57. Tolsrød

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales tø'lse og skrives 1398 (Rødeboken) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. Rygh og Kiær NG antagelig av gno. tyrðill «møkk, gjødsel» og -løysi, som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

Bålag: Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

Skylden. Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

5

2

6

2

2

1667

1

1

4

2

5

20

Sår 4 t,

trær 2 t

1723

1

1

5

4

16

1 skj. bl.korn,

5 t havre

1803

2

1

4

5 t

1820

2

2

4

3 à 4 t havre

1835

2

2

4

4

6 t havre,

2 t poteter

1865

2

( +1 plass )

1

6

⅛ t hvete,

⅜ t bygg,

5 ½ t havre,

5 ½ t poteter

6

4

4

4

1875

2

( +1 plass )

1

6

2

4

65  skpd.

⅛ t hvete,

9/16 t bygg,

5 ¼ t havre,

7 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 5. 1904: 7. 1950: 22.

Antall personer. 1711: 2. 1801: 6. 1845: 7. 1865: 12. 1891: 12.

Andre opplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn. 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn. 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

 

Eiere

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor Kristen Sørenssøn (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av Jon Olssøn, antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også Torger Hanssøn, som siden kom til Stålerød og Haugberg (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av Kristen Rollefssøn, som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

Jakob Hansen ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også Gusland (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var Kristen Kristensen (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

Kristen Torsen 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på Kolkinn (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. d.) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen Bråvoll (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på Kolkinn (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på Kolkinn (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården Kolkinn (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til Jørgen Olsen Prestbyen, som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til Elen Sørensdatter, enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren Jørgen Olsen Prestbyen, som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

Kristen Gulbrandsen 1757—80. Kom hit fra Ø. Hallenstvedt (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

Kristoffer Kristensen 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

Rasmus Larsen 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til Bakke (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein Fredrik Kristian Heidemark 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til Ellef og Abraham Pederssønner Ådne. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,69).

Halvor Paulsen 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

Jakob Andersen 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

 

Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel);

Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:)

Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt;

Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød;

Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).

 

Anders Abrahamsen 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til V. Hallenstvedt, bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til Ruelsrød, bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til Gjelstad, bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se Skarsholt, bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn

Abraham A. Tolsrød 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, M. Holt (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se Gravdal, bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman Kjærås (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se Bråvoll, bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

 

Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.

 

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se Bråvoll, bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn

Anton Hynne 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke (Torp, bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se Nes, bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

 

Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.

 

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

Bjarne Hynne 1955—. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

Antikviteter: Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. Avling: 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld 2 øre).

Kalt Åsen. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønn Torbjørn Lie.

 

Bruksnr. 3 (skyld 18 øre).

Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

Asgaut Pedersen 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra Ø. Hallenstvedt (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken Tonette Åsmundsdatter, og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken Karen Andrea Jakobsdatter i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn Edvard Johansen V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til Anton Hynne, eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

 

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48).

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til Kristoffer Kristensen Torp; personalia, se Torp, bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

 

Bruksnr. 5, Løkken (skyld 7 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

Abraham Jensen 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se Lakskjønn, bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

Anton A. Tolsrød 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

Lars Tolsrød 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

Kristian Løverød 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor på «Trollhaugen» like ved «Løkken», som nå står tomt.

 

Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen (skyld 3 øre).

Kalt «Svingen».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen (Skarsholt, bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

Bredine Tolsrød ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

Bernhard Tolsrød ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

Agnes Elise Tolsrød 1965—. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

 

Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre).

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til

lærer Ole Bråvoll 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet. Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

 

Lærer Ole Bråvoll.

 

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. Torp, bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se Torp, bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til Andebu kommune. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458).

 

Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til Hilda Marie Solum, f. 1877, sydame, d. 1966. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908; ug.

 

Hilda Solum.

 

Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til Edvard H. Torp, eieren av Torp, bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

 

Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til Henrik Stålerød (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. Gustav Kjaras, i. 1888, g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke). Hun er nå disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

Hans Dalen 1832—81. F. 1904 i Dalen (Trolldalen), d. 1981, hvalf. og skomaker, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944; bosatt Tønsberg.

 

Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre).

Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av Anton Hynne. Eies fra 1955 av sønn Bjarne Hynne.

 

Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av Andebu kommune.

 

Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av Ole Bråvoll, eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

 

Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til Anton Hynne. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn Bjarne Hynne.

 

Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se Lille-Dal, bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

Anton Dahl 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). 2. Jan Erland, f. 1950, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås.

 

Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer Asbjørn Lie 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926— 39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

Torbjørn Lie 1974—. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

 

Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. r i 1940 og solgt til Agnes Beckmann. Senere eiere: Ove Stålerød (personalia, se Stålerød, bnr. 12) 1961—68, Sverre Taranrød fra 1968. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922; de bor her.

 

Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til Bergljot Bøen. Senere eiere: Harald Håkonsen, og etter hans død hustruen Hjørdis Håkonsen. I 1961 skjøtet over til Anton Hynne. — Hyttetomt.

 

Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til Alfhild Skaug, enke etter Henrik Skaug (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: Kristian M. Larsen 1959—66, Gudrun Sandland 1966—71, Gunnar Brynjulf Hansen 1971—75, Alf Kr. Holm fra 1975.

 

Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre).

Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

Harald Torp 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til Ole Hotvedt (personalia, se Bjørke (Torp, bnr. 35)), som kort etter solgte videre til Olaf Lakskjønn. Denne solgte 1969 til Jakob Holtan (personalia, se Lakskjønn, bnr. 14).

 

Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 Lars Tolsrød (personalia, se bnr. 5).

 

Husmenn

Iflg. tradisjonen skal Steinsrønningen ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husm. der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER