17. Møyland

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet (utt. Møi'lann) skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. Rygh NG kunne første ledd være møy «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært Møyjarland, med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

Svebrekke (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og brekke «bakke».

Oldtidsminner. På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 x 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsen´s sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

Bålag: For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

Skylden. Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

2

2

8

5

8

4

1667

2

2

6

4

6

24

Sår 8 t,

trær 4 t

1723

2

2

9

8

32

½ skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

8 t, 6 skj. havre

1803

4

1

5

6 t

1820

4

2

7à 8

6 t

1835

4

2

7

4

1

t rug,

¼ t bygg,

5 ½ t havre,

4 ½ t poteter

1865

4

3

15

8

1

1 t hvete,

¾ t rug,

2 t bygg,

13 ½ t havre

10 ½ t poteter

5 à 8

8

4 à 8

3 à 5

4 à 5

1875

4

3

15

3

8

1

t hvete,

1 t rug,

2 t bygg,

18 t havre,

13 ½ t poteter,

45 skålpd. grasfrø

 

Matrikulerte bruk. 1838: 4. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 14.

Antall personer. 1711: 6. 1801: 20. 1845: 18. 1865: 19. 1891: 31.

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenneved og gjerdefang. 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god. 1820: God havn, skog til husbehov. 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

 

Eiere

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

 

Brukere

Første oppsitter vi kjenner til var Nils, som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

Jon, som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen Kristen Jonssøn. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken Live driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt sorti medbruker den Knut Steinssøn, fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, Lars Kristenssøn, f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670-og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Simen Kristenssøn ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

Kristen Simenssøn 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

Lars Jakobsen ca. 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på Gulli (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

Simen Kristensen 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen Mellom Holt (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

Kristen Simensen 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere ⅛ i gården, og eide dermed ⅜ av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste ⅛ av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

Abraham Kristensen ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se Døvle, hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til Hans Jakobsen Kjærås på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til Abraham Kristensen Døvle på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

Kristen Abrahamsen ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til Døvle, bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til Hans Hansen Kjærås (personalia, se Kjærås, bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

 

BRUK 1 a. Anders Simensen 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

Nils Andersen 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

 

Bruk 2

Rasmus Kristenssøn ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

Lars Rasmussen 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til Halum (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til Haugberg (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen Gulli (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

Ole Larsen 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til Gran (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

Hans Olsen 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

Kristoffer Kristensen 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til Stålerød (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se Stålerød), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

Mikkel Bentsen 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se Svindalen. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til Ellef Andersen mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

Anders Ellefsen 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt, som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

Halvor Hansen 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen Øvre Gjermundrød (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (⅛ av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

Halvor Pedersen 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

Henrik Nilsen 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. i). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

 

BRUK 2 a. Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

Hans Nilsen 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

Peder Andersen 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 18 51. Solgte videre 1854 til ovennevnte Halvor Pedersen, som i 1857 avhendet parten til Mathias Nilsen; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 3

Ole Arnessøn ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 16S6. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til Lars Rasmussen (se Bruk 2).

 

Bruk 4, Svebrekke.

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

Hans bodde her i 1620-åra. Kristen Jonssøn (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke Guri Trulsdatter ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. Lars Olsen og søsteren Mari Olsdatter eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av Lars Hansen, som i 1791 solgte det til Oles sønn Lars Olsen Gran. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til Nils Mikkelsen Østre Flåtten (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier Nils Mikkelsen og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen Nils Nilsen Østre Flåtten (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen Mathias Nilsen; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

 

Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38).

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var

Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1930. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under Gulli. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se Vestre Flåtten. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.

 

Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.

 

Ivar Grønmyhr 1903-29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se Askjem, bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933-59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-64 og kirkesanger. Lærernes repr. i skolestyret 1932-33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se Andebu pgd., bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

 

Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.

 

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 5,75).

Oppsto ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

Mathias Nilsen 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se Nedre Skjelland, bnr. r. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

 

Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland,

Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.

 

Nils Anton Mathiassen 1881-90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på Vestre Haugan (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til Struten (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

Thorvald Nilsen 1893-1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på Bjuerød, se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 3. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til Vestre Haugan (se d.g.). 4. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, Mellom Holt (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen

Nils Møyland 1934-73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled; bopel Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppi.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

Nils Møyland jr. 1973—. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73.

Bnr. 2 har ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med 8 andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.

Marknavn: Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

Antikviteter: Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

Besetning (ca. 1950): 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. Avling: Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

 

Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til Ole Pedersen Askjem, som i 1852 solgte videre til Andreas Andersen Askjerm. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til Halvor Pedersen, som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

Elen Marie Olsdatter 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

Johannes Olsen 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

Johannes Johannessen 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se Døvle, bnr. 4; jfr. Kjærås, bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 4 (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua.

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se Kjærås, bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

Hans Kristian Hansen 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

Lovise Marie Akselsdatter 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på Andebu prestegård; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

Anton Abrahamsen 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

Karen Andrea Møyland 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

Abraham Møyland 1962—. F. 1900, ug.

Bnr. 4 har ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

Antikviteter: En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

 

Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre).

Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

Lars Hansen 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

Ellef Larsen 1810—43. F- 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

Hans Kristian Ellefsen 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se Bråvoll, bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se Vegger og V. Hotvedt, bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til Jakob Olsen Sukke i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn Kristen Jakobsen. Senere fulgte parten bnr. 2 på Sukke (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av Hjemmet for Døve (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

 

Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre).

Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til Ragnar Christensen, Tønsberg. Deretter kjøpt av Tønsberg Papirindustri A/S. Følger senere Sukke, bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av Hjemmet for Døve (se gnr. 14).

 

Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre).

Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland), søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

Leif Kalleberg 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: I. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

 

Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger I. Grønmyhr (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn Kaare Reitan; personalia, se Askjem, bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre).

Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til

lensmann Olaf Bakkeland 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere Nordre Sønset, bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann Ragnar Bakkeland 1959—. F. 1920, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Bnr. 9 er på 6,5 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: z gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokko stol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

 

Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.

 

Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

Kristian Møyland 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, sosionom, g.m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g.m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934; bopel Solas (Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

Bjørn Vestly 1969—. F. 1941 på Lefsrød i Kodal, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g.m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

Navnet «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø-, går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gno. Het Þjód og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

Antikviteter: Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

 

Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre).

Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til Andebu Idrettslag til opparbeidelse av idrettsplass.

 

Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre).

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

Nils Kjærås 1945—. F. 1911 i Struten, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

 

Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn Henrik Møyland. I 1948 av Halgrim Hansen for kr. 29 500 solgt til Henry Sørensen. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen Othilde Fredrikke Sørensen. S.å. for kr. 69 000 solgt til Lothard Knudsen. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av G. Kvakstad. I 1968 overtatt av Andrea Børresen og Aksel Gunnar Kvakstad.

 

Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger I. Grønmyhr. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn Kaare Reitan; personalia, se Askjem, bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se Døvle, bnr. 5 og 6.

 

Husmenn

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», Jan Olsen, da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

Kristoffer Torkildsen var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på Tveitan i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på Myre (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til V. Hotvedt (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

Ole Kristoffersen ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på Tveitan (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

Hans Jørgen Hansen, som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. S. Slettingdalen (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER