SKORGE

Vestre Skorge

Østre Skorge

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva, Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mere om det.

Oldtidsminner. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.

Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.

Gården deles. Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders1). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.

Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»

1) I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla.

 

 

115, Østre Skorge

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: De andre Skorge-gårdene, Vestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.

Skylden. Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen2) og Burvall. Sletholt ble dog snart utskilt. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord3), og denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gang. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge; Kleiven fikk 2 lispd. tunge. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen. — 1838: 9 daler 1 ort 18 skilling. — 1888 og 1904: 17 mark 26 øre.

2) Må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år 1700.

3) Kleiven synes fra eldgammel tid å ha vært egen gård med skyld 1/2 markebol.

 

Østre Skorge var i slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet militært standkvarter. Blant de offiserer som har denne gård utlagt som «frigård», finner vi følgende: 1690—91 løytnant Ole Knudsen; 1701—10 løytnant Rappe; 1710 premierløytnantene Christian Harboe og Peter Hoff; 1711—15 Peter Hoff; 1716 —21 premierløytnant Andreas Noord; 1722—28 sekondløytnant Lars Stabel.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

14

5

2

1667

1

2

8

4

7

40

10t, trær 3 ½ t

1723

2

2

12

8

40

½ t blandkorn

10 t havre

1803

2

2

9

6

2 skj. hvete

12 t havre

2 à 3

1835

3

husholdn.

2

10

4

1

½ t blandkorn

8 t havre

6 t poteter

1865

3

4

12

9

194 skpd.

1 t hvete

2 t bygg

12 t havre

10 t poteter

6

6 à 8

5

5

1875

4

(derav 1 husm. m. jord)

4

13

6

9

2

1 ¼ t hvete

1 t rug

2 ¾ t bygg

12 ½ t havre

3/16 t vikker

11 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2; 1888: 3; 1904: 3; 1950: 3.

Antall personer. 1711: 11; 1762 (over 12 år): 11; 1801: 12; 1845: 10; 1865: 27; 1891: 26;

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. Sag og kvern. Ingen rydningsjord. Humlehage. — 1723: Skog til husbehov og kull. Kvern til husbehov. — 1803: Jordsmonn mest leire med stein, til dels noe myr. Måtelig havn, men fornøden skog. Priviligert sag. — 1820: En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet. — 1865: Til dels noe tungbrukt. Brukene har andeler i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges tilsammen for 103 spd.

Østre Skorge hadde både sag og kvern i den øvre fossen. Saga hadde betydelig skur hele 1600-tallet. Den var en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i 1688 («kvantum-sag»); den fikk da rett til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.

Ved en skjønnsforretning 4. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga, heter det i beskrivelsen bl. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallen, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end . 8 tylfter 12 fots tømmer.»

Kverna var en stor bygdekvern med sikte og tørke. I senere tid hadde Nordistua 2 parter i kverna, de to andre Østre Skorge-gårdene i 1 part hver. Når Nordistua hadde malt 1 uke, malte de to andre gårdene 1 uke sammen.

Om skogen heter heter det i den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av gran, osp, or og litt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. En god del er brukbar til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, men de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.

 

Eiere

Skorge var, som vi hørte, fra eldgammel tid selveiergård, og etter delingen var Østre Skorge det fortsatt et stykke ut i 1600-åra. Da ble oppsitterne som følge av en arvetvist først gjort til leilendinger under adelsfamilien Lange, og til slutt ble de etter en fortvilt prosess helt drevet vekk fra fedregården. I siste halvdel av 1600-tallet kom det dog en selveierslekt av bygdefolk inn (fra Trevland), og Østre Skorges oppsittere var senere stort sett selveiere. Se nærmere under Brukere.

Underbrukene var delvis kirkegods. Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord, som også eide 4 skill, i Burvall.

 

Brukere

Som vi så fikk Lars Olssøn Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).

Sønnen Guttorm Jakobssøn ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).

Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en tid med gården. 3 voksne døtre giftet seg, av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Tora med prestesønnen

Daniel Pederssøn ca. 1650—57. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).

Ingebret Trevland kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn

Hans Lo 1658—691). Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.

Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen en oppsitter av den gamle slekten. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med

Anders Guttormssøn 1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.

1) Lo er et tilnavn. L. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 1580. Ingebret hadde nemlig to Hans'er, så det var nødvendig med et tilnavn.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1, Nordistua. Senere Bruksnr. 1.

Ivar Hanssøn ca. 1691—1726. G. m. Else Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1668, d. 1706. Ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er netto på ca. 242 rdl., derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. Kari, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. Helge, f. 1693, overtok etter faren, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737, 72 år gl.

Helge Iversen 1726—41. G. m. Anne Iversdatter fra Åsrum, d. 1785, vel 70 år gl. Helge døde 1741; ved skiftet etter ham takseres boet netto til 312 rdl. Blant løsøret nevnes et sølvbeger, et sølvkjede og 3 sølvskjeer, videre huspostill og bibel samt 5 andre bøker. Ved sin død eide Helge 1 hud og 7 skinn i Ø. Skorge, taksert til 144 rdl. Helges og Annes eneste barn, sønnen Helge, ble født 1741, samme år som faren døde. Denne Helge ble senere bruker, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen året etter med

Jørgen Eriksen 1734—59. Jørgen er f. ca. 1712 i Gåserød som sønn av klokker Erik Jørgensen (fra Prestbyen). Han er vel situert, da vi ser han gjentatte ganger låner ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste bare de to sønnene Erik, f. 1745, og Ivar, f. 1751, opp; om disse, se ndfr. Jørgen døde alt 1759. Ved skiftet etter ham takseres løsøret til 215 rdl., jordegodset (9 3/5 skinn i Ø. Skorge, samt 1 hud i Vestre Skorge, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdl.; boets netto blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes: 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.), 2 sølvskjeer med bokstaver på bladet H.I.S. og A.I.D. (2 rdl.), 3 sølvskjeer med bokstaver I.E.S. og årstall 1738 (2 rdl. 2 ort 1 ½ skilling), en kobber bryggekjele (12 rdl.), en kakkelovn (9 rdl.). Av bøker oppgis: en gl. stor bibel, Mullers huspostill, en «fullkommen» salmebok, «Paradisets urtegaard», en kirkebok, Torns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord». Gården går nå over til enken Annes sønn med Helge Iversen,

Helge Helgesen 1761—69. Helge ble 1769 g. m. Oline Olsdatter, muligens datter av Ole Olsen Lefsrød, men han døde samme år, bare 29 år gl., uten å etterlate barn. Boet etter ham ble vurdert til netto 359 rdl. Helges mor, Anne Iversdatter, giftet seg 1769 3. gang med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, og Helges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalen. Dermed gikk gården over til Helges halvbrødre

Ivar og Erik Jørgensen 1769—1817. Begge forble ugifte. Foruten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre Skorge. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket på Østre Skorge, mens Erik tok seg av Vestre Skorge-parten. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker sin part  [i Vestre Skorge] til underbruk og mest til høyavling under Østre Skorge», og videre «(han) holder ingen besetning der, men på Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, og lånte som sin far penger ut til bygdefolk. I 1817 dør Ivar 66 år gl., og alt jordegods og løsøre går over til broren Erik. Denne selger samme år all sin eiendom både i Østre og Vestre Skorge til Jakob Iversen for tils. 2000 spd. og opphold; om Jakob, se ndfr. Erik Jørgensen døde i 1821, 75 år gl. Arvesummen etter ham ble oppgjort til 2382 spd.; til de langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!

Jakob Iversen 1817—60. Han var sønn av Ivar Larsen Øvre Bjørndal; f. 1789, d. 1860. Ektet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (fra Skjee), f. 1798, d. 1885 på Skorge. Allerede 1819 selger Jakob sin part i Vestre Skorge til sine brødre Hans og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Jakob var 1840—43 medlem av formannskapet. I åra 1850—54 eier Jakob igjen denne parten i Vestre Skorge, men selger så til Hans Larsen. Se ellers under Vestre Skorge (bnr. 9). Jakob og Gunhild Marie hadde ingen barn, og da Jakob var død i 1860, gikk bruket i henhold til gjensidig testamente av 1848 over til enken

Gunhild Marie Larsdatter 1860—70. Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Gjerstad og hans hustru, foruten to tjenestepiker. I 1870 tilskjøter hun Anders gården. D. 1885, 87 år gl.

Anders Eriksen 1870—97. F. 1841, d. 1912, sønn av Erik Larsen Gjerstad. G. m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842, d. 1886. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1863, d. 1881. 2. Karl Gustav, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 3. Martin Ludvig, f. 1871, d. på Skorge 1893. 4. Inga Marie, f. 1876, d. 1939, g. 1901 med lensmannsbetjent, senere lensmann i Lardal Fredrik Myhre, f. 1870 i Botne. 5. Johan Edvard, f. 1884, kom til Oslo og ble gift der. Anders var medlem av sparebankens styre 1880—1910 og av forstanderskapet 1878—1912. Han selger 1897 (skjøtet tgl. 1898) gården til sønnen Karl Gustav for kr. 12 000 og forbeholder seg for sin livstid uthugsretten i den nordre ende av utmarken, fritt husvær, brensel m. v.

Karl Gustav Andersen 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 9), som ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under Vestre Skorge. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000.

Karin og Alf Rismyhr 1949 —. (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn av Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3. Odmund (tvilling), f. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, g. m. Knut Klavenes, Sandar; bopel Sandefjord.

 

 

Østre Skorge, Karin og Alf Rismyhrs gård.

 

Bnr. 1, samt gnr. 116, bnr. 3 og 9, har en samlet matrikkelskyld på mark 11,12. Gården har ca. 135 mål innmark og ca. 900 mål skog. På den gamle kirkeveien fra Vestre Kodal var det en klopp over Ivjua som kalles Munkekloppen, fordi munkene skal ha gått der i den katolske tiden. Den gamle veien til Vestre Andebu gikk nordvestover gjennom Kleiveskogen, over elva ved Skuggen og videre på vestre siden av elva.

Gårdens husbygninger er framhus, uthus, bryggerhus, redskapsskur, garasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. Der var en 560 m lang løypestreng til transport av melk fra sommerfjøset. Det har tidligere vært fellessmie for Østre Skorgegårdene. Utenfor framhuset står en stor gammel lønn. Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 1941.

Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i diameter, flere gl. trefat og trekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke.

Marknavn. I innmarka: Rønningæne, Bjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. I utmarka: Barlindglovæ, Barlindåsæne, Varddælen, Siljubrekkæ, Sa'åsen, Kleiveskauen. Det fins merker etter kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage.

 

Bruk 2

Jakob Hanssøn ca. 1691—1737. F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.

Peder Jakobsen 1739—41. G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Miillers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker,

Hans Hansen (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl.

Hans Hansen (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761. Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der. 2. Anders, f. 1793, overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795. 4. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 5. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og hustruen Kari 1844, 83 år gl.

Abraham Hansen 1831—34. Han hadde sem nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd.

Idde Torgersdatter og Anders Hansen 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (Søistua).

Lars Kristoffersen 1843—82. F. 1820, sønn av Kristoffer Hansen, som var bror av Abraham og Anders. Ektet 1848 Karen Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1825. Barn: 1. Helene Marie, f. 1848, ug. 2. Kristiane, f. 1849, ug. 3. Inger Lovise, f. 1851 d. 1916, ug. 4. Karl Johan, f. 1853, overtok gården, se ndfr. 5. Hans, f. 1855, kom til Sandar. 6. Jakob, f. 1858, reiste til Amerika. 7. August, f.1862, døde til sjøs, ug. 8. Fredrik, f. 1864, g. m. Anna Sogn fra Lardal (d. 1973); han ble senere lensmann i Sandar. Som den første i Kodal fikk Lars Kristoffersen firehjulsvogn ca. 1840. I 1868 kjøpte Lars gård på Engø i Sandar og flyttet dit året etter med sin hustru og 6 av barna. Sønnen Karl Johan og datteren Kristiane ble igjen på Skorge og drev denne gården for ham; først i 1882 gir Lars Karl Johan skjøte på eiendommen med ¼ i Østre Skorges sag og kvern.

Karl Johan Larsen 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f.1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og kaptein i flyvåpenet, g. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.

Lars K. Skorge 1917—18. Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.

Anders K. Skorge 1918—68. F. 1897, d. 1968. Ektet 1925 meierske Inger Fatnes fra Sand i Ryfylke, f. 1895, d. 1967. Barn: 1. Solveig, f. 1927, g. 1950 m. Ivar Trolldalen, Andebu, f. 1919. 2. Bodhild, f. 1929, kasserer i Vestfold Slakteri, Tønsberg.

Solveig (Skorge) Trolldalen og Bodhild Skorge eide nå gården, som var bortforpaktet, til de i 1974 solgte den til

Gunnar Roger Hansen 1974 —. F. 1938, elektriker, g. m. lærerinne Solveig Sti, f. 1940.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes framhus, bryggerhus, uthus, smie (nå garasje). Til framhuset ble vannledning lagt ca. 1870. Hestevandring hadde de tre Østre Skorge-gårdene sammen til ca. 1910, likeså hadde de treskemaskin og rensemaskin felles. Elektrisk motor anskaffet 1923 (felles). Halvparten av jordveien er drenert.

Av antikviteter finnes en husklokke, 2—300 år gl. og et glt. rosemalt skap. Dørene i bryggerhuset er fra gamlestua (hovedbølet, som lå syd for framhuset). En tanntrekkertang fra 1777 ble solgt til tannlege Freberg i Sandefjord. Det finnes segl på dokumenter fra 1781—86.

Marknavn: Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen, Skjærvæ, Hågæn med Homlehagæn. I utmarka: Verningen, Barlindåsen, Bjønnehiet.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.

Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot.

 

Bruksnr. 3 (Oppistua).

Anders Hansen 1843—59. F. 1793, d. 1879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1818 Inger Olsdatter fra Hvitstein, f. 1793, d. 1873. Anders hadde fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. Barn som levde opp: 1. Karen Kristine, f. 1820, kom til Trevland, g. m. 1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i Hvarnes. 2. Ragne Gurine, f. 1826. 3. Olea, f. 1830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. 6. Inger Andrea, f. 1842, g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i 1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, hustruen Inger i 1873.

 

Ole A. Skorge og h. Hella Andrea Olsdatter.

 

Ole Andersen 1859—1917. F. 1835, d. 1917, ektet 1858 Hella Andrea Olsdatter fra Svartsrød, f. 1833, d. 1932, 99 år gl. Sammen med sønnen Anders og Anton Bjørndal drev Ole meget med trelast- og skoghandel og var også interessert i rederivirksomhet; i 1879 ser vi således at han avhender sin 1/6 part i briggen «Tonetta» for kr. 2360. Barn: 1. Anders, f. 1860, g. m. Henriette Matiasdatter fra Horntvedt i Skjee; senere trelasthandler i Sandefjord. 2. Olava Regine, f. 1863, d. 1942, bodde på Skorge. 3. Ingvald, f. 1866, g. 1891 med Lena Marie Andersdatter fra Hønsvall, f. i Sandar 1871; han kjøpte 1891 Storevar i Stokke og flyttet dit; i Stokke ble han bankkasserer og var også en tid ordfører. 4. Hanna Otilde, f. 1873, d. 1962, ugift. 5. Hans Olduf, f. 1876, d. 1959, ugift. Hanna og Hans bodde begge på Skorge, de bygde hus for seg i 1937. Ole Andersen døde i 1917, og Ole Skorge overtar så etter sin bestefar ved skjøte av 1918 (tgl. 1919) fra enken Hella og øvrige arvinger for kr. 12 000.

Ole Skorge 1918—59. F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen

Ragnar Skorge 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med vognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.

Av antikviteter finnes en kiste fra 1787, rosemalt, merket O.G.S., et hengeskap fra 1852, et glt. mangletre. Videre en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge, som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. Toten-klokke, mrk. Ole Bjerke, 1839 No 340.

Marknavn: Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige). Merker etter kullbrenning finnes.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 griser. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.

 

Bruksnr. 4, Hvilerberget (skyld 1 øre).

Utskilt 1916 fra bnr. 2 og tilskjøtet F. M. Treschow. Fortsatt i Treschow-familiens eie.

 

Husmenn

Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, Skorgestua, men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.

Til Oppistua (bnr. 3) hørte husmannsplassen Skauen som lå i den nordre del av Skorgeskogen. Fra ca. 1852 og utover finner vi som husmann her Ole Hansen, f. i Sandar 1819, d. 1894, g. 1845 m. Dorthea Marie Larsdatter, f. i. Heia 1824. De var først i Snappen, deretter ca. 1846 til ca. 1852 i plassen Hvitemyr under Sletholt, og kom så til Skauen. 11 barn: 1. Hans Kristian, f. i Snappen 1845, bodde i Skauen. 2. Lovise Ola va, f. 1847. 3. Anders Mathias, f. 1849, sjømann, g. 1857 m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 4. Edvard, f. 1851. 5. Anne Martine, f. 1853. 6. Martin, f. 1855, kom til Enga under V. Skorge. 7. Mathias, f. 1858.

 

Hans Skauen.

 

8. Ole, f. 1860, kom til Enga. 9. Hella Dorthea, f. 1862. 10. Johan Fredrik, f. 1864. 11. Ingvald, f. 1866, kom til Burvall. Ole Hansen døde 1894, hans hustru Dorthea Marie 1902. Etter Ole var sønnen Hans Kristian Olsen husmann i Skauen til ca. 1916, da plassen ble nedlagt og utlagt til skog. Hans Kristian døde ugift 1923.

Den årlige husmannsavgift i Skauen var 2 spd., senere omgjort til kr. 5, men gikk så helt ut. Plassen var på ca. 2 mål dyrket mark. Dessuten fikk husmannen lov til å slå utslåtten i skogstykket Dipelen og sanke lauv i skogen. Han hadde 1 ku og satte et par tønner poteter. Våningshuset besto av stue, kjøkken, kammers og en gang, hvis vegger bare var av bord. Ca. 20 m fra våningshuset sto en bakerovn, bygd av gråstein og uten tak. Husene er nå revet.

Om underbrukene (plassene) Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall, som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under Vestre Skorge.

 

 

116. Vestre Skorge 

(Også kalt Nordre Skorge)

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: Som Østre Skorge (stort sett).

Skylden. Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

13

4

2

1667

1

2

8

5

6

40 (pluss 6 i Skuggen)

10 t, 

trær 4 t

1723

2

2

12

8

40

½ t blandkorn,

10 t havre

1803

5

3

9

8 à 10

13 ¾ t havre

2 à 3

1835

5

3

7

5

½ t bygg,

7 t havre,

4 ½ t poteter

1865

5

4

21

9

228 

  skpd.

1 t hvete,

⅜ t rug,

2 t bygg,

11 ¼ havre,

10 ½ t poteter

5 à 6

8

6 à 8

3 à 6

4 à 5

1875

5

7

17

9

13

3

2 t hvete,

1 t rug,

4 t bygg,

13 ½ t havre,

14 t poteter,

1/16 t vikker

 

Matrikulerte bruk. 1838: 5; 1888: 10; 1904: 14; 1950: 20.

Antall personer. 1711: 6; 1762 (over 12 år): 10; 1801: 21; 1845: 14; 1865: 35; 1891: 39.

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov. — 1723: Skog til husbehov og kull. — 1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang. — 1820: Har bekkekvern. — 1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

 

Eiere

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

 

Brukere

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten), og Aslak Istre i Tjølling de resterende 1 ½ hud. Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Helge Mikkelssøn 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

Hans Jakobsen ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

Nils Pedersen 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

Knut Olsen 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge 

2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge 

1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge 

1 hud.

 

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

BRUK 1 a. Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait  [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

 

BRUK 1 a. a. Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

 

BRUK 1 a. b. Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

 

BRUK 1 b. Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 2

Hans Knutssøn ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

 

Bruksnr. 1, Skuggen.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

 

Olduf Olsen Skuggen.

 

Ole Olsen 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

Olduf Nikolai Olsen 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

Anders Tveitan 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han skulle ha solgt gården til Anders Døvle, men denne fikk ikke konsesjon, og eiendommen ble så i 1964 kjøpt av Anders Døvles sønn

Rolf Døvle 1964— . F. 1944, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2.

Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

Hans Andersen 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

Anton Olsen 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

 

Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.

 

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

(Hans) Anton Hansen 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

Jørgen Eriksen Riis 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

Arne Gaasholt 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene Ansgar og Tholf Berge for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

 

Bruksnr. 3 (skyld 10 øre).

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

 

Bruksnr. 4 (skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

 

Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se ndfr., bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan, g. m. Reidun Feen, Stokke.

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 15 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

 

Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre).

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike. Holmen omfatter 9 à 10 mål.

 

Bruksnr. 7.

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

Hans Henriksen 1810—37 (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

Hans Olsen 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

Anders Olsen 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

Karl Anton og Ole Andersen 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

Trine Dorthea Andersdatter 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

Ole Andersen 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

Ninius Andersen ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

Anton Eriksen Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

Hella Andersdatter 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til

Erik Dalen 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

Einar Klavenes 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

Tholf Berge 1966 —. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken.

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

 

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70).

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

 

Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre).

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

 

Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre).

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

 

Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre).

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere. Anton braut opp det meste av gården. Han var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene Astrid og Anna Skorge. De solgte bruket 1965 til Einar Tveitan, som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen Gunbjørn Tveitan, f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord.

Bruket er på ca. 20 mål. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

 

Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21).

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre).

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

 

Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

 

Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

 

Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre).

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

 

Bruksnr. 18, Brettum (skyld 4 øre).

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

 

Bruksnr. 19, Klevenskog (skyld 25 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

 

Husmenn

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende iallfall fra ca. 1700 og til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig. I 1701 finner vi under «den Rødningsplads Burvald» Hans Levaldsen (Levorsen), da 44 år, og hans 3 sønner, Hans, Jens og Ole; de er da nettopp kommet dit, og familien er der enda i 1723. Sønnen Hans Hansen har nok etterfulgt faren som husmann; han bor som gift mann i Burvall og får 6 barn der i tida 1711—36; Hans Hansen døde 1746, 62 år gl. I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig, nemlig Knut (må være den Knut Olsen, som 1746—48 eide Bruk 1 og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall), d. 1772, 87 år, med hustru Gunnbjør og datteren Kirsti, d. 1765, og så Søren Eriksen med hustru Marjette Knutsdatter (d. 1804, 78 år), muligens datter av overnevnte Knut. Søren og Marjette hadde 6 barn, født i tiden 1754—68, og såvidt sees, døde alle før 16-årsalderen.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER