107. Svartsrød

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet, som uttales sva'llsre, kommer av mannsnavnet Svart og ruð, rydning; betyr altså gården som ble ryddet av en mann som het Svart. Skrives 1390 Suartsrud, 1459 og 1617 Suardzrud, 1664 Suarsrøed, 1701 Svartzrød, 1801 Svarsrød, 1865 og senere Svartsrød.

Bålag: Trevland, Sti og Dalen. For Dalen: Svartsrød, Brekke og Rismyr (?).

Skylden. Svartsrød var fra gammelt ødegård med skyld 2 bpd. smør og 2 skinn (fra 1661 av 1 skinn). I 1667-matrikkelen settes gården til halvgard, og skylden settes til 2 ½ bpd. smør. Fordelingen på smør og skinn kommer imidlertid tilbake igjen senere. 1838: 3 daler 3 ort 7 skill. 1888 og 1904: 8 mark 43 øre.

 

Husdyr, bøyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Geiter

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

7

6

3

2

1667

1

2

6

3

6

30

Sår 7 t,

trær 3 t

1723

1

2

7

4

20

1 kv. bl.korn

8 t havre

1803

1

1

3

1

2 à 3

1 skj. bygg,

6 t havre

 

3 à 4

1835

1

1

5

4

1

¼ t bygg,

4 t havre,

1 ½ t poteter

1865

2

2

9

8

101 skpd.

⅝ t havre,

½ t rug,

1 t bygg,

7 ½ t havre,

3 ½ t poteter

5 à 6

8

6 à 8

3 à 5

4 à 5

1875

3

2

12

5

9

⅝ t hvete,

⅞ t rug,

1 ¼ t bygg,

11 ¾ t havre

⅛ t vikker,

7 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 3. I904: 3. 1950: 7.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 5. 1845: 16. 1865: 11. 1891: 16.

Andre opplysninger. 1620: Gården har sag på egen grunn; skog til sagtømmer. 1661: Sag og en ringe kvern som det kan males på til husbehov. Granskog til sagtømmer og smålast. 1667: Intet rydningsland. Humlehage. 1723: Skog til kull og husbehov. Bekkekvern til husbehov. 1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd. 1803: Jordsmonnet består av mold og leire, er vått og koldlendt. Fornøden havn og skog. Gården har hatt en bekkekvern, men da dammen nå er utgått, kan den ikke benyttes. 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet; hovedbruket er lettbrukt, men dårlig dyrket, Dalen tungbrukt, men i alminnelig god hevd. Årligårs kan av gran og furu selges for 15 spd. fra hovedbruket, intet fra Dalen.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1751 bl. a. at gården har en del jordskog, mest av gran, til dels fullvoksen, til sag- og bygningstømmer, samt også gran og bjerk til kullved. Også oppe «i Biergene» er det noe gran, tollfuru, osp og bjerk, som er fullvoksen eller tilvoksende, til kullved. Ingen eike- eller bokeskog. Årligårs kan utbringes av denne skog 12 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

 

Eiere

Angående eierforholdet i senmiddelalderen har vi et par spredte opplysninger: I Rødeboken (1398) hører vi at Lavranskirken i Tønsberg da eide 2 ørtugbol i Svartsrød. I 1459 selger Bjørn Tordsson til Gunnar Halleson 5 ørtugland i gården. Fra da og fram til først på 1600-tallet vet vi ingenting om eierne. Oppsitterne, både på 1600-tallet og senere, er hele tiden stort sett selveiere. En liten lodd, 2 skinn, siden 1661 1 skinn, tilhørte dog lenge Andebu prestebord. Se videre under Brukere.

 

Brukere

Håkon (Haagen) er oppsitter her i 1615 og framover til 1621; han eide 2 bpd. smør i gården. Håkon må være død omtrent ved denne tid, og han hadde nok da bodd her lenge, for en av hans yngre sønner sees å være født ca. 1595. Det nevnes 3 sønner etter ham: Syvert, Halvor og Ole. Syvert Håkonssøn nevnes 1624 som oppsitter; han dør alt året etter. Broren Halvor nevnes 1626, men blir så vekk.

Ole Håkonssøn 1626—70. G. m. Ingeborg, datter av Mikkel Berge. Han eier snart hele gården (bortsett fra presteparten); dessuten ervervet han ½ hud i Berge (Ingeborgs medgift), som Oles arvinger i 1694 solgte til Mikkel Trevland og broren Lars. Ole døde 1670, 75 år gl. Han og Ingeborg hadde 8 barn: 1. Mikkel, f. 1628, kom til Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Ingrid, f. 1631, g. m. Jens Olssøn Nedre Bjørndal. 3. Barbro, f. 1632, g. m. Søren Olssøn Skjelbred i Skjee. 4. Lars, f. 1636, hadde gård på Bjerke i Hedrum, g. m. Anne Anundsdatter Vestby; barnløse. 5. Brynnil, f. 1638, kom visstnok til Skjee; sønnen Ole ble senere oppsitter på Svartsrød, se ndfr. 6. Svend, f. 1641, d. 1669, styrte gården for faren i 1660-åra. 7. Taran, f. 1645, g. 1) m. Arne Falentinssøn Skjælberg i Sandar, 2) m. Ole Anderssøn Skinmo i Hedrum. 8. Mari, f. 1650, g. m. Peder Nilssøn. De bodde på Svartsrød fra 1678 av, men Mari ble enke alt 1683; 2 barn: 1. Elin, f. 1679. 2. Ole, f. 1681. Om en prosess Mari 1690 kom opp i angående bruksretten til Skjeggerød i Sandar, se L. Berg, Andebu, s. 240—41. Etter Ole Håkonssøns død ble Svartsrød drevet av enken

Ingeborg Mikkelsdatter 1670—92. Barna lot foreløbig sine lodder i gården stå og «delte landskylden». Ingeborg levde helt til 1692 og var da 88 år. Svartsrød blir så overtatt av sønnesønnen

Ole Brynnilsen 1692—1737. G. 1. gang m. enken Helga Andersdatter, som hadde vært g. m. Gunnar (Gunder) Kristofferssøn Rømminga i Skjee (d. 1698). Ole og Helga hadde ingen barn sammen, men Helga hadde flere barn med første mann. Helga døde ca. 1706; ved skiftet sto boet, inklusive jordegods, netto i 85 rdl. Ole giftet seg igjen ca. 1709 med Marte Rasmusdatter Østre Vaggestad og fikk med henne parter i Vaggestad og Rismyr (s.d.). Ole og Marte fikk 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Brynnil, f. 1709, overtok etter faren, se ndfr. 2. Svend, f. 1710. 3. Mari, f. 1712, d. på Svartsrød 1770. 4. Helvig, f. 1715 (?), d. 1778, g. m. Mads Olsen Øvre Møkkenes. 5. Mikkel, f. 1719, kom senere til Østre Vaggestad, d. 1773; i 1740 opplyses at Mikkel har drept en voksen ulv på Vaggestad. 6. Ingeborg, f. 1721. 7. Lars, f. 1723. I 1697 stevnet Oles søskenbarn Jakob Mikkelssøn Møkkenes ham for retten, da Jakob mente seg bedre berettiget enn Ole til å bebo gården, siden hans (Jakobs) far var eldste sønn etter Ole Håkonssøn. Ole Brynnilsen hevdet at han «som en fattig kongens soldat ikke skal tvinges fra den gård som hans eldgamle skrøpelige mor oppholder seg på, og det av sin farbrors sønn Jakob Mikkelssøn, som aldri har tjent Kong. Maj. og ikke eier mere i gården enn han». Retten ga Ole medhold; omkostningene ble opphevd. Ole Brynnilsen løste etter hvert inn de øvrige arvingers lodder i gården, slik at han i 1727 eier hele Svartsrød (bortsett fra presteparten). I 1716 nevnes at Ole er «Land-Dragon og har verit ude mod Fienden». I 1736 og 37 er Ole og en rekke andre bønder for retten for å ha solgt last i Sandefjord uten først å ha tilbudt herskapet den. Ole ble dømt for å ha solgt ulovlig «2 tylter dobbelte juffers og 6 stk. 18 fots jydelast» og måtte betale i bot og omkostninger ½ rdl. Ole Brynnilssen døde 1737. Ved skiftet etter ham året etter viste boet jevn velstand, netto 189 rdl. (inklusive jordegods); jorden i Svartsrød ble taksert til 96 rdl. Enken, Marte Rasmusdatter, fikk utlagt 15 mk. smør i Svartsrød, 9 mk. i Vaggestad og en liten lodd i Rismyr. Resten av jordegodset i Svartsrød gikk med 6 mk. til hver sønn og 3 mk. til hver datter. Marte løste snart (1740) inn bruket på Vaggestad og flyttet dit; i 1753 overlot hun Vaggestad-gården til nestyngste sønn Mikkel Olsen. — Etter Oles død gikk Svartsrød over til hans eldste sønn,

Brynnil Olsen 1738—73. F. 1709, d. 1773. G. 1741 m. Mari Tolfsdatter fra Vestre Kile i Stokke, d. 1767, 48 år gl., søster av Henrik Tolfsen Trevland. Barn: 1. Dorte, f. 1742, d. 1818, g. 1771 m. Halvor Knutsen Nedre Gjermundrød, som overtok gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1745, senere bruker, se ndfr. 3. Marte, f. 1751, d. 1845, g. 1800 m. Ole Torsteinsen Nomme, d. 1842, 76 år gl. Brynnil solgte 1747 parter i Trevland (hustruens arv etter sin bestemor) til svogeren Tor Tolfsen Kile for 40 rdl. og 1752, sammen med andre selgere, 6 sk. i Berge (likeledes hustruarv) for 36 rdl. til Anders Iversen. Brynnil innløste sine søskens lodder i gården, så han ble helt ut selveier; ved skiftet etter hustruen i 1769 ble de 2 bpd. smør taksert til 250 rdl. og boet sto netto i 368 rdl. Etter Brynnils død gikk Svartsrød over til svigersønnen

Halvor Knutsen 1774—81. F. 1746 på Nedre Gjermundrød, d. 1815, g. 1771 m. forrige brukers datter Dorte, f. 1742, d. 1818. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1778, bruker på Nedre Gjermundrød (s.d.), g. 1813 m. Anne Olsdatter Kjærås. 2. Mari, f. 1782, g. 1807 m. Ivar Nilsen Søndre Slettingdalen (s.d.). Ved skjøte av 1781 overdro Halvor gården til svogeren Ole Brynnilsen og kjøpte året etter Søndre Åsildrød i Hedrum for 315 rdl. Et par år etter solgte han Åsildrød igjen og kom senere tilbake til sitt fødested, Nedre Gjermundrød.

Ole Brynnilsen 1781—1814. F. 1745, d. 1814, g. 1797 m. Mari Mikkelsdatter Nedre Bjørndal, f. 1768, d. 1818. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1798, g. 1) 1817 m. Ole Nilsen, f. på Liverød 1795, kom til Trevland og visst deretter til Haughem, d. ca. 1824 (fraus ihel i Haughemdalen), g. 2) 1825 m. Sivert Klausen fra Rismyr, kom til Dalen, se nærmere ndfr. (bnr. 2). 2. Ole, f. 1801 («Ole Olsen den eldre»), overtok Svartsrød, se ndfr. 3. Berte Marie, f. 1805, g. 1834 m. Abraham Mikkelsen Hvitstein, kom til Hanedalen i Andebu (s.d.). Etter Ole Brynnilsens død satt enken Mari med gården til sin død. Ole hadde innløst hele gården, og ved skiftet etter begge i 1818 sto boet i netto 693 spd.; jordegodset ble taksert til 600 spd. Svartsrød gikk nå over til sønnen

Ole Olsen d.e. 1819—69. F. 1801, d. 1878. G. 1829 m. Ragne Håvaldsdatter fra Vestre Vaggestad, f. 1811, d. 1893. 9 barn, som alle vokste opp: 1. Maren Olea, f. 1830, g. 1) 1852 m. Halvor Sørensen Nordre Trollsås 2) 1866 m. Jonas Johannessen Trollsås (s.d.). 2. Helene (Hella) Andrea, f. 1833, g. 1858 m. Ole Andersen Østre Skorge. 3. Anne Marie, f. 1835, g. 1) 1853 m. em. Peder Sørensen Trevland (f. på Trollsås), 2) m. Ivar Holmen. 4. Olava Regine, f. 1838, g. 1) 1862 m. Anders Jakobsen Trollsås (fra Ljøsterød), 2) 1870 m. Ivar Ingebratsen Sti. 5. Ole, f. 1841, d. 1860 av lungebetennelse. 6. Håvald, f. 1844, bruker på Svartsrød, se ndfr. 7. Inger Helene, f. 1847, d. 1932 på Mo i Sandar, ugift. 8. Tor Martin, f. 1851, bruker på Svartsrød, se ndfr. 9. Anton, f. 1855, var en tid i Amerika, hvor han ble g. m. en enke av norsk ætt, som senere døde. G. 2) 1896 m. Karen Andrea, enke etter Hans Andersen Vestre Skorge, som han etterfulgte som bruker på Skorge (s.d.). I 1837 skilte Ole Olsen ut jordstykket Dalen (delingsforretning 8/7 1837) og solgte det for 200 spd. til svogeren Sivert Klausen; se videre bnr. 2. I 1869 delte Ole Olsen Svartsrød mellom sine to sønner Tor Martin (se videre bnr. 1) og Håvald (se videre bnr. 3) og fikk føderådsbrev av dem for seg og hustruen Ragne. Sønnene kom til å bruke husene sammen. Framhuset var delt etter gangen i midten, slik at Tor Martin hadde den vestre del og Håvald den østre. På tilsvarende måte hadde de delt uthuset mellom seg etter låven.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1.

Tor Martin Olsen 1869—1920. F. 1851, d. 1933. G. 1893 m. Netta Karoline Iversdatter fra Hagnes i Hedrum, f. 1862, d. 1955 på Mo i Sandar. Ingen barn. Martin flyttet 1920 til Mo i Sandar og solgte bruket for kr. 42 000 til

Lars Helgesen Holand 1920—74. F. 1903, g. 1936 m. Henny Klavenes (datter av Olaf og Elen Klavenes, Sandar), d. 1978, 73 år gl. Barn: Ellen Johanne, f. 1938, g. 1970 m. Rolf Arne Thorsen, Fon, se ndfr. Lars Holand har hatt kommunale tillitsverv, var bl. a. medlem av formannskapet 1946. Fra bruksnr. 1 ble i 1939 utskilt Solbakken (bnr. 4, s.d.), i 1946 Solbakken II (bnr. 5, s.d.). Lars Holand overdro 1974 eiendommen til svigersønnen

Rolf Arne Thorsen 1974— . Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 3,85. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog.

 

Martin O. Svartsrød og h. Netta Iversdatter.

 

Fra venstre: Netta Svartsrød, Hella Skorge og Anne Marie Holmen.

 

Skogen ligger for det meste syd og nordøst for husene; et mindre stykke ligger adskilt nord for nabogården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. En del av utmarken er nå regulert til boligfelt.

Svartsrødskolen har ligget på denne eiendommen.

Den gamle bebyggelsen, den tid Svartsrød var én gård, lå oppi haugen der hvor husene på bnr. 3 nå står; det står enda plommetrær etter hagen der («Plommeroæ»). Det var en to-etasjes bygning med bare kjøkken og en stor stue nede, og så var det «oppstue» til å ha klær og annet i 2. etasje. Huset var antagelig satt opp av Brynnil Olsen. Både framhuset og uthuset ble ca. 1850 av Ole Olsen nyttet omkr. 100 m lenger ned (mot sydvest); den østre enden av framhuset ble satt opp av den gamle bygningen, og den vestre enden ble bygd av nytt. Bryggerhus og vognskjul ble bygd senere, ny stall 1932. Gården har visst hatt smie. I eldre tid, mens det enda var bare én gård, var det både sag og kvern.

Vannledningen til husene var opprinnelig av tre; ny jernledning lagt i senere tid. De to Svartsrødgårdene hadde tidligere i fellesskap hestevandring, treske-, rense- og slåmaskin. Kunstgjødsel kom i bruk ca. 1890.

Antikviteter: Et hjørneskap merket A.K.P.D. 1833, antagelig kommet fra Trollsås, og et annet skap merket 1832. En gl. vev (kjøpt på Nomme); på skjelaget er felt inn med blybokstaver M.B.D.S. D.I. MAI AO 1794. Et åkle vevd for over hundre år siden av Else Iversdatter eller Edel Iversdatter fra Hasås.

 

Svartsrød bnr. 1, Rolf Arne Thorsens gård.

 

Et fyrtøy til å slå varme med — i det store rommet var fyrstålet og flintesteinen, i det vesle rommet var det knusk som det skulle fenge i. Potetkvern til å male kokte poteter på, til potetlompe; det var en hol trekubbe med en stokk til akse som det var skåret ut gjenger i, noe i likhet med en kjøttkvern. Gl. papirer, deriblant skiftebrev fra 1818.

Marknavn: Setoæ, Bærjeroæ, Øvre og Nere Lykkevennæ, Skauløkkæ, Sa'trae, (i skogen:) Milerønningen, Sa'åsen. — Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr. Avling: 2500 kg hvete, 2600 kg havre, 100 à 150 t poteter, 3 mål kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2, Dalen (skyld 64 øre).

Utskilt fra hovedbølet 1837.

Dalen var opprinnelig underbruk under Svartsrød, og ble da antagelig mest brukt til havnegang. Først sto det bare et sommerfjøs der. Første bruker var

Sivert Klausen 1837—49. F. 1785 i Rismyr, sønn av husmann Klaus Klausen, d. 1861. Sivert benevnes først (slutten av 1820-åra) som «husmann», men i 1837 fikk han kjøpt «jordstykket Dalen» av svogeren Ole Olsen d.e. for 200 spd., og Dalen ble skilt ut som eget bruk. Sivert ble g. 1825 m. enken Maren Andrea Olsdatter Svartsrød (søster av Ole Olsen d.e.), f. 1798, d. 1880. Hun hadde tidligere vært g. m. Ole Nilsen Trevland (kommet fra Liverød), sønnesønn av Tor Tolfsen Trevland; med ham hadde hun barna 1. Nils, f. 1817. 2. Ole («Ole Olsen den yngre»), f. 1820, senere bruker i Dalen, se ndfr. 3. Maren Olea, f. 1824. Sivert og Maren Andrea fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1826, g. m. Jørgen Nilsen fra Horntvedt, f. ca. 1823, kom til Skjeggerød under Torrestad. 2. Hans Kristian, f. 1829. 3. Ragne Dorthea, f. 1835, d. i Dalen 1916, ugift. 4. Martin, f. 1840, d. i Dalen 1914; ugift. I 1849 sluttet Sivert kontrakt med stesønnen Ole Olsen om opphold, omfattende bl. a. bruken av et jordstykke og fritt hus på gården for seg og sin hustru, og overdro samme år bruket til ham.

Ole Olsen d.y. 1849—1905. F. 1820, d. 1905. Ugift. Ole var bl. a. sagmester på Trevland-saga. Sammen med ham bodde hans ugifte halvsøsken, Ragne Dorthea Sivertsdatter, som hjalp til med gardsstellet, og Martin Sivertsen, som også drev med skogsarbeid. Etter Ole Olsens død hadde Ragne Dorthea og Martin bruket noen år. Ved skjøte av 1910 overdro Ragne og Martin Dalen for kr. 3000 til Gullik Hansen Torrestad; denne solgte noen år senere til Erik Riis, 1918 ble bruket solgt for kr. 9000 til smed Anders Skjeggerud (f. 1882), og etter dennes død for kr. 7000 i 1921 til søsteren Amalie Skjeggerud (f. ca. 1885). Denne solgte ved skjøte tgl. 1931 Dalen for kr. 11 100 til tre søstre,

Magda, Helene og Hilda Marie Svartsrød 1931—39, døtre av Håvald Olsen Svartsrød; Magda f. 1878, d. 1967 på Mo i Sandar, ugift; Helene f. 1888, d. 1967 på Haukerød i Sandar, ugift; Hilda Marie f. 1891. Hilda Marie ble 1937 g. m. Jørgen Alexius Strugstad. Magda og Helene solgte så ved skjøte tgl. 1939 sin andel i bruket til søsteren Hilda Marie for kr. 10 000 (hvorav løsøre for kr. 1000) og flyttet til Sandar. Bruket ble så drevet av hennes mann

Jørgen Alexius Strugstad 1939—54. F. 1885 i København, d. 1973. Hadde tidligere arbeidet forskjellige steder som gårdsarbeider. I 1947 ble fra Dalen utskilt bnr. 6 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1954 ble Dalen solgt for kr. 15 000 til

Gunnar Larsen Brekke 1954—75. Hans personalia, se under Brekke. I 1975 overdro han bruket til sønnen Oddvar Martin Brekke.

Bnr. 2, Dalen, har 33 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog, beliggende øst og vest for innmarka. Hage med noen frukttrær og bærbusker.

Tidligere hadde Dalen en utvei til den gamle veien som gikk forbi Svartsrød.

Det fortelles at det første huset som ble satt opp her, delvis var gjort om av et sommerfjøs. Ildstedet var bare en flat stein som lå på bakken, med lause bord omkring. Når en skulle koke der, måtte en stå på knea. Ole Olsen d.y. satte opp nytt framhus (bestående av stue, kjøkken og gang) og uthus. Dette framhuset ble revet igjen av Gullik Torrestad, som bygde nytt, ca. 50 m lenger nord. Erik Riis rev uthuset; nytt uthus antagelig bygd av Anders Skjeggerud, som også satte opp bryggerhus. Det har vært smie i senere tid, nå revet. Ikke innlagt vann.

Marknavn: Moæ. — Det er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer og ungdyr, 2 griser, Avling: 600 kg hvete, 600 kg havre, 25 t poteter.

 

Bruksnr. 3.

Håvald Olsen 1869—1915. F. 1844, d. 1915. G. 1873 m. Line Marie Hansdatter Vestre Hasås, f. 1847, d. 1930. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1) Hans Olduf, f. 1876, overtok gården, se ndfr. 2. Magda (Magdalena), f. 1878, ugift, kom til Svartsrød-Dalen, se bnr. 2. 3. Rikard, f. 1881, d. 1936, skredder, bodde i Trevland-Saga; ugift. 4. Oskar, f. 1883, kom til Trevland-Saga (se gnr. 106), deretter bruker på Svartsrød, se ndfr. 5. Maren Andrea, f. 1866, d. 1928, sydame; ugift. 6. Helene, f. 1888, ugift, kom til Svartsrød-Dalen (se bnr. 2). Hilda Marie, f. 1891, kom til Svartsrød-Dalen (se bnr. 2). Håvald Olsen kjøpte i 1881 Søndre Trevland-Saga (se gnr. 106, bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1916 solgte Håvalds enke og arvinger Svartsrød for kr. 13 500 samt forbehold om husvær, til sønnen

Hans Håvaldsen 1916—48. F. 1876, d. 1964. G. 1925 m. Helene Hansdatter Rise, Skjee, f. 1886, d. 1965. Ingen barn. Hans skilte 1948 ut en tomt, hvor han bygde hus (bnr. 7, s.d.) og overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til broren

Oskar Svartsrød 1948—52. F. 1883, d. 1952. G. 1923 m. Alma Sofie Edvardsdatter Berge, f. 1896, d. 1966. Var først i mange år i Saga (Trevland), hvor deres 3 barn ble født: 1. Håvald, f. 1924, overtok gården, se ndfr. 2. Astrid, f. 1927, g. m. baker Johannes Jensen, Kodal (d. 1968); bopel Sagen, Kodal. 3. Martin, f. 1931, d. 1965, gårdsarbeider, g. m. Marit Olsen fra Karasjok (se også bnr. 7). Etter Oskar Svartsrøds død ble gården drevet av enken

Alma Sofie Svartsrød 1952—66. Etter henne gikk bruket for kr. 78 000 over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1967— . F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen, Gallis, f. 1936; møbelsnekker.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har ca. 65 mål innmark og ca 150 mål skog, mest barskog, beliggende nord og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og hagebusker. En del av eiendommen er nå regulert til boligfelt.

Framhus, uthus og bryggerhus med vognskjul ble satt opp av Håvald Olsen ca. 1880.

Vannledningen til husene var opprinnelig av tre. Gården hadde tidligere hestevandring, treske-, rense- og slåmaskin sammen med bnr. 1.

Antikviteter: Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

Marknavn: Sa'trae, Kilen, La`vennæ( kommer av at den lå ved siden av uthus-bygningen da gården lå oppe i haugen), Sikæ, Ølroæ, (i skogen:) Moæ, Glovene, Høggrønningen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 80 à 100 t poteter.

 

Bruksnr. 4, Solbakken (skyld 2 øre).

Utskilt 1939 fra bnr. 1 og utgjør Kodal Slakteri. Bebyggelsen satt opp av Gunvald Thorsen Torrestad, g. m. Solveig Ottersdatter Torrestad. 1949 solgt til Håkon Havnas, g. m. Ingrid Christensen Ekheim, Sandar.

 

Bruksnr. 5, Solbakken II (skyld 2 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og tilhører liksom bnr. 4 Kodal Slakteri (eier Håkon Havnas).

 

Bruksnr. 6, Granvei (skyld 1 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 2. Eies av Tore Riis, som også eier Granum, gnr. 106, bnr. 24 (s.d.).

 

Bruksnr. 7, Haugen (skyld 4 øre).

Hans Håvaldsen Svartsrød skilte ut denne parsellen fra bnr. 3 i 1948 da han overlot gården til broren Oskar, og satte opp hus for seg her. Etter Hans Håvaldsens død ble bruket i 1965 for kr. 34 000 overtatt av Marit Svartsrød, enken etter Martin Svartsrød (se ovfr., bnr. 3).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER