SØNSET

Mellom Sønset

Nordre Sønset

Søndre Sønset

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales sø'nnsett og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge O. Rygh være Sunnulfssetr, av mannsnavnet Sunnulfr og setr «oppholdssted».

Oldtidsminner. Det finnes gravhauger på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et til— hugget redskap av stein.

Bålag: Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

 

 

82. Nordre Sønset

Tidligere kalt Øde Sønset.

 

Skylden var fra gammelt 1 hud, men i 1667-matrikkelen ble den øket til det dobbelte, 1 skpd. tunge, og gården satt opp fra ødegård til halvgard. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 8 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsad.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Geiter

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

8

2

9

3

3

1667

1

2

7

3

6

30

Sår 10 t,

trær 4 t

1723

1

2

8

6

20

2 skj. bl.korn,

7 t 6 skj. havre

1803

1

1 à 2

6

6t

1835

3

3

8

7

1

⅜ t rug,

1 ½ t bygg,

11 havre,

7 t poteter

1865

3

3

11

6

88 

skpd.

½ t hvete,

¼ t rug,

¾ t bygg,

10 t havre,

8 t poteter

6

10

7

3

5

1875

3

3

9

7

7

¼ t hvete,

¼ t rug,

1 t bygg,

12 ½ t havre,

10 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 3. 1904: 3. 1950: 9.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 9. 1845: 20. 1865: 20. 1891: 27.

Andre opplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Humlehage. Ei lita kvern til husbehov. 1723: Skog til gjerdefang og brenne. Ringe fehavn hjemme, seter hos andre. Part i kvernefoss med Sukke. Middelmådig jordart, tungdrevet. 1803: Skog bare til gjerdefang og brenne, må leie havn. 1820: Havn slett, skogen aldeles utilstrekkelig. 1865: Jorden av under middels eller dårlig beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 spd.

 

Sag og kvern.

I slutten av 1600-tallet hører v; at Øde Sønset (og Østre Høyjord) hadde sagrett ved Sukkefossen. Slik var det visstnok også en tid utover i 1700-åra. I 1754 bygde Øde Sønset sin egen sag her, men den var ca. 1785 råtnet ned og ble ikke bygd opp igjen, da man ikke fikk innvilget kvantum til saga. Østre Høyjord bygde så ny dam, uten at Sønset bygde ny sag. I 1799—1803 var det en vidløftig rettsak mellom oppsitterne på Øde Sønset og Østre Høyjord angående dam- og sagrettighetene; se om dette under Østre Høyjord. Dommen, som falt i 1803, bestemte at Sønset bare kunne benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet til plass for renna, og for en tid tilbake sto det ei lita flomsag nedenfor dammen her.

Bekkekvern omtales både i 1668 og i 1723, og har sikkert vært i bruk enda lenger.

 

Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. Øde Sønset tilhører da Skjelbred-godset og fulgte dettes forskjellige eiere, først Rosenkrantz'ene, så Preben von Ahnen, deretter Anders Madsen (se Herre-Skjelbred), fra ham til enken Karen, og ca 1700 til Madsens brorsønn Mads Gregersen, og etter dennes død 1733 til dennes arvinger. I 1750 solgte Kirsten Jensdatter, enke etter kjøpmann og skipsreder Anders Gregersen, gården for 200 rdl. til Gunder Gundersen, som bosatte seg her. Senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Oppsitterne her var fram til etter 1660 rett og slett husmenn under Herre-Skjelbred; senere har de nok fått en selvstendigere stilling. Den første vi hører om er Helge, som nevnes 1605 og døde 1643. Tor sten, visstnok sønnen, har antagelig overtatt ca 1635. Han hadde 6 barn, sønnene Helge (overtok etter faren), Asgaut (kom til Prestegården) og Lars, døtrene Marte, Live og Mari. Torsten døde 1657 og etterfulgtes av eldste sønn Helge Torstenssøn, d. 1686, henved 50 år gl. Han hadde to sønner, Torsten, f. 1667, og Rasmus, f. 1671.

Torsten Helgessøn 1686-1705. D. 1705, 38 år gl. 5 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Helge kom visstnok til Søndre Sønset. En annen sønn, Nils, ble senere bruker her på Øde Sønset (se ndfr.). Datteren Randi ble g.m. Gunder Gundersen, bruker på gården, se ndfr.

Skredder Halvor Eskilsen på Øde Sønset ble funnet ihjelskutt her 11. oktober 1699. Bare 3 små barn hadde vært tilstede. Lensmann Peder Fossan og lagrettes-mennene Jørgen Skjelbred og Ole Aulesjord fant at dødsfallet måtte skyldes vådeskudd og ikke selvmord. Mads Prestegården, Even Sønset og Anders Hynne påtok seg å sørge for kreaturene og ta seg av to av barna.

Følgende bruker var Jon 1705-ca 20. 6 barn, hvorav flere døde små. Etter ham fulgte

Nils Larsen ca 1720-50. D. 1750, 63 år gl. G.m. Else Guttormsdatter, enke etter Torsten Asgautsen Prestegården (s.d.), d. 1749, 68 år gl. Nils og Else hadde sønnene Torsten og Jakob. Enken etter en brorsønn av Anders Madsen solgte i 1750 Nordre Sønset til

Gunder Gundersen 1750—59. Hadde tidligere vært leilending på Myre og ble nå første selveier i nyere tid på Nordre Sønset. Hans og familiens personalia, se Myre, Bruk 1. Hustruen Randi Torstensdatter døde på Sønset 1758. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 15 rdl.; jordegodset var da taksert til 300 rdl. Gunder solgte i 1759 gården til Ole Mortensen Nordre Ektvedt, som imidlertid døde s.å., og Nordre Sønset gikk i arv til faren, Morten Sebjørnsen Valmestadrød, som i 1760 for 420 rdl. solgte videre til

Rolf Larsen 1760-86. Kom hit fra Nedre Lønn i Vivestad, men faren Lars Jonsen var fra Komnes i Sandsvær, hvor Rolf var født 1734; han døde på Sukke i Høyjord i 1814, 80 år gl. G. 1759 m. Berte Abrahamsdatter fra Gislerød i Ramnes, f. 1734, d. på Sukke 1799. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1767; ble som sin far bruker på Sukke (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), og fra Rolf Larsen utgikk da den kjente Sukke-slekten. Rolf lånte 1760 276 rdl. av lensmann Halvor Paulsen Sjues enke Olava Bernhoff (også kalt Arøe) mot pant i gården. Også senere lånte han flere ganger penger, men de ble snart tilbakebetalt, og han ble etter hvert en holden mann. I 1786 flyttet han til Sukke og solgte Nordre Sønset for 1170 rdl. til Nils Hansen. Datter av Nils, Marta, mistet 1789 sin forlovede, Ole Jakobsen Skjeau, som hadde «kjørt seg bort i Tønsbergisen». Nils solgte i 1792 videre for 1250 rdl. til Paul Ellingsen, antagelig innflytter, g.m. Berte (Birgitte) Larsdatter, d. 1794), 52 år gl. De hadde i 1794 4 barn, Knut 26 år, Kari 18, Lars 16 og Torhild 12 år. Ved skiftet etter Berte sto boet i netto 562 rdl. Knut Paulsen, som var g.m. Ingeborg Helliksdatter og i 1795 fikk sønnen Elling, tilsa s.å. faren opphold. Paul flyttet imidlertid straks vekk, og Knut solgte s.å. Nordre Sønset til Peder Olsen Vestre Høyjord (hans personalia, se Sjue, Bruk 2), som i 1798 for 1599 rdl. solgte videre til sønnen

Ole Pedersen 1798-1831. F. 1772 på Sjue i Høyjord, d. 1842 på Valmestad. G. 1804 m. enken Gunhild Jakobsdatter Ilestad, f. 1768 på Mellom Sønset, d. 1841. Barn: 1. Inger Olea, f. 1805. 2. Anne Marie, f. 1809, g. 1828 m. Ole Kristensen Nordre Ektvedt. I 1800 lånte Ole 699 rdl. av kjøpmann Hans Føyen i Tønsberg mot pant i gården. Nordre Sønset var skyss-skifte, og i 1801 fikk Ole Pedersen bevilling til å drive gjestgiveri. Ole var i 1803 vitne i rettssaken mot haugianeren Peder Paulsen Haga (se Kulturbindet, s. 479-81). 1816 sees Ole å eie Ambjørnrød-saga sammen med Halvor Olsen Ambjørnrød; Ole eide også et skogstykke i Ambjørnrød. I 1831 makeskiftet Hans Arnesen Valmestad sin gård på Valmestad til Ole Pedersen mot å få Nordre Sønset. I mellomlag fikk Hans 400 spd. og noe løsøre. Ole flyttet da til Valmestad og døde her som en meget holden mann. Hans Arnesen døde plutselig på Sønset i 1831. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 1029 spd. Enken, Helene Torgersdatter, fikk halve gården, de to eldste sønner, Andreas og Paul, hver en fjerdedel. Gården ble dermed delt i tre; delingsforretninger ble holdt i 1831. Enken giftet seg igjen m. Ole Olsen fra Lian i Fon. Se videre henholdsvis bnr. 1, 2 og 3.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1, «Nordigården» (skyld mark 2,80).

Ole Olsen Lian 1832-41. F. 1794, d. 1841. Kom hit fra Lian (Skotvedt) i Fon. G. 1832 m. Hans Arnesens enke, Helene Torgersdatter (da 48 år gl.). Som testamentarisk arving etter Ole solgte Helene ved skjøte av 1844 (tgl. først 1877) bruket til

Isak Hansen 1844—70. F. 1803 på Ødegården i Andebu, g. 1827 m. Inger Gurine Iversdatter, f. 1808 i Lien, d. 1873. De hadde tidligere bodd i Honerød og på Ødegården. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1829 i Honerød, g. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter Østre Høyjord, f. 1833; de kom til Ilestad. 2. Maren Helene, f. 1834 på Ødegården, g. 1854 m. Fredrik Olsen, Kile i Ramnes. 3. Gunhild Martine, f. 1841 på Ødegården, g. 1865 m. Mathias Sørensen Ødegården. 4. Hans, f. 1846 på Sønset, overtok etter faren, se ndfr. 5. Andrine Olava, f. 1851 på Sønset, g. 1881 m. Hans Mathias Thorsen, Nes i Høyjord. Isak var kjent for at han gjerne ville ha gild skog, og det var svær furuskog i Furulund i Isaks tid. Anton Sønset fortalte at han hadde sett Isak nede i Furulund med gjødselkjerre, han gjødslet de svære mastetrærne. I 1870 tok Isak og hans hustru opphold og solgte gården til sønnen

Hans Isaksen 1870—76. F. 1846, g. 1895 m. Stine Andrine Olausdatter fra Søndre Linnestad. Hans flyttet til Vestre Berg (gnr. 1) i Ramnes og solgte Sønset i 1876 til

Lars Johan Abrahamsen Bergh 1876—99 og dennes svigerfar Ole (Oluf) Andreassen 1876-81.

Ole Andreassen, f. 1829 i Sverige, d. 1881 på Sønset, hadde tidligere vært på Hundsrød og på Bakerød i Vivestad. G.m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset. Ole brøt opp mye jord på Sønset. Etter hans død var Lars Johan eneeier. Oles enke Sara giftet seg igjen 1884 m. em. Johan Olsen Nordre Sønset (se bnr. 3).

 

Lars Joh. Bergh og h. Julie Olsdatter.

 

Lars Johan Abrahamsen Bergh var f. 1838 på Høyjord, d. 1911. Var underoffiser; gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen. Var lærer utenbygds noen år, 1874-76 i Vestre Andebu og 1876-1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. G. 1872 m. Julie Olsdatter, f. 1852 i Naverstad sogn i Båhuslen, Sverige, d. 1938, datter av ovennevnte Ole Andreassen. De bodde først noen år på Berg i Høyjord. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Sofie, f. 1872, utvandret til Amerika i 1896, d. i Madison, Wisconsin 1966. G.m. Andrew Thompson, former i støperi. 7 barn. 2. Oscar, f. 1874, se ndfr. 3. Ludvig Julius, f. 1880, utvandret til Amerika i 1904, d. i Parkland, Wash. 1937. Var former i støperi. G.m. Ingeborg Jensdatter fra Ullensvang. 4 barn. 4. Lydia Alvilde, f. 1884, d. 1945 på Sønset, ugift. 5. Peder Wilhelm, f. 1891, overtok gården, se ndfr. Lars Johan Bergh kjøpte i 1884 et skogstykke på ca 50 mål (kalt «Rumpa») av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 17 og 20). I 1899 solgte han Sønset og dette skogstykket for tils. kr. 12500 til sønnen

Oscar Bergh 1899-1921. F. 1874, d. 1956. G.m. Marie Hobæk, Skien, f. 1880, d. 1957. Barn: 1. Julie, f. 1902, journalist, Tønsberg. 2. Leif, f. 1904, distriktslege i Nesset, Romsdal. 3. Thorveig, f. 1908, g.m. førstelærer Stranger-Johannessen, Tysfjord. 4. Rolf, f. 1911, d. 1948, studerte filologi i England under 2. verdenskrig, løytnant i Marinens intendantur. 5. Gerd, f. 1914, g.m. regnskapsfører J. Midtbø, Hedenstad. 6. Ebba, f. 1919, g. 1943 m. disponent Olav Wangensteen Flaten, Oslo, f. 1917. Oscar Bergh var utdannet som lærer, men gikk snart inn i journalistyrket. Var 1914—21 og 1925—38 redaktør av «Jarlsberg og Larviks Amtstidende» i Larvik og 1921—25 av «Fremskridt» i Skien. Etterat han i eldre år igjen hadde tatt opphold i hjembygda, var han levende opptatt av bygdas historie og fortsatt en ivrig avisskriver. Var nestformann i restaureringskomiteen for Høyjord stavkirke og medlem av bygdebokkomiteen. — I 1914 ble utskilt «Fossheim», bnr. 3 (s.d.). I 1921 solgte Oscar Bergh gården til broren Wilhelm. Oscar holdt av tomt for seg på gården og bygde hus der («Hedde», bnr. 7, s.d.).

Wilhelm Bergh 1921-65. F. 1891. Arbeidet som ung ca 10 år i U.S.A. G. 1923 m. Hilda Kristiane Kristiansdatter Høyjord, f. 1900, d. 1966. Barn: 1. Lars Johan, f. 1924, d. 1950, ugift. 2. Kjell, f. 1927, overtok gården, se ndfr. I 1935 ble utskilt bnr. 6 og i 1946 bnr. 7 (se disse nr.). Wilh. Bergh var formann i Høyjord Bondelag 1923-41 og tok initiativet til nystartingen av laget etter krigen Han er æresmedlem av laget. Fra 1921 var han i mange år organist i Høyjord kirke. Etter Oscar Berghs død overtok han dennes plass i bygdebokkomiteen. Wilh. Bergh overdro i 1965 gården til sønnen

Kjell Bergh 1965- . F. 1927, g. 1951 m. Solveig Hole, Ramnes, f. 1930.

Bnr. 1 og gnr. 80, bnr. 17 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,95. Gården har ca 80 mål innmark og ca 250 mål skog, mest granskog, også litt bok. Skogen brukes også til havn, dessuten has to kulturbeiter. På Lauvås «tår et boketre som to mann såvidt kan favne rundt. Hage med frukttrær og bærbusker særlig bringebær; en tid tilbake også rester av gammel humlehage. I senere år tatt opp ca 3000 m grøft. Grasfrø avles på gården.

Den gamle rideveien i retning Tønsberg gikk gjennom eiendommen. Da roteveien ble anlagt, kom den omtrent på samme sted; den ble nedlagt som offentlig vei da den nye chausseen langs elva kom i 1880-åra. Den opprinnelige hovedbygningen, som stammet fra 1700-tallet, ble oppdelt og ombygd ved gårdens deling ca 1835, restaurert ca 1950. Det gamle uthuset, som var av tømmer, brente i 1896; det hadde «kappe» på den ene siden (om dette, se Kulturbindet, s. 407 ff). Tidligere hadde gården også ei lita kjone. Vann hadde man i eldre tid fått fra en olle nesten oppe på Lauvås. Under gravning i 1870-åra fant man stokker som hadde gjort tjeneste som vannrør. I 1880-åra fikk man innlagt vann til fjøset, men enda lenge måtte de bære vann til hovedbygningen fra en olle 150 m borte. I 1951 fikk gården, «Hedde» og to nabogårder nytt vannanlegg med elektrisk pumpe. Kunstgjødsel har vært brukt siden thomasfosfaten kom i handelen. Ole Andreassen brukte alsika-frø og var den første i Høyjord som hadde sådd eng. Separator fra sist i 1870-åra. Omtrent samtidig fikk de treskemaskin og hestevandring. Før det hadde de hatt en hjemmegjort treskemaskin av tre med et stort drivhjul utenfor låven og trosser inn på maskinen (antagelig samme slags drivmekanisme som vist på bildet i Kulturbindet s. 91). Slåmaskinen kom i 1890-åra.

Dugnad («dunning») var vanlig enda i 1880—90-åra, særlig ved kvinnearbeid, som karding, spinning og lintilberedning. I onnene hjalp folk hverandre, og det samme var tilfelle ved begravelser, brylluper o.l.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1836. Over inngangsdøren i framhuset står det seks gamle grønngule vindusruter med en klump i midten.

Marknavn: Trettæ (innmarken ned mot Sukkedammen og Sønsetdammen), Oleajordet, Nylende (ryddet av Ole Andreassen ca 1880), Vestjordet, Svenske-stykket, Østjordet, Myræ, Kjellærn, Hølmen, Roæ, Langteien, Dåpæn, Setuæ. På Trettæ og i Oleajordet har det vært kullmiler. På Trettæ ble det for mange år siden funnet en spore av jern og en liten hestesko med tre sømhull på hver side.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, ca 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 100 t poteter, 16000 kg rotvekster.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,45).

Oppsto ved deling av Nordre Sønset i 1831.

Andreas Hansen 1831—33. F. ca 1807 på Valmestad, g.m. Anne Dorthea Amundsdatter; sønnen Hans f. på Sønset 1832. Andreas solgte denne ¼ av Nordre Sønset alt etter to år for 390 spd. til

Kristen Hansen Hasle 1833—53. Var antagelig fra Hasle i Våle. D. 1853, 55 år gl. G.m. Marte Marie Jørgensdatter, f. i Våle ca 1800. Sønnen Johan Ole, f. 1833 på Sønset, se ndfr. Kristen kjøpte i 1845 sammen med Ole Hansen Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Etter Kristens død satt enken med gården noen år. I 1861 overdro hun Sønset til sønnen

Johan Kristensen 1861—72. F. 1833, g. 1861 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1829 på Kjærås. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1862. 2. Martine Gustava, f. 1864, 3. Johan Anton, f. 1866. 4. Hanna Marie, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1869. 6. Kristiane Lovise, f. 1870. Johan Kristensen var medlem av sparebankens styre 1867-68, av forstanderskapet 1867-70. Johan solgte gården i 1872 til

Kristoffer Olsen (Dahl) 1872-1909. F. 1840 i Honerød, d. 1909 på Sønset. G. 1870 m. Gunhild Marie Eriksdatter, Hannevold, f. 1841 i Lardal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1870 i Honerød, d. 1896. 2. Edward Dahl, f. 1872, d. 1947. G.m. Ragna Strenge, Øvre Sandsvær. Eks. Asker lærerskole 1892. Lærer i N. Eiker og Lillestrøm, i Kongsberg 1899-1913, og i Oslo folkeskole fra 1913. Også lærer ved Oslo fortsettelsesskole for gutter og ved Skolenavene i Oslo. 5 barn. 3. Karen Andrea, f. 1874, d. som enke 1899. 4. Elen Marie, f. 1876, g. 1901 m. Kristoffer Viksæter, f. 1862 på Nedre Eiker. 5. Olaf, f. 1880, g. 1903 m. Nikoline Nilsdatter Tuften, f. 1880; hadde en tid bnr. 2 på Sukke (s.d.). 6. Adolf, f. 1883, agent, d. 1901. 7. Kristian, f. 1887, d. 1904. Kristoffer Olsens arvinger Edward og Olaf Dahl solgte i 1911 gården for kr. 6500 til Kristian Jørgensen. Ved auksjonsskjøte av 1914 ble den for kr. 7750 solgt videre til Kristian Marthiniussen. Denne avhendet bruket i 1925 for kr. 13000 samt husvær til Jørgen Marthiniussen Svartangen. I 1930 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Jørgen solgte i 1930 for kr. 11000 videre til

Julius Sæterlid 1930—60. Kom hit fra Ilestad (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Sæterlid ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1932 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 7500; ved auksjonsskjøte av 1933 fikk han imidlertid kjøpt gården tilbake for samme pris. I 1949 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Sæterlid flyttet til Østre Høyjord (bnr. 14, s.d.) og solgte i 1960 Sønset-gården til Kjell Bergh, senere eier av bnr. 1 (s.d.).

Bnr. 2 har ca 45 mål innmark og ca 100 mål skog, størsteparten beliggende nordvest for husene; en mindre del, kalt «Haugen», ca 20 mål, ligger syd for husene. Skogen brukes som heimehavn. Hage med frukttrær.

To bygninger på gården: framhus (nylig sterkt ombygd) og uthus m. tilbygd skjul. Alt av gamle ting forlengst borte. Vann ble innlagt i framhuset i 1954. Har hatt hestevanding, senere elektrisk motor, bl.a. til tresking. Hatt rensemaskin sammen med naboer. Kunstgjødsel vært brukt fra først på 1900-tallet; omtrent samtidig begynte man å bruke grasfrø, som senere ble avlet til eget bruk.

Marknavn: Hagæn (et jordstykke), Smiehauen, Felebakken.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 kalver, 1 gris. Avling: ca 4 t hvete, ca 10 t havre og ca 30 t poteter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,68).

Oppsto ved delingen av Nordre Sønset i 1831.

Paul Hansen 1831—32. F. 1809 på Valmestad, g. 1838 m. Jørgine Jakobsdatter, Snapsrød i Borre. Flyttet til Lofts-Eik og senere til Skjolden på Søndre Roberg, begge i Slagen. Solgte 1832 denne sin fjerdepart av Sønset for 380 spd. til

Ole Hansen 1832—47. D. 1847, 52 år gl.; sønn av Hans Olsen, Herre-Skjelbred. G. 1826 m. Anne Tonette (Antonette) Nilsdatter, f. 1804 på Bøen, d. 1883 på Sønset. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Lovise, f. 1829, g. 1857 m. Thor Nilsen Nøklegård. 2. Hans, f. 1832, overtok etter faren, se ndfr. 3. Ingeborg Marie, f. 1835, g. 1859 m. Kristen Larsen Dyrsø, Arnadal. 4. Karen Andrine, f. 1837, g. 1861 m. Kristoffer Isaksen Hynne, f. i Lille-Dal. 5. Elen Sofie, f. 1840, g. 1864 m. Hans Wilhelm Olsen, Nordre Hjelmtvedt i Våle, f. 1836. 6. Maren Olea, f. 1843, g. 1865 m. Nils Nilsen Østre Nøklegård, f. 1835. 7. Lise Mathilde, f. 1847. Ole Hansen kjøpte i 1845 sammen med Kristen Hansen Nordre Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Oles part ble skilt ut i 1857 og ble overtatt av enken Anne Tonette. Hun solgte s.å. Sønset-gården og parten i Botn til sønnen

Hans Olsen 1857—82. F. 1832, d. 1906, g. 1860 m. Andrine Marie Olsdatter Mellom Sønset, f. 1836, d. 1912. Barn: 1. Olaus, f. 1861, d. ugift på Reine i Ramnes; lærer i Ramnes, siden i Gjerpen. 2. Anton, f. 1864, g. 1892 m. Karen Marie Linnestad, overtok Reine-gården etter faren. 3. Mathilde Olava, f. 1869, d. 1881. 2 barn døde små. Hans solgte parten av Botn i 1859 for 400 spd. I 1882 flyttet han til Reine i Ramnes og solgte Sønset-gården til

Johan Olsen Store-Dal 1882-93. F. 1816 på Store-Dal, hvor han lenge hadde gård (s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes). Johans første hustru Elen Marie Torstensdatter var død 1870, og Johan giftet seg igjen 1884 m. Sara Petersdatter, enke etter Ole Andreassen Sønset (se bnr. 1). Johan døde 1893. Sara og arvingene solgte gården i 1895 (tgl. 1899) for kr. 4750 samt husvære for enken av årlig verdi kr. 25, til

Else Sofie Andersdatter 1895-1907. F. 1865 på Lerskall, d. 1907, enke etter skipstømmermann Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1868, som omkom på sjøen 1893. 3 barn: 1. Anne Martine, f. 1888, g. 1912 m. sjømann Severin Marinius Ellefsen, Nordre Nes i Slagen, f. 1886. 2. Anne Sofie, f. 1890. 3. Tideman, f. 1893. Skifteretten i Else Sofies dødsbo solgte gården i 1909 for kr. 5000 til

Olaf Bakkeland 1909-30. F. 1881 på Bakkeland i Våle, d. 1959. Også fastlønnet underoffiser (sersjant, senere furer). G. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, overtok etter faren, se ndfr. 2. Trygve, f. 1913, lensmannsbetjent, senere trygdesjef; kjøpte 1940 bestefarens tidligere gård på Lerskall (s.d., hvor videre personalia finnes). 3. Ragnar, f. 1920, lensmann i Andebu, se Møyland (gnr. 17, bnr. 9, hvor videre personalia finnes). 4. Ragnhild, f. 1927, g. 1947 m. sjåfør Erling Andersen, f. 1921 i Ramnes; se bnr. 8. O. Bakkeland deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medlem av herredstyret i 30 år, formannskapsmedlem 1920—28, derav som ordfører 1923—27; i mange år forretningsfører i ligningsvesenet, 1916-55 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank, derav som formann 1932—55. I 1928 ble Bakkeland utnevnt til lensmann i Andebu og tok da bopel i hovedsognet (se Skogheim, gnr. 17, bnr. 9). I 1930 solgte han Sønset-gården for kr. 7500 til eldste sønn

Asbjørn Bakkeland 1930-43. F. 1907, d. 1943, g.m. Agnes Marie Ellefsrød, f. 1903. Barn: 1. Gerd, f. 1927, g.m. verkstedarb. Arne Sundseth; bopel Berg i Høyjord. 2. Marit, f. 1931, g.m. bygningssnekker Karl Horntvedt, Høyjord. 3. Odd, f. 1934, g.m. Ingrid Løken, Sukke, f. 1936; bopel Sukke. Asbjørn Bakkeland var også en tid hvalf. Han omkom i utlandet ved krigsforlis i 1943. Enken Agnes fikk uskiftebevilling. I 1946 giftet hun seg igjen m. Kristian Sønseth (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 3) og fikk s.å. av skifteretten for kr. 20000 kjøpt Sønset-gården, som hun s.å. for kr. 23000 (hvorav for løsøre kr. 3000) solgte til

Lars Evensen 1946—63. F. 1907 i Lille-Dal, g. 1935 m. Kristine Nilsdatter Sukke, f. 1914. Barn: 1. Nils, f. 1938. 2. Egil, f. 1940, g.m. Kirsti Askim, f. 1943; bopel Stokke. 3. Øivind, f. 1943, g.m. Kirsten Berit Myhre, f. 1946; bopel Stokke. I 1948 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Evensen solgte i 1963 gården til Gunnar Røisgård fra Stokke, som i 1967 solgte videre til datter og svigersønn, Synnøve og Alf Myrvollen.

Bnr. 3 har ca 50 mål innmark og ca 50 mål utmark. Våningshuset restaurert 1937, uthus bygd 1922. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

 

Bruksnr. 4, Fossheim (skyld 3 øre).

Tomta, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1914 og solgt til smed Ole Kristian Hansen, som foruten smie hadde våningshus her, bygd ca. 1900. Det ble også drevet handhandel, eid av Alfred Hansen. Ole Kristian Hansen var f. 1868 på Hvitstein i Fon, g. 1899 m. Inga Nilsdatter, f. 1878 på Østre Høyjord (bnr. 4), d. 1921. Barn: 1. Margit Sofie, f. 1899. 2. Harald, f. 1901, fyrbøter, ugift, omkom ved krigsforlis 1943. 3. Sigrid Marie, f. 1903. 4. Nils Kristian, f. 1905. 5. Sigurd, f. 1907. 6. Gudrun Otilde Ingelaug, f. 1911. 7. Nils Charles, f. 1912. 8. Leif Trygve, f. 1915. 1 barn døde som liten. Hansen solgte i 1941 bnr. 4 til

Anders Kristiansen 1941— . F. 1913 på Høyjord, lastebilsjåfør, g.m. Agnes Berg, f. 1914 på Berg i Høyjord. Barn: 1. Ruth, f. 1934, g.m. Thor Vallin, f. 1935; bopel Tjølling. 2. Kåre, f. 1937, g.m. Wenche Jakobsen, f. 1944. 3. Eva, f. 1938, g.m. Martin Nordby, f. 1926. 4. Thor, f. 1940. 5. Bjørn, f. 1942, g.m. Eldrun Skjølberg, f. 1942. 6. Leif, f. 1944, g.m. Grete Amundsen, f. 1946; bopel Vivestad. 7. Bjarne, f. 1946 (d. tidlig). 8. Per Arne, f. 1949, g.m. Rigmor Klausen, f. 1951.

 

Bruksnr. 5, Fjell (skyld 3 øre).

Eiendommen, som er på 3 mål, ble i 1930 utskilt fra bnr. 2 og av Jørgen Svartangen solgt til faren

Marthinius Svartangen 1930-52. F. 1875 i Hvarnes, kom til Høyjord i 1914, d. 1960. Drev mest som smed, laget bruksvogner, gårdsredskap, sleder osv. G.m. Hilda Johansdatter, f. i Hvarnes 1875, d. 1950. Barn: 1. Jørgen, f. 1900, se bnr. 6. 2. Anton, f. 1902, d. 1976, g.m. Ingrid Bakerød, f. 1905, d. 1936; bodde i Høyjord. 3. Kristian, f. 1905; bopel Tønsberg. 4. Judith, f. 1907, g.m. Asbjørn Borge; bopel Nøtterøy. 5. Hans, f. 1909, d. 1972, g.m. Thora Mathisen; bopel Tønsberg. 6. Reidar, f. 1911, g.m. Ragnhild Ellingsen, f. 1922; bopel Høyjord. 7. Sigurd, f. 1913, g.m. Elfy Andersen (ektesk. oppløst); bopel Tønsberg. 8. Håkon, f. 1915, g.m. Gudrun Næss, f. 1924; bopel Skaug, Høyjord. 9. Nils, f. 1917, se ndfr. Smia og verkstedet ble nedlagt da Marthinius Svartangen i 1952 solgte stedet til sønnen

Nils Svartangen 1952—72. F. 1917, g. 1944 m. Selma Slettingdalen, f. 1925, d. 1954. Barn: 1. Marit, f. 1944, se ndfr. 2. Anna Marie, f. 1948, g.m. Jan Sand, f. 1943; bopel Stokke. I 1972 ble bruket overdratt til datteren Marit Solberg, g.m. Jørg Solberg, f. 1943; bopel Maribu, Høyjord.

 

Bruksnr. 6, Norheim (skyld 1 øre).

Eiendommen, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1935 og året etter solgt til

Jørgen Sønseth (Svartangen) 1936-72. F. i Hvarnes 1900, d. 1972, sønn av Marthinius Svartangen (se bnr. 5). G.m. Ingeborg Thorstensen Gran (Dimle), f. 1904. Barn: Ragnar, f. 1934. Jørgen bygde våningshus, bryggerhus, snekkerverksted og hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Enken Ingeborg overdro i 1976 eiendommen til sønnen, sjåfør Ragnar Sønseth, g.m. Eina Otilde Hogstad, f. 1941.

 

Bruksnr. 7, Hedde (skyld 5 øre).

Eiendommen, som er på ca 3,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Wilh. Bergh solgt til broren Oscar Bergh. Denne hadde her alt i 1930-åra oppført en større tømret hytte og uthus. Der er plantet frukttrær og bærbusker og stauder. Oscar Berghs og familiens personalia, se ovfr., bnr. 1. Etter Oscar Berghs død 1956 ble eiendommen skjøtet over på hans barn.

 

Bruksnr. 8, Solglimt (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1948 og solgt til sjåfør, senere asfaltarb. Erling Andersen, f. i Ramnes 1921, g. 1947 m. Ragnhild Bakkeland, f. 1927. Barn: 1. Elisabeth, f. 1949. 2. Stein-Roar, f. 1954. 3. Bjørn, f. 1956. 4. Lita, f. 1959. Tomta ble imidlertid ikke bebygget og gikk tilbake til gården igjen. Andersen kjøpte så tomt på Sukke og bygde der.

 

Bruksnr. 9, Sønseth Sandtak (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til Nils Anton og J. Sæterlid. Sandtaket er forlengst nedlagt. Det fulgte med i handelen da Kjell Bergh i 1960 kjøpte bnr. 2.

 

Husmenn

Husmann «med jord» Nils Andersen døde på Nordre Sønset i 1799, 66 år gl. G.m. Kristine Kristensdatter, som da var 56 år. Sammen med henne bodde i 1801 datteren Marte, 20 år (g. 1802 m. Jon Korneliussen, Søndre Holt i Ramnes), og sønnen Anders, 18 år. I 1835 nevnes at der er 1 husmann på Nordre Sønset.

I 1865 bor her Olea Kristensdatter, husmannsenke «uten jord», da 72 år gl. Hun bodde i et lite hus i overkanten av det jordet som ennå idag kalles «Olea-jordet»; huset sto til ca 1930.

 

Torvet («Tørje»).

I denne vesle stua bodde Anders Andersen, f. 1816 i Dalsland, Sverige, d. 1898. Kalles 1865 «husmann uten jord, dagarbeider», 1875, «inderst, jord- og skogsarbeider». G.m. Anne Tonette Hansdatter, d. 1863 i barselseng, 42 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1850, d. 1872. 2. Anton, f. 1853, kom til Sukke. 3. Samuel, f. 1856, «svakelig», d. 1878. 4. Andrine, f. 1860, g.m. Johan Larsen, se ndfr. 5. Anne Tonette, f. 1863. Antagelig ble så stua senere kjøpt av svigersønnen

Johan Larsen, f. 1838 på Moland, d. 1905, g.m. Andrine Andersdatter, f. 1860, d. 1946. Barn: 1. Severin, f. 1880, g. 1903 m. Dorthea Olsdatter fra Myre i Fon, f. 1882; familien flyttet til Horn i Fon, siden til Tinghaug. 2. Anton, f. 1884, tømmerhugger og bottlenosefanger.

 

Andrine Andersdatter foran «Tørjestua».

 

3. Ludvig Julius, f. 1886, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke; de bodde på Solvang (Myre), se gnr. 69, bnr. 8. 4. Anne Tonette, f. 1889, g. 1912 m. smed Anton Johansen, f. 1885 på Hynne. 5. Kristiane Olava, f. 1892, g. 1911 m. Jakob Johansen Mørken, f. 1883; de kom til Gislerød i Ramnes. 6. Johan Alfred, f. 1895, sjømann, g. 1918 m. Anne Kristine Olsdatter Bleika i Ramnes, f. 1895; de bodde i Skjervehagen på Nøtterøy. 7. Hjalmar, f. 1897. 8. Cecilie Andrine, f. 1903, g. 1926 m. Kristen Larsen Aulesjord, f. 1905. Johan Larsen var kjent for sin uvanlige fortellerevne. Andrine, som hadde et ukuelig humør, var et arbeidsmenneske av de sjeldne; i 1900 hører vi at hun ved siden av husstellet drev med «korntørring ved Sukke mølle og vask». «Tørje-stua» ble revet i 1930. - Se også Oscar Berghs artikkel om Tørjestua i Kulturbindet, s. 134-38.

 

83. Mellom Sønset

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Skylden var fra gammelt 1 skpd. korn, i 1667 økt til 1 skpd. 5 lispd. tunge, men sattes til tredingsgård, enda den tidligere hadde vært fullgård. 1838: 4 daler 13 skill. 1888 og 1904: 9 mark 70 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsted.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

6

5

8

3

1667

1

2

8

3

8

34

Sår 11 t,

trær 3 t

1723

2

1 ½

8

6

24

½ skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

8 t havre

(Husmannen: 2 skj. havre)

1803

5

2

6

8 t

1835

4

3

12

8

t hvete,

t rug,

1 t bygg,

15 t havre,

11 t poteter

1865

4

5

19

13

1

128 skpd.

t hvete,

½ t rug,

1 ¾ t bygg,

14 ½ t havre,

13 t poteter

5 à 6

10

6 à 8

3 à 4

5

1875

4

5

6

12

t hvete,

t rug,

2 t bygg,

17 t havre,

15 t poteter

 

 

Diplom dat. 17. juni 1374 (DN XI, 57), som omtaler en arvesak vedrørende Mellom Sønset.

 

Matrikulerte bruk. 1838: 4. 1888: 4. 1904: 4. 1950: 6.

Antall personer. 1711: 5. 1801: 23. 1845: 24. 1865: 22. 1891: 20.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme, noe rydningsland. Skarp jordart og meget tungdrevet. 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1820: Havn til behov, dog skarp. Særdeles skarp jord. Skog til husbehov. Lider av flomvann. Tungvint jord. 1865: Lider av vannflom, inn- og utmark tungt beliggende. Alminnelig eller godt dyrket. Tilstrekkelig havn, men tungt beliggende og stenet grunn. Av gran og furu, tildels bjørk og bok, kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd.

 

Kvern og sag.

I 1685 omtales en kvernefoss på Mellom Sønset som takseres til ½ lispd. tunge. I 1723 nevnes igjen fossen, men, heter det:«findes nu ingen Kvern, men Leilighed til en ringe Flomkvern, som Opsidderne vil lade opbygge, halv Damstok med Gaarden Søndre Sundset». Og det ble bygd bekkekvern på Mellom Sønset, for det fortelles at Hans Fredriksen (ca. 1860) drev ei slik kvern; den hadde to kvernkaller og det kunne finsiktes på den.

Sag. Se under Søndre Sønset.

 

Eiere

I et diplom fra 1374 (D N XI, 57) omtales en sak angående denne gård mellom Petar Bjørnsson og Håvard Valsson. Det heter her at Håvard bekrefter at han har fått fullt oppgjør for det gods i Mellom Sønset [«i Miðgardenom i Synusætre»] som hans far og hans farbror Helge, hvem Håvard nå arvet, hadde solgt til Bjørn, Petars far.

Vi hører så intet om eierforholdet før i 1624; da eier oppsitteren Lars (Laurits) gården. I 1649 finner vi en ellers ukjent eier, Ole Anderssøn. Året etter har Anders Madsen kjøpt Mellom Sønset, og gården er nå i hans og deretter arvingenes eie til et godt stykke ut på 1700-tallet. Først kom den til Madsens enke, så til datteren Kirsten Andersdatter Toller (d. 1701) og så til dennes datter Karen Toller, g.m. generalløytnant Caspar Herman Hausmann (d. 1718). Ca 1710 må gården være blitt delt i to bruk. Karen Hausmann og medeieren Johan Albret Hvidt ("With), stiftsbefalingsmann i Kristiansand, selger i 1731 de to bruk til Anders Andersen og Gulbrand Halvorsen. Fra da av er brukerne på Mellom Sønset stort sett selveiere. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og 1605 nevnes Ole. I 1611 og senere til 1631, da han døde, heter oppsitteren Lars (Laurits); i 1624 eier han sin gård og dessuten 6 lispd. mel i Vestre Holm i Våle. Neste bruker var Asbjørn, som var fra Undersvold i Lardal; d. 1638. Etterfølges av

Gulbrand Halvorssøn 1639—78, sønn av Halvor Berg i Andebu. Hustruen het visst Randi og var fra Døvle. I 1650 eide han 1 bpd. smør i Døvle og senere 19 ½ lispd. i Berg i Andebu og 1 lispd. i Nordre Kleppan. Gulbrand var lagrettesmann i 1670-åra. Han hadde 12 barn, hvorav 3 døde små. D. 1678, 66 år gl.; hustruen 1673, 40 år gl. Gulbrand etterfulgtes av sønnen Halvor Gulbrandssøn 1678—92. D. 1692, 40 år gl. Flere barn, hvorav 2 døde små. Lagrettesmann i 1690.

Jens Olssøn fra Skarsholt, muligens svigersønn av Halvor, er neste leilending, til ca 1710. Han har det vanskelig økonomisk og låner i 1707 68 rdl. av Nils Evensen Bugården. Ved denne tid er Mellom Sønset blitt delt i to; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Peder Karlsen ca 1710—16. D. 1716. G.m. Sidsel Nilsdatter; datteren Mari f. her 1710. Enken satt med gården i noen år. Borger (Børge) heter neste bruker. Sønnen Hans er f. her 1724, datteren Mari 1727. Som ovenfor nevnt ble de to Mellom Sønsetbrukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 1 blir for 60 rdl. kjøpt av

Anders Andersen 1731—33, første selveier. Lånte kjøpesummen av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Han solgte sin gård alt to år senere for 110 rdl. til

Jon Olsen 1733—65. F. på Nordre Ramnes, d. 1771, 72 år gl. Kom hit fra Søndre Stusrød i Ramnes. Med sin første hustru Gro Rasmusdatter, som døde 1731, hadde han barna: 1. Ole, f. ca 1728. 2. Anne, f. ca 1730, g. 1762 m. Torsten Kristensen fra Bleika i Ramnes. Jons annen hustru het Ingeborg; d. 1769, 70 år gl. Jon og Ingeborg hadde barna: 1. Barbro, f. 1735, g. 1760 m. Åsmund Jakobsen Nes. 2. Nils, f. 1738. 3. Sibille, f. 1742, g.m. følgende bruker Anders Hansen, se ndfr. Som sin forgjenger lånte Jon penger av prost Gerner, 80 rdl. i 1733; han betalte tilbake 1757 og lånte samtidig 60 rdl. av enken Anne Jensdatter Gran (betalt 1764). Jon Olsen solgte 1765 gården for 460 rdl. til svigersønnen

Anders Hansen 1765-1801. F. 1734 på Berg i Høyjord, d. 1801, g. 1765 m. Sibille, datter av Jon Olsen; hun var f. 1742, d. 1804. Ekteskapet var barnløst. Anders solgte i 1800 av sin gård for 495 rdl. til Ole Nilsen; se videre bnr. 1. Enken døde i 1804, og den resterende ble s.å. ved auksjon solgt til Anders Villumsen (se Bruk 1 a). Anders og Sibille hadde opprettet gjensidig testamente, hvori bl.a. var bestemt at først avdødes arvinger skulle ha 20 rdl. og ingenting mere. Under skiftet, som viste at boet sto i netto 1280 rdl., opplystes at pengene enda ikke var utbetalt til mannens arvinger. Disse krevde imidlertid nå halvdelen av arven. Dette førte til en langvarig arvestrid, som nære på var havnet i høyesterett. Saken endte dog med forlik, hvorved mannens arvinger fikk av halvparten.

BRUK 1 a. Ved auksjonsskjøte av 1804 ble denne resterende av Anders Hansens tidligere eiendom for 829 rdl. solgt til

Anders Villumsen 1804—06. F. 1766 på Aulesjord, d. 1831 på Orrevål i Vivestad. Hadde tidligere hatt gård et par år på Vestre Høyjord. G. 1802 m. Dordi (Dorthe) Madsdatter, f. på Østre Høyjord 1783, d. 1839 på Orrevål. Datteren Jøran var f. 1803 på Høyjord, g. 1831 m. Kristen Andersen, husmann på Bergan u. Orrevål; som enke bodde hun først på Steinbekk u. Orrevål, i 1878 fikk hun opphold av sønnen Lars Kristensen på Håvet u. Bjørndalen. Sønnen Villum var f. 1805 på Sønset, g. 1833 m. Ragnhild Karine Pedersdatter fra Nordby i Lardal, f. 1808; de kom til Øvre Orrevål. Anders Villumsen, som flyttet til Sulutvedt i Fon, solgte bruket i 1806 for 1200 rdl. til

Anders Mathiassen 1806—09. F. 1770 på Hynne, d. 1809, g. 1806 m. Kristine Kristensdatter, Mellom Sønset, f. ca 1786. Barn: Maren Andrea, f. 1807, g. 1) 1831 m. Hans Olsen Øde Fjell, Fon, f. 1799; 2) 1837 m. em. Ole Iversen Skjeau, f. på Aulesjord 1804; de kom til Valmestad og senere til Engrønningen u. Ektvedt. En sønn av Anders døde som barn. Etter Anders' død giftet enken seg igjen 1810 m.

Abraham Jørgensen 1810—22. F. 1780 på Aulesjord, d. 1822. 5 barn med Kristine, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Inger Olea, f. 1813, g. 1837 m. Ivar Mathisen fra Bjertnes i Lardal; de kom til Østre Høyjord, så til Skjeau og deretter til Nes (s.d.). 2. Anders, f. 1816. Etter Abrahams død innfridde enken 1823 halve jordegodset (hun giftet seg igjen s.å. 3. gang m. Hans Nilsen), som hun straks solgte til Ole Olsen Aulesjord; denne solgte igjen s.å. til Ole Levorsen (se videre bnr. 2). Den annen halvpart ble innfridd av Abrahams stedatter Maren Andrea Andersdatter, hvis mann, Hans Olsen Øde Fjell (se ovfr.) i 1832 for 200 spd. solgte igjen til Hans Fredriksen (se videre bnr. 3).

 

Bruk 2

Ole Eriksen står som bruker ca 1711-14. En datter, Mari, f. her 1714. De følgende år heter brukeren Jon; vi kjenner ikke mere til ham. I 1720-åra finner vi Asbjørn her. Som ovfr. nevnt ble Mellom Sønset-brukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 2 blir for 60 rdl. kjøpt av

Gulbrand Halvorsen 1731-53, som altså ble første selveier. F. 1695, d. 1753, sønn av Halvor skredder på Sønset. G.m. Gunhild Sebjørnsdatter Valmestadrød, f. 1694, d. 1771. Barn: Jakob, f. 1733, se ndfr. Likesom sin nabo lånte han 60 rdl. av prost Gerner i Tønsberg. Sammen med sin svigerfar m.fl. solgte han i 1735 gods på Søndre Ektvedt. I 1745 ble det opprettet kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset om skjelne og dele mellom gårdene. Etter Gulbrands død hadde enken gården noen år til den i 1758 ble overtatt av sønnen

Jakob Gulbrandsen 1758-80. F. 1733, d. 1780, g. 1757 m. Kristine Gulliksdatter, f. 1730, d. 1809 på Ilestad. Han lånte 1758 100 rdl. av Anders Pedersen Heia. Barn: 1. Kari, f. 1759, g. 1790 (d. 1797) m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Mari, f. 1766. 3. Gunhild, f. 1768. 4. Sibille, f. 1772. 5. Guttorm, f. 1774. Jakob mottok i 1777 av sogneprest Peder Crøger boken «Guds Raad til Salighed»; den skrev seg fra den danske teolog Laurits Stistrups donasjon iflg. hans testamente. Etter Jakobs død løste enken ut de fleste av utleggshaverne og satt med gården noen år. Så ble den delt i to, se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b.

 

BRUK 2 a. Knut Knutsen ervervet den ene halvpart, som han i 1794 solgte igjen for 270 rdl. til Jakobs sønn Guttorm Jakobsen. Denne solgte i år 1800 videre for 599 rdl. til Ole Pedersen Nordre Sønset, som avhendet den igjen 1802 for samme pris til

Levor Eriksen 1802—12, Kom hit fra Gran (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Kort før sin død i 1812 delte han bruket i to, idet han for 150 rdl. solgte den ene part til sønnen Erik Levorsen (se videre bnr. 4) og den annen for samme pris til sønnen Ole Levorsen (se Bruk 2 a.a).

 

BRUK 2 a.a. Ole Levorsen 1812-23. Han kjøpte i 1823 også halvdelen av Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 2, hvor Oles og familiens personalia finnes.

 

BRUK 2 b. Denne annen halvpart av Bruk 2 ble kjøpt av Abraham Kristoffersen, g.m. Mari Pedersdatter. De fikk 1795 sønnen Peder. Abraham solgte parten året etter for 432 rdl. til Kristen Jensen. I 1797 ble denne part ved auksjonsskjøte for 481 rdl. solgt til

Mads Nilsen 1797—1810. F. på Sukke 1759 (sønn av sersjant Nils Madsen), d. 1842, 83 år gl. G. 1781 m. Edel Rasmusdatter Hotvedt, f. 1757, d. 1833. Barn: 1. Nils, f. ca 1781, overtok gården, se ndfr. 2. Mari, f. 1785, g. 1809 m. Isak Jakobsen Gran. Mads solgte i 1808 halve gården for 100 rdl. til sønnen Nils og resten i 1810 for samme pris.

Nils Madsen 1810-32. F. ca 1781, g. 1810 m. Elisabet Fredriksdatter Gran, f. 1786, d. 1870. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1811, vevepike, d. ugift 1891 på Berg i Ramnes. 2. Mathias, f. 1814, kom til Østre Berg i Ramnes, d. der 1840. 3. Johan Kristian, f. 1822. 4. Else Sofie, f. 1825. Nils flyttet i 1832 til Østre Berg i Ramnes (d. der 1840) og solgte s.å. Sønset-gården for 500 spd. og opphold til svogeren Hans Fredriksen Gran, som samtidig også kjøpte halve Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 3.

 

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80).

Dette er de av Bruk 1 som Anders Hansen i 1800 solgte til Ole Nilsen 1800-33. D. 1834, 66 år gl. G. 1799 m. Anne Abrahamsdatter Søndre Sønset, f. 1774, d. 1836. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1806, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1814, hadde gård på Sjue i Høyjord (s.d., bnr. 7, hvor personalia finnes). Ole Nilsen solgte gården i 1833 for 200 spd. og opphold til eldste sønn

Ole Olsen, 1833—87. F. 1806, d. 1887. G. 1828 m. Mari Larsdatter Søndre Sønset, f. 1803, d. 1874. 7 barn: 1. Andreas, f. 1829, kjøpte gård på Mørken i Ramnes; d. der 1904. 2. Ole, f. 1831. 3. Elen Lovise, f. 1833, d. ugift 1923 på Reine i Ramnes. 4. Andrine Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Olsen Nordre Sønset (s.d., bnr. 3); de flyttet 1882 til Reine. 5. Anne Sofie, f. 1839, d. 1850. 6. Lars, f. 1842. 7. Nils f. 1845, overtok gården, se ndfr. Ole Olsen lånte i 1833 330 spd. av broren Nils og noe senere 200 spd. av Sjøkadetkorpsets fond i Fredriksvern. Sammen med Ole Levorsen på bnr. 2 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord. Ole Olsen var kjent som en dyktig snekker, laget stoler, bord, skjenker o.l. Etter hans død sto gården lenge i arvingenes navn, men den ble faktisk drevet av sønnen

Nils Olsen 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G. 1844 m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til Hjalmar og Olaf Trolldalen, som året etter for kr. 26000 solgte videre til

Henrik Møyland 1918-20. F. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. I 1919 ble utskilt bnr. 5, «Granbakken» (s.d.). Møyland overtok 1922 forpaktningen av Ramnes prestegård og flyttet dit. Han solgte Sønset (skjøte utstedt først 1926) for kr. 32000 til

kaptein H.G. Melsom, Tønsberg ca 1920—44. Han kjøpte i 1930 også bnr. 2 (s.d.). I 1941—42 holdtes offentlig utskiftning på Mellom Sønset-gårdene. Etter Melsoms død satt enken Marie Govenius Melsom i uskiftet bo til 1951, da hun skjøtet bnr. 1 og 2 som gave til sin datterdatter Ragnhild Marie Hodne (senere gift Reber); denne eier nå også bnr. 4 (s.d.).

Under disse utenbygds eiere har følgende vært forpaktere (bestyrere): Hartvig Flåtten ca 1920; Mathias H. Flåtten 1922-34 (g.m. Marie Sofie Hansen; barn: 1. Einar, f. 1925. 2. Margit Reidun, f. 1927. 3. Elfi Helene, f. 1929. 4. Marna Sofie, f. 1932); Olsen Nauen, Sem (v/ bestyrer Georg Johansen Torp); Erling Kollnes. Senere har jorda vært leid bort til forskjellige, f.t. (1977) til Jørgen Hallenstvedt, Heimdal.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,56).

Oppsto 1823 ved sammenslåing av halve Bruk 1 a og Bruk 2 a.a (se disse).

Ole Levorsen 1823-78. F. 1795 på Gran, d. 1878. G. 1817 m. Sibille Elisabet Jakobsdatter, f. 1786 på Sjue, d. 1854. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Johan, f. 1820, se ndfr. 2. Maren Elisabet, f. 1822. 3. Lars, f. 1824, se ndfr. 4. Marte Helene, f. 1827, se ndfr. Om Ole Levorsens møte med bjørnen, se Kulturbindet, s. 199. Sammen med Ole Olsen på bnr. 1 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord, og i 1878 kjøpte han også en part av Østre Høyjord (gnr. 80, bnr. 19, s.d.). Etter Ole Levorsens død ble gården i mange år eid og drevet av tre ugifte barn,

Johan Olsen, Lars Olsen og Marte Helene Olsdatter 1878—1924. Johan var f. 1820, d. 1893, Lars f. 1824, d. 1904, og Marte Helene f. 1827, d. 1924. I 1927 solgte dødsboet etter Marte Helene bnr. 2 og gnr. 80, bnr. 19 for tils. kr. 7000 ved frivillig auksjon til kaptein H.G. Melsom, Tønsberg. De to eiendommer danner senere en enhet sammen med bnr. 1 (s.d.) og med samme eiere som dette.

 

Bruksnr. 3, «Nedistua» (skyld mark 3,36).

Oppsto 1832 ved sammenslåingen av Bruk 2 b og halve Bruk 1 a (se disse), som begge ble kjøpt av

Hans Fredriksen 1832-83. F. 1805 på Gran, d. 1883. G. 1833 m. Elen Olea Jakobsdatter fra Mellom Firing i Ramnes (faren Jakob Åsmundsen var fra Nes i Høyjord), f. 1805, d. 1879. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lorents Kristian, f. 1835, overtok etter faren, se ndfr. 2. Elias Crøger, f. 1838, d. 1909 i Holmestrand. G. 1868 m. Elen Karine Kjeldsdatter fra Vivestad-enga, f. 1844, d. 1935 i Holmestrand. De hadde lenge gård på Hotvedt i Våle. Hans Fredriksen var en ualminnelig nevenyttig mann. Foruten å drive jorda og skogen og bekkekverna var han snekker og tømmermann og boret vannrør, og det var han som ca 1850 laget den nye prekestolen til Høyjord kirke. Hans deltok også meget i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1848—51 og 1856-59, medlem av Andebu Sparebanks styre 1865—66 og 1869 og av dens forstanderskap 1863—69. Arvingene skjøtet i 1883 gården for kr. 6400 til sønnen

Lorents Kristian Hansen 1883—1905. F. 1835, d. 1919. G. 1883 m. Karen Johanne Hansdatter, f. 1861 i Ramnes, d. 1946 på Lasken i Slagen. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1883, d. 1925, g.m. Ole Peter Røsland, Skotte i Sem, f. 1878. 2. Hans Kristian, f. 1884, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias Georg, f. 1886. 4. Johan, f. 1888. 5. Gunda Marie, f. 1891. 6. Klara Lovise, f. 1893, g. 1916 m. arb. Marinius Larsen, Tbg., f. 1893 i Sandefjord. 7. Inga Elise, f. 1895. 8. Horgen, f. 1898. 9. Asta Alvilde, f. 1900, styrte huset for broren Hans Kristian i Slagen. 10. Ingar Leonard, f. 1904.

 

Nedistua på Mellom Sønset.

 

Lorents Hansen var styremedlem i Andebu Sparebank 1891-1905, forstanderskapsmedlem 1880-96. I 1905 solgte han bnr. 3 for kr. 4200 + opphold til sønnen

Hans Kristian Lorentsen 1905-27. F. 1884, ugift. I 1922 ble utskilt bnr. 6, «Mellemskogen» (s.d.). Hans Lorentsen flyttet til Lasken i Slagen og solgte 1927 gården for kr. 21500 til

Anton Kristoffersen Reva 1927-29. F. 1878, d. 1934. Hadde tidligere bodd på Reva i Fon (personalia, se Ramnes bygdebok) og på Vestre Høyjord. Ved auksjonsskjøte av 1929 ble gården for kr. 14250 solgt til Martin Tidemansen, som i 1932 solgte videre for kr. 16000 til

hvalskytter Severin Ellefsen 1932-46. F. 1886, g. 1912 m. Marthine Tidemansen, d. 1974. Barn: 1. Else, f. 1912, g.m. Rolf Henrik Bergh, f. 1912, ekteskapet oppl.; bopel Åsgårdstrand. 2. Anton, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 3. Marthine, f. 1917. g.m. Ragnar Hem, f. 1917, d. 1976; bopel Åsgårdstrand. Severin Ellefsen solgte i 1946 gården for kr. 36000 (hvorav for løsøre kr. 11000) til sønnen

Anton Ellefsen 1946- . F. 1914, g.m. Martha Haugan, f. 1919. Barn: 1. Signe, f. 1941, g.m. Halvår Svinsholt, f. 1943; bopel Ramnes. 2. Anna Marthine, f. 1948, g.m. Knud Billmann Thorgersen, f. 1944; bopel Nøtterøy.

Bnr. 3 har 73 mål innmark og 330 mål skog (hvortil kommer 143 mål som Anton Ellefsen for et par år siden kjøpte fra Søndre Sønset, da denne gården ble oppdelt). Skogen består av tre deler, hvorav den største delen ligger i sydvest, langs Bergsvannet, ca 2 km fra husene. Et myrstykke på ca 9 mål, som ligger i skogen og kalles «Høymyra,» var tidligere dyrket og ble drevet som innmark til ca 1920; nå gjengrodd med skog. Tidligere ble skogen brukt til beite, og man hadde også sommerfjøs; nå beites mest i innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Inntil 1886 gikk den gamle hovedveien Høyjord—Andebu kirke like forbi gården. Den var svært bakkete, men ble brukt som byvei også lenge etterat den nye hovedveien var ferdig. Skolebarna brukte en sti østover til elva og en klopp over denne. Senere ble her anlagt gårdsvei, som nå brukes av Søndre og Mellom Sønset-gårdene.

Våningshuset bygd ca 1845, uthuset glt., ombygd 1934, videre has vedskjul, vognskjul, smie og garasje; det har vært kjone på gården. Kunstgjødsel i bruk fra ca 1900, grasfrø fra omtrent samme tid. Separator likeså, men det meste av melken ble levert til Sukke ysteri. For ca 120 år siden gikk de fem søndre gårdene sammen om å anlegge springvannsledning (se også Søndre Sønset). Stokker ble boret for hånd på stedet til ledningen, som var ca 600 meter lang. I senere år begynte ledningen å svikte, og i 1959 skaffet eieren av bnr. 3 sin egen vannforsyning ved boring og elektrisk pumpe. Hestevandring var i bruk til 1932, da det ble anskaffet elektrisk motor til tresking og vedkapping. I 1933 kjøpt eget treskeverk.

Det var svært gode granneforhold i Sønset-grenda. I et knipetak kunne en alltid regne med hjelp fra naboene. Ved begravelser, f.eks., hjalp alle til med forberedelsene. Av dugnadsarbeid («dunning») var det kardedunning og filledunning som holdt seg lengst.

Marknavn: Høymyra, Massetraet. - Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: Ca 5000 kg korn, ca 8000 kg poteter, ca 10000 kg turnips.

 

Bruksnr. 4, kalt «Hællankeren» (skyld mark 1,02).

Denne ene halvpart av Bruk 2 a (s.d.) solgte Levor Eriksen i 1812 til sønnen

Erik Levorsen 1812—30. F. 1792 på Gran, g. 1) 1816 m. Else Johannesdatter, f. 1788 på Moland, d. 1835 på Herre-Skjelbred. Erik og Else hadde 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Johan, f. 1822, kom til Tuften (Kvernstua) i Vivestad, d. 1879. 2. Anne Lisbet, f. 1829, g. 1853 m. Anders Kristoffersen Myre. G. 2) 1836 m. Grete Sofie Martinsdatter Valmestadrød, f. 1815. Erik og Grete Sofie fikk 3 barn: 3. Elias, f. 1836 på Herre-Skjelbred, d. 1904 på Sønset. 4. Maren, f. 1839 på Berg i Høyjord. 5. Mathias, f. 1841 i Lille-Dal. Erik Levorsen flyttet i 1830 til Herre-Skjelbred (bnr. 13) og bodde senere også på Berg i Høyjord og i Lille-Dal. Han solgte i 1830 Sønset-gården til

John Johannessen 1830—51. Kom visst hit fra Vivestad. D. 1858, 74 år gl. G.m. Sibylle Mathiasdatter, f. i Lardal, d. 1867, 87 år gl. Lånte 1833 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond. Tok opphold 1851 og solgte gården til sønn

Johannes Johnsen 1851-86. F. 1817 i Vivestad, d. 1886. G. 1850 m. Anne Sofie Hansdatter Søndre Sønset, f. 1818, d. 1901. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Johan, f. 1851, tømmermann, g. 1884 m. Inga Mathilde Mathiasdatter, f. 1866. 2. Sofie Mathilde, f. 1858, d. 1926, styrte huset hos broren Hans. 3. Hans,, f. 1861, se ndfr. Johannes Johnsen ledet det store reparasjonsarbeid ved Høyjord kirke ca 1850. Johannes' enke Anne Sofie Hansdatter (som ikke hadde hjemmel) solgte i 1894 gården for kr. 3000 (heri innbefattet selgerskens bruksrett for livstid, verdsatt til kr. 700) til sønn

Hans Johannessen 1894—1944. F. 1861, d. 1944, snekker, ugift. Han var den siste som virkelig brukte jorda på bnr. 4. Dødsboet etter ham ved skifteretten solgte i 1951 gården for kr. 16500 til Kristian Solheim, som i 1953 for kr. 17000 solgte videre til en datter av H.G. Melsom,

Aasta Norland 1953—74. Gården ble i 1974 overtatt av datteren Ragnhild Reber, som også eier bnr. 1 og 2 (se disse nr.).

Bnr. 4 har ca 30 mål innmark og ca 100 mål skog. Det har ikke vært dyr på gården siden 1920-åra. Da hadde de 1 hest, 2-3 kuer og et par ungdyr.

 

Bruksnr. 5, Granbakken (skyld j6 øre).

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1919 og av Henrik Møyland for kr. 11000 solgt til kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

 

Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1922 og av Hans Lorentsen ved skjøte av 1924 for kr. 4500 solgt til kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

 

Husmenn

I 1723 sies at Mellem Sønset har 1 husmann, som sår 2 skj. havre og før 1 naut. Vi finner ikke navngitt noen husmann som sikkert kan stedfestes særskilt til denne gård. Imidlertid hører vi et par ganger om beboere på Sønset-eie, som kanskje kan ha vært husmenn under Mellom Sønset: Lars, som i åra 1682-8& får barna Mari, Kari og Jakob; Hans, som i 1693 får datteren Inger.

 

 

84. Søndre Sønset

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Skylden var fra gammelt 3 bpd. 6 mk. smør, som i 1667 ble økt til 4 bpd. 6 mk. Gården hadde før vært fullgård, men ble nå satt til tredingsgård. 1838: 5 daler 2 ort 6 skill. 1888 og 1904: 11 mark 94 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Geiter

Høylass

Utsæd

Fold

1667

1

1

8

3

10

1

2

1667

1

2

8

4

9

34

1723

1

8

8

24

½ skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

8 t havre

1803

2

2

8

8 t

1835

2

2

8

8

t hvete,

14 t rug,

1 t bygg,

10 t havre,

5 t poteter

1865

2

4

18

9

t hvete,

t rug,

1 ¾ t bygg,

12 t havre,

14 t poteter

6 à 7

10

8

5

5

1875

2

4

11

4

10

1 ¼ l hvete,

1 t rug,

2 ¼ t bygg,

15 t havre,

10 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 3.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 16. 1845: 16. 1865: 22. 1891: 18.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Har humlehage. Intet rydningsland. 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet. 1803: Fornøden skog og havn. 1820: Skog noe til salg. Havn til behov. Tungvint og lider av flomvann. 1865: Skog til husbruk; av gran, furu og bok kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd. Tilstrekkelig havn. Jorda er tungbrukt, noe frostlendt og lider av flomvann; alminnelig eller godt brukt.

 

Sag.

Det ble satt opp sag vest i bekken i 1867. Mellom og Søndre Sønset var sammen om den, både i byggingen og skuren. Første sagmester var Hans Fredriksen. Saga ble drevet ved flomvann. Før denne saga ble satt opp, hadde de skåret mest på Sukke-saga og tidligere på Ruelsrød-saga.

 

Teglverk.

Ca. 1870 ble det drevet et lite teglverk ved det sydøstre hjørne av hjemmejordet på bnr. 1. Det ble brent vesentlig til gårdens eget behov.

 

Eiere

Vi vet lite om eierforholdet før midt på 1600-tallet, men i 1624 eier en oppsitter på Grette i Slagen en liten lodd, og i Rosenkrantz'enes jordebok av 1625 oppføres under Skjelbred-godset en lodd på 6 mk. smør i Søndre Sønset. Hovedparten har i første halvdel av århundret antagelig vært bondegods; iallfall står 1645 Anund Holm i Hedrum som eier av 2 ½ bpd. smør, og litt senere eier Ellef Skjelbred (far til oppsitteren Ole) ½ bpd. I 1647 kjøpte Preben von Ahnen Herre-Skjelbred, og i 1649 oppfører han under Skjelbred-godset 2 bpd. 18 mk. i Søndre Sønset; han må da ha kjøpt Anund Holms part. I 1661 er Anders Madsen blitt eneeier av Søndre Sønset. Etter Madsens død gikk eiendommen over til en av sønnene, kanselliråd Mathias de Tonsberg, og fra ham til sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg. I 1723 ble gården ved skjøte fra sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal for 151 rdl. solgt til oppsitteren Anders Hansen. Senere har Søndre Sønsets brukere for det meste vært selveiere. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og 1605 heter brukeren Peder, i 1611 og til ca 1615 Kolbjørn. Deretter og frem til ca. 1640 en ny Peder, som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år Hans. Ca 1645 blir gården overtatt av

Ole Ellefssøn ca 1645-86. I 1646 og 1648 sees han å ha betalt skatt, men i 1649, etterat Preben v. Ahnen er blitt eier av gården, betaler han ikke lenger, da han nå er «blant v. Ahnens ukedagsbønder», altså nærmest en slags husmann under Herre-Skjelbred; det samme hører vi i 1660-åra. Senere synes han igjen å ha fått en selvstendigere stilling. Han må likevel ha vært en ansett mann, for han var med som skjønnsmann ved matrikuleringen i 1660-åra, og i 70-åra finner vi ham som lagrettemann. Han ble eier av smålodder i Dal i Ramnes og i Ektvedt. Hans hustru var antagelig datter av Sebjørn Sjue. Han hadde 5 barn og døde 1686, 79 år gl. Sønnen Ole Olssøn overtar etter faren. Han omtales som «stående soldat» 1686 og nevnes 1690 som lagrettemann. Han får i åra 1685-91 3 barn. Visstnok flyttet vekk i 90-åra. I 1699 heter det at gården står øde.

Noe senere og fram til 1712 hører vi om to brukere samtidig på Søndre Sønset: Ole Eriksen og dennes svoger Ole Aulesjord, som drev hver sin halvpart. Ole Eriksen var i 1712 av jordeieren Wilhelm de Tonsberg stevnet for retten for resterende for åra 1709—12, tils. 12 rdl. Gårdens skog var da «ille medhandlet». Han ble dømt til å betale landskylden og oppsagt som leilending. Ole Aulesjord skulle ha hugget i skogen uten eierens tillatelse. Han betalte 2 års landskyld og «befatter seg ikke mere med bruken av Sundset» (som han da nok hadde drevet som underbruk av sin egen gård på Aulesjord). I 1714 kommer en ny leilending, og nå for hele Søndre Sønset,

Anders Hansen d.y. 1714—27. F. 1668 på Gran, kom hit fra Øvre Vivestad. G. 1) m. enken Ragnhild Kristoffersdatter Vivestad, d. 1699. De hadde sønnen Kristen, f. ca 1694; han bodde senere på Gran-plassen i Andebu. G. 2) m. Kari Ambjørnsdatter Nedre Vivestad, f. ca 1677; visst ingen barn sammen. De bodde på Vivestad til 1711 og flyttet så snart til Sønset, som Anders fikk bygselseddel på i 1714. I 1722 fikk han så som før nevnt, kjøpt gården for 151 rdl.; han pantsatte den året etter for samme beløp til Kristoffer Larsen Hundsrød. Anders' far, Hans Andersen Gran, eide halve Aulesjord, Anders selv og hans bror Anders Hansen Gran d.e. eide også hver en part i denne gård. Etter farens død innløste Anders d.y. i 1726 sitt odelsgods i Aulesjord, som han da ble eier av halvparten i (se under Aulesjord), og flyttet dit. Søndre Sønset solgte han 1727 til panthaveren Kristoffer Larsen Hundsrød; det kom forøvrig til tvist og prosess mellom Anders og Kristoffer. Sistnevnte døde 1729, og enken Malene Jensdatter solgte året etter Sønset-gården til to.

Den ene halvpart ble for 267 rdl. kjøpt av Hans Jakobsen Myre (personalia, se Myre, Bruk 1), som alt 1731 selger videre til Anders Nilsen (se ndfr.). Den annen halvpart gikk for 250 rdl. til sersjant Villum Villumsen Elbak (Ellebak), som tidligere hadde bodd på Døvle i Andebu (s.d.); han solgte sin halvpart igjen i 1741 for 160 rdl. til

Anders Nilsen 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Halvdel 1

Abraham Andersen 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).

 

PART a. Hans Abrahamsen 1796-1809. F. 1770, d. 1840. G. 1797 m. Marte Olsdatter, f. 1772 på Bångunnerød, d. 1855. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1800, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1802. 4. Marte Kristine, f. 1805, g. 1827 m. Nils Iversen Lien. 5. Agnete, f. 1807, d. som enke 1874 på Store Fon, g. 1827 m. Håvald Hansen, som først var husmann i Laksjønn, senere i Lien (s.d.). 6. Abraham, f. 1812, g. 1842 m. enken Mari Olsdatter Hundsrød; hadde en tid Hundsrød, kom senere til Mellom Fon i Fon. 7. Anne Sofie, f. 1818. Hans Abrahamsen eide også en part i Øde Kjærås (se Kjærås). Han var i 1803 lagrettemann i rettssaken mot haugianeren Torbjørn Larsen Lislegaard. I 1809 kjøpte Hans også den annen halvpart (se Part b) av sin far.

 

PART b. Abraham Andersen (se ovfr.) beholdt denne part fra 1796 til kort før sin død i 1809, da han solgte den til sønnen Hans. Ved skiftet etter Abraham sto boet i netto 375 rdl.

----------

I åra 1809—21 var Hans Abrahamsen (personalia, se ovfr.) eneeier av Halvdel 1. I 1821 solgte han den ene halvpart for 400 spd. til sønnen Anders (se Part a) og i 1828 den annen halvpart for 20 spd. og opphold til sønnen Ole (se Part b). Ved skiftet etter Hans i 1840 sto boet i netto 516 spd.

 

PART a (fortsettelse). Anders Hansen 1821-34. F. 1798, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795. Anders kjøpte i 1833 gård på Sjue, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og flyttet dit. Sønset-parten solgte han til broren Ole (se Part b) for 400 spd.

 

PART b (fortsettelse) Ole Hansen hadde denne halvpart fra 1828 til 1834, da han av broren Anders kjøpte også den annen halvpart. — Dermed var han eier av hele Halvpart 1; se videre bnr. 1, hvor også personalia finnes.

 

Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05).

Ole Hansen 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen

Johan Akselsen 1856-96. F. 1832 på Nordre Haugan, g. 1856 m. Kirsten Martine, datter av Ole Hansen, f. 1835, d. 1864 av tæring. 4 barn, hvorav 2 vokste opp, tvillingparet: 1. Anton, f. 1857, overtok gården, se ndfr. 2. Olaus, f. 1857, g. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran; de kom til Nedre Prestegården. Johan var aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1880-83. Ved skjøte av 1896 solgte han gården for kr. 12000 til sønn

Anton Johansen 1896—1906. F. 1857, d. 1948. G. 1) 1882 m. Hella Andrine Kristensdatter, f. 1864 i Struten i Andebu, d. 1891. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Martine Sofie, f. 1884, g. 1904 m. Anders Olsen Nordre Haugan, f. 1879. 2. Johan Kristian, f. 1885, utvandret 1906 til U.S.A.; drev som støperiarbeider. 3. Kristen, f. 1887, utvandret 1905 til U.S.A.; var farmer i Montana. 4. Aksel (kalte seg senere Aksel Prestegården), f. 1889, g. 1914 m. Karoline Lovise Lorentsdatter Næss, f. 1889; de kom først til Sjue, så til Vestre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). G. 2) 1894 m. Hanna Martine Hansdatter fra Hvitstein i Fon, f. f. 1865, d. 1961. 5 barn: 5. Magda Alvilde, f. 1894. 6. Hans Kristian, f. 1895, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Marie Bakkeland, f. 1902; de kom til Østre Høyjord, bnr. 3 m. fl. (s.d.). 7. Harald, f. 1897, g. 1823 m. Martine Alvilde Olausdatter Berg i Høyjord, f. 1899; bopel Berg. 8. Hella Andrine, f. 1901, g. 1932 m. fyrbøter Karl Johan Holmer, f. 1909 i Horten; bopel Horten. 9. Arnt, f. 1907. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 12 000 solgt til Nils O. Sønseth og Hans J. Sønseth. Anton Johansen kom til Østre Høyjord, bnr. 10 (s.d.). De nye eiere solgte igjen 1910 til Anton Johansens sønn Aksel Prestegården (om ham, se Vestre Høyjord), som året etter for kr. 15000 solgte videre til Anton K. Reva som så i 1912 for samme pris avhendet gården til fru Ragnhild Christensen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Fru Christensen solgte i 1918 videre for kr. 18 000 til

kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg 1918—58. F. 1870, d. 1958.

Halvdan Kjær fra Stokke eide gården ca 1960-70. Deretter gikk den flere ganger i handelen, inntil den for noen år siden ble oppdelt og solgt til 4 forskjellige eiere. Husene med tomt ble 1976 solgt til Curt Selmer.

Forpaktere (bestyrere) under de utenbygds eiere har vært, i kronologisk rekkefølge: Gustav Stormoen, Lars Hansen Ødegård, Arthur Berg, Jørgen Svartangen, Bogen, Olaf Slettingdalen.

Bnr. 1 var på ca 100 mål innmark og ca 350 mål skog. Framhuset bygd ca 1740, uthuset 11858 (folk i grenda gikk sammen om å sette det opp), restaurert 1918. 1918—19 bygd bryggerhus med bestyrerbolig, hønsehus, grisehus og potetkjeller. Tidligere også vært sommerfjøs og kjone.

Ca 1850 gravde Ole Hansen brønn oppe i skogen og la trerør hjem til gården, til fjøset og til en stor beholder på gårdsplassen; gården var altså svært tidlig ute med springvann. De nærmeste fire Sønset-gårdene nordenfor hadde fortsatt dårlig vannforsyning, og Johan Akselsen lot da også disse gårdene komme inn på sin ledning. De betalte visstnok litt, og de skulle i fellesskap holde ledningen istand. I hvert tun ble det springvannskar, her ble vannet til huset hentet, og i fjøsene ble det lagt inn vann. Dette var jo en stor lettelse.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 40 høns.

 

(Halvdel 2)

Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 6,33).

Oppsto ved delingen av Søndre Sønset i 1766.

Anders Nilsen (personalia, se ovfr.) fortsattte på denne halvdel til sin død i 1779. Enken Jøran Larsdatter (d. 1794) giftet seg igjen 1782 med

Jon Kristoffersen 1782—92. F. 1748 på Prestegården. Jøran og han hadde ingen barn sammen. Jon solgte i 1792 gården for 700 rdl. til stesønnen

Lars Andersen 1782—1833. F. 1769, d. 1839. G. 1796 m. Else Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1778, d. 1849. 14 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jøran, f. 1799, d. 1884, g. 1819 m. Knut Andersen Mørken i Ramnes. 2. Anne, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon, g. 1822 m. Nils Hansen Østre Høyjord (bnr. 24). 3. Marie, f. 1803, g. 1828 m. Ole Olsen Mellom Sønset (bnr. 1). 4. Anders, f. 1806, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter, Berg i Høyjord; bodde på Berg. 5. Jakob, f. 1810,

 

Jakob L. Sønset og h. Elen Olea Jakobsdatter.

 

overtok gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1812. 7. Olea, f. 1814, g. 1836 m. Mathias Kristensen Myre. I 1833 solgte Lars gården for 800 spd. og opphold til sønn

Jakob Larsen 1833-83. F. 1810, d. 1890. G. 1841 m. Elen Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1822, d. 1893. Jakob var også kjent som en dyktig snekker. 1876-82 eide han Gurijordet i Arnadal. 10 barn: 1. Lars Johan, f. 1842, overtok gården, se ndfr. 2. Trine Elise, f. 1844, g. 1874 m. Hans Andreassen Næss. 3. Anders, f. 1846, g. 1903 m. Hella Susanna Møkenes, Skjee, f. 1864. Kjøpte Gurijordet i Arnadal av sin far. 4. Andreas, f. 1848, g.m. Elevine Marie Rasmusdatter Borgen, Arnadal, f. 1868. Hadde som broren Anders et bruk på Gurijordet, Arnadal; drev også med skoghandel. 5. Olaus (Olaves), f. 1851. Utdannet seg som baker og reiste tidlig til Amerika. 6. Ingvald, f. 1854, g.m. Bredine Torkildsdatter Hval fra Lardal, f. 1861. Hadde gullsmedforretning i Tønsberg i noen år og reiste så til Amerika; Bredine ble igjen i Tønsberg og drev en moteforretning der. 7. Anton, f. 1857, g. 1888 m. Dagny Brun fra Trondheim, f. 1869. Lensmann i Sandar 1884-1907. 8. Edvard, f. 1859, ugift; bodde på Gurijordet og Borgen. Handlet med trelast. 9. Mathias, f. 1861, g. 1899 m. Theodora Alvilde Mathilde Bryde, f. 1877 på Sundene, Tjøme. Lensmann på Tjøme 1896 -1919; flyttet så til Oslo. 10. Nils Johan, f. 1864, g.m. Hanna Thorine Hansen fra Bugården ved Sandefjord, f. 1863. Kjøpte gården Bergan på Nøtterøy; var også auksjonarius. - Jakob Larsen solgte i 1883 Sønset til sønn

Lars Johan Jakobsen 1883-1902. F. 1842, d. 1918. G.m. Karen Helene Kristoffersdatter, f. 1854 på Lunde i Vivestad, d. 1939. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1878, g.m. Josefine Georgine Barkost fra Botne, f. 1871; formann i Norsk Hydro, bodde på Notodden og i Porsgrunn. Se også ndfr. 2. Anette Karine, f. 1883, g. 1909 m. mekaniker Ole Fadum, f. 1883; han arb. på Nauen klokkestøperi, på Kaldnes mek. Verksted og på Tønsberg Reperbane. 3. Jakob, f. 1886, overtok gården, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1888, g. 1908 m. Lars Andersen Aulesjord, f. 1884. 5. Elise Dorthea, f. 1891, d. ugift 1918. 6. Olga Andrine, f. 1893, d. 1955, ugift; arbeidet som ysterske, ekspeditrise og som husbestyrerinne i Slagen. 7. Hulda Lovise, f. 1896, g. 1926 m. Einar Moe; se Østre Høyjord, bnr. 30. 8. Margit Sofie, f. 1899, ugift, husholderske; bopel Fossheim, Andebu. Ved skjøte av 1902 solgte Lars Johan gården for kr. 12000 til sine to sønner

Hans Kristian Sønseth og Jakob Sønseth; hver eide en halvpart. Hans Kristian dro snart hjemmefra (hans personalia, se ovfr.), og det ble Jakob som i alle år tok seg av gården. — Jakob Sønseth, f. 1886, d. 1963, g. 1911 m. ysterske Klara Elise Hansdatter Høyjord, f. 1882. Barn: 1. Aslaug Helene, f. 1911, d. 1925. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1943 m. hvalf., senere verftsarb. Arthur Dahl; bopel «Hamre», Nes. 3. Lars Johan, f. 1918, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1921, d. 1934. 5. Dagny Sofie, f. 1924, g.m. Helge Hermandsen fra Fon; de bor på gården og deltar i gårdsdriften. Jakob Sønseth var lenge aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1923—37.

Hans Kristian Sønseth døde 1942; hustruen Josefine satt i uskiftet bo til sin død i 1956. Deres enearving var sønnen Lars Kristian Sundseth, som var utdannet ingeniør og i mange år arbeidet hos Per Kure. Han solgte i 1957 sin halvpart for kr. 15000 til Jakob Sønseth, som så var eneeier til sin død i 1963. Enken fikk opphold (fritt hus og brensel) av sønnen Lars Johan, som deretter overtok.

Lars Johan Sønseth 1964— . F. 1918; ugift.

Bnr. 2 har ca 130 mål innmark og ca 700 mål skog (derav ca 30 mål innmark og ca 225 mål skog i 1976 utlagt gården som tilleggsjord fra nabogården gnr. 84, bnr. 1). Skogen, som består av blandingsjord og bok, ligger syd for gården. Bebyggelsen består av uthus, våningshus, bryggerhus, redskapshus og silo. Kunstgjødsel brukt siden ca 1930. Tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet. Før egen treskemaskin, deretter treskeverk. Vannanlegget forbedret 1958.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 8 kuer, 10 ungdyr, noen griser, høns.

Avling: Ca 300 kg korn pr. mål, ca 2500 kg poteter pr. mål.

 

Bruksnr. 3, Østlien (skyld mark 1,56).

Skogeiendom på ca 250 mål, utskilt fra bnr. 1 i 1913. Eier fru. Ragnhild Christensen. Ved skjøte av 1942 solgte hun eiendommen for kr. 10000 til datteren Magdalene Christensen.

 

Husmenn

Sebjørn Søndre Sønset-eie får i åra 1693-99 barna Mari, Kari og Marte. Var antagelig husmann her. Ellers hører vi ikke om husmenn på Søndre Sønset.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER