da han var kommet så langt som bortover mot Tveitan, hørte han at Kjelloll-trollet kom settende etter for å få igjen drikkehornet sitt. Men da sto Tveitan-trollet klar og ropte til Asgeir: «Ri alæ vend og tværæ teig, søk kresten jord, du ærme mann!» Asgeir så gjorde, han red over pløyd mark og på tvers av teigene. Han hørte hvordan trollet kom etter, men Asgeir var raskere, og snart tumlet han inn over kirkegårdsmuren ved Arendal-sogns kirke og var berget. Trollet torde ikke komme der, men det lyste den forbannelse over Asgeir at hans ætt skulle menes (lide skade) i tredje ledd. Slik gikk det også, gården gikk ut av ætten i tredje ledd. Nye folk flyttet inn på Høyjord, og troll-hornet gikk fortsatt videre fra far til sønn i flere hundre år, men så kom det en annen slekt på gården, og hornet ble borte. Men etter sagnet skal det fremdeles være på Høyjord, og engang skal det finnes igjen.

(Lignende sagn finnes flere steder i Norge og også i Sverige og Danmark. Se f. eks. Andreas Faye, Norsk Folke-Sagn. Oslo 1948, s. 27-29. Red.)

 

Eiere

De første eiere av Østre Høyjord som vi kjenner til, var adelsmenn. Gunde Lange på Falkensten, lensherre over Tønsberg len, eier gården i 1625; antagelig hadde også faren Fredrik Lange eid gården før ham (om Lange-slekten, se f.eks. L. Berg, Andebu, s. 307-10). I 1639 har Gunde Lange pantsatt gården til Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn. Denne må ha overdratt pantekravet til Preben von Ahnen, som i 1649 oppfører Østre Høyjord som sitt og som del av Skjelbred-godset. Ved makeskifte 1656 avsto von Ahnen Østre Høyjord til den velstående Klaus Årholt i Skjee og fikk isteden Årholt. To av Klaus' svigersønner blir oppsittere etter hverandre på Østre Høyjord, og fra nå av er gården selveiergods.

Underbruket Steinshagen var fra eldgammel tid kirkegods. I Rødeboken (1398) finnes det oppført som tilhørende den geistlige jordegodssamling Hoie proventa (prebende), som tilla Oslo Domkapitel og hvis avkastning utgjorde en del av underholdet av presteskapet ved domkirken. Steinshagen finnes likeså i Oslo Kapitels jordebok fra 1595, i stiftsjordeboken fra 1618, og tilhørte 1650 og 1661 et kanonikat (presteembete) i Oslo. Ved kongeskjøte av 1662 ble det kjøpt av Anders Madsen. Fra ham gikk Steinshagen til enken Karen, etter dennes død 1698 til datteren Kirsten, g.m. Nils Toller og videre utover i 1700-tallet til senere slektninger av Madse-familien. Ved arveskifte ble det delt i to parter, som, etterat Østre Høyjord hadde fått to brukere, ble solgt henholdsvis i 1760 og 1765 til disse (Ole Olsen og Erik Madsen). - Om Steinshagen i senere tid, se ndfr., bnr. 4, 5, 6, 21, 22 og 31.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Brukere

I 1593 og fram til 1604 er Trond bruker. Ole bor her så fra 1605 helt til 1656, da han døde som en gammel mann. Hans hustru døde 1634, men han må være blitt gift om igjen, for i koppskattlisten 1645 oppføres han med sin «quinde och pige». Ole er kirkeverge i 1644. Han var hele tiden leilending, men han hadde betydelige jordlodder annetsteds, således i 1650:

Nordre Skog

1 ½ bpd. smør

i Bergan (u. Nes)

½ bpd. smør

i Kaldåker (u. Nes)

6 mk. smør

i Anholt

16 mk. smør

i Bergan (Borre?)

6 mk. smør

tils.

3 bpd. 4 mk. smør

 

Etter Ole er Kristoffer oppsitter, antagelig sønn eller svigersønn, da han arver Ole. Kristoffer flyttet 1662 til Nordre Bergan i Borre. Nå kommer Årholt-slekten inn på Østre Høyjord. I 1661 står Mari Årholt, enken etter Klaus, som eier av hovedbølet. Hun giftet seg igjen med Frans Olssøn fra Hvitstein i Kodal. De bodde på Årholt, men to av Klaus' døtre, Anne og Marte, kom til å bo på Høyjord. De ble gift med sønner av Erik Ruelsrød, Mattis og Jakob.

Mattis Erikssøn ca 1663—78. F. 1637, d. 1689. Han og Anne fikk 8 barn på Høyjord, hvorav 3 døde små. Mattis arvet med Anne part i Høyjord samt små-lodder i Årholt, Sjuerød, Revetal o.a. I 1676 har han 6 ¼ lispd. i Høyjord, 6 mk. smør i Sjuerød og 11 mk. smør i Loftsbøen (u. Skjeau). Mattis' far, Erik Ruelsrød, døde i 1678, og Mattis flyttet da hjem og overtok farsgården. Østre Høyjord gikk nå over til broren

Jakob Erikssøn 1678—99. F. 1644, d. 1699. G.m. Marte Klausdatter Årholt, d. 1695. De hadde tidligere bodd noen år på Ådne. Jakob og Marte fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mari, f. 1676, g.m. Ivar Olsen Haugtuft i Våle. 2. Else, f. 1678, g.m. Nils Torstensen Gjein i Skjee. 3. Erik, f. 1685, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anne, f. 1682, g.m. Halvor Vidkunsen Gjerla i Skjee. 5. Jakob, f. 1690, kom til Rød i Undrumsdal, senere til Tem i Sem. 6. Margrete, f. 1692, g.m. Anders Hansen Trevland i Kodal. Som broren eide også Jakob mange smålodder, men han solgte etter hvert de fleste av disse og løste inn Østre Høyjord (makeskiftet 1686 med broren Mattis Ruelsrød), som han helt ut eide (bortsett fra Steinshagen) ved sin død. I 1692 kjøpte Jakob av broren Jens og svogeren Jørgen Olsen Prestbyen i Ruelsrød; det ble senere kjøpt tilbake av Mattis Eriksen Ruelsrøds enke Anne Klausdatter. — Den 3. april 1683 (i påskeuken) brente i sterk storm framhusene og bryggerhuset for Jakob. De fikk ingenting reddet. Jakob var kirkeverge, og en del av kirkens midler (særlig penger) gikk også tapt. De nye husene ble satt opp på et annet sted. I 1688 ble det holdt besiktelse over branntomten, hvorfra vi har en interessant beskrivelse av de brente bygninger; den er gjengitt i Kulturbindet, s. 394, med kommentar.

Etter Jakobs død gikk gården over til barna og arvingene. Eldste sønn Erik var enda mindreårig. I 1712 innløser Erik sine tre eldste søstres lodder i Østre Høyjord og overtar åpenbart samtidig gården.

Erik Jakobsen 1712-52. F. 1685, d. 1752. G.m. Dorthe Paulsdatter fra Søndre Kvån i Botne, d. 1738, 56 år gl. Mange barn, hvorav flere døde små. Datteren Marte, f. 1709, ble g.m. Søren Hansen Halum i Andebu. Sønnen Paul, f. 1711, overtok etter faren, se ndfr. Datteren Else, f. 1714, ble g.m. senere bruker på gården Erik Madsen, se ndfr., Bruk 2. Datteren Kari, f. 1716, ble g. 1) m. Ole Olsen d.y., Nedre Lønn i Vivestad, 2) m. Gullik Gulliksen Hogstvedt i Lardal. I 1735 innløste Erik arvepartene til sin bror Jakob Jakobsen Rød i Undrumsdal og sin svoger Anders Hansen Trevland, i alt vel 11 ½ lispd. tunge, for tils. 94 ½ rdl. og lånte i den anledning 60 rdl. av madame Mette Rasmusdatter Sundby i Holmestrand. Dermed eide han hele Østre Høyjord, unntatt Steinshagen, som han hadde fått bygselseddel på av Mads Gregersen i 1703. I 1741 fikk Erik bevilling på 840 bord årlig skur på Østre Høyjord-saga. I 1745 ble tinglyst kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset angående skjelne og dele. I 1752 selger Erik Jakobsen og hans svogere (på hustruenes vegne) Østre Høyjord for 540 rdl. til sønnen Paul. Ved skiftet etter Eriks hustru Dorthe i 1738 sto boet i netto 363 rdl., ved skiftet etter Erik i netto 116 rdl.

Paul Eriksen 1752-57. F. 1711, d. 1774, g. 1747 m. enken Anne Andersdatter fra Berg i Høyjord (hun hadde tidligere vært g.m. Hans Guttormsen Berg), f. på Bøen 1706, d. 1761. Paul og Anne hadde ingen barn sammen. Paul hadde i forbindelse med kjøpet lånt 581 rdl. av Oslo Hospitals kasse. Ved skjøte av 1757 solgte han Østre Høyjord for 720 rdl. til Peder Pedersen Holm fra Botne (Hillestad) og Jørgen Stillofsen Herstad fra Hof. Salget skjedde imidlertid på de betingelser at Paul og hans hustru, i henhold til samtidig inngått kontrakt, i sin levetid skulle nyte avkastningen av et stykke jord i «det vestre traet» og av engestykket «Fossen», videre ha fornødent hustømmer, rett til å benytte gårdens kvern, få tømmer til skur av 50 bord årlig med fri skur, samt kullved til 12 lester kull. Ved skiftet etter Anne Andersdatter i 1762 sto boet i netto 176 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 koks av sølv (12 lodd), verdi 6 rdl.; 2 små sølv-skjeer (2 rdl.); 1 kobberkjele (6 rdl.), smieredskap (1 ½ rdl.). Bøker: Møllers huspostill, Det Nye Testamente, «Det nye Liv», «Katekismussang», «Tanke-Tøyel». Peder Pedersen og Jørgen Stillofsen solgte gården igjen allerede i 1760 for 740 rdl. til Ole Olsen Klevjer (også kalt Bettum) fra Våle; samtidig kjøpte han den ene delen av Steinshagen av oberstmne Storm for 12 rdl. Ole Olsen, som siden kom til Nordre Dal og Grette i Våle, solgte igjen i 1762 til to, Jakob Eriksen og dennes far Erik Madsen; hver betalte for sin del 400 rdl. De kjøpte samtidig også hver sin part av Steinshagen og hver sin halvpart i sag og kvern. Dermed var Østre Høyjord delt, og vi følger de to bruks videre skjebne hver for seg.

 

Bruk 1

Jakob Eriksen 1762-89. F. 1741 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1789; sønn av Erik Madsen på Bruk 2 (s.d.). I forbindelse med kjøpet pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. Jakob kjøpte i 1778 den annen halvdel av Steinshagen av broren Mads på Bruk 2 (s.d.). G. 1) 1776 m. Gunhild Olsdatter Slettingdalen, f. 1754, d. 1777, antagelig i barselseng; en sønn, f. s.å., døde som spebarn. G. 2) 1787 m. Olo Nilsdatter fra Nordre Sønset (Olo må være det gamle norske kvinnenavnet Olov, svarende til mannsnavnet Olav); sønnen Erik, f. 1788. Ved skiftet etter Jakob sto boet i netto 364 rdl. Enken giftet seg igjen i 1790 m. Søren Larsen; sønnen Jakob f. s.å. Søren solgte igjen 1791 for 800 rdl. til Jakob Eriksens svoger

Ambrosius (Ambros) Akselsen 1791-1802. F. 1738 på Søndre Ønnemørk i Vassås og oppvokst på Tuften; hadde i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad (hans og familiens personalia, se Ramnes bygdebok, s. 807—08). Var 1. gang g.m. Dorte (Dordi) Eriksdatter, søster av ovennevnte Jakob Eriksen. Hun døde 1779, og Ambrosius giftet seg igjen 1781 m. Marte Ingebretsdatter fra Nordre Gran i Vassås, f. 1749, d. 1827. Av barna nevner vi her Aksel, f. 1766 i 1. ekteskap, som ble eier av Bruk 2 (s.d.), Else, f. 1773, g.m. nedennevnte Halvor Pedersen Reva (se Bruk 2), og Ole, f. på Høyjord 1791, d. 1809. Ambrosius kjøpte i 1798 Erik Jakobsens odelsrett for 200 rdl. I 1801 solgte han halve gården til sønnen Ingebret (f. 1782), men denne døde ugift alt året etter, og faren arvet ham. Ambrosius selv døde i 1802. Ved skiftet sto boet i netto 1125 rdl. Gården gikk så over til enken

Marte Ingebretsdatter 1802-26. Hun hadde arvet halve eiendommen. Hun solgte dette i 1811 til Ole Olsen fra Bakke i Hillestad for 1200 rdl., men han døde ugift i 1813, og arvingene solgte eiendommen tilbake til Marte i 1814 for 400 rbdl. n.v. I 1826 (hun døde året etter) solgte hun bruket for 1000 spd. til Nils Hansen; se videre bnr. 24.

 

Bruk 2

Erik Madsen 1762-78. F. på Askjem 1712, d. 1780. G. 1739 m. Else Eriksdatter, Østre Høyjord, f. 1714, d. 1766. Erik hadde tidligere i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad. I 1762 pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. I 1765 kjøpte han også av Sti Grønhoff den ene halvdel av Steinshagen for 100 rdl. og lånte samtidig 130 rdl. av samme Hans Hansen. Barn: 1. Jakob, f. 1741, se ovfr., Bruk 1. 2. Dorthe (Dordi), f. 1743, g.m. Ambrosius Akselsen, se ovfr., Bruk 1.3. Mads, f. 1745, overtok etter faren, se ndfr. 4. Sibille, f. 1751, g.m. Mathias Andersen Hundsrød. Erik solgte i 1778 gården for 438 rdl. + opphold til sønnen

Mads Eriksen 1778—87. F. 1745 på Søndre Teigen, d. 1787. Han løste 1778 inn de øvrige loddseiere, så han ble eier av hele bruket. G. 1) 1773 m. Anne Abrahamsdatter Skjelbred, f. 1754, d. 1777; de fikk datteren Else, f. 1775. G. 2) 1781 m. Mari Akselsdatter fra Bjørndalen i Vivestad, f. 1759. Av Mads og Maries 3 barn vokste bare 1 opp: Dordi, f. 1783, g. 1802 m. Anders Villumsen Vestre Høyjord. Enken Mari giftet seg igjen i 1787 m. Erik Andersen fra Langved i Vivestad. De fikk sammen datteren Anne Marie, f. 1788. Erik døde alt 1789, og Mari giftet seg så s.å. 3. gang m. Gullik Nirildsen Trolldalen. Gullik overtok i 1791 Trolldalen og solgte s.å. Østre Høyjord-gården for 800 rdl. til en sønn av Ambrosius Akselsen på nabobruket,

Aksel Ambrosiussen 1791—1824. F. 1766 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1836 i Lier. G. 1791 m. Gunhild Olsdatter fra Nordre Teigen, f. 1766, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorthe, f. 1794, d. 1824, g.m. Jon Andersen Åsli (Lie) fra Hedalen, f. 1779, d. 1825, hjulmaker i Kristiania og på Brakerøya. 2. Elen Olea, f. 1796. 3. Karen Andrea, f. 1802. 4. Andreas, f. 1806. Aksel Ambrosiussens hus var et sentrum for haugianerbevegelsen i Høyjord ca år 1800, og ikke minst må hans hustru Gunhild Olsdatter ha vært en drivende religiøs kraft. I deres hjem ble holdt oppbyggelser av fremtredende haugianere. Virksomheten til to av disse er kjent fra rettssaken som ble reist mot dem og som gir et godt innblikk i det religiøse legmannsliv i Høyjord på denne tid; om dette, se Kulturbindet, s. 476-82. - Sammen med arv etter faren ble Aksel

Ambrosiussen i alt eier av ¾ av Østre Høyjord, som han i 1819 for 1500 spd. solgte til svogeren Halvor Pedersen Reva; samtidig kjøpte Aksel bnr. 2 på Reva i Fon. Ved auksjonsskjøte av 1823 hjemledes imidlertid Aksel halvdelen av Østre Høyjord. Halvor hadde da igjen en fjerdedel. Halvparten herav igjen ( av Østre Høyjord) beholdt han selv (se videre bnr. 1), den annen halvpart solgte han 1823 til Erik Helliksen Berg i Andebu (se videre bnr. 2). Aksel delte i 1824 sin halve del av Østre Høyjord i to like parter og solgte den ene part til Hans Hansen Grytingen (se videre Bruk 2 a) og den annen til Hans Helgesen Kongsteigen (se videre Bruk 2 b); prisen for hver part var 650 spd. Aksel var i 1822 flyttet til Åby i Lier.

 

BRUK 2 a. Hans Hansen 1824—44. F. 1788, d. 1844; var fra Grytingen i Skjee. G. 1815 m. Olea Andersdatter Lille-Var, f. 1789, d. på Herre-Skjelbred 1859. Barn: 1. Hans, f. 1816, se ndfr. og bnr. 3. 2. Bolette Sofie, f. 1818. 3. Rasmus, f. 1820, g. 1849 m. Elen Andrea Olsdatter fra Gran, f. 1825; de kom til Sjue i Høyjord (s.d., bnr. 6). 4. Lars Johan, f. 1825, g. 1857 m. Maren Hansdatter fra Lille-Var i Stokke, f. 1824; de kom til Herre-Skjelbred (s.d., Bruk 1 b.b.b). 5. Andrea Mathea, f. 1827, d. 1872 på Jerpekjønn i Ramnes, g. 1846 m. Hans Kristoffersen fra Robakk i Våle, f. 1821; se om dem under Ladegårdsrydningen (gnr. 77). I 1825 solgte Hans sin ¼ i sag- og kvernefossen for 100 spd. til Abraham Rolf sen Sukke og Anders Abrahamsen Sukke. Hans lånte i 1825 150 spd. av Anders Nilsen Hasås, i 1843 300 spd. av Søndre Jarlsbergs sorenskriveris overformynderi. Ved skiftet etter Hans i 1844 sto boet i netto 589 spd., gården ble utlagt enken og eldste sønn Hans, hver for det halve. Denne Hans Hansen d.y. hadde i 1841 kjøpt Bruk 2 b.c (s.d.), som nå ble slått sammen med hans part av Bruk 2 a; se videre bnr. 3, hvor også Hans Hansen d.y.s personalia er inntatt.

 

BRUK 2 b. Hans Helgesen Kongsteigen kjøpte altså i 1824 den andre halvdelen av Aksel Ambrosiussens gård, men bodde fortsatt på Kongsteigen i Skjee. I 1824—25 stykket han bruket opp i 4 parter, som han straks solgte til forskjellige kjøpere; se Bruk 2 b.a, Bruk 2 b.b, bnr. 11 og bnr. 12.

 

BRUK 2 b.a. Denne part, som utgjorde 1/16 av Østre Høyjord, ble i 1824 for 250 spd. kjøpt av Kristen Anundsen. I 1828 solgte denne sin sag- og kvernrettighet for 25 spd. til Abr. Rolfsen og Anders Abrahamsen Sukke. S.å. deler han bruket i to, selger den ene halvdel til Erik Hansen Lille-Dal (se videre bnr. 10) og beholder den annen halvdel selv (se videre bnr. 7.)

 

BRUK 2 b.b. Denne sin gjenhavende part ( av Østre Høyjord) solgte Hans Helgesen i 1825 for 500 spd. til Gullik Ener sen, g.m. Else Knutsdtr.; sønnen Fredrik Kristian f. her 1824. Gullik delte parten i to og solgte 1826 den ene del til Erik Torstensen (se videre bnr. 4), i 1828 den annen del til Ole Olsen (se videre Bruk 2 b.c), hver part for 200 spd.

 

BRUK 2 b.c. Ole Olsen 1828-36. F. på Møyland 1789, hadde tidligere vært på Gulli og Gjermundrød; hans og familiens personalia, se under sistnevnte gård. Ole lånte i 1829 180 spd. av Kristen Olsen Svartåen. I 1836 solgte han parten for 100 spd. til

Abraham Isaksen Nøklegård 1836-41. G.m. Sibille Nilsdatter. Hadde tidligere bodd på Nøklegård. Barn: 1. Ole, f. 1825, kom til Lien i Høyjord. 2. Inger Andrea, f. 1832. 3. Elen Lovise, f. 1835. 4. Lars Johan, f. 1838. Abraham solgte parten igjen i 1841 for 250 spd. til Hans Hansen Høyjord d.y., som ved skiftet etter faren i 1844 også ble eier av Bruk 2 a (se ovfr.); disse to bruk ble nå slått sammen og danner det senere bnr. 3 (s.d.).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,47).

Dette bruk var den halvpart (= av Østre Høyjord) som Halvor Pedersen i 1823 hadde igjen av Bruk 2 (se ovfr.); fra 1819 til 1823 hadde han eid ¾ av Østre Høyjord (se ovfr.).

Halvor Pedersen 1823-26. F. ca 1769, d. 1830; kom hit fra Reva i Fon. G.m. Else Ambrosiusdatter, f. 1773 på Tuften; han var altså svoger av Aksel Ambrosiussen (se ovfr.). Hans og familiens øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1168. Halvor solgte i 1826 sin sag- og kvernrettighet for 50 spd. til Abraham Rolfsen Sukke og Anders Abrahamsen Sukke, og en måneds tid senere også selve bruket for 200 spd. og opphold til sønnen

Andreas Halvorsen 1826-33. F. ca 1798 i Botne, d. 1867. G. 1825 m. Anne Elisabet Tollefsdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1801. Barn: 1. Helene Andrea, f. 1825. 2. Elen Olea, f. 1827. 3. Hans, f. 1830. 4. Abraham, f. 1832. 5. Andreas, f. 1836 på Berg i Høyjord. 6. Lars, f. 1839 på Sukke. Andreas fikk økonomiske vanskeligheter, han kom i stor gjeld, og det holdes stadige utpantninger hos ham for skatter og avgifter. I 1865 finner vi ham som husmann i Kvernestua på Høyjord. Ved auksjonsskjøte av 1833 ble gården for 280 spd. solgt til

Peder Olsen 1833—52. F. 1806 på Askjem, g. 1833 m. Anne Hansdatter Ødegården, f. 1810. 8 barn f. på Høyjord, hvorav 5 vokste opp: 1. Helene Marie, f. 1835. 2. Mathias, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1847 (tvilling). 4. Maren Andrine, f. 1847. 5- Karen Lovise, f. 1850. Peder solgte bruket i 1852 til

Jørgen Akselsen 1852-65. F. 1801 på Nordre Haugan, d. 1865. G. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 180r, d. 1870. De hadde tidligere bodd på Askjem. Barn: 1. Karen Andrea, f. 1824, g.m. Mathias Pedersen, senere bruker på gården, se ndfr. 2. Karoline, f. 1832, g. 1870 m. Nils Kristoffersen Høyjord. 3. Andreas, f. 1843, d. 1861. Etter Jørgens død satt enken med gården til sin død. I 1871 utstedte Jørgens arvinger hjemmelsbrev til

Mathias Pedersen 1871—78. F. 1831 i Honerød, bodde først en tid på Skaug. G.m. Karen Andrea, f. 1824, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristoffer, f. 1859, sjømann og selskytter, hadde gård på Østre Bakke i Ramnes (se Ramnes Bygdebok). 2. Preben, f. 1862, d. 1876. 3. Anton, f. 1864. Mathias solgte bruket i 1878 til

 

Lorens A. Næss og h. Anne Lovise Sørensdatter.

 

Andreas Helliksen 1878-83. F. 1815 på Berg i Andebu; hans og familiens personalia, se under denne gård. Andreas døde på Søndre Skjeggestad i Ramnes i 1893. Høyjord-garden solgte han i 1883 til

Mathias Jakobsen 1883-91. F. 1859 på Myre (sønn av Jakob Klausen). G m. Maren Andrine Andersdatter fra Ektvedt (søster av Samuel Egtvedt), f 1853 pa Stalerød. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Adolf, f. 1879, sjømann. 2. Inga Amunda, f. 1881. 3. Otilde Augusta, f. 1888. 4. Arnt Rikard, f. i$96 på Skielbred. Mathias kjøpte i 1891 også bnr. 16 (s.d.). S.å. flyttet Mathias til bnr. 2 på Herre-Skjelbred (s.d.) og solgte Østre Høyjord bnr. 1 og 16 til

Lorens Andreassen Næss 1891-1922. F. 1858 på Nes, d. 1933. Han hadde tidligere sammen med broren Samuel hatt gård på Sundby i Kvelde, hvor dessuten Lorens drev landhandel og Samuel bakeri. Etter en tid skilte de lag. Lorens ble kjøpmann i Larvik, og Samuel dro tilbake til Nes (se gnr. 93, bnr. 1 ) I 1881 hadde Lorens kjøpt Østre Høyjord, bnr. 15 og 23 (se også disse nr.). G.m. Anne Lovise Sørensdatter fra Vestby i Kvelde, d, 1919. 11 barn: 1. Andreas, f. 1882, kom til Berg i Høyjord (s.d.). 2. Karen Sofie, f. 1884, d. 1976, g. 1911 m. Aksel Syvertsen Ektvedt, f. 1879, d. 1963, gbr. på Tuften. 3. Søren, f. 1885, d. 1963, slottsgartner i Oslo g.m. Ester Marie Auby; bopel Bygdøy Kongsgård. 4. Hans Kristian, f. 1886, d. 1965, lærer, bodde på Ilebrekke i Slagen. G. 1) m Sigrid Bergersen, d. 1918, 2) 1921 m. Ingrid Todal, f. Gaaserud, f. 1893 i Kristiania. Hans Ness var lærer forskj. steder, sist og lengst i Tønsberg (fra 1918)- drev Norsk Sløidlærerskole fra 1922. 5. Maren Olea, f. 1888, d. 1970 i U.S.A.; g.m. Kristoffer Lerstang fra Ramnes, byggmester i U.S.A., f. 1885, d. 1973. 6. Karoline Lovise, f. 1889, d. 1974, g. 1914 m. Aksel Prestegården; de kom til Sjue (s.d., bnr. 7), deretter til Vestre Høyjord (s.d., bnr. 4). 7. Henrik, f. 1891, overtok etter faren, se ndfr. 8. Nils Johan, f. 1892, emigrerte til Australia i 1911. 9. Hella Marie, f. 1894, d. 1946, g.m. Gunnar Alf Larsen; Hella Næss Larsen hadde 1927-31 landhandel på Smidsrød (Ektvedt) i Vivestad. 10. Elida Fredrikke, f. 1899, g. 1918 m. Einar Gravdal, f. 1898 i Ytre Sandsvær, d. 1959; de kom til Byggland i Vivestad. 11. Trygve, f. 1907, gartner ved Fylkesmuseet og Brekkeparken i Skien, g.m. Alfhild Slagsvold, f. 1905. — I 1892 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 28 (s.d.). Lorens drev også i over 30 år landhandel her på Høyjord. I 1922 solgte han bnr. 1, 15, 16 og 23 for tils. kr. 34000 til sønn (Lorens A. Næss giftet seg igjen 1922 m. enke Mina Skaug, f. 1881, d. 1966.)

Henrik L. Næss 1922-47. F. 1891, d. 1972, g. 1916 m. Ellen Larsdatter Aulesjord, f. 1897, d. 1963. Barn: Nils, f. 1917, overtok etter faren, se ndfr. I 1924 ble utskilt bnr. 37 («Kaldeng», s.d.) og i 1944 bnr. 48 («Østbakken», s.d.). Henrik L. Næss solgte i 1947 bnr. 1, 15, 16 og 23 for tils. kr. 29000 til sønnen

Nils Næss 1947— . F. 1917, g. 1938 m. Alfhild Nordby fra Prestegården, f. 1914 i Fon. Barn: 1. Halvdan, f. 1939 (se også bnr. n). 2. Thor, f. 1942, g.m. Irene Kihle, f. 1945; bopel Nøtterøy. 3. Else Mari, f. 1945, g.m. Egil Skjelland, f. 1940; bopel Stokke. 4. Grete, f. 1949, g.m. Arne Hansen, f. 1946; bopel Høyjord. 5. Rolf, f. 1953, g.m. Kate Bjerkelund, f. 1956; bopel Nøtterøy. 6. Anne, f. 1956. 7. Syver (tvilling), f. 1957. 8. Otto, f. 1957, g.m. Solveig Anthonsen, f. 1957; bopel Vivestad. - I 1964 kjøpte Nils Næss av Nils Bø gnr. 80, bnr. 11, 18 og 27 (se disse nr.).

Bnr. 1, 15, 16 og 23 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,70. Gården har 146 mål innmark (derav 18 mål nybrott utlagt til kulturbeite) og 150 mål skog, vesentlig gran, samt litt lauvskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Nåv. eier oppga for en tid tilbake at han kontraktdyrket for Tønsberg Bryggeri og hadde 2,5 mål solbær og 3,5 mål bringebær. Han har gravd ca 2600 m. grøft. Grønnsaker dyrkes til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Gården hadde seterrett til Høyjordssetra. Det er i de senere år frasolgt flere tomter samt grunn til idrettsplassen og stevneplassen i Høyjord. Dessuten er det bygslet bort 13 tomter, og ca 50 mål er bygslet av Andebu kommune til boligfelt.

I eldre tid gikk bygdeveien opp i skogen til bnr. 2, over jordet og gjennom hagen helt inntil huset. Senere kom «gamleveien», og da den nye veien kom i 1930, ble den nedlagte «gamlevei» gårdsvei. Våningshuset skal være bygd ca 1800, ombygd 1896, restaurert 1950; uthuset bygd ca 1900, nytt uthus bygd 1963. Videre finnes bryggerhus med skjul og vognskjul, grisehus, redskapshus med potetkjeller på den gamle ysteritomten samt smie, som tidligere sto på det høyeste punkt på jordet øst for uthuset og ble flyttet dit den nå står i 1940.

I Fosen har det vært hus, men man vet ikke hvem som har bodd der. I Rakel-løkka bodde det til for 50—60 år siden en kvinne som het Rakel.

Høyjord ysteri hadde tilhold på denne eiendom, på festet grunn. Den første forpaktningskontrakt ble tinglyst i 1878. Ysteriet var fra først et aksjeselskap.

I 1891 nevnes to ystersker, Elen Andrine Kristiansdatter, f. 1863 i Ramnes, og Andrine Lovise Olsdatter, f. 1862. I 1900 ble det bortforpaktet til A. Kranstad, senere til Olaf Skjelbred og fra 1922 til Simon Larsen på Sukke ysteri. Ysteriet ble visstnok nedlagt ca 1926.

Tidligere var det innlagt vann i våning og uthus fra brønnen ute ved veien. Ca 1929 la Henrik L. Næss inn vann fra en olle rett syd for ysteritomten i skogkanten; pumpene ble da byttet ut med spring. Separator ble anskaffet i Lorens A. Næss' tid. Hestevandring var i bruk til ca 1933; elektrisk motor ble anskaffet ca 1926. I 1936 ble kjøpt treskeverk; tidligere leide de verk, og enda tidligere var gården med i et treskeverklag som ble oppløst ca 1930. Silo fra 1944.

Antikviteter: Nåv. eier har endel gl. dokumenter.

Marknavn: Moæ, Ængæ, Steinshagæn, Fosebakkæne. Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca 1950) 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 2 sauer, 2 avlspurker, 8 slaktegriser, 30 høns. Avling: 3000 kg hvete, 5000 kg havre, 350 t poteter, 6000 kg kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld 58 øre).

Opprinnelig var dette den halvdel ( av Østre Høyjord) av Bruk 2 (s.d.) som Halvor Pedersen i 1823 for 350 spd. solgte til svigersønnen

Erik Helliksen 1823—30. Var fra Berg i Andebu, hadde vært lensmann 1799-1821. Ektet 1819 i sitt 3. ekteskap Halvors 18-årige datter Anne Dorthea og flyttet snart hit til Høyjord. De fikk 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp, Elen Andrea og Andreas (se Berg i Andebu). Det gikk nedover økonomisk med Erik i hans siste år. Han døde 1830, 70 år gl., og skiftet etter ham viste betydelig underbalanse. Enken Anne Dorthea giftet seg igjen 1837 m. Abraham Tollefsen Herre-Skjelbred (se d.g.,bnr. 13). Ved auksjonsskjøte av 1833 ble Eriks eiendom for 409 spd. solgt til Kristoffer Hansen Kjærås, som året etter solgte videre til

Lars Mathiassen 1834—65. F. 1799 på Gulsrød i Ramnes, d. 1866. G. 1832 m. Gunhild Marie Akselsdatter Herre-Skjelbred, f. 1809, d. 1865. Barn: 1. Gunhild Andrea, f. 1833, g. 1859 m. Johan Isaksen, f. i Honerød 1829; de kom til Ilestad. 2. Mathias, f. 1845, se ndfr. Lars solgte bruket i 1865 til sønnen

Mathias Larsen 1865-72. F. 1845, g. 1869 m. Maren Andrine Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1848. En datter f. på Høyjord døde ganske liten. Mathias solgte bruket i 1872 til kirkesanger Svendsen og kjøpte 1875 Nordre Sørum i Våle.

Kirkesanger Hans A. Svendsen 1872—75. F. 1842 i Kråkstad, g. 1870 m. Karen Andrea Andersdatter Lerskall, f. 1846. Barn f. på Høyjord: 1. Andrine Lovise, f. 1872. 2. Anders Theodor, f. 1873. I 1875 ble utskilt bnr. 6, 9 og 20 (se disse nr.). Svendsen var lærer og kirkesanger i Høyjord 1870—74, kom deretter til Kristiania. Han solgte bruket 1875 til

Erik Nilsen 1875-98. F. 1833 på Østre Høyjord (sønn av Nils Hansen), d. 1898; ugift. Ved skjøte av 1877 kjøpte så Erik av sin mor og medarvinger det store bnr. 24 (s.d.) samt en eiendom på Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 6, s.d.). Ved testamente av 1889 (tgl. 1905) innsatte Erik som sine universalarvinger Elen Andrea Nilsdatter (søster), Sølver Kristiansen Tufte i Ramnes (g.m. Otilde Andrine Kristiansdatter Myre) og Kristiane Elise Kristiansdatter Myre. Etter Erik Nilsens død hadde arvingene eiendommene til 1905, da Vestre Høyjord-bruket ble solgt til L.M. Christensen for kr. 2500 og bnr. 2 og 24 for tils. kr. 6700 til

Hans Olsen 1905—41. F. 1866 på Bakerød i Vivestad, d. 1941, g. 1902 m. Julie Olsdatter, f. 1879 på Sulutvedt i Fon, d. 1964. De hadde tidligere bodd noen år på Søndre Valmestad. Barn: 1. Anna Mathilde, f. 1903, g. 1926 m. Andreas Johansen Næss (se d.g.). 2. Ole, f. 1907, g. 1956 m. Anne Kristine Næss, Kvelde, f. 1911, flyttet s.å. til Kvelde; se også ndfr. 3. Lovise, f. 1910, g. 1934 m. hvalf. og gbr. Kristian A. Sjue (se Sjue, bnr. 7). 4. Olaf, f. 1916, se ndfr. Hans Olsen kjøpte i 1907 bnr. 6 (s.d.), i 1913 skogstykket «Storås» (gnr. 86, bnr. 8) av Mathias Aulesjord og i 1920 bnr. 13 (s.d.). I 1934 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 44, i 1936 bnr. 46 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1942 ble bnr. 2, 6 og 24 for kr. 22000 (hvorav for løsøre kr. 8000) solgt til sønnene Ole Høijord og Olaf Høijord; Ole solgte i 1947 sin halvpart for kr. 11000 (herav for løsøre kr. 4000) til broren Olaf.

Olaf Høijord 1942-75. F. 1916, g. 1941 m. Martha Kristine Dahl, f. 1916. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1947, overtok gården, se ndfr. 2. Haldis, f. 1958. Olaf kjøpte i 1944 en gård på Kleppanmoen i Andebu (gnr. 39, bnr. 1, 2, 3 og 4) for kr. 12000; han solgte den igjen i 1947 til broren Ole for samme pris. S.å. kjøpte Olaf av sin mor «Storås» (gnr. 86, bnr. 8, s.d.) for kr. 2000. Olaf Høijord var 1952—53 formann i Høijord Bondelag. Han overdro i 1975 gården til sønnen

Hans Kristian Høijord 1975— . F. 1947, g. 1970 m. Anne Marie Hundestuen fra Ramnes, f. 1950.

Bnr. 2, 6 og 24 og gnr. 86, bnr. 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,29. Gården har 96 mål innmark. Heimeskogen, ca 30 mål, beliggende mellom Nybrekka og Gamlebrekka, består mest av gran. «Storåsstykket» er på ca 100 mål, men lite av det er produktivt; det har mest gran, men også endel bjerk og ask. I fellesskap med naboer er skogsbilvei anlagt vest til Vrangdal. I eldre tider skal det ha hørt skog til Østre Høyjord vestpå; den skulle ha gått fra Åletjønn og vest til Lardalsdelet. Ca 7 mål er lagt ut til beite. Grønnsaker og grasfrø dyrkes til eget bruk. Endel timotei dyrket til salg.

På grunn av den store utskiftningen på Høyjord-gårdene ble den gamle bebyggelsen revet i 1950; den gamle hovedbygningen, som var bygd tidlig på 1800-tallet, ble solgt og skulle brukes til oppførelse av et våningshus ved Ådal i Borre. Bebyggelsen lå tidligere like ved Høyjord kirke; de nye bygningene, som ble oppført i 1949 og 50 og ligger ca 300 m lenger nord enn de gamle, består av våningshus, bryggerhus, uthus med heiselåve, redskapshus og smie.

Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca 1935. Tidligere ble brukt treskemaskin med rister og kastemaskin som de eide alene; i 1942 fikk de treskeverk. Gården hadde damrett i Sukkedammen. I den nye bebyggelsen er innlagt vann; elektrisk pumpe med trykktank. Vannrett i olle på gnr. 79, bnr. 2.

Antikviteter: Kiste fra 1822, trekopp fra 1843, endel gl. bøker fra ca 1850, samt endel dokumenter av noe nyere dato.

Marknavn: Kaståsliæ (i skogen).

Besetning: (ca 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 4 griser, 25 høns. Avling: 2000 kg hvete, 500 kg rug, 5000 kg havre, 150 t poteter, 2-3 mål kålrot.

 

Bruksnr. 3 (skyld 77 øre).

Dette bruk oppsto i 1844 ved sammenslåing av Hans Hansen d.y.s to eiendommer, Bruk 2 a og Bruk 2 b.c (se disse).

Hans Hansen d.y. 1844-73. F- 1816, d. 1876 på Vestre Brekke i Våle; g. 1843 m. Karen Olea Kristensdatter fra Øvre Vegger, f. 1821, d. 1905 på Holm i Våle. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1844, d. 1867. 2. Hans, f. 1847, d. 1924, g. 1871 m. Anne Sofie Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1938; de bodde på Vestre Rånnerud i Våle. 3. Kristen, f. 1849, d. 1941, g. 1894 m. Hanne Tomine Sørensdatter fra Holm i Våle, f. 1860, d. 1946; de hadde gård på Vestre Grytnes i Våle. 4. Rasmus, f. 1852, styrmann, g. 1876 m. Maren Johanne Mathiasdatter, Hengsrud i Våle, f. 1852; han omkom ved et skipsforlis. 5. Olava, f. 1855, ektet 1882 Lorents Sørensen Holm, Våle. 6. Hella, f. 1858, d. 1938, g. 1878 m. Hartvig H. Bagstevold, f. 1853, d. 1947; de var først en tid på Bakstvål i Våle, deretter på Vonheim i Ramnes og så på Hvitstein i Fon. Hans Hansen d.y.s mor, enken Olea Andersdatter, eide halvparten i det tidligere Bruk 2 a, denne halvpart solgte hun til ham i 1866. Hans drev også landhandel på Høyjord. I 1873 flyttet han til Vestre Brekke i Våle, hvor han døde tre år senere. I 1874 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 5, 15, 16, 17 og 18 (se disse nr.) og i 1877 bnr. 19 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1877 (godkjent 1883 av barna) solgte enken Høyjord-gården til

Anders Andersen 1877-1909. Han eide fra før Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 1, s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt. I 1877 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 23, i 1885 bnr. 27 (se disse nr.). Anders solgte i 1909 bnr. 3 og Vestre Høyjord-gården for tils. kr. 6700 til eldste sønn Andreas Andersen (f. 1876, mere om ham under Sjue, bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte bnr. 3 i 1910 for kr. 2000 til Mathias Martinsen (Vestre Høyjord-gården solgte han 1909 til Thorvald P. Berg). Mathias, som var f. 1885 på Høyjord og senere kom til Lunde i Vivestad, solgte igjen året etter for samme pris til sin far Hans Severin Martinsen. Denne hadde fra før også bnr. 12, 13 og 26 (se disse nr.); om ham og familien, se bnr. 12. Bnr. 12, 13 og 26 danner senere en enhet med bnr. 3 og har samme eiere som dette. Martinsen solgte 1 1915 disse eiendommer for kr. 11000 til

Julius Andersen 1915-19. F. 1867 i Mørken, d. 1942 på Jerpekjønn. G. 1913 m. Hanna Martine Johansdatter Mørken, f. 1883. Tre av barna f. på Høyjord: 1. Anders Johan, f. 1914, smed, bor på Vestre Jerpekjønn. 2. Olaf Mathias, f. 1916, har et bruk på Skjeggerød i Ramnes. 3. Karen Helene, f. 1918, g.m. isolatør Alfred Gjerdrum, Oslo. Julius Andersen flyttet til Skjeggerød i Ramnes (opplysninger om de andre barna og familien ellers, se Ramnes-boka under Skjeggerød). Han solgte eiendommene på Høyjord i 1919 for kr. 12000 til Johan Andersen Askedal. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble de solgt videre for kr. 13000 til Kristian Vasbotten. Brukene ble i 1931 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 10000; ved auksjonsskjøte s.å. solgt for kr. 12725 til

John Sola 1931-34. F. 1890, g.m. Klara Otilde Kamfjord, f. 1897. Datteren Hjørdis Karense f. 1934. Sola kjøpte i 1931 også bnr. 41 (s.d.). Ved tv.auksjon 1934 ble brukene for kr. 8500 solgt til Hypotekbanken. Ved auksjonsskjøte av 1935 for kr. 9000 solgt til hustruen Klara Sola. Hun solgte i 1936 for kr. 10500 bnr. 3, 12, 13, 26 og 41 (s.d.) til

Kristian Sønseth 1936-72. F. 1895 på Sønset, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Bakkeland, f. 1902 på Ellefsrød. Barn: Leif, f. 1946. Etter Kristian Sønseths død gikk gården over til sønnen

Leif Sønseth 1972- . G. m. Greta Welmer, f. 1950.

 

Bnr. 3, 12, 13, 26 og 41 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,23. Gården har 69 mål innmark og ca 130 mål skog, vesentlig granskog, litt bok. Skogen, som ligger syd for innmarken, benyttes også til havn. Uinngjerdet hage med rips- og stikkelsbærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov, likeså grasfrø til eget bruk. Kr. Sønseth har grøftet 6000 m grøft.

Bebyggelsen består av våningshus (restaurert), uthus (nybygd 1936/37 av Kr. Sønseth) og skjulbygning. Vann ble innlagt i uthuset i 1936 og i våningshuset i 1951. Separator har vært brukt hele tiden. Hestevandring brukt til ca 1935. Elektrisk motor anskaffet 1939. Tidligere bruktes treskemaskin og rensemaskin. I 1939 anskaffet Kr. Sønseth treskeverk sammen med Aksel Prestegården og Anders Hoel.

Antikviteter: 1 dragkiste fra 1825, 1 hengeskap fra 1873.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 900 kg hvete, 4000 kg havre, 25 t poteter, 1000 kg kålrot.

 

Bruksnr. 4, Stensrud (skyld 73 øre).

Het tidligere Steinshagen, navnet forandret 1926.

Bruket oppsto i 1826 da Gullik Enersen delte Bruk 2 b.b (s.d.) i to parter, hvorav han solgte nærværende part (1/16 av Østre Høyjord) for 200 spd. til

lærer og kirkesanger Erik Torstensen 1826—40. D. 1849, 57 år gl. Hadde tidligere vært husmann på Prestegården og på Høyjord og bodde også en kort tid i Honerød. G. 1818 m. Sidsel Halvorsdatter, f. 1793 i Prestegården. 9 barn, hvorav bare 5 oppnådde voksen alder: 1. Grete Kristine, f. 1820, d. 1840. 2. Helene Andrea, f. 1825 i Honerød, g. 1853 m. Olaus Pedersen; de ble husmannsfolk i Skjeau-Enga (se Skjeau, husmenn, hvor personalia finnes), senere på Hundsrød. 3. Tollef, f. 1827, formann på Kaldnes mek. Verksted, d. 1908 i Tønsberg. 4. Kristen, f. 1829, g. 1867 m. Inger Olava Kristiansdatter Kleppan; de kom til Tønsberg. 5. Hans, f. 1835. Erik Torstensen var skoleholder i Høyjord 1824-49.- tillike kirkesanger fra 1842. Ved skjøte av 1840 (tgl. 42) selger han bnr. 4 til

sersjant Ole Pedersen Skaug 1840-68. Visst f. på Skjelbred 1791, d. 1868. Hadde tidligere hatt gård på Skaug (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Etter Oles død var de eneste arvinger sønnene Preben Olsen Skaug og Torger Olsen Kårby. Ved skylddeling av 1869 utskiltes to parter, som inngikk i bnr. 10 (s.d.); samtidig utskiltes bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte av 1873 (tgl. 74) selger arvingene bruket til

Nils Kristoffersen 1873—81. F. 1841 på Jerpekjønn i Ramnes, d. 1912, g. 1) 1863 m. Inger Andrea Abrahamsdatter Nøklegård, f. 1832, d. 1867. Barn: 1. Kristoffer, f. 1863, g. 1884 m, Hanna Martine Rasmusdatter, f. i Ramnes. 2. Anne Sofie, f. 1867. G. 2) 1870 m. Karoline Jørgensdatter Høyjord, f. 1833, d. 1872. Barn: 3. Johan Kristian, f. 1872. G. 3) 1873 m. Inger Sofie Olsdatter, f. 1853 på Hynne. Barn: 4. Elen Karine, f. 1873. 5. Andrine Olette, f. 1875, g. 1898 m. styrmann Johan Eriksen Kragerø, f. på Tjøme 1869. 6. Lars Johan, f. 1877. 7. Inger (Inga), f. 1878, g. 1899 m. smed Ole Kristian Hansen Sønset, f. 1868 på Hvitstein i Fon. Flere barn f. i Vrangedal u. Aulesjord, s.d. Nils Kristoffersen hadde i 1874 også kjøpt bnr. 5 (s.d.). Ca. 1880 kom han til Vrangedal (s.d.) hvor familien bodde til ut i 1890-åra. I 1899 kjøpte han bnr. 22, Steinshagen (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1881 ble bnr. 4 og 5 solgt til

Mathias Anton Nilsen 1881—98. F. 1854 på Stange i Ramnes, d. 1934 i Tønsberg; skuteskipper, senere formann på Kaldnes mek. Verksted. G. 1878 m. Susanne Johanne Martinsdatter, f. 1852 på Bergan i Vivestad. Barn: 1. Johanne Andrea, f. 1879, g.m. Anton Jørgensen, Eik i Slagen. 2. Nils, f. 1881, ble skipper og bodde på Horten; g.m. Helene Lund, Horten. 3. Anne Sofie, f. 1883, g.m. snekker Magnus Fevang, Eik. 4. Martin, f. 1885, sjømann. 5. Mathias, f. 1889, stuert til sjøs, senere kjøpmann på Eik i Slagen; g.m. Anna Andersen fra Strengsdal på Nøtterøy. Mathias Anton Nilsen hadde en tid et bruk på Gunnerød i Ramnes, I 1883 kjøpte han også bnr. 6 (s.d.). I 1898 solgte han bnr. 4, 5 og 6 for tils. kr. 4000 til

Klaus Hansen Vestre Høyjord 1898-1907. Hadde gård på Vestre Høyjord (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt) og bodde der. Sønnen Hans Klausen, f. 1873, d. 1951, som var smed, bodde her i Steinshagen fra ca 1900-1916. G. 1898 m. Susanne Anette Olsdatter Aulesjord, f. 1877 på Vestre Sulutvedt i Fon, d. 1955. 11 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, snekker, g.m. Maren Sofie Lunde. 2. Klaus, f. 1900, d. ugift 1957 i Lunderønningen. 3. Andrine Olava, f. 1902, g. 1927 m. Mathias Jonassen, Dalen på Øvre Vivestad, f. 1895. 4. Samuel, f. 1903, d. ugift 1961; bodde på Tuften. 5. Lars, f. 1905 veivokter, bopel Mellom Vivestad. 6. Andreas, f. 1908, arbeidsleder, g.m. Esther Lorentse Moholt, Stubben på Nedre Lønn. 7. Henrik Sigurd, f. 1909, bygningsarb., g.m. Anna Olina Sulen, f. 1917 i Hjelme; bopel Tuften. 8. Lovise, f. 1911, g.m. hvalf. Sølver Kristiansen Håvet, f. 1909; bopel Bjørndalen i Vivestad. 9. Karsten Olaf, f. 1914, g.m. Marie Dahl, f. Hynne, overtok gården på Tuften etter sin far. 10. Signe Kristiane, f. 1916, g.m. betongstøper Hans Thorvaldsen Bångunnerød, bopel Elta i Andebu, 11. Horgen, f. 1917, ekspeditør, g.m. Bergljot Paula Orskaug, Gunnerød; bopel Løkeberg i Sem. — Hans Klausen kjøpte i 1914 Lunderønningen i Vivestad og flyttet dit. Faren, Klaus Hansen Vestre Høyjord, hadde i 1907 solgt bnr. 4 og 5 for kr. 3500 til

Edvard Johansen Skaug 1907-25. Edvard bodde på Skaug, gnr. 87, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte av 1925 solgte han bnr. 4 for kr. 5000 til datter

Johanne Marie Skaug 1925-38. F. 1888, d. 1962; ugift. I 1932 kjøpte hun inntil «Hagen» (bnr. 42, s.d.) og fra Berg parsellen «Fjellbo» (gnr. 85, bnr. 13, s.d.). S.å. utskiltes «Haugar» (bnr. 43, s.d.). Frk. Skaug solgte igjen i 1938 sine tre eiendommer for kr. 10000 (hvorav for løsøre kr. 1000) til

Einar Hjerpekjøn 1938- . F. 1898 på Vestre Jerpekjønn i Ramnes, hvalf., sagbruksarb. G.m. Margith Hansen fra Jerpekjønn, f. 1909. Barn: 1. Nelly, f. 1932, g.m. kontorsjef i Andebu Kommune Nils Grytnes. 2. Esther, f. 1935, g.m. Asbjørn Hynnås, f. 1929, Botne. 3. Solveig, f. 1937, g.m. Johannes Joensen, f. 1936 i Færøyene (se Berg, gnr. 85, bnr. 13). — Eiendommen forpaktes nå av Nils Næss, eieren av bnr. 1 m.fl.

Bnr. 4, 42 og gnr. 85, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på 77 øre. Eiendommen har ca 18 mål innmark og hadde ca 35 mål skog, mest gran, beliggende øst for innmarken. Skogen er i 1974 solgt til Andebu kommune til boligfelt. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Våningshus og uthus oppført av Edvard Skaug. Hjerpekjøn forlenget i 1939 uthuset og innredet hønsehus. Har også bygd gjødselhus. Medeier i Steinshagen vannverk. Gården har hatt hestevandring.

Marknavn: «Dølætrampen» (et jorde); skal ha fått navnet fordi dølene slapp hestene på beite oppi der når de kom med hestedriftene.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1865. 1 gl. budstikke.

Besetning (ca 1950): 1 gris, 20 høns. Sluttet med kuhold i 1951. Avling: 1500 kg havre, 30 t poteter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 5, Steinshagen (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 3 (s.d.) i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til Nils Kristoffersen. Denne eide fra før bnr. 4 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Bnr. 5 hadde videre samme eiere som bnr. 4 til og med Edvard Johansen Skaug, som i 1928 også kjøpte bnr. 22 (s.d.). I 1908 utskiltes bnr. 31, i 1929 bnr. 39, i 1931 bnr. 40, i 1936 bnr. 45 og i 1937 bnr. 47 (se disse nr.). Edvard og hans hustru døde begge i 1941, og året etter solgte arvingene bnr. 5 og 22 for kr. 5750 til medarvingen

Kristian Skau 1942-49. F. 1904 på Skaug, g.m. Anna Georgine Fagerberg, f. 1911 på Ulefoss. Barn: 1. Eva, f. 1937. 2. Arnt Johan, f. 1944. Kristian Skau flyttet til Oslo, hvor han nå er drosjeeier, og solgte bnr. 5 og 22 i 1949 for kr. 7000 til bror

Einar Skau 1949- . F. 1901; g.m. Hedvig Fagerberg, f. 1901 på Ulefoss. Barn: 1. Ivar Edvard, f. 1934, g.m. Randi Kvilhaug, f. 1934; bopel Kongsberg. 2. Leif Viggo, f. 1935, bor i Japan og er gift der.

Bnr. 5 og 22 har en samlet matrikkelskyld på 22 øre. Eiendommen har idag ca 6 mål innmark, ingen skog. 2 mål har vært utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Bebyggelsen består av våningshus (restaurert av Einar Skau) og uthus. Tidligere ikke innlagt vann, men i 1951 gikk eieren sammen med naboer om dannelsen av Steinshagen vannverk. Det ble boret et hull på 45 m, som ga 3000-3500 1 pr. time; elektrisk pumpe og trykktank.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1832.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 600 kg hvete, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

 

Bruksnr. 6, Steinshagen (skyld 39 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til Nils Kristoffersen, men salget gikk om igjen, og bruket ble igjen overtatt av H.A. Svendsen (om ham, se under bnr. 2) som i 1876 skilte ut bnr. 21 (s.d.) og videresolgte bnr. 6 til Anders Andersen Vestre Høyjord (om ham, se gnr. 81, bnr. 1, som denne også eide). Anders avhendet bnr. 6 i 1883 for kr. 600 til Mathias Anton Nilsen på bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Denne solgte 1898 videre til Klaus Hansen (om ham, se under Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 2), som i 1907 for kr. 1140 solgte bnr. 6 til Hans Olsen. Fra da av danner bnr. 6 en enhet med bnr. 2 og 24 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 2.

 

Bruksnr. 7, Høyjordsenga (skyld 69 øre).

Dette er den halvdel av Bruk 2 b.a (s.d.) som etter delingen i 1828 ble beholdt av

Kristen Amundsen 1828-54. F. 1781 på Myre, d. 1854; g. 1815 m. Mari Olsdatter fra Myre, f. 1786. Barn: 1. Elen Andrea, f. 1815, d. 1841. 2. Johan Kristian, f. 1820, d. 1843. 3. Peder, f. 1824 på Sønset. Etter Kristens død satt enken Mari i uskiftet bo til 1860, da hun solgte til

Kristen Larsen 1860-96. F. 1827 på Brattås i Arnadal, d. 1905; var graver og slakter, G. 1859 m. Ingeborg Marie Olsdatter fra Øde Sønset, f. 1835. Barn: Lars, f. 1859, se ndfr. Kristen kjøpte i 1875 også bnr. 9 (s.d.) og i 1877 bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte av 1896 solgte han bnr. 7, 8 og 9 for kr. 1200 til sønnen

Lars Kristensen 1896—1915. F. 1859, d. 1915. G.m. Karen Mathilde Torkildsdatter, f. 1855 i Stokke. Barn: 1. Inga Anette, f. 1887. 2. Kristen, f. 1891, se ndfr. 3. Thora Lovise, f. 1900, g.m. Jørgen Langås, se ndfr. I 1894 kjøpte Lars også bnr. 25 (s.d.). Etter hans død satt enken Karen Mathilde i uskiftet bo til 1919, da hun for kr. 6000 samt husvær m.v. solgte bnr. 7, 8, 9 og 25 til sønnen

Kristen Larsen 1919—23. F. 1891, skogsarb., g.m. Ida Marie Ingebretsdatter, f. 1889. Barn: 1. Lars Asbjørn, f. 1914. 2, Marie Kaspara, f. 1916, g. 1937 m. sjømann Eilif Stensrud, f. 1910 i Sandar; de bor på Hvitstein i Kodal (se gnr. 125, bnr. 16 m.fl.). 3. Anny Sofie, f. 1919, g. 1943 m. Kristian Ektvedt, Vivestad, f. 1914. 4. Alf Kronborg, f. 1924. (Kristen Larsen hadde også datteren Solveig Kristiane, f. 1913 på Notodden, g.m. gbr. og sjøm. Asbjørn Sulutvedt, f. 1911, d. 1981; bosatt i Vivestad.) I 1923 solgte Larsen eiendommene for kr. 9380 til 

Jørgen J. Langås 1923—29. F. 1899 i Våle, sjømann, senere veiarb., g. 1923 m. Thora Lovise, f. 1900, datter av ovennevnte Lars Kristensen. Barn: 1. Martine Helene, f. 1923 på Høyjord, g. 1942 m. veiarb. Arnfinn Opsahl, Snekkestad i Våle. 2. Lars Johan, f. 1933 på Svinevoll, g.m. Elisabeth Olsen, Halden; ansatt ved Saugbrugsforeningen. I 1929 ble eiendommen ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken. Jørgen J. Langås kom senere til Reggestad i Våle. Ved auksjons-skjøte av 1929 ble hans tidligere eiendommer på Høyjordsenga solgt for tils. kr. 11000 til

Kristen Karlsen 1929-33. F. 1887 i Skiptvedt, anleggsarb., g. 1921 m. Anna Elise Lien, f. 1889. Barn: 1. Karen Oline, f. 1921, g. 1941 m. Lorents Kristiansen Høyjord, f. 1921, de kom til bnr. 1 på Skaug (s.d.). 2. Kristiane Marie, f. 1923, g. 1945 m. gbr. Paul Lunde, Vivestad, f. 1911. 3. Olaug, f. 1924. 4. Karl Johan, f. 1927, se Berg i Høyjord, bnr. 2. Eiendommene ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken og året etter ved auksjonsskjøte for kr. 10200 videresolgt til Johan A. Nøklegård, som i 1936 for kr. 12000 avhendet dem igjen til

Anders Hoel 1936— . F. 1915, g. 1935 m. Alfhild Margrethe Haug, f. 1916 i Våle. De flyttet hit fra Ramnes. Hoel driver også som skogsarb. Barn (2 barn døde små under krigen): 1. Gunnar, f. 1935. 2. Arne, f. 1936. 3. Eline Marie, f. 1938, g. Risberg; bopel Fon. 4. Odd, f. 1945. 5. Hans Kristian, f. 1951. 6. Marianne, f. 1959.

Bnr. 7, 8, 9 og 25 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,06. Gården har ca 68 mål innmark og ca 70 mål skog, vesentlig gran og noe bjerk, beliggende øst for innmarken. Beitingen foregår mest i innmarken. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget behov. Våningshuset bygd ca 1840, uthuset ca 1890; ellers has bryggerhus med vedskjul og hønsehus.

Marknavn: Lauvås.

Antikviteter: 1 glt. skap fra 1809 med merker etter rosemaling.

Besetning: (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 4 griser, 50 høns. Avling: 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 3 mål poteter, 2 mål rotfrukter.

 

Bruksnr. 8, Høyjordsenga (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1869. Ved skjøte av 1877 solgte Preben Olsen Skaug og Torger Olsen Kårby bruket til eieren av bnr. 7, Kristen Larsen. Det har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 9 og 25 og hatt samme eiere som disse (se videre bnr. 7).

 

Bruksnr. 9, Høyjordsenga (skyld 37 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til Kristen Larsen. Bruket har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 25 og hatt samme eiere som disse (se videre bnr. 7). I 1920 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 35 (s.d.).

 

Bruksnr. 10 (skyld 29 øre).

Dette er den halvdel av Bruk 2 b.a (s.d.) som Kristen Amundsen ved delingen i 1828 for 100 spd. solgte til Erik Hansen Lille-Dal. Denne solgte igjen året etter for samme pris til Anders Olsen fra Heierstad i Fon, som ved skjøte av 1844 (tgl. 46) avhendet bruket til Erik Kristoffersen Kjærås (om ham, se Kjærås, gnr. 20, bnr. 5) 1844—74, som etter 1861, da han overtok farsgården på Kjærås, lot bnr. 10 forpakte av Nils Kristoffersen på bnr. 4. Erik solgte i 1874 bnr. 10 til

Anders Andersen 1874—ca 1900. F. 1835 på Firing i Ramnes, d. ca 1900, skomaker, g,m. Rise Andrea Hansdatter, f. 1823 i Hagan u. Aulesjord. De hadde tidligere vært husmannsfolk i Høyjordsenga. Barn: Hanna Andrine, f. 1862. Anders hadde i noen år eid fire små andre parter, utskilt fra bnr. 4 og 11; disse småpartene inngikk i bnr. 10. I 1874 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Enken og datteren solgte bnr. 10 i 1910 for kr. 2200 til Johannes Larsen, som i 1914 solgte videre for kr. 3000 til

Anton Johansen Sønseth 1914—48. F. 1857 på Sønset, d. 1948. Hadde tidligere hatt gård på Søndre Sønset (gnr. 84, bnr. 1, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Etter Antons død ble eiendommen 1962 kjøpt av svigersønnen Karl Holmer, Horten, som igjen i 1974 overdro den til sønnen Kjell Willy Holmer.

 

Bruksnr. 11, Sprenebakken (skyld 54 øre).

Utskilt 1824 fra Bruk 2 b (s.d.) og av Hans Helgesen for 125 spd. solgt til

Hans Nilsen 1824—84. F. 1802 på Skjelbred-eie, d. 1887. G. 1) 1823 m. enken Kristine Kristensdatter fra Mellom Sønset, d. 1854, 70 år gl.; ingen barn. Ekteskapet oppløst. 2) 1859 m. enken Karen Anne Sørensdatter, f. 1816 på Ødegården i Andebu, d. 1876. Hans og Karen Anne hadde ingen barn sammen, men Karen Anne hadde datteren Inger Olava Mathiasdatter, f. ca 1845, fra sitt tidligere ekteskap med Mathias Olsen Langved (d. 1846). Inger Olava ektet 1868 snekker Jakob Olsen, f. ca 1844 i Hof; de bodde i Sprenebakken og fikk barna 1. Hans Kristian, f. 1872. 2. Adolf, f. 1875. Etter Inger Olavas død kjøpte Jakob Olsen bnr. 19 (s.d.). Hans Nilsen solgte i 1828 sag- og kvernrettigheter til Abraham Rolfsen og Anders Abrahamsen Sukke. I 1869 ble utskilt en liten part som inngikk i bnr. 10; i 1870 utskiltes bnr. 14 (s.d.). Ved skjøte av 1884 solgte Hans Nilsen bnr. 11 for kr. 1000 til

Mathias Andersen 1884-96. F. 1834, snekker, g.m. Elise Birgitte Olsdatter, f. 1844 i Fjære pr. Grimstad. Av barn nevnes Inga Matilde, f. 1866 i Grimstad, g.m. snekkersvenn i Sandefjord Johan Johansen, f. ca 1855. Mathias solgte ved skjøte av 1896 bnr. 11 for kr. 2000 til møller ved Sukke Thorvald Andersen, som snart flyttet til Sukke; om ham og familien, se Sukke, bnr. 5. Andersen solgte i 1899 bruket for kr. 2400 til

Lorents Eriksen 1899-1917. F. 1847 i Elta (Ruelsrød), d. 1923, var også veiarbeider. G. 1876 m. Maren Sofie Nilsdatter, f. 1855 på Aulesjord. Barn: 1. Annette Sofie, f. 1876, g. 1897 m. em. Thore Thorsen Kleppanmoen. 2. Edvard, f. 1877. 2. Elise Nikoline, f. 1878, g.m. skogs- og veiarb. Julius Olsen, f. 1873 i Ramnes. 3. Hella Olava, f. 1880, d. 1893. 4. Karen Andrine, f. 1888, d. 1904. 5. Lena Marie, f. 1890, g.m. Kristian Andersen, se ndfr. Lorents, som også eide bnr. 18 (s.d.), solgte i 1917 bnr. 11 og 18 for kr. 6000 til

Kristian Andersen 1917—31. F. 1887 på Vestre Høyjord, d. 1931, sjømann, senere hvalf. G. 1912 m. Lena Marie, f. 1890, d. 1957, datter av foreg. bruker Lorents Eriksen. Hun var en tid overysterske på Høyjord Ysteri. Barn: 1. Anders, f. 1913, sjåfør, g. 1937 m. Agnes Torine Berg, f. 1914. 2. Karen Lovise, f. 1915, g.m. Nils Bø, se ndfr. 3. Maren Sofie, f. 1919, g. 1939 m. skogsarb. Ole Martin Bråten, f. 1913 i Blaker. 4. Lorents, f. 1921, g. 1941 m. Karen Oline Karlsen, Østre Høyjord, f. 1921; kom til bnr. 1 på Skaug (s.d.). Andersen kjøpte i 1923 også bnr. 27 (s.d.); huset der ble snart revet. Etter mannens død satt enken Lena Andersen i uskiftet bo til 1938, da hun for kr. 10000 solgte bnr. 11 og 18 til svigersønn

Nils Bø 1938-64. F. 1912 i Lunde i Telemark, g. 1935 m. foreg. brukers datter Karen Lovise, f. 1915. Barn: 1. Kristian, f. 193j, g.m. Hilda Halvorsen, Gravdal, f. 1941. 2. Eli, f. 1941, g.m. Kjell Solberg, f. 1941; bopel Nykirke. I 1964 flyttet Nils Bø til Slagen og solgte bnr. 11 og 18 til Nils Næss, eieren av bnr. 1. Næss beholdt jorda, men overdro husene og en mindre tomt til sønnen

Halvdan Næss 1964— . F. 1939, g.m. Inger Johanne Skjelland, f. 1942.

Bnr. 11 og 18 har en samlet matrikkelskyld på 64 øre. Bruket har 22 mål innmark, ingen skog. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av våningshus (restaurert av Nils Bø) og uthus, det siste bygd nytt 1932, revet 1977. Til 1925 sto det et våningshus sydvest for husene, hvor ovennevnte bruker Lorents Eriksen bodde til sin død; det var her tidligere et lite småbruk (se bnr. 18). - Rett ovenfor Sprena, like ved veien, sto det ei stue som de kalte «Dortestua»; hun som bodde der kaltes til daglig Dorte Kikut. - Vann innlagt fra ca 1925. Treskemaskin for håndkraft var i bruk til ut i 1940-åra. Besetning (ca 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 600 kg hvete, 1000 kg havre, 2 mål poteter, ¾ mål rotfrukter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 12, Enga (skyld 55 øre).

Utskilt 1824 fra Bruk 2 b (s.d.) og av Hans Helgesen for 125 spd. solgt til Nils Madsen, som i 1828 solgte sin sag- og kvernerettighet til Sukke-folket og så i 1832 avhendet selve bruket for 100 spd. til Hans Olsen, som døde alt 1834, 34 år gl. Enken Maren Andrea Andersdatter ektet 1837 em. Ole Iversen Skjeau; sønnen Andreas ble f. her 1838. Ole solgte igjen s.å. bnr. 12 for 95 spd. til Ole Helliksen Sjue (se Sjue, Bruk 1 b), som i 1847 avhendet bruket for 200 spd. til

Peder Jakobsen 1847-66. F. 1821 på Smørdal i Våle, g. 1845 m. Karen Kristine Vraalsdatter fra Østre Grytnes i Våle, f. 1813, d. 1884. Barn f. på Høyjord: 1. Kristian, f. 1847. 2. Rikard, f. 1848. Peder solgte i 1866 tilbake til Ole Helliksen, som døde året etter. Ved auksjonsskjøte av 1869 ble bnr. 12 solgt til Johan Kristensen Øde Sønset, som i 1873 avhendet bruket til

Svend Larsen 1873-ca 90. F. 1845 i Alvsborgs len i Sverige, d. 1907, snekker; ugift. Var kirketjener i Høyjord. Larsen kjøpte i 1974 også bnr. 13 (s.d.). Han solgte ca 1890 bnr. 12 og 13 til

Hans Severin Martinsen ca 1890-1915. F. 1860 i Ramnes, g.m. Maren Olava Mikkelsdatter fra Søndre Holt i Andebu, f. 1857. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1885, hadde gård på Lunde I Vivestad. 2. Karoline Marie, f. 1887. 3. Monrad, f. 1893. Martinsen kjøpte i 1896 også bnr. 26 (s.d.) og i 1910 bnr. 3 (s.d.). I 1915 solgte han bnr. 3, 12, 13 og 26 for tils. kr. 11000 til Julius Andersen (hans og familiens personalia, se bnr. 3). Disse fire bruk danner fra nå av en enhet med samme eiere; se videre bnr. 3. I 1906 ble utskilt bnr. 30, «Mo» og i 1928 bnr. 38, «Østli» (se disse nr.).

 

Bruksnr. 13, Enga (skyld 34 øre).

Utskilt i 1874 fra bnr. 10 (s.d.) og av Anders Andersen solgt til Svend Larsen (om ham, se bnr. 12). Bnr. 13 danner senere en enhet sammen med bnr. 3, 12 og z6 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 3.

 

Bruksnr. 14, Sprenebakken (skyld 3 øre).

Utskilt 1870 fra bnr. 11 og 1874 av Hans Olsen solgt til

Ole Olsen 1874—77. Maler, f. 1837 i Aker, g.m. Berte Sofie Andersdatter fra Gulli, f. 1832. Barn: 1. Mathea Olufine Andrine, f. 1868. 2. Hanna Marie, f. 1871. 3. Olaf August, f. 1873. 4. Hans Mathias, f. 1875. Ole Olsen kjøpte i 1874 også bnr. 18 (s.d.). I 1877 solgte han bnr. 14 til

Andreas Pettersen 1877-ca 95. F. 1820 i Dalsland i Sverige, jordbruks- og skogsarb.; enkemann. Datteren Anna Kaisa var g.m. flg. bruker. Pettersen solgte bnr. 14 ca 1895 til svigersønnen

Karl Otto Kristiansen ca 1895-97. G.m. Anna Kaisa Andreasdatter. Barn f. på Høyjord: Kristian Adolf, f. 1896. Kristiansen solgte igjen 1897 for kr. 600 til

Kristian Jørgensen 1897-1931. F. i Pisserød (Solberg) 1870, d. 1931, skogsarb. og skomaker. G.m. Nilsine Mathilde Nilsdatter, f. i Hof 1868, d. 1949. Barn: 1. Jørgen, f. 1893; dro tidlig til sjøs, d. i New York. 2. Mathias, f. 1895, dro også til sjøs som ung. Skal ha gått i land i Australia; hans videre skjebne ukjent. 3. Elise Martine, f. 1898, g. 1920 m. byggmester Kristian Martinius Martinsen, f. 1896 i Arnadal. 4. Hilda Kristiane, f. 1900, g. 1923 m. gbr. Wilh. Bergh, Sønset, f. 1891. 5. Karen Mathilde, f. 1902, g. 1936 m. gbr. Hans Kristian Thorvaldsen Sukke, f. 1898. 6. Hanna Lovise, f. 1905, g. 1934 m. Sigurd Kristian Næss, f. 1903. 7. Marte Sofie, f. 1907, g. 1930 m. jernbanearb. Trygve Gerhard Sjøblom, f. 1910 i Sem; bopel Sem. Etter Jørgensens død satt enken Nilsine Mathilde Jørgensen i uskiftet bo til sin død. Ved skjøte av 1950 solgte skifteretten bnr. 14 for kr. 6000 til

Lars Høijord 1950—59. F. 1919, d. 1972, sjåfør, sønn av Andreas A. Høijord, Sjue. G.m. Ruth Andersen fra Kullerød i Andebu, f. 1923. Barn: 1. Odd, f. 1942. 2. Ragnar, f. 1944, g.m. Berit Olsen, f. 1943; bopel Nøtterøy. Lars Høijord flyttet til Kullerød i Andebu og derfra til Slagen. Han solgte 11959 bnr. 14 til

Julius Sæterlid 1959- . Hadde tidligere vært på Ilestad (s.d., bnr. 3, hvor personalia finnes) og Nordre Sønset (s.d., bnr. 2).

 

Bruksnr. 15 (skyld mark 1,58).

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til Abraham Andersen Sukke; hans personalia, se Sukke, Bruk 1 og bnr. 1. I 1877 ble utskilt bnr. 22 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av s.å. ble bnr. 15 og 22 solgt til Karen Olea Kristensdatter, enken etter Hans Hansen d.y. på bnr. 3 (s.d.). Hun solgte igjen s.å. bnr. 15 og 22 til

Johannes Andreassen 1877-81. Kom hit fra Gunnerød i Ramnes, f. ca 1836. G.m. Hella K. Kristiansdatter, f. ca 1835. Datteren Janna f. 1877 på Høyjord. Johannes sluttet i 1878 kontrakt hvorved han bortforpaktet til Høijord Ysteribolag et jordstykke av denne gård, hvorpå er oppført en ysteribygning. I forpaktningsavgift erlegges «de ved ysteriet affaldende skyller, eller hvis bygningen bliver forandret til butik for handelsforretning, da en aarlig afgift kr. 12.» Johannes kjøpte i 1877 også bnr. 23 (s.d.). I 1881 solgte han bnr. 15 og 23 til Hans Kristian Sølversen Låne; hans personalia, se Ramnes-boka s. 821. Låne gikk snart konkurs og flyttet til Tønsberg. Ved skjøte av 1883 fra skifteforvalteren i konkursboet ble bnr. 15 og 23 solgt til Lorens A. Næss; hans personalia se bnr, 1. Senere danner disse bnr. en enhet sammen med bnr. 1 og 16 med samme eiere; se videre bnr. 1. I 1945 ble fra bnr. 15 utskilt bnr. 50 (s.d.)

 

Bruksnr. 16 (skyld 22 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til Mathias Olsen Berg; hans og familiens personalia, se Berg i Høyjord, gnr. 85, bnr. 8. Etter Mathias' død 1882 satt enken Anne Sofie Hansdatter i uskifte; hun solgte i 1891 bnr. 16 for kr. 900 til Mathias Jakobsen, eieren av bnr. 1 (s.d.). Denne solgte s.å. bnr. 1 og 16 til Lorens A. Næss, hans personalia, se bnr. 1. Fra nå av danner bnr. 16 en enhet sammen med bnr. 1, 15 og 23, med samme eiere; se videre bnr. 1.

 

Bruksnr. 17 (skyld 10 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til Østen Olsen Berg (i Høyjord); (om ham, se gnr. 85, bnr. 4). Han og hustruen Karen Marie Larsdtr. hadde inngått gjensidig testamente, og ved Østens død. 1878 gikk bruket over til Karen Marie Larsdatter, som ved skjøte av 1884 solgte bnr. 17 og 20 (s.d.) for tils. kr. 400 til kirkesanger Lars Johan Bergh, Øde Sønset. De to partene følger fra nå av eierne av Øde Sønset, gnr. 82, bnr. 1 (s.d.).

 

Bruksnr. 18, Sprenebakken (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til maler Ole Olsen; hans og familiens personalia, se bnr. 14, som han kjøpte samtidig. Ved auksjonsskjøte ca. 1895 ble bnr. 18 for kr. 780 solgt til Lorents Eriksen. Bnr. 18 danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 11 og har samme eiere som dette; se videre bnr. 11.

 

Bruksnr. 19 (skyld 17 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1877 og av Hans Hansen d.y.'s enke Karen Olea Kristensdatter solgt til Jakob Olsen; hans og familiens personalia, se under bnr. 11. Jakob solgte videre 1878 til Ole Levorsen, eier av Mellom Sønset, gnr. 83, bnr. 2, som heromhandlede bnr. 19 fra nå av danner enhet sammen med og har felles eiere med; se videre gnr. 83, bnr. 2.

 

Bruksnr. 20 (skyld 5 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger H. A. Svendsen solgt til Østen Olsen Berg (i Høyjord). Bnr. 20 danner videre en enhet sammen med bnr. 17 og har samme eiere som dette; se videre bnr. 17.

 

Bruksnr. 21, Steinshagen (skyld 34 øre).

Utskilt fra bnr. 6 i 1876 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til

Karl Kristiansen 1876—99. F. 1834 i Berg, Østfold, d. 1899, g.m. Anne Karine Eriksdatter, f. 1835 i Sørum, Romerike, d. 1896. Ved Kristiansens død gikk bruket over til sønnen

Edvard Karlsen 1899—1909, sjømann. F. i Sørum 1865, d. 1909, g. 1) 1899 m. Anne Fredrikke Andersdatter, f. i Sandar 1871. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Kristian Adolf, f. 1902. G. 2) 1908 m. Augusta Emilie Augustsdatter, f. 1876 i Arnadal, d. 1916. Etter Edvards død fikk hun av skifteretten ved skjøte av 1911 eiendommen overdratt seg. Hun giftet seg med

Kristoffer Kristiansen 1911— 24. F. 1881 på Bøen, sønn av Kristian Hansen Lille-Dal (se Herre-Skjelbred, gnr. 78, bnr. 13). Kristoffer og Augusta fikk 2 barn: 1. Lena Marie, f. 1910. 2. Anna Kristine, f. 1912, g.m. Jørgen Solberg, Valmestad i Vivestad, f. 1899, d. 1969. Kristoffer, som også kjøpte «Kaldeng», bnr. 32 og 37 (se disse nr.) og senere kom til Rolighet (Lien), s.d., solgte i 1924 bnr. 21, 32 og 37 for tils. kr. 13000 til Oskar Johansen Trolldalen; hans og familiens personalia, se Herre-Skjelbred, bnr. 4. Trolldalen solgte de tre bruk igjen i 1931 for kr. 9000 til Albert Honerød; hans og familiens personalia, se Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 2. Albert Honerød solgte i 1946 bnr. 21 og 37 for kr. 12000 + fritt hus m.v. for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 200 pr. år, til sønnen Andreas Honerød (hans personalia, se Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 2). Ved hans død i 1965 ble bruket overtatt av sønnen Gunnar Honerød. Husene og tomta ble senere solgt til Harry Sukke (personalia, se Sukke, bnr. 2).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 22, Steinshagen (skyld 18 øre).

Utskilt fra bnr. 15 i 1877 og solgt til Karl Johansen. Ved auksjonsskjøte s.å. ble bnr. 15 og 22 solgt til Karen Olea Kristensdatter, enke etter Hans Hansen d.y. på bnr. 3. Hun solgte straks etter begge bruk til Johannes Andreassen (hans personalia, se bnr. 15), som i 1883 solgte videre til

Johan Johansen 1883-86. F. 1850 på Hundsrød, d. 1886. G.m. Anne Mathea Olsdatter, f. 1850 i Stokke. Barn: 1. Elen Marie, f. 1883. 2. Olava Paulette, f. 1885. Enken Anne Mathea Olsdatter satt så i uskiftet bo til 1899, da hun for kr. 500 solgte bnr. 22 til Nils Kristoffersen; hans og familiens personalia se under bnr. 4. Nils døde i 1912, og bruket gikk så over til enken Inger Sofie Olsdatter, som i 1928 solgte til eieren av bnr. 5, Edvard Johansen Skaug (hans og familiens personalia, se Skaug, gnr. 87, bnr. 1). Edvard slo nå bnr. 5 (s.d.) inntil bnr. 22. Om de videre eiere av de to bruk, se bnr. 5.

 

Bruksnr. 23 (skyld 43 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1877 og av Anders Andersen solgt til Johannes Andreassen. Bruket har dannet en enhet sammen med bnr. 15 m.fl.; se ellers bnr. 15. — Fra bnr. 23 ble i 1944 utskilt bnr. 49, i 1948 bnr. 52 og i 1949 bnr. 53, 54, 55, 56 og 57 (se disse nr.).

 

Bruksnr. 24 (skyld mark 2,06).

Fortsetter Bruk 1 (se ovfr.), som i 1826 av Ambrosius Akselsens enke Marte Ingebretsdatter var blitt solgt for 1000 spd. til

Nils Hansen 1826—72. Visst f. på Gulsrød i Ramnes 1794, d. 1872. G. 1822 m. Anne Larsdatter Søndre Sønset, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon. 10 barn, hvorav 6 levde opp: 1. Hans, f. 1822, d. 1867, ugift. 2. Lars, f. 1824, d. 1882, ugift; hadde de siste år av sitt liv et bruk på Søndre Myre i Fon. 3. Mathias, f. 1828. 4. Andreas, f. 1830. 5. Erik, f. 1833, se ndfr. 6. Elen Andrea, f. 1838, kom til Søndre Myre i Fon, d. 1922 på Heian i Ramnes, ugift. Nils Hansen hadde også en skogeiendom på Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 6, s.d.). Etter Nils' død gikk bnr. 24 over til arvingene, som i 1877 solgte dette bruk og gnr. 81, bnr. 6 til medarvingen Erik Nilsen; om ham, se bnr. 2. Fra nå av danner bnr. 24 en enhet sammen med bnr. 2 m.fl., med samme eiere; se videre bnr. 2. — Fra bnr. 24 ble i 1891 utskilt bnr. 25 og 26, i 1906 bnr. 29, i 1909 bnr. 32 og i 1919 bnr. 33 (se disse nr.).

 

Bruksnr. 25, Enga (skyld 95 øre).

Utskilt fra bnr. 24 i 1891 og av Erik Nilsen i 1894 for kr. 2800 solgt til Lars Kristensen. Bnr. 25 danner en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 9, med samme eiere; se videre bnr. 7. - I 1920 ble fra bnr. 25 utskilt bnr. 36, «Haugen» (s.d.).

 

Bruksnr. 26 (skyld 39 øre).

Utskilt fra bnr. 24 i 1891 og av Erik Nilsen for kr. 3400 solgt til Hans Severin Martinsen. Danner videre en enhet sammen med bnr. 3 m.fl. (s.d.).

 

Bruksnr. 27 (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1891 og solgt til Ole Olsen. Fra ham gikk bruket over til Lorents Eriksen (om ham,se bnr. n) og fra dennes arvinger i 1923 for kr. 1275 til Kristian Andersen (se bnr. 11). Den lille tømmerstua ble straks etter revet og alt slettet ut på tomta.

 

Bruksnr. 28 (skyld 6 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Lorens A. Næss solgt til

Edvard Olsen 1892-ca 1902, skipstømmermann. F. 1865 i Gusland, g. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien i Høyjord, d. 1899. Barn: 1. Elise Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter Skjeauf, f. på Nes-Bergan 1884. Barn f. på Høyjord: 5. Kristiane Marie, f. 1901. Edvard og Inga kom deretter til Moland (Andebu pgd., bnr. 10, s.d.), så til Brunstad i Stokke, hvor Edvard døde 1914; Inga ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde senere på Bugården på Nøtterøy. — Høyjordparten ble ca 1902 solgt til Anders Gulliksen. Senere eides den til 1949 av Johan Skaug. F. 1898 på Skaug, g. 1938 m. Anna Skatvedt, f. 1904 i Sandefjord. Skaug var en tid kjøpmann, arb. senere på Bjuerød og i Trolldalen. Barn: 1. Reidun Lovise, f. 1938, g.m. Oskar Henry Hansen, f. 1938; bopel Åsgårdstrand. 2. Gunnar, f. 1939, se Berg, gnr. 85, bnr. 1. 3. Rigmor Irene, f. 1944, g.m. Arne Willy Johansen, f. 1949; bopel Lørenskog. 4. Bodil, f. 1946, g.m. Thorbjørn Sørensen, f. 1941; bopel Sandefjord. Skaug kjøpte også bnr. 33 (s.d.). Han kjøpte i 1949 bnr. 1 på Berg i Høyjord (s.d.) og solgte s.å. bnr. 28 og 33 for tils. kr. 19000 til kjøpmann Thoralf Rasmussen, som i flere år drev butikk her; hans foreldre var fra Ulefoss. Thoralf Rasmussen var f. 1899, d. 1964, g.m. Randi Johansen, Sandefjord, f. 1918. Barn: Anne Marie, f. 1947, g.m. Arild Minnesjord, Porsgrunn. I 1949 kjøpte Rasmussen også bnr. 46 (s.d.). Jfr. bnr. 33.

 

Bruksnr. 29, Solheim (skyld 33 øre).

Utskilt fra bnr. 24 i 1906 og for kr. 900 solgt til

Anton Jacobsen 1906-15. F. 1877 på Tuften i Vivestad, d. 1959, tømmermann, g.m. Inga Mathilde Gurneriusdatter fra Skjelbred, f. 1881, d. 1963. Barn: 1. Jacob Antonsen, f. 1900 på Eikeberg i Vivestad, d. 1972, snekker, utvandret til U.S.A. i 1921, bosatt i Brooklyn; g. 1941 m. Lina Eide, f. 1903 i Sandane, d. 1973. 2. Kristian Jacobsen, f. 1903, sølvvarearbeider, Tønsberg. G. 1932 m. Asta Svendsen, f. 1899 i Tønsberg, d. 1976. 3. Hilda Mathilde, f. 1905, ektet 1936 Harald Teien, f. 1900 på Nedre Vivestad, d. 1974, gbr. på Bjørnebo, Foynland. 4. Marta Anette, f. 1907, d. 1942. 5. Gudrun Helene, f. 1910, bor i Kodal. 6. Anders Ingvard, f. 1912, se ndfr. 7. Martin, f. 1914, sjåfør, d. 1959. 8. Ingvald, f. 1916 på Ekenes i Vivestad, lastebileier, g. 1945 m. Ellen Marie Johansen, f. 1926 i Arnadal; bopel Sjue i Høyjord. 9. Inger, f. 1919 på Kullerød i Andebu, ektet 1940 minkoppdretter Bjarne Asperheim, f. 1912 i Årdal i Sogn, d. 1961; bopel Foynland, Nøtterøy. 10. Hans Einar, f. 1922 på Haugen i Høyjord, sjåfør; bosatt i Høyjord. 11. Anna, f. 1925 på Haugen, sykehusassistent, bosatt i Tønsberg. - Anton Jacobsen kjøpte i 1909 også bnr. 32, «Kaldeng», men solgte det igjen noen år senere. Han solgte Solheim i 1915 til

Olaus A. Kleppan 1915—27. Hans Og familiens personalia, se under Kleppan. Olaus d. 1927, og Solheim ble kjøpt av

Hans Hjerpekjøn 1927—41. F. i Ramnes 1888, hvalf., d. 1941 i Cape Town. G.m. Karen Sofie Olausdatter, f. 1891 på Kleppan. Ingen barn. Eiendommen gikk etter Hans' død over til enken Karen Hjerpekjøn, som i 1946 tok av tomt for seg, «Fredlund», bnr. 51, og s.å. solgte bnr. 29 for kr. 13000 til Anton Jacobsens sønn

Anders Solheim 1946— . F. 1912, verkstedarb., g. 1938 m. Maren Mathilde Thorvaldsdatter Gran, f. 1914. Anders kjøpte i 1944 bnr. 49 (s.d.). Barn: 1. Gerd Kristine, f. 1939, g.m. Viggo Simonsen, f. 1938. 2. Ragnar, f. 1945, g.m. Toril Skjølberg, f. 1948.

Bnr. 29 hadde opprinnelig 8-10 mål innmark; idag bare et par mål igjen, da det meste er vekksolgt til et byggefelt. Ingen skog eller hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus, bryggerhus og uthus. Vann ble innlagt i 1948, idet eieren ble medeier i Høyjord vannverk. Kunstgjødsel brukt fra ca 1910, grasfrø omtrent fra samme tid. Separator anskaffet ca 1920. Treskemaskin for håndkraft medfulgte da Anders Solheim kjøpte eiendommen i 1946.

Besetning (ca 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 100 kg hvete, 300 kg havre, 25 t poteter.

 

Bruksnr. 30, Mo (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 12 i 1906 og av Hans Severin Martinsen solgt til Anton Kristoffersen 1906-40. F. 1870 på Bråvoll, skomaker, d. 1940. G. 1891 m. Andrine Lovise Olsdatter fra Høyjord, f. 1862 på Ruelsrød, d. 1928. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian Moe, f. 1891, sagarb., g. 1922 m. Karen Andrea Klausdatter Høyjord, f. 1894; bopel «Hasle» (se gnr. 81, bnr. 12). 2. Olaf A. Kristoffersen, f. 1894, utvandret 1910 til Amerika, drev forretning i Palermo, North Dakota. 3. Anna Lovise, f. 1899, g. 1924 m. sjømann Nils Anton Næss, f. 1898; de kom til bnr. 4 på Berg i Høyjord. 4. Einar Moe, f. 1905, se ndfr. Etter Antons død solgte arvingene bnr. 30 for kr. 4000 til sin bror Einar Moe 1940—77. F. 1905, d. 1977, veiarb., g. 1) 1926 m. Hulda Lovise Larsdatter Sønset, f. 1896, d. 1931. Barn: 1. Lars Johan, f. 1926, arb. på Eik Sølvplett, Slagen. G. 1954 m. Anne Lie, f. 1932; bopel Tolvsrød, Slagen. 2. Hulda Lovise, f. 1931, g. 1958 m. bygn.arb. Leif Hovet, Vivestad; de driver også gård på Langved. G. 2) 1939 m. Karen Lovise Larsdatter Aulesjord, f. 1913. Barn: 3. Gunnar Anfinn, f. 1939, maskinfører, g.m. Bjørg Svartangen, f. 1950; bopel Høyjord. 4. Svein, f. 1945, arb. på Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg; bopel Høyiord. Jfr. også bnr. 53. Einar Moe har hatt kommunale verv; han var i flere perioder medlem av kommunestyret.

 

Bruksnr. 31, Steinshagen (skyld 52 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1909 og av Edv. Johansen Skaug for kr. 2500 solgt til Hans Klausen; hans og familiens personalia, se bnr. 4. Han solgte igjen 1916 for kr. 6000 til Andreas Andersen fra Vestre Høyjord; personalia, se Sjue, bnr. 7. Andersen solgte bnr. 31 igjen i 1919 for kr. 10000 til

Aksel Kristoffersen Berg 1919-58. F. 1899, smed, d. 1958. G. 1921 m. Margit Olsdatter Trollsås, f. 1901. Barn: Magnhild Helene, f. 1921; ugift. I 1932 ble utskilt bnr. 42 (s.d.). Etter Aksel K. Bergs død fikk enken Margit Berg uskiftebevilling. Jorda er senere frasolgt til Gunnar Honerød, Høyjord.

Bnr. 31 hadde ca 20 mål innmark. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus (nybygd 1952), bryggerhus (nybygd 1940) og uthus (restaurert 1932). I 1926 innlagt vann i våningshuset og i 1947 i uthuset fra åpen brønn i gården; vanlig pumpe. I 1951 gikk eieren sammen med naboer om opprettelsen av Steinshagen vannverk.

Besetning (ca 1950): 600 kg hvete, 1100 kg havre, 2 mål poteter, ½ mål kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 32, Kaldeng (skyld 23 øre).

Utskilt fra bnr. 24 i 1909 og av Hans Olsen for kr. 600 solgt til Anton ]. Solheim (om ham, se bnr. 29), som noen år senere solgte igjen til Kristoffer Kristiansen Steinshagen (om ham, se bnr. 21). Bnr. 32 danner siden en enhet sammen med bnr. 21 og 37 (s.d.) til 1935, da bnr. 32 av Albert Honerød selges for kr. 1500 til sønnen Andreas Honerød; etter dennes død gikk det i 1965 over til sønnen Gunnar Honerød.

 

Bruksnr. 33, Haugen (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 24 i 1919 og av Hans Olsen for kr. 600 solgt til kjøpmann Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, d. 1957, g. 1920 m. Maren Lovise Paulsdatter, f. 1899 på Aulesjord. Barn: 1. Kristian, f. 1922, d. 1939. 2. Paul, f. 1925, se ndfr. Bnr. 33 ble senere (ca. 1935) kjøpt av kjøpmann Johan Skaug, eieren av bnr. 28 (s.d., hvor personalia finnes). Skaug solgte igjen 1949 bnr. 28 og 33 til kjøpmann Th. Rasmussen. Etter ham kjøpt av kjøpmann Paul Eriksen, f. 1925, g.m. Kathrine Hynne, f. 1921. Jfr. bnr. 44, «Kolstad».

 

Bruksnr. 34.

Ved skylddelingen i 1920 er dette bruk feilaktig angitt som utgått fra bnr. 25 istedenfor fra bnr. 9 og er derfor igjen sammenføyd med bnr. 25. Ny skylddeling ble avholdt 1921, se bnr, 35.

 

Bruksnr. 35, Lauvås (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 9 i 1921 og solgt til Andreas Andersen (se om ham bnr. 31 og Sjue, bnr. 7). Senere eiere: Jørgen Langås (hans personalia, se bnr. 7), Anton Johansen Sønseth (personalia, se bnr. 10 og Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 1). Anton Johansen d. 1948, og arvingene skjøtet bruket til Hjalmar Johansen. Han døde 1963, huset da solgt til Hans Kristian Andersen, fra Furuholmen i Andebu. I 1970 kjøpt av Tore Ruud, f. 1936, d. 1971, g.m. Anne Marie Paulsen, f. 1947.

 

Bruksnr. 36, Haugen (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 25 i 1920 og av Kristen Larsen for kr. 1165 solgt til Andebu Telefonforening. Nåværende eier (fra 1975) telefonmontør Anker Eskedal, f. 1916, g.m. Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Nytt hus er bygd.

 

Bruksnr. 37, Kaldeng (skyld 12 øre).

Utskilt fra bnr. r i 1924 og av Henrik L. Næss for kr. 800 solgt til Kristoffer Kristiansen (personalia, se bnr. 21). Bnr. 37 danner så en enhet sammen med bnr. 21 med samme eiere som dette; se videre bnr. 21.

 

Bruksnr. 38, Østli (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 12 i 1928 og av Kristian Vasbotten for kr. 100 solgt til Andebu kommune; noen år senere solgt til John Sola (om ham, se bnr. 3) for samme beløp. I 1942 for kr. 1350 kjøpt av Aksel Prestegården (hans og familiens personalia, se Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 4), som i 1944 solgte det igjen for kr. 6000 til sønn

Johan Prestegården 1944-52. F. 1918 på Sønset, sjåfør, g. 1939 m. Otilde Marie Holt, f. 1918. Barn: 1. Jan Aksel, f. 1942, g.m. Grethe Kvisle, f. 1944. 2. Ole Johnny, f. 1950, g.m. Sonja Bakkeskau, f. 1949. Johan kjøpte også bnr. 48 (s.d.). I 1952 flyttet han til Hof, hvor han endel år arbeidet som sagmester; kom senere til Sandar. Han solgte bnr. 38 og 48 for kr. 12000 til

Karl Johan Karlsen 1952—58. F. 1927, hvalf., g.m. Helga Marie Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1929. Karlsen overtok i 1959 svigerfarens gård på Berg (se gnr. 85, bnr. 2) og solgte i 1958 bnr. 38 og 48 til Ivar Næss, som 1963 solgte til Arthur Jansen, denne igjen 1965 til Bjørn Kristiansen, som imidlertid har flyttet til nytt hus i et boligfelt. Eier fra 1976: Edel Hansen.

 

Bruksnr. 39, Haug (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Edvard J. Skaug for kr. 528 solgt til Den Jarlsbergske Frimenighet. Kirkebygningen ble 1929 flyttet hit fra Haugan-skogen.

 

Bruksnr. 40, Horntvedt (skyld 2 øre).

Senere kalt «Solfeng».

Utskilt fra bnr. 5 i 1931 og av Edvard J. Skaug for kr. 494 solgt til Kristian Horntvedt fra Skjee. Han var bygningssnekker, satte opp hus på tomta og kalte stedet «Horntvedt». Han var f. 1895, d. 1963, g.m. Nora Trollsås, f. 1898. Barn: 1. Olav, f. 1924, d. 1965. g.m. Gerd Krane, f. 1927. 2. Karl, f. 1927, g.m. Marit Bakkeland, f. 1931. I 1965 ble parten kjøpt av Karsten Skjelbred, som forandret navnet til «Solfeng». Jfr. bnr. 45. Skjelbred er f. 1934, g.m. Anne Marie Moen, f. 1940.

 

Bruksnr. 41, Vestløkken (skyld 18 øre).

Utskilt fra bnr. 26 i 1931 og solgt til John Sola (hans og familiens personalia, se bnr. 3). Bnr. 41 danner senere en enhet sammen med bnr. 3 m.fl.; se videre bnr. 3.

 

Bruksnr. 42, Hagen (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 31 i 1932 og solgt til Johanne Marie Skaug (personalia, se bnr. 4), som i 1938 solgte videre til Einar Hjerpekjøn (personalia, se bnr. 4).

 

Bruksnr. 43, Haugar (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1932 og solgt til Høyjord Ungdomslag. Ungdomslokale bygget i 1933.

 

Bruksnr. 44, Kolstad (skyld 7 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1934 og solgt til Maren Eriksen. F. 1899 på Aulesjord, g.m. kjøpmann Erik Eriksen, f. 1893, d. 1957. Maren Eriksen solgte i 1978 bnr. 44 og gnr. 81, bnr. 19 (s.d.) for kr. 60000 til sønnen, kjøpm. Paul Eriksen, som driver forretning her (personalia, se bnr. 33).

 

Bruksnr. 45, Solfeng (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1936 og i 1939 av Edv. Johansen Skaug for kr. 360 solgt til Kristian Horntvedt. Se ellers bnr. 40, som Horntvedt også eide.

 

Bruksnr. 46, Teigen (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1937 og kjøpt av Hans Olsen (hans og familiens personalia, se bnr. 2). Hans døde 1941, og enken Julie Olsdatter satt i uskiftet bo til 1949, da hun solgte bnr. 46 til kjøpmann Th. Rasmussen. Jfr. bnr. 28.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 47, Vesthaug (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1937 og solgt til Den Jarlsbergske Frimenighet. Ca. 1950 oppført bolig som benyttes av pedell for skolen og kirken.

 

Bruksnr. 48, Østbakken (skyld 8 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til Johan Prestegården (personalia, se bnr. 38). I 1952 solgte Johan bnr. 38 og 48 for tils. kr. 12 000 til Karl Johan Karlsen (personalia, se bnr. 38). Denne solgte i 1958 begge bruk for kr. 16000 til Ivar Næss, rutebilsjåfør, f. 1924, g.m. Karin Larsen, Sandefjord, f. 1925. Ivar Næss har vært medlem av kommunestyre og formannskap. Videre som bnr. 38.

 

Bruksnr. 49, Aasly (skyld 6 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1944 og av Henrik L. Næss for kr. 1500 solgt til Anders Solheim (personalia, se bnr. 29). Denne solgte i 1948 videre for samme pris til bror Hans Einar Solheim, f. 1922, ug., som i 1961 solgte til Ole L. Aulesjord (se d.g.). Etter hans død i 1963 tilhører eiendommen enken Elida Aulesjord.

 

Bruksnr. 50, Haugarplassen (skyld 40 øre).

Utskilt fra bnr. 15 i 1945 og av Nils Næss ved skjøte av 1947 for kr. 5000 solgt til Høyjord Idrettslag.

 

Bruksnr. 51, Fredlund (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 29 i 1946 og overtatt av Karen Hjerpekjøn, som holdt av tomt for seg hrer da hun solgte bnr. 29 til Anders Solheim. Tomta er imidlertid ikke blitt bebygd.

 

Bruksnr. 52, Solhaug (skyld 7 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1948 og solgt til maler Erling Hermansen, f. 1927 i Fon, g. 1947 m. Anne Prestegården, f. 1924 på Vestre Høyjord. Barn: 1. Marvin, f. 1949, g.m. Jorunn Eriksen, f. 1950. 2. Wenche, f. 1953, g.m. Aimar Næss, f. 1951; bopel Eik, Slagen. 3. Frank, f. 1962.

 

Bruksnr. 53, Snippen (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til Einar Moe (personalia, se bnr. 30). Ubebygd, benyttes som hage.

 

Bruksnr. 54, Aasly II (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til Hans Einar Solheim.

 

Bruksnr. 55, Fjellbo (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til Anders Morken, f. 1916, g.m. Maren Lovise Berg, f. 1922. Barn: 1. Kari Theane, f. 1944, g.m. Kjell Einar Evensen, f. 1944; bopel Porsgrunn. 2. Inger-Lise, f. 1950, g.m. Svein Knutsen, f. 1948. 3. Hans, f. 1960.

 

Bruksnr. 56, Furuhaug (skyld 8 øre).

Før krigen satte Aksel Luhr, Tønsberg, opp hytte her. I 1949 ble parsellen utskilt fra bnr. 23 og solgt til Erling Kjæraas; huset har senere vært benyttet som bolig. I 1956 solgt til Arne Dahl, i 1967 til Sigrid Eskelund og i 1970 til Astrid Sørensen.

 

Bruksnr. 57, Haugarplassen II (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til Høyjord Ungdomslag. Eiendommen benyttes som stevneplass.

 

Husmenn, se slutten av Vestre Høyjord.

 

 

81. Vestre Høyjord

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Som før nevnt må Vestre Høyjord ha vært en gård for seg iallfall så tidlig som på 1300-tallet; se innledningsavsnittet om Høyjord, hvor også noen bønder på Høyjord i senmiddelalderen omtales.

Oldtidsminner. I brev av 22. mai 1905 (Univ. Olds. topogr. arkiv) skriver gårdbrukerne Anders Anderssen Høijord og Andreas Anderssen Aulesjord følgende:

«Undertegnede Gaardbrugere tillade sig herved ærbødigst at underrette Herr Professoren om at der paa vore Eiendomme i Høijord vestre og Aulesjord i Høijord Sogn, Andebu Prestegjeld finnes 4 større og 1 mindre Gravhaug og at man ved at grave lidt i den ene for at jevne den udover fandt forskjellige Hesteben og andre Ben samt Rester af Beslag til Hestesæle saasom Olering og Spender, endvidere var der en Stenhelle der lod til ikke at være saa ganske liden. De andre Hauger er ikke rørte. Det er vort Ønske at nævnte Hauger maatte blive taget i Øiesyn af Sagkyndige for i Tilfælde at udgraves og undersøges.»

Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 beskrives gravhaugene på Vestre Høyjord, bnr. 2, således:

«1—2. Omtrent 150 m nord for husene ligger to gravhauger ved siden av hverandre. De er 8—10 m i tverrmål. Begge er utgravd i toppen, og på nordsiden er de gjeonomskåret av veien, slik at omtrent halvdelen av haugene er borte.

3. Omtrent 50 m lengre nord ligger en stor gravhaug, ca. 20 m i tverrmål. Midt i haugen er det gravd en dyp grøft helt til bunns. Haugen brukes nå til søppelhaug.

4—7. Noen få hundre meter vest for haug 3 ligger fire gravhauger i en klynge. Deres tverrmål varierer mellom 8 og 12 m. De ligger i granskog og er urørt.»

Bålag: Høyjord-gårdene, Aulesjord og Skjelbred.

Skylden. Vestre Høyjord var inntil 1667 fullgård, senere tredingsgård. Skylden var fra gammelt 1 skpd. mel (i 1625 oppgitt 1 ½ skpd.). Ved matrikuleringen i 1667 ble den øket til 1 skpd. 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 19 skill. 1888 og 1904: 15 mark 60 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Geiter

Høylass

Utsæd

Fold

1657

2

3

8

3

8

1

1

1667

2

2

7

2

6

34

8 t,

trær 3 t

1723

1

2

8

5

30

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

8 t havre

1803

2

2

8

10 t

1835

2

4

8

7

1 t bygg,

15 t havre,

6 t poteter

1865

3

3

6

8

142 skpd.

½ t hvete,

t rug,

¾ t bygg,

10 t havre,

7 t poteter

6

8

8

3 à 4

5

1875

3

5

9

6

8

¼ t hvete,

t rug,

2 ½ t bygg,

14 ½ t havre,

t vikker,

10 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 4. 1888: 6. 1904: 8. 1950: 19.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 9. 1845: 19. 1865: 16. 1891: 19.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husbehov og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart, men skarp til eng. En ringe bekkekvern ved gården. 1803: Tilstrekkelig med skog og havn. 1820: Gårdene er i god drift. En god del skog til salg, men skogsdriften er tungvint. Tilstrekkelig havn; den «østre del» av Vestre Høyjord har god havn i seteren. 1865: Skog tilstrekkelig til husbruk. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for 45 ½ spd. Tilstrekkelig havn til besetningen. Gårdene jevnt godt brukt.

 

Sag og kvern.

Vi hører ikke om sag på Vestre Høyjord før i 1736; da dømmes Nils Kristofiersen som eier av upriviligert sag, sammen med en rekke andre sageiere, til hver å betale 1 ½ rdl. i konsumpsjonsskatt og 1 rdl. i saksomkostninger for ulovlig å ha skåret firkantede bord til utskipning. Ved skiftet etter Kristoffer Nilsens hustru i 1762 omtales sagredskap for 6 rdl.

I 1768 fikk Nils Kristoffersen d.y. sammen med Asgaut Bøen sagbevilling på Sameie-saga (eller Åletjønnsaga), beliggende på Bøens og Einarsrøds grunn; den årlige skur skulle være 600 bord. I den følgende tid hadde eierne av Vestre Høyjord parter i denne saga og leverte tømmer dit. Jfr. Bøen og Einarsrød.

I 1723 nevnes at gården har «en ringe bekkekvern».

 

Seter.

Vestre Høyjord har hatt seter. I 1820 sies at den «østre del» av gården har god havn «i seteren».

Vestre Høyjord var fra ca 1750 dragonkvarter.

 

Eiere.

Vi vet intet om eiendomsforholdet før på 1600-tallet, da gården først var adelsgods og deretter en tid var i presters eie. I 1625 tilhørte Vestre Høyjord -liksom nabogården Østre Høyjord - lensherren i Tønsberg len, Gunde Lange. I 1639 sees gården å være pantsatt til Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn, men ble innløst, og tilhører 1650 Gundes datter Ida Lange til Falkensten. Ble ca 1660 kjøpt av Andebu-presten Jens Skabo og eides siden av hans arvinger. Fra 1680-åra finner vi som eier Nøtterøy-presten Erik Larssøn Thue, som var g.tn. en datter av Jens Skabo, Maren Malene; hun skaffet ham bl.a. Vestre Høyjord som medgift. Hr. Erik skjenket i 1683 til Høyjord kirke et døpefat av messing, som ennå er i bruk der.1) Hr. Erik og hans hustru døde begge i 1699, og Vestre Høyjord gikk over til arvingene. En av døtrene, Martha Maria, fikk utlagt 60 rdl. i denne gård, som ved hennes giftermål 1715 med Nils Colstrup, visepastor til Stokke, gikk over i dennes eie. Presten Colstrup solgte s.å. V. Høyjord til oppsitteren.

----------

* Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683.

 

Siden har brukerne stort sett vært selveiere, men parter av skogen har til tider vært frasolgt og er til dels fortsatt i utenbygds eieres hender. En betydelig del av denne tilhører således idag Treschow-Fritzøe i Larvik. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Første bruker vi hører om, er Peder, som nevnes 1593 og 1595. I 1604 og fram til ca 1615 Alf. Så følger Even fra ca 1615 til 1631, da han døde i pesten sammen med 4 barn. Enken har så gården til 1635, da en innflytter, Anders overtar som leilending; i koppskattlisten 1645 oppføres han med «kvinne og 1 datter». Anders står alene som oppsitter til ca 1650. Fra omkr. midten av 1650-åra og fram til 1705 er det to brukere på Vestre Høyjord.

På den ene halvpart fortsetter Anders til ca 1660. Han eier en liten lodd i Løverød og er visst skyldt til Skjeau. Han døde 1668. Kristen Evenssøn, sikkert sønn av ovennevnte Even, hadde tidligere overtatt Anders' part. Ser ut til å ha vært gift to ganger og fikk 7 barn, hvorav 2 sønner døde tidlig. Sønnen Hans hadde først et bruk på Bångunnerød, kom så til Nordre Holtung i Fon. Datteren Ingeborg ble g.m. Sølver Hansen Vestre Bakke i Ramnes og datteren Anne g.m. Anders Halvorsen Bleika i samme bygd. Kristen kjøpte ra 1680 Bångunnerød og flyttet dit noen år senere; d. der 1690. Etterfulgtes ca 1687—96 av sønnen Even Kristenssøn, f. 1645; 4 barn nevnes, hvorav 1 døde tidlig.

Den andre halvparten bygsledes ca 1655 av Peder Olssøn; 4 barn på Høyjord, hvorav 2 døde små. Peder var lagrettesmann i 1670-åra. D. ca. 1690, over 80 år gl. Etter ham overtok Anders Pederssøn, muligens sønn av foregående bruker; hadde tidligere bodd på Aulesjord. I 1691 var han og Hans Gran for retten, fordi de var kommet i klammeri da de red fra byen. 4 barn, hvorav 2 døde små.

Henved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, Erik og Nils Kristofferssønner fra Store-Dal. Erik, som var f. 1663, var g.m. Anne Hansdatter fra Døvle i Andebu (f. 1669), arvet med henne 6 mk. smør i denne gård. 5 barn, hvorav flere døde små. Erik døde i 1705; boets netto var 41 rdl. Enken Anne bodde i 1710 på Kongsberg. Bygslingen av hele Vestre Høyjord ble nå overtatt av broren

Nils Kristoffersen 1706-48. F. 1667 på Store-Dal, d. 1748. G.m. Idde Akselsdatter Bøen, f. 1668, d. 1743. Barn: Kristoffer, f. 1701, overtok etter faren, se ndfr. Nils kjøpte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 rdl. I 1715 blir han selveier på Vestre Høyjord, idet han av visepastor Nils Colstrup til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl.; i den forbindelse lånte han 180 rdl. av prost Thomas Gerner i Tønsberg. I 1734 betalte Nils 100 rdl. til Colstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Vestre Høyjord. Året etter låner han igjen penger av prost Gerner, nå 100 rdl., mot pant i gården, og samtidig 80 rdl. av Martha Maria Thue, mot 2. prioritet + sikkerhet i løsøre og annen eiendom. - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Nils. Etter Nils' død 1748 gikk gården over til eneste arving, sønnen

Kristoffer Nilsen 1748—62. F. 1701, d. 1771. G.m. Idde Villumsdatter, d. 1761, 59 år gl. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, f. 1726, d. 1756. 2. Live, f. 1728, g. 1756 m. Kristen Andersen Gran. 3. Villum, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, g. 1755 m. Abraham Mattisen Myre. 5. Nils, f. 1736, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 m. Hans Nilsen Berg i Høyjord. - Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Han lånte i 1748 100 rdl. av prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757, hvoretter han lånte 98 rdl. av Even Eriksen Skaug. I 1758 solgte Kristoffer halve gården for 150 rdl. til sønnen Nils, som i 1760 lånte 98 rdl. av sin far. Ved skiftet etter Kristoffer» hustru Idde i 1762 sto boet i 241 rdl. netto; blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdl., 2 sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., 1 rød kirkeslede 4 rdl. og sagredskap for 6 rdl. S.å. selger Kristoffer på grunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdl. samt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

Nils Kristoffersen 1762—73. F. 1736, d. 1773. G. 1762 m. Olene Rasmusdatter, f. 1742 på Bettum i Våle. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1765. 2. Kristoffer, f. 1768. Nils lånte i 1762 320 rdl. av kjøpmann Frederik Christensen Holst i Holmestrand. Han var dragon i major Post's kompani. Nils solgte i 1771 jordstykket «Solum» for 100 rdl. til Jakob Olsen, som døde 1782 og var g. 1) m. Astrid Tollefsdatter. 2) m. Marte Levorsdatter; Jakob hadde 5 barn (2 og 3). Ved skiftet etter Nils Kristoffersen sto aktiva og passiva likt. Gården gikk til kreditoren Frederik Holst, som i 1775 for 586 rdl. solgte videre til

Tore Hansen Bettum 1775-78. Tore, som var fra Våle, hadde i 1773 ektet enken etter Nils Kristoffersen, Olene Rasmusdatter. De fikk i 1776 datteren Helene. Tore solgte igjen i 1778 for 860 rdl. til Hans Hansen Sandum, som s.å. makeskiftet med Peder Olsen Sjue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se Sjue, Bruk 2) og den andre fikk Vestre Høyjord.

Peder Olsen 1778-94. Kom altså hit fra Sjue (s.d., Bruk 2, hvor hans og familiens personalia finnes).

 

Deletvist.

I 1779 stevnet Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rett.

Peder Olsen kjøpte i 1794 Valmestad i Vivestad for 6050 rdl. og solgte s.å. Vestre Høyjord samt ½ i Åletjønnsaga (Sameiesaga) for 3520 rdl. til Klaus og Hans Mathiassønner; de lånte da 1499 rdl. av Anders Larsen Sørby. Peder Olsen solgte ellers snart Valmestad og etter å ha hatt Nordre Sønset et par år, kjøpte han i 1798 gård på Berg i Høyjord, hvor han døde i 1832, 90 år gl. Vestre Høyjord var altså nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Klaus (Klas) Mathiassen 1794-1836. D. 1836, 64 år gl., g. 1802 m. Mari Andersdatter Bøen, f. 1780, d. 1825. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Mathias, f. 1803, g. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808. De kom til Bøen (s.d., hvor nærmere personalia finnes), deretter til Holt i Fon, hvor Mathias døde 1864, Anne Sofie 1877. 2. Karen Anne, f. 1805, g. 1827 m. Syvert Akselsen Nordre Ektvedt, f. 1801 på Herre-Skjelbred (s.d., bnr. 8, hvor nærmere personalia finnes). 3. Karen Olea, f. 1808, d. 1825. 4. Andreas, f. 1812, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 1. 5. Elen Marie, f. 1814, d. 1826, 6. Hans, f. 1815, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 2. 7. Jakob, f. 1817. 8. Tale Kristine, f. 1822, g. 1845 m. Andreas Kristoffersen Aulesjord, f. 1823; de kom til Honerød. Klaus inngikk i 1820 kausjon for Erik Helliksen Berg for de oppebørsler denne måtte betroes som lensmann. I 1828 lånte han 282 spd. av Anders Ellefsen Ådne og året etter 350 spd. av Norges Bank. Ved auksjonsskjøte av 1833 fikk Klaus kjøpt en del av Seterskogen og av det «søndre traet», eiendommer som tidligere broren Hans Mathiassen og deretter kjøpmann Niels Bull hadde hatt. Ved skiftet etter Klaus i 1836 sto boet 1515 spd. netto. Eiendommen med part i Åletjønnsaga ble nå delt mellom sønnene Andreas og Hans. Skogen ble dog foreløbig felles. Andreas fikk uthusene i Lislebø-enga og nordre del av framhusene, Hans søndre del av disse, uthusene ved Seterjordet og bryggerhusbygningen, mot 60 spd. i mellomlag. Andreas skulle flytte sin del av framhusbygningen. Se videre bnr. 1 og bnr. 2.

 

Bruk 2

Hans Mathiassen 1794-1802. D. 1810 i Trolldalen, 43 år gl., g.m. Karen Hansdatter Trolldalen. Hans solgte 1802 gården for 1195 rdl. til følgende bruker, men beholdt sin halvpart av Vestre Høyjords seterskog, halvdelen av det «søndre traet» og skogstykket «Bingen», av skyld tils. 1 ¾ lispd. tunge. Selv flyttet han til Trolldalen (s.d., hvor nærmere personalia finnes).

Anders Villumsen 1802—04. F. 1766 på Aulesjord. Flyttet 1804 til Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Høyjord-bruket for 1440 rdl. til

Mathias Larsen 1804—37. D. 1849, 82 år gl. Var fra Østre Hoie i Ramnes, bodde også en tid på Bjune. G. 1795 m. Anne Ambrosiusdatter, f. 1763 på Søndre Teigen (faren kom senere til Østre Høyjord), d. 1836, enke etter Hans Nilsen Gulsrød. Barn: 1. Hans, f. 1796 på Gulsrød, bruker på Vestre Høyjord, se ndfr. 2. Lars, f. 1799, kom til Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 2). Mathias solgte i 1612 ¼ av bruket for 600 rdl. til stesønnen Nils Hansen, som imidlertid i 1826 for

 

Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna.

 

200 spd. solgte parten tilbake igjen til Mathias; Nils kjøpte omtrent samtidig gård på Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 24, hvor personalia finnes) og flyttet dit. I 1824 solgte Mathias halve bruket samt ¼ av V. Høyjords seterskog og i Åletjønnsaga for tils. 450 spd. til sønnen Hans og i 1837 resten til samme for 200 spd. og opphold. Se videre bnr. 4. Den andre ¼ av Seterskogen med i Åletjønnsaga solgte han samtidig for 50 spd. til Nils Hansen, se bnr. 6.

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51).

Andreas Klausen 1836—71. F. 1812, d. ca 1872, g. 1836 m. Kristine Eriksdatter, f. 1800 på Nes, d. 1869. Barn: 1. Bredine Martine, f. 1840, g. 1864 m. skolelærer Anton Andersen, f. 1839 på Hassum i Slagen; de bodde først på Mellom Vivestad, senere i Kristiansand, under navnet Wivestad. 2. Karen Lovise, f. 1843, g.m. Anders Andersen, se ndfr. Andreas Klausen var medlem av formannskapet 1868-71 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—69. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). I 1867 holdtes mindelig utskiftning av bnr. 1 og 2 og tilliggende skogstykker. Andreas solgte i 1871 gården til svigersønnen

Anders Andersen 1871-1909. F. 1844 på Berg i Høyjord, d. 1928. G. 1870 m. Karen Lovise, f. 1843, d. 1906, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristiane Andrine, f. 1870, d. 1963 på Rom i Slagen; g.m. Hans Kristoffersen Vestre Valmestad, f. 1860 på Lunde, d. 1934 på Rom. 2. Johanne Marie, f. 1873, d. 1962; g. 1898 m. Nils Olsen Sukke, f. 1874. 3. Andreas, f. 1876, hvalf., bodde flere steder, sist på Sjue (s.d., hvor personalia finnes), se også ndfr. 4. Anders, f. 1879, hvalf., g. 1908 m. Anna Karoline Antonsdatter Tuften, f. i Lardal 1887. 5. Lars, f. 1884, g. 1908 m. Eien Olea Larsdatter Sønset, f. 1888; de kom til Aulesjord (s.d.). 6. Kristian, f. 1887, d. 1931, sjømann, småbruker, g. 1912 m. overysterske Lena Marie Lorentsdatter, Østre Høyjord, f. 1890 (se gnr. 80, bnr. n). Anders Andersen kjøpte i 1877 også en part av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 3). I 1909 solgte han begge sine eiendommer for tils. kr. 6700 til eldste sønn, Andreas Andersen (f. 1876, mere om ham under Sjue, bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte Vestre Høyjord-gården for kr. 7500 til følgende bruker og Østre Høyjord-parten året etter for kr. 2000 til Mathias Martinsen.

Thorvald P. Berg 1909-52. F. på Berg i Høyjord 1872, d. 1952, g. 1909 m. Teodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1891, d. 1971. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Ingrid Sofie, f. 1909, g. 1933 m. sjømann Johan Nilsen Orerød, f. 1906; de kom til bnr. 4 på Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i Norderhov. 5. Paul, f. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; bopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. Margit Eriksen, f. 1915 i Stokke; bopel Gravdal, Andebu. 7. Maren Lovise, f. 1922, g. 1944 m. bygningssnekker Anders Johan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfr. Thorvald P. Berg drev også som slakter. I 1916 ble utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr. 9, s.d.) og i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 17, s.d.). Etter Thv. P. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn

Johan Berg 1961— . F. 1929, g.m. Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes.

Bnr. 1 har ca 80 mål innmark og ca 150 mål skog, vesentlig gran og furu samt noe lauvskog, og beliggende vestover mot Vrangdal og Storås. Skogen brukes også til havn. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk. Gården var med i den store utskiftningen som fant sted 1937—42. Thorvald P. Berg nydyrket ca 20 mål og drenerte størsteparten av gården. Bygningene består av våningshus, uthus og bryggerhus. Vann var innlagt i våningshus og uthus før 1909; nå er gården med i fellesvannverket på Høyjord.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns (mot i 1909: 1 hest, 2 kuer og noen ungdyr). Avling: 3500 kg hvete, 2000 kg havre, 90 t poteter, 1500 kg kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 3,56).

Hans Klausen 1836-78. F. 1815, d. 1896. G. 1843 m. Karen Olea Kristoffersdatter fra Heierstad i Fon, f. 1810 på Robakk i Våle, d. 1881. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1846, g. 1874 m. Torger Ellefsen Einarsrød;

 

Vestre Høyjord, Johan Bergs gård.

 

de kom til Honerød. 2. Klaus, f. 1848, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer (tvilling), f. 1851, sagmester, d. i Tønsberg 1886, g. 1884 m. Hanna Martine Larsdatter Bøtun, Ramnes, f. 1851. 4. Mathias, f. 1851, d. 1876. 5. Andreas, f. 1854. 6. Olava, f. 1855. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). Hans Klausen eide 1864—72 Østre Skrikestad i Fon og bodde visstnok der de åra. I 1878 solgte han Høyjord-gården til eldste sønn

Klaus Hansen 1878-95 og 1907—13. F. 1848, d. 1922 i Lunderønningen. G. 1873 m. Olava Andrine Samuelsdatter Sjue, f. 1851 på Store-Dal, d. 1924. Barn: 1. Hans, f. 1873, smed, bodde i Steinshagen (se gnr. 80, bnr. 4, hvor personalia finnes), senere i Lunderønningen. 2. Samuel, f. 1875, sjømann, g. 1900 m. Nelly Amalie Nilsdatter, f. 1874 på Undrum i Sem. 3. Klara Elise, f. 1882, ysterske, g. 1911 m. Jakob Larsen Sønset, f. 1886. 4. Karen Andrea, f. 1894, g. 1922 m. sagarb. Kristian Antonsen Høyjord, f. 1891. Klaus Hansen eide også bnr. 4, 5 og 6 på Østre Høyjord (Steinshagen), se gnr. 80, bnr. 4.

Ved auksjonsskjøte av 1895 ble Vestre Høyjord-gården for kr. 4510 solgt til Jørgen Olsen 1895-1907. F. i Dalen (Trolldalen) 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdatter Stålerød (Logne), f. 1841. Jørgen flyttet i 1907 til Vold (Myre), se gnr. 69, bnr. 12. Høyjord-gården ble s.å. ved auksjonsskjøte for kr. 6436 solgt tilbake til Klaus Hansen, som i 1913 for kr. 8250 solgte videre til Ingvald Hallenstvedt og Anund Aas. Disse solgte igjen året etter for kr. 12000 til

Albert Honerød 1914-31. F. 1881 på Kleppan, skomaker og gbr. Hadde 1907 -14 hatt gård i Honerød. D. 1956 på Nøtterøy, hvortil han flyttet i 1951. G. 1904 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød (enke etter sjømann Hans Kristian Andreassen Næss), f. 1873, d. 1946. Barn: 1. Andreas, f. 1905, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ingeborg Talette, f. 1907, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Hans Aulesjord, f. 1898; bopel Skaug, Vivestad. 3. Marta Lovise, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Hans Johan Dalen, f. 1904. 4. Anna Sofie, f. 1917, g. 1945 m. fisker Ivar Myklebust, f. 1916 i Vartdal. Albert Honerød hadde også datteren Otilie, f. 1913, g.m. maskinist Håkon Kjærås, Haugen, f. 1908; bosatt Nøtterøy. Fra bnr. 2 ble i 1916 utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 12, og i 1929 bnr. 15 (se disse nr.). I 1931 solgte Albert Honerød bnr. 2 og 16 (s.d.) for kr. 19 000 til sønnen

Andreas Honerød 1931—65. F. 1905, d. 1965. G. 1931 m. Gudrun Rød fra Tjølling, f. 1908. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aud, f. 1932. 2. Gunnar, f. 1934, overtok etter faren, se ndfr. 3. Bjørn, f. 1937, programsekretær i Norsk Rikskringkasting, 1977 distriktsjef

 

Albert Honerød og h. Elen Sofie Andreasdatter.

 

for NRK i Telemark; g.m. Anne Marie Hansen, f. 1932 i Sem. 4. Jorunn, f. 1941, g.m. Odd Hotvedt, f. 1938, gbr. i Sem. Honerød kjøpte i 1935 av sin far «Kaldeng» (gnr. 80, bnr. 32) og i 1946, også av sin far, «Steinshagen» (gnr. 80, bnr. 21 og 37). 1938—46 eide han dessuten bnr. 1 i Engen (gnr. 76), s.d. Honerød deltok meget aktivt i det kommunale liv og i politisk virksomhet, både i kommunen og på fylkes- og landsplan. Han var således medlem av formannskapet 1948—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap, kirkeverge i i Høyjord 1945—65. En tid formann i Vestfold fylkes arbeiderparti og første varamann til Stortinget; som sådan møtte han på tinget ved flere anledninger i tiden 1960—65.

Andreas Honerød døde i 1965 (ved en bilulykke) og hans eiendommer gikk da over til sønnen

Gunnar Honerød 1965— . F. 1934, g.m. Irene Rohve, f. 1934 i Høyjord.

Bnr. 2 og 16 samt gnr. 80, bnr. 21, 32 og 37 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,29. Gården har ca 120 mål innmark og 150 mål skog, beliggende i et belte fra Nordigården og over Nautås. Til havn brukes bare kulturbeiter. Til eiendommen lå fiskerett i Åletjønn, den ble frasolgt i 1917 (se bnr. 11). Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937—42. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Det har vært dyrket endel gulrøtter til salg. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg.

Gårdens utvei var tidligere på Aules jordveien fram til kirken; da den nye veien kom ca 1930, ble utveien satt ned på denne. Våningshuset ble restaurert i 1937) bryggerhus med potetkjeller og redskapsrom bygd nytt 1942. Nytt fjøs med lannkum bygd 1932; uthuset ellers bygd 1943. I 1950 bygd melkebu og melkemaskinanlegg. Andreas Honerød nydyrket 12 mål og gravde 8-9000 m grøft; han intensiverte driften i retning av poteter og grønnsaker. På Steinshagen er det våningshus, bryggerhus og uthus.

I 1926 innlagt vann til uthuset, i 1934 til våningshuset. Fra 1947 med i Høyjord Vannverk. Hestevandring i bruk til 1931. I 1934 kjøpt elektrisk motor, s.å. anskaffet treskeverk.

Antikviteter: 1 gl. kiste fra 1682.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 7 kuer, 11 ungdyr, 14 sauer, 1 avlspurke, 10 slaktegriser, 70 høns. Avling: 3000 kg hvete, 2000 kg havre, 500 t poteter, 10 mål kålrot.

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,10).

Denne part, bestående av skog og andel i Åletjønns fossefall, ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1860 og solgt til kammerherre M. Treschow, som i 1864 solgte videre til en konsortium bestående av Mathias Olsen Einar srød, Ellef Olsen Einarsrød, Mathias Hansen Vestre Høyjord samt Hans, Lars og Erik Nilssønner Østre Høyjord. Ellef Olsen og Mathias Hansen solgte henholdsvis i 1876 og 1878 hver sin fjerdepart til Mathias Olsen. Denne avhendet i 1881 sine ¾ til firmaet Bugge & Co. I 1886 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). Bugge & Co. solgte i 1889 for kr. 800 videre (damretten i Åletjønn unntatt) til Anders Andersen Vestre Høyjord (om ham, se ovfr., bnr. 1). Denne solgte så i 1903 de ¾ for kr. 1700 til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Den fjerdepart som tilhørte Hans, Lars og Erik Nilssønner, gikk videre til deres arvinger, som i 1905 solgte denne part og bnr. 7 (s.d., utskilt fra bnr. 3 i 1886) for tils. kr. 5200 til L.M. Christensen; i dette skjøte medfulgte også damretten i Åletjønn. Ved skylddeling av 1909 ble en del av denne damrett utskilt og overført til gnr. 96 (Einarsrød), bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1910 solgte så L.M. Christensen det samlede bnr. 3 (sammen med bnr. 5, 7 og 8, se disse) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

 

Bruksnr. 4, «Nordigården» (skyld mark 2,60).

Hans Mathiassen 1837-54. Hadde hatt halve bruket allerede fra 1824 (jfr. Bruk 2). F. 1796 på Gulsrød i Ramnes, d. 1879. G. 1) 1823 m. Elisabet Marie Kristiansdatter Ruelsrød, f. 1803, d. 1834. Barn: 1. Mathias, f. 1825, overtok etter faren, se ndfr. 2. Kristian, f. 1827. 3. Karen Marie, f. 1831, d. 1914, g. 1851 m. Halvor Nilsen, f. 1826 på Skjelland, d. 1904; de bodde en tid på Holt i Ramnes. Ekteskapet oppløst. I 1891 omtales han som «handlende med blikktøy og skinn for egen regning» og bor da hos sønnen Nils Kristian Halvorsen (se ndfr.). 4. Andrine Lovise, f. 1833, g.m. skomaker Elias Kristoffersen, f. 1830 på Lille-Dal; de kom til Nordre Ås i Fon. G. 2) 1838 m. Marie Halvorsdatter fra Rømminga i Skjee, f. 1797, d. 1875. En datter, f. 1839, d. som spebarn. Hans lånte i 1843 200 spd. i Norges Bank. I 1854 overdro han gården til eldste sønn

Mathias Hansen 1854-81. F. 1825, d. 1888. G. 1853 m. Ingeborg Marie Andersdatter Aulesjord, f. 1829, d. 1876. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1854, g. 1879 m. Elen Marie Johansdatter fra Valleplassen i Ramnes, f. 1854; han var først på Risås (V. Berg) i Ramnes, deretter på Rove i Fon. 2. Anders, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, sjømann, d. 1880. 4. Mathias, f. 1869. 5. Elise Marie, f. 1872. I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til

Nils Kristian Halvorsen 1881-1916. F. 1851, d. på Langved 1932, sønn av ovennevnte Halvor Nilsen, svigersønn til Hans Mathiassen. G.m. Petrine Nilsine Matiasdatter, f. 1855 i Ramnes. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans Kristian, f. 1886, g.m. Martine Johanne Martiniusdatter, f. 1892 på Nes-Bergan; de kom til Søndre Langved. I 1903 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). I 1916 solgte Halvorsen bnr. 4 for kr. 28500 samt husvær til

Johan Anton Kristoffersen Reva 1916-22. Hadde tidligere hatt gård på Reva i Fon. I 1920 ble utskilt bnr. 13 og i 1922 bnr. 14 (se disse nr.). Reva solgte igjen 1922 for kr. 26000 til Aksel Prestegården; han kom senere til Mellom Sønset, hvor han døde i 1934.

Aksel Prestegården 1922-40. F. på Sønset 1889, d. 1961. Arbeidet 1906-09 som støperiarb. i Wisconsin, U.S.A. G. 1914 m. Karoline Lovise Lorensdatter Næss, f. 1889, d. 1974. De bodde først en tid på Sjue (s.d., bnr. 7). Barn: 1. Johan, f. 1918; personalia, se gnr. 80, bnr. 38. 2. Anton Sønseth, f. 1920, snekker, bopel Tolvsrød i Sem; g.m. Tordis Hegg, f. 1926 i Fon. 3. Lovise, f. 1921, fabr.arb., Sandefjord. Var g.m. maskinist Tore Solmund Nordby, f. i Stokke, d. 1976. 4. Hella, f. 1923, g.m. buss-sjåfør Nils Anton Sæterlid, f. 1922 på Ilestad; bopel Askeli, Høyjord. 5. Anne, f. 1924, g. 1947 m. maler Erling Hermansen, f. 1927 i Fon; bopel Solhaug (gnr. 80, bnr. 52). 6. Lorents Kristian, f. 1926, d. 1955 på feltet under hvalfangst. 7. Aslaug, f. 1928, g.m. skiftleder Anders Skytøen, f. 1926 i Ramnes; bopel Ringshaug, Sem. I 1929 ble utskilt «Damstykket» (bnr. 16, s.d.), som Aksel Prestegården i 1931 makeskiftet til Albert Honerød mot bnr. 15 («Vestlien», s.d.). Aksel ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1934 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 12000, men ved auksjonsskjøte av 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 14000. I 1936 kjøpte han ennvidere bnr. 9, 10 og 14 (se disse nr.) og i 1940 bnr. 13 (s.d.). I 1937 skilte han ut «Haugan» (bnr. 18, s.d.), hvor han senere var bosatt. I 1940 solgte han Nordigården og bnr. 15 for tils. kr. 23000 til

Thor Bjønnes 1940- . Bor på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 4, hvor personalia finnes).

Bnr. 4 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har ca 100 mål innmark og ca. 150 mål skog. Bebyggelsen besto av våningshus (gammlet), uthus bygd ca 1870, og bryggerhus med leilighet og vedskjul, restaurert ca 1945. Bygningene er nå revet, unntagen bryggerhuset. Hestevandring ble brukt tidligere. Det var i treskeverk sammen med to bruk på Østre Høyjord. Besetning (ca 1950): 8 ungdyr, 20 sauer.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 5 (skyld 47 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av Mathias Hansen solgt til Sølver Arnesen Kalleberg i Lardal (han var g.m. Marta Regine Eriksdatter fra Gjerstad i Kodal). Sølver solgte det igjen 1871 til Elle f Olsen Einarsrød, som avhendet det videre i 1875 til broren Mathias Olsen Einarsrød. Fra ham gikk parten 1881 til firma Bugge & Co.; fra dette firmas konkursbo ble den 1892 solgt til Jørgen Torgersen Einarsrød, som i 1906 solgte igjen til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Denne avhendet så i 1910 bnr. 5 (sammen med bnr. 3, 7 og 8) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro parten til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

 

Bruksnr. 6 (skyld mark 1,01).

Denne eiendom, som utgjorde ¼ av Vestre Høyjords seterskog og i Åletjønnsaga, ble i 1837 av Mathias Larsen for 50 spd. solgt til stesønnen Nils Hansen Østre Høyjord; (om ham, se gnr. 80, bnr. 24); formelt utskilt fra bnr. 4 ble den først i 1858. Nils' arvinger solgte den i 1877 til hans sønn, Erik Nilsen Østre Høyjord (om ham, se gnr. 80, bnr. 2). Erik d. 1898, og de av ham innsatte universalarvinger solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 6 for kr. 10500 til A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri.

 

Bruksnr. 7 (skyld 37 øre).

Eiendommen, som består av skog, ble utskilt fra bnr. 3 i 1886 og solgt til Erik Nilsen Østre Høyjord. I 1905 solgte arvingene bnr. 7 samt sin fjerdepart i bnr. 3 for kr. 5200 til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 7 (sammen med bnr. 3, 5 og 8, se disse) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

 

Bruksnr. 8 (skyld 32 øre).

Eiendommen, som består av «Åletjønn- eller Seterskogen med 1/16 i dam og demningsrett i Åletjønnvannet», ble utskilt fra bnr. 4 i 1903 og av Nils Kristian Halvorsen for kr. 1900 solgt til brukseier L.M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte i 1910 bnr. 8 (sammen med bnr. 3, 5 og 7) til godseier F.M. Treschow, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier G.A. Treschow.

 

Bruksnr. 9, Hestedal (skyld 16 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1916 og av Thorvald P. Berg for kr. 2000 solgt til Jens O. Aas, som året etter solgte bnr. 9 og 10 (s.d.) for tils. kr. 4100 til Anton Kristoffersen Siljan, Skatvedt. I 1917 ble bnr. 11 (s.d.) utskilt fra bnr. 9 og 10. Siljan avhendet igjen bnr. 9 og 10 i 1918 for tils. kr. 6000 til bankdirektør Aug. Christiansen, Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 9, 10 og 14 (s.d.) for tils. kr. 12000 til Aksel Prestegården (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 4). Bnr. 9 går senere sammen med bnr. 18 («Haugan»), s.d.

 

Bruksnr. 10, Storås (skyld 15 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1916 og av Albert Honerød for kr. 2100 solgt til Jens O. Aas, som året etter solgte bnr. 10 og 9 (s.d.) for tils. kr. 4100 til Anton Kristoffersen Siljan, Skatvedt. Videre som for bnr. 9.

 

Bruksnr. 11, Ålekjønnseteren (skyld 4 øre).

Eiendommen, som består av seterrett, fiskerett og andre rettigheter i Treschows eiendommer ved Åletjønn, ble utskilt fra bnr. 9 og 10 i 1917 (med 2 øres skyld fra hvert). Første eier var Jens O. Aas. Ved auksjonsskjøte av 1926 for kr. 10 solgt til Kr. Gallis.

 

Bruksnr. 12, Hasle (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og av Albert Honerød ved skjøte av 1922 for kr. 1000 solgt til

Kristian Moe 1922-70. F. 1891, d. 1970, veiarb., g. 1922 m. Karen Andrea Klausdatter Høyjord, f. 1894. Barn: 1. Andrine Olava, f. 1924, g. 1944 m. veiarb. Hans Trygve Myhre, f. 1918, bopel Furulund, Høyjord. 2. Knut Anton, se ndfr. «Hasle» ble 1972 overtatt av

Knut Moe 1972— . F. 1930, lagerarb. (Statens Vegvesen), g.m. Marit Halvorsen, f. 1935 på Gravdal i Andebu.

 

Bruksnr. 13, Kirkeløkken (skyld 10 øre).

Dette jordstykke på ca 2,5 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1920 og solgt til Hans Olsen Østre Høyjord, som i 1940 solgte igjen for kr. 750 til Aksel Prestegården. Bnr. 13 går siden sammen med bnr. 18, s.d.

 

Bruksnr. 14, Storås (skyld 55 øre).

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1922 og solgt til bankdirektør Aug. Christiansen, Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 14, 9 og 10 for tils. kr. 12000 til Aksel Prestegården. Bnr. 14 går siden sammen med bnr. 18 (s.d.).

 

Bruksnr. 15, Vestlien (skyld 5 øre).

Utskilt 1929 fra bnr. 2. Albert Honerød makeskiftet i 1931 dette bruk til Aksel Prestegården mot bnr. 16 (s.d.); verdi for begge kr. 500. Aksel solgte i 1940 bnr. 15 (og bnr. 4) til Thor Bjønnes, Herre-Skjelbred.

 

Bruksnr. 16, Damstykket (skyld 5 øre).

Utskilt 1929 fra bnr. 4. Aksel Prestegården makeskiftet i 1931 dette bruk til Albert Honerød mot bnr. 15 (s.d.). Bnr. 16 går siden sammen med bnr. 2 (s.d.).

 

Bruksnr. 17, Kirkebakken (skyld 5 øre).

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og av Thorvald P. Berg i 1932 for kr. 900 solgt til Høyjord kirke.

 

Bruksnr. 18, Haugan (skyld 65 øre).

Dette jordstykket på ca 33 mål skilte Aksel Prestegården ut fra bnr. 4 i 1937 og beholdt det, sammen med bnr. 9, 10, 13 og 14, etterat han i 1940 hadde solgt bnr. 4 og 15 til Thor Bjønnes. Utskiftningen førte dog til en del forskyvninger av jordstykkene. Aksel Prestegårdens og familiens personalia, se bnr. 4. Etter Aksels død i 1961 satt enken Karoline Lovise Prestegården i uskiftet bo til sin død i 1974.

Bnr. 9, 10, 13, 14 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,61. Gården har ca 20 mål innmark og ca 250 mål skog, gran, furu og løvskog og beliggende vest for eiendommen. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937 -42. Aksel Prestegården ryddet halvparten av gården og gravde ca 3000 m drensgrøft. Han anla i 1939 vei i skogen nesten opp hele Storåslia. 5 mål utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk.

Aksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelse, bestående av våningshus, uthus og hønsehus, på grunn som han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom. Vann ble innlagt i våningshus og uthus. Det skal ha vært «planketølje» i Hestedal. Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk og sagflisvifte samt 30 hk. elektrisk motor. Uthusene brant ned i 1972; nytt uthus oppført i 1977. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, 40 høns. Avling: 1200 kg hvete, 1000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrot.

På Revehaugen bodde i 1880—90-åra Andrine Olsdatter, på leid grunn; hun var f. 1856 i Dalen og søster til Jørgen Vold (om ham, se ovfr., bnr. 2). Husene ble ca 1895 på dugnad flyttet til Hanedalen (Mellom Jerpekjønn) i Ramnes, hvor Andrine ble g.m. sjømann Lars Andersen.

 

Bruksnr. 19, Kolstad II (skyld 1 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til Maren Eriksen; videre som gnr. 80, bnr. 44 (Kolstad).

 

Husmenn (Østre og Vestre Høyjord)

I den eldre tid gir kildene som regel ikke opplysninger om husmennene var underlagt enten Østre eller Vestre Høyjord; det står bare Høyjords-eie, Høyjords-plassen ell.l. Vi behandler derfor husmennene på Høyjord under ett i dette avsnittet. Først utpå 1800-tallet finner vi iallfall delvis beskjed om husmennene hører til Østre eller Vestre Høyjord. Men det er rimelig å anta at det er Østre Høyjord som gjennomgående har hatt flest husmenn, og selve husmannsholdet på Høyjord synes å ha nådd høydepunktet midt i 1800-åra. I 1845 oppgis således Østre Høyjord å ha 4 husmenn, Vestre Høyjord ingen, i 1854 henholdsvis 6 og 1.

I 1723 oppgis Østre og Vestre Høyjord å ha 1 husmann hver. 1749 bor Rasmus Nilsen på Høyjords-eie, han har hustruen Ingeborg og de får det året datteren Randi. Rasmus var skyldt til Kjønnerød i Ramnes. Ole Olsen (sønn til Ole Asgautsen Kleppan) bor 1766 på Høyjords-haugen. På plassen Solum under Vestre Høyjord bodde ca 1770-80 husmann Jakob Olsen, som d. 1782; han var g.m. Marte Levorsdatter og hadde tidligere vært g.m. Astrid Tollefsdatter. 5 barn (2 og 3): 1. Ingeborg. 2. Ragnhild. 3. Guri, g.m. Simen Toresen, som etterfulgte Jakob som husmann. 4. Goro. 5. Ragnhild d.y. — Simen og Guri fikk 1781 datteren Gunhild og 1783 datteren Ingeborg. Endre Madsen dør på Høyjords-eie i 1789, 72 år gl.; samme år dør her den 1 år gamle Johanne Nilsdatter. I 1790 nevnes Hans Høyjordseie, g.m. Edel; de får dette året datteren Gunhild. 4 år senere får Johannes Jakobsen Høyjords-plassen og hustru Berte Katrine Andersdatter en datter, Ingeborg Marie. Folketellingen av 1801 nevner bare 1 husmann: Jakob Nilsen på Vestre Høyjord, 47 år, g.m. den 51 år gamle Edel Ellefsdatter; de hadde da en datter på 12 år, Mari. I 1810 døde på Vestre Høyjord-eie husmann Aksel Ellefsen, f. 1753 på Bøen (s.d., sønn av Ellef Andersen). Hustruen Else Nilsdatter, f. 1757 på Sukke, døde s.å. Boet var fallitt. Barn som levde opp: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal, 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca 1801. I 1819 nevnes som husmann Mikkel Kristensen, g.m. Mari Mattisdatter; de fikk det året sønnen Kristen.

Som husmann på Høyjord finner vi først på 1820-tallet Erik Torstensen, senere lærer og kirkesanger og eier av et bruk på Steinshagen (bnr. 4, «Stensrud», s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Deretter nevnes Jakob Jakobsen, g.m. Elen Marie Larsdatter, de får 1824 datteren Karen Olea, i 1825 sønnen Lars Johan, som kom til Ulebakken (Bøen). Husmann Gullik Jakobsen og hustru Berte Sofie Eriksdatter fikk 1842 på Høyjord datteren Helene Marie, 1845 sønnen Erik; Gullik hadde senere gård på Sjue (s.d., Bruk 2 b og bnr. 2, hvor nærmere personalia finnes).

I 1865 oppføres på Østre Høyjord 6 husmannsfamilier. Derav 3 «med jord»: 1) Skomaker Rasmus Andersen, f. 1828 i Skjee, d. 1891, g. 1855 m. Maren Fredrikke Olsdatter, f. 1829 i Klosteret u. Prestegården, d. 1882. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olaus, f. 1857, d. 1880. 2. Andrine Olava, f. 1860. 3. Tale Kristine, f. 1863. 4. Mathias, f. 1866. 5. Trine Karine, f. 1869. 6. Johan, f. 1873, sjømann. I 1875 og 1891 finner vi Rasmus som «huseier» på Høyjords-haugen; opprinnelig hadde han bodd oppe i skogen i Vrangdal, hvor det enda er merker etter tomta («Rasmustomta»); senere ble så huset flyttet ned til Høyjord. 2) Sidsel Halvorsdatter, husmannsenke, enke etter Erik Torstensen (se ovfr.). 3) I «Høyjordsenga» skomaker Anders Andersen; kjøpte i 1874 bnr. 10 på Østre Høyjord (s.d., hvor personalia finnes). Videre var det i 1865 3 husmannsfamilier «uten jord»: 1) Anne Dorthea Halvorsdatter, enke etter Abraham Tollefsen Herre-Skjelbred (se denne gård, bnr. 13). 2) Maler Ole Olsen (personalia, se Østre Høyjord, bnr. 14, Sprenebakken, som han kjøpte i 1874). 3) Andreas Halvorsen, som tidligere hadde eid bnr. 2 på Østre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). Han døde 1867. I 1875 finner vi sønnen, skogsarb. Andreas Andreassen som «inderst» i «Kvernestua» på Østre Høyjord. Han er g.m. Marte Nikolaisdatter, f. 1840, og de har barna Abraham, f. 1866 (d. 76) og Andrine, f. 1872; i 1879 fikk de sønnen Thorvald og i 1882 sønnen Oskar. -På Vestre Høyjord oppgis i 1865 1 husmann; han er «uten jord»: den svensk-fødte maler Svend Larsen, som senere ble eier av to bruk i «Enga», bnr. 12 og 13 på Østre Høyjord (s.d.). Senere finner vi ikke nevnt husmenn på Høyjord.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER