TROLLSÅS

Nordre Trollsås

Søndre Trollsås

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales trø`llsås. Det skrives i Rødeboken (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av troll og ås.

Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i Rødeboken (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.

 

 

119. Nordre Trollsås

 

Bålag: De andre Trollsåsgårdene, Trevland, Ljøsterød og Skoli.

Skylden. Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. Ble i 1667 satt til halvgard med skyld i 1 skpd. tunge, men hudskylden kommer ofte igjen senere også. 1838: 4 daler 4 ort 11 skill. 1888 og 1904: 8 mark 88 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Geiter

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

4

3

1

1667

1

2

6

4

6

30

8 t,

trær 4 t

1723

1

1

5

4

18

5 t havre

1803

3

1

5

4

4 ¼ t havre

2 à 3

1835

3

2

7

6

¾ t bygg,

6 t havre,

6 t poteter

1865

3

2

10

7

1

152 skpd.

¾ t hvete,

⅜ t rug,

1 ⅝ t bygg,

8 ¼ t havre,

6 ½ t poteter

5 à 6

8

8

5

4

1875

3

3

7

5

7

1

¾ t hvete,

⅞ t rug,

2 t bygg,

8 ½ t havre,

3/16 t vikker

20 skålpd. grasfrø

6 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 4. 1888: 5. 1904: 6. 1950: 8.

Antall personer. 1711: 2. 1801: 18. 1845: 20. 1865: 20. 1891: 23.

Andre opplysninger. 1661: Skog til gjerde- og brennefang. 1667: Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart. 1751: Har vært en bekkekvern, for tiden ikke i stand. Noe rydningsland (myr), til 2 å 3 t sæd. Skogen kan årlig levere 12 lester kull. 1803: Jordsmonnet er våt og kold myr. Måtelig havn og «ingen skov». 1865: Brukene lider betydelig av vann. Jorden mest av god og middels, til dels over middels beskaffenhet; godt, til dels alminnelig dyrket. År om annet kan selges materialer av gran og furu for tils. 16 ½ spd.

Eiere

Vi vet ingenting nærmere om eierforholdet til Nordre Trollsås før først på 1600-tallet. Da og resten av 1600-åra var gården bondegods og mest i utenbygds bønders eie. I 1620-åra eides gården av Helge Brønnum, Sandar, ½ hud, Svend Kroken, Sandar, ½ hud, Bertel Mo, Hedrum, ½ hud og foged Jakob Jenssøn, ½ hud.

I 1643 og 1649 har de to førstnevnte gården sammen, i 1650 Helge Brønnum alene. Han og arvingene hans beholdt gården lenge. Mikkel Brekke var gift med Helges datter Gunhild og fikk utskiftet 1 hud i Nordre Trollsås; denne lodden hadde han 1677—81, da han solgte den til svogeren Jens Brønnum i Sandar, som på forhånd eide den annen hud. I 1688 eies gården av Jens' sønnedatter, Barbro Fekja. I 90-åra eier oppsitteren halvparten; etter århundreskiftet er gården i sin helhet lenge i Brønnumfolkets eie. Ca. 1760 ble gården solgt til andre bønder. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Tore er oppsitter her 1618 og til 1635, da han døde.

Sønnen Kristen Toressøn overtar etter faren og bor her til sin død 1674, 80 år gammel: Barn: 1. Anne, f. 1625. 2. Elin, f. 1630, d. 1659. 3. Mari, f. 1634. 4. Berte, f. 1639. 5. Tore, f. 1642, kom til Gjelstad. Fra ca. 1650 hadde Kristen som medbruker Jon Johanssøn, en innflytter. Var gift 3 ganger. Med sin første hustru, hvis navn vi ikke kjenner og som døde blind i 1673, hadde han 8 barn, som alle døde små. 2. gang,ble Jon g. m. Gunhili Tormodsdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, d. 1680. Av deres 3 barn vokste 2 opp: 1. Kristen, f. 1675, kom til Bjørndalen (under Haughem) i Sandar. 2. Anne, f. 1678. Siste gang g. m. Signe Gulliksdatter fra Bakke i Hedrum, d. 1686; ingen barn sammen. Signe hadde først vært g. m. Torstein Tjøstulvssøn Nordre Åsildrød i Hedrum; også dette ekteskap barnløst. Av skiftet etter Signe sees at Jon satt i små kår; boet viste en netto på bare 12 rdl. («foruten høy og korn»). Jon døde 1697, 67 år gammel.

Søren Halvorssøn ca. 1695—99. Han eier halve gården og tilhører muligens Brønnumfolket. G. m. Torborg Sørensdatter fra Hundstok (d. 1697), som hadde vært gift to ganger tidligere og i sitt nest foregående ekteskap med Are Jenssøn Brønnum hadde barna Gunhild, f. ca. 1688 og Søren, f. ca. 1693, senere bruker, se ndfr. Søren Halvorssøn og Torborg hadde sammen sønnen David, f. ca. 1696 (kom til Kolsrød i Tjølling). Søren Halvorssøn flyttet vekk, og sees senere å bo på Teigen under Gulle-Rauan i Hedrum. Han etterfølges som oppsitter av

Kristen Toressøn (ikke Larssøn, som anført hos L. Berg) 1699—ca. 1701. Er sannsynligvis sønn av Tore Kristenssøn på Gjelstad og i så fall sønnesønn av ovennevnte bruker Kristen Toressøn. Kristen får i 1699 datteren Kirsti, i 1701 datteren Mari. I 1714 finner vi ham på Guri i Tjølling.

Helge Jensen, av Brønnumfolket, står deretter som oppsitter, men alt i 1706 heter det at han da er på Brønnum. Antagelig driver han Nordre Trollsås som underbruk, og fra 1710 og en rekke år utover heter det også uttrykkelig at gården er «ødestående». Som eiere står hele tiden barna til Helges bror Are, Søren Aresen og Gunhild Aresdatter (hun ble g. m. Jakob Tolfsen Hundstok). Imidlertid unnlot Helge Jensen, som var brorbarnas formynder, å utbetale dem deres arv etter foreldrene, og han lot husebygningene forfalle. Søren og Gunhild måtte gå til rettsak mot farbroren og hadde som prokurator Hans Nilsen Vogn på Fossnes. 12. juli 1718 ble det holdt åbotsbesiktelse på Trollsås, hvori deltok lensmannen i Hedrum, Anders Emanuelsen, og 6 lagrettemenn. I tingboken gis en utførlig beskrivelse av bygningene, deres tilstand og de påregnelige omkostninger ved istandsettelsen, og vi gjengir herav følgende utdrag:

 

«------Bemeldte Gaard Nordre Trolsaas er saaledes befunden som efter meldes:

1. En Stue af 4 Laft, 12 Omhverv høy, ganske raaden og fordervet och ei verd at paakoste nogen Reparation. Dertil behøves 5 Tylter Tømmer, Længden 26 Fod, Bredden 20 Fod, à Tylten at hugge och fremkjøre fra Gaardens tilhørende Schou 2 ort, er

2 rdl. 2 ort. Dito Huus at optømre och tekke det med Spon och Hon item Vragebord, saasom det paa den ene Side er tekt med Spon och den andre Side med Bord och Hon, vil koste, med Indredning af Gulv och Loft, udi alt at giøre til rette och forferdige 6 rdl. Samfeng Bord [dvs. blandingsbord] vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 2 ½ Tylt Hon 20 Skill., 1 Tørvøl och 4 Krogsperrer 8 skill., ½ Favn Spon 2 ort, er til sammen 11 rdl. 2 ort 4 skill.

2. Befandtes och paa Gaarden en anden Stue, som och var nedraadnet och fordervet, vil koste i det mindste samme Verd. 11 rdl. 2 ort 4 skill.

3. Den nordre Ende of en Lade af 4 Laft vil nedtages och undertømres et Omhverv och ovenpaa tømres tvende Omhverv med 1 Tylt Tømmer, til sammen Tømmeret vil koste 2 ort. Arbeidsløn derfor vil koste 2 rdl., Bord til dito Tag 12 Tylter vil koste 2 rdl. 1 ort, Hon 6 Tylter à 12 skill., er 3 ort. Tvende Tørvøler och 12 Krogsperrer

1 ort 8 skill., Arbeidsløn Taget at gjøre til rette vil koste 1 rdl. — Paa den søndre Ende af samme Lade var et Fæhus, ganske ubrugeligt. Det igjen at oppbygge, dertil behøves 7 Tylter Tømmer, vil koste at hugge och fremkjøre 3 rdl. 2 ort. Ditto Huus at opbygge med 4 Laft och en Laave i mellem at gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 6 rdl. Bord til Taget vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 6 Tylter Hon 3 ort, Tørvøler och Krogsperrer 1 ort 8 skill. Reiseved omkring den nordre Lade, som faaes af de gamle Stuer vil koste at opsette 1 rdl.

4. Paa Gaarden var Hestestalden forfalden. Dertil udkreves 4 Tylter Tømmer, er 2 rdl. Den at optømre och gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 4 rdl., til Taget vil medgaa 8 Tylter Bord 1 rdl. 8 skill., 4 Tylter Hon 2 ort, Krogsperrer och Tørvøler 1 ort 8 skill.

5. Den Lade nordenfor Stalden var och forfalden. Dertil behøves 3 Tylter Tømmer, 1 rdl. 2 skill.; vil koste at nedrive och igjen at opsette 3 rdl., til Taget behøves 3 Favne Spon, 3 rdl.

Til alle Huusene vil medgaa 3 Tylter gode Bord til Dører til alle Husene, 3 ort. Skor-stene vil och gjøres til rette, det vil koste med Leer, Kalk och Arbeidsløn 1 rdl. Vinduerne behøver och 1 rdl. Reparation.

Gjerdesgaarden andgaaende, da var det ikke andet end Schougierder, och kand der-paa ei noget reflecteres, saasom de hvert Aar gjøres til rette af den Brugende.

Beløper saa Gaardens hele Aabod, som af Helge Brønnum bør svares efter Loven, med 61 rdl. 3 ort 16 skill.--------».

 

I to tingmøter samme og det følgende år dømmes Helge til å betale brorbarna denne betydelige sum, foruten innestående landskyld for 21 år, vel 34 rdl., med fradrag av 11 rdl. for Søren Aresens «edukasjon» (oppdragelse) i 5 ½ år, og endelig 6 rdl. i saksomkostninger, tilsammen over 85 rdl.

Neste oppsitter på Nordre Trollsås blir nå

Søren Aresen ca. 1720—41. F. ca. 1693. Søren var g. m. Mari, datter av skredder Hans Sebjørnsen i Melsomvik. Såvidt sees, hadde Søren og Mari ingen barn sammen. Søren eide 2/3 i gården, søsteren Gunhild ⅓ , og hennes mann Jakob Tolfsen Hundstok fikk herfor pant i Trollsås. I 1723 måtte Søren pantsette Trollsås til denne sin svoger for ytterligere 80 rdl., som han hadde forstrakt Søren med; renten var 5 prosent. Søren hadde det tydeligvis vanskelig økonomisk, og i 1741 selger han for 200 rdl. sine 2/3 i gården til Jakob Hundstok. Denne, som jo var g. m. Sørens søster Gunhild, ble dermed eier av hele Nordre Trollsås. Tre år senere, i 1744, selger imidlertid Jakob hele gården videre for 280 rdl. til

Ole Jensen 1744—59. Ole var fra Fekja i Sandar og sønnesønn av Ole Fekja d.e., som var farbror til Søren Aresen. Ved kontrakt av 1745 forpliktet Ole seg til å overlate Søren Aresen og hans hustru Mari Hansdatter bruksretten til ⅓ av Nordre Trollsås i deres levetid; Mari døde forøvrig allerede samme år. Ole ble 1745 g. m. Marte Hansdatter Nordre From. 8 barn: 1. Jens, f. 1746, og 2. Boel, f. 1749, døde begge unge. 3. Kristine, f. 1751, ektet Ølve Mikkelsen Vittersen i Tjølling. 4. Mari, f. 1753, g. m. Tor Jakobsen Store-Bergan i Sandar. 5. Gullik, f. 1755, d. 1799, ble bruker på Fekja. 6. Anders, f. 1758, bodde en tid på Pukkestad-eie; skifte etter ham på Virik i 1800. De 2 siste barna er født på Fekja: 7. Ole, g. m. Pernille Vestre Vittersen i Tjølling; han døde 1809, 46 år gl. 8. Idde, d. 1803, g. m. Hans Gulliksen Østre Førstad i Sandar. Ole Jensen solgte i 1756 halve gården (1 hud) for 170 rdl. til Helge Iversen Øvre Bjørndal, i 1759 resten for 204 rdl. til samme kjøper og flyttet til hjemgården Fekja. Der døde han 1764, 45 år gl.; enken Marte overlevde ham helt til 1796. Helge Iversen hadde nå Nordre Trollsås et par år, til 1762, da han selger den til tre kjøpere, Peder Knutsen, Jakob Hansen og Nils Jansen, med en tredjepart (8 skinn) på hver, å 215 rdl., og flytter selv til Vestre Hasås (s. d.). Nordre Trollsås blir nå delt i 3 like store bruk, og vi følger dem videre hver for seg.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Brukets navn var opprinnelig Moholt, senere Pipenholt.

Peder Knutsen Søndre Trollsås 1762—94. Hans personalia, se under Søndre Trollsås. Peder drev parten som underbruk under sistnevnte gård. Ved skiftet etter Peder i 1795 gikk denne Nordre Trollsås-parten, som da ble taksert til 300 rdl., over til sønnen Søren Pedersen Søndre Trollsås 1795—1825; mere om ham, se under Søndre Trollsås. Både denne og sønnen Peder Sørensen (Trevland) 1825—69, som overtok etter faren, drev også denne Trollsås-parten som underbruk. Peders personalia, se Trevland, Bruk 2. Peder døde i 1869, og enken Anne Marie Olsdatter (g. 2. gang 1877 m. Ivar Hansen Holmen) satt i uskiftet bo til 1878, da det ble holdt skifte etter Peder. Sønnen Søren Martin Pedersen fikk da Peders gård på Trevland, og Trollsås-bruket ble utlagt Anne Marie ved hennes nye mann Ivar Hansen Holmen i Hedrum, 1878—98. I 1881 ble en meget stor del av bruket utskilt (bnr. 2, se ndfr.).

Vi har her nevnt eierne til Pipenholt fram til 1898, men de bodde altså ikke der. Oppsitterne var husmenn (om dem se ndfr.). I 1898 solgte Ivar Holmen det som var igjen av bruket for 2000 kroner til Nils Abrahamsen, sønn av siste husmann. Se videre bnr. 1.

 

Bruk 2

Jakob Hansen 1762—72. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen mot pant i bruket; han betalte tilbake i 1764, men lånte samme år igjen 250 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. G. 1758 m. Gunhild Larsdatter. Av de 5 barn født på Trollsås vokste 3 opp: 1. Live, f. 1760. 2. Hans, f. 1764. 3. Mikkel, f. 1766. Jakob, som flyttet vekk, solgte 1772 bruket for 340 rdl. til

Lars Iversen Bjørndal 1772—75. Om Lars og hans slekt, se under Øvre Bjørndal. Lars pantsatte Trollsås-parten til Klaus Bugge for 200 rdl. I 1775 selger Lars for 340 rdl. videre til

Jan Halvorsen 1775—80. Jan hadde også nabobruket, se under dette (Bruk 3). I 1780 selger han parten for 300 rdl. til sønnen

Lars Jansen 1780—84. Lars bodde i Langestrand ved Larvik, men synes å ha oppholdt seg på Trollsås et par års tid. Han og hustruen fikk her 1781 datteren Anne Margrete. I 1784 solgte han bruket for 569 rdl. til Ole Justsen, men holdt unna ¼ av Tronkemyra, som han senere lot utskille og solgte (se Bruk 2 a, Tronka).

Ole Justsen 1784—86. Ole var fra Hvitstein og g. m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Ole hadde lånt 398 rdl. av Peter Perregaard mot pant i gården i forbindelse med kjøpet. De kom deretter til Liverød; mere om Ole og hans familie, se under denne gård. Ole solgte alt 1786 Trollsåsbruket for 498 rdl. til

Hans Pedersen Øvre Holand (hans personalia, se under Ø. Holand) 1786—90. Han selger igjen noen få år etter for 499 rdl. til

Hans Ellefsen 1790—1803. Hans var fra Butterød i Hedrum og hadde tidligere bygslet Prestbyen (s.d.); d. 1803, 67 år gl. G. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar, d. 1814, 64 år gl. Hans kjøpte i 1793 2 skinn i Ljøsterød for 180 rdl. Datteren Kari, nok eneste barn som vokste opp, ble 1795 g. m. følgende eier. Etter Hans' død gikk da bruket over til svigersønnen

Ivar Hansen 1803—20. Han bygslet Hagnes og drev nok Trollsåsparten som underbruk; d. på Hagnes 1832, 68 år gl. (mere om Ivar og hans slekt, se L. Berg, Hedrum, s. 325). Hustruen Kari d. 1845, 75 år gl. Ivar solgte bruket i 1820 for 400 spd. til svigersønnen

Ole Jonsen 1820—31. Ole var fra Nordre Råstad i Sandar; d. 1831, 54 år gl. G. 1817 m. datter av foregående eier, Inger Iversdatter Hagnes, d. på Ljøsterød 1871, 74 1/2 år gl. Som enke makeskiftet Inger med Jakob Olsen Ljøsterød, slik at Jakob overtok gården på Trollsås (8 skinn) og Inger fikk 3 skinn i Ljøsterød + 300 spd. Inger flyttet så til Ljøsterød med de 4 barna som var vokst opp: 1. Hans, f. 1818, g. 1846 m. Nikoline Hansdatter fra Lingelem i Sandar. 2. Jon (Johan) Anton, f. 1823, flyttet 1860 til Sandefjord. 3. Ingebret, f. 1826, ble bruker på Ljøsterød (s.d.). 4. Ivar, f. 1829, g. m. Anne Helvig Kristensdatter fra Hvitstein, kom først til Helgerød i Sandar, var senere skredder i Sandefjord.

Jakob Olsen 1833—36. F. på Hvitstein 1805, d. 1836. Kom hit fra Ljøsterød etter makebytte med foregående bruker Ole Jonsens enke, Inger Iversdatter (se ovfr.). G. 1828 m. Sibille Andersdatter, f. 1811 på Ljøsterød, d. 1892. 3 barn: 1. Anders, f. 1829, senere bruker på Trollsås (se ndfr. bnr. 3). 2. Ole, f. 1831, d. 1838. 3. Martin (Morten), f. 1834, d. 1846. Ved skiftet etter Jakob i 1836 (tgl. 1837) ble innmarken taksert til 450 spd., skog og utmark til 200 spd. og husene til 100 spd.; gjelden var 256 spd. Enken Sibille beholdt gården.

Sibille Andersdatter 1837—63. Hun giftet seg igjen i 1837 med Kristoffer Kristoffersen fra Vestre Gallis, f. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. Kristoffer kjøpte i 1840 Tronka, og han og Sibille bodde nå der med sin etter hvert store barneflokk (se ndfr., Bruk 2 a). I 1850 overtok Kristoffer også farens tidligere gård på Vestre Gallis, og etter hans død 6 år senere gikk også denne over til enken Sibille. I 1863 ble Tronka og den her behandlede Trollsås-gård slått sammen til ett bruk (senere kalt «Nordre Trollsås med Tronka»), og samme år skjøtet Sibille det forenede bruk over til sin eneste gjenlevende sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen (se videre bnr. 3).

 

BRUK 2 a. Tronka. Ved salget av Bruk 2 (se ovfr.) i 1784 hadde Lars Jansen holdt igjen ¼ av Tronkemyr, som ved skylddeling 7/7 1790 ble utskilt som eget bruk; arealet var 253 x 96 alen, bestående mest av dyrket jord, og skylden ble satt til 1 skinn. Både før og tildels senere var det husmenn i Tronka (se ndfr. under Husmenn). Ved skjøte tgl. 1791 solgte Lars Jansen den fraskilte part, senere kalt Tronka, til

Anders Simensen 1791—1809. F. På Vestre Gallis 1748, d. 1809. G. m. Kristine Hansdatter fra Trevland-Saga, f. 1748, d. 1809. Barn som vokste opp: 1. Ole, f. 1785. 2. Pernille, f. 1787. 3. Andreas, f. 1790, ble visstnok husmann i Dalene under Haughem i Sandar. Etter Anders' og Kristines død ble bruket i 1810 for 66 rdl. solgt til

Hans Andersen Hvitstein 1810—39. D. på Hvitstein 1845, 68 år gl. G. 1) 1801 m. enken Elen Andersdatter Hvitstein, f. 1757, d. 1815; ingen barn. 2) 1820 m. Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. 3 barn (født på Hvitstein), hvorav bare sønnen Anders, f. 1821, vokste opp. Hans Andersen står bare som eier av Tronka, men bodde selv på Hvitstein; i Tronka har det vært husmenn i hans eiertid (se ndfr. under Husmenn). Hans solgte ved skjøte av 1839 (tgl. 1840) Tronka for 50 spd. til

Kristoffer Kristoffersen 1840—56. F. 1813 på Mellom Horntvedt, d. i Tronka 1856; kom hit fra Vestre Gallis. G. 1837 m. enken etter Jakob Olsen Trollsås (se ovfr.), Sibille Andersdatter (fra Ljøsterød), f. 1811, d. 1892. Kristoffer og Sibille bodde selv i Tronka. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inger Helene, f. 1838, d. 1886 på Trollsås; ugift. 2. Ole Kristian, f. 1841, overtok senere bnr. 3 (se ndfr.). 3. Jakob, f. 1844, flyttet 1866 til Sandefjord, hvor han var snekker. 4. Martine, f. 1846, g. 1886 m. bakersvenn Laurits Larsen, f. i Sandefjord 1866. 5. Anton, f. 1849, sjømann, dro til Amerika. 6. Søren Kristian, f. 1855, kom til Nordre Sem i Sandar, senere skomaker i Sandefjord. Etter Kristoffers død gikk Tronka over til enken

Sibille Andersdatter 1856—63. I 1863 ble Tronka-bruket slått sammen med Bruk 2 til én eiendom («Nordre Trollsås med Tronka»), som Sibille samme år skjøtet over til sin sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen. Se videre ndfr. under bnr. 3.

 

Bruk 3

Som tidligere nevnt, ble Nordre Trollsås i 1762 delt i 3 bruk. Vi har ovenfor omtalt to av disse. Det tredje ble solgt til

Nils Jansen 1762—64. I forbindelse med kjøpet lånte han 160 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. Nils solgte bruket igjen to år senere for 280 rdl. og flyttet til Tveitan (s.d.); kjøperen var

Jan Halvorsen 1764—91. Han hadde tidligere vært på Ljøsterød, og hans og hans families personalia finnes under denne gård. I noen år hadde han også nabobruket (se ovfr., Bruk 2). D. på Trollsås 1803, 88 år gl. I 1775 tok Jan som medbruker sin svigerfar, Tor Danielsen, tidligere mester ved Hagnes nye hammer, og solgte til ham halvparten av bruket, 4 skinn, for 180 rdl.; i den anledning lånte Tor 50 rdl. av sin sønn Daniel Torsen i Larvik. Tor døde imidlertid i 1780, og samme år kjøpte Jan ved auksjon de 4 skinn tilbake for samme pris samt føderåd for svigermoren. I 1775 hadde Jan også kjøpt nabobruket (se Bruk 2), men solgte det igjen i 1780 til eldste sønn Lars. I 1779 kjøpte han ⅛ i Vestre Skorges reduserte sag for 16 rdl. I 1791 overdrar så Jan sitt bruk samt parten i Skorge-saga for 298 rdl. til sønnen

Peder Jansen 1791—1800. F. 1765, d. 1849 på Lundeby i Sandar. I forbindelse med kjøpet lånte han 150 rdl. av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 hadde Peder også kjøpt Bommerhus av Hans Larsen Øvre Holand, og i 1794 kjøpte han Lundeby i Sandar og flyttet dit, men han eide fortsatt en tid både Bommerhus og Trollsås-bruket (mere om Peder, se L. Berg, Sandeherred, s. 295—96). Peder lot snart broren Tore overta driften på Trollsås, antagelig da denne giftet seg i 1800; i folketellingen 1801 står Tore som oppsitter.

Tore Jansen 1800—10. F. 1771 på Trollsås, g. 1800 m. enken Anne Marie Hansdatter fra Høyvik i Hedrum (denne hadde fra 1. ekteskap datteren Anne). Barn født på Trollsås: 1. Inger Margrete, f. 1804, 2. Helene, f. 1807. 3. Andrea, f. 1809. Tore ble eier av bruket antagelig i 1804, ved skiftet etter faren. I 1810 flyttet han vekk og solgte gården samt parten i Skorge-saga for 2400 rdl. (NB! inflasjonstid!) til

Simen (Simon) Kristoffersen 1810—43. Var fra Anholt i Skjee. D. på Trollsås 1860, 90 år gl.; g. m. Kari Ellefsdatter fra Ljøsterød, f. 1769, d. 1860. Sto seg godt økonomisk og lånte i 1820—40-åra ut penger mot pant i gårder til en rekke bønder i Vestre Kodal; ved skiftet etter ham og Kari sto boet netto i over 1900 spd. Etterlot ingen barn. I 1843 solgte Simen bruket for 400 spd. og opphold for livstid for seg og Kari til

Lars Nilsen 1843—47. Han selger igjen 4 år senere for 1125 spd. til

Halvor Sørensen Søndre Trollsås 1847—59. F. 1823, d. 1859. G. 1852 in. Maren Olea Olsdatter Svartsrød, f. 1830, d. 1920. 2 barn som vokste opp: 1. Søren Martin, f. 1853, d. 1934, var 30 år i Amerika, drev deretter forretning på Trollsås; ugift. 2. Rikard, f. 1858, ble bruker på gården, se ndfr., bnr. 4. Etter Halvors død satt enken Maren Olea noen år med gården. I 1866 giftet hun seg igjen med følgende bruker, Jonas Johannessen. Samme år holdtes skifte etter Halvor; de to sønnene fikk hver 445 spd. Se videre bnr. 4.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1, Pipenholt.

Navnet Pipenholt skal ifølge L. Berg skrive seg fra at det engang bodde en spillemann her som spilte i brylluper og derfor ble kalt «pipær'n»; med det kan stemme Ivar Aasens forklaring i Norsk Ordbok av ordet pipar, som han oversetter med «piper, fløytespiller». Etter en annen forklaring, kanskje mindre sannsynlig, skyldes navnet at det engang bodde noen skotter her, som vel da arbeidet på Hagneshammeren, og som peip på sekkepipe. Bruket skal opprinnelig ha hett Moholt.

 

Pipenholt ca. 1912.

 

Om Pipenholts tidligere eiere, se ovfr. Bruk 1. Om husmennene i Pipenholt, se ndfr. under Husmenn. Vi hørte at eieren Ivar Holmen i 1898 solgte bruket for 2000 kroner til sønn av siste husmann, Nils Abrahamsen.

Nils Kristian Abrahamsen 1898—1932. F. 1863, d. 1946. Nils, som også var utlært skomaker, ble da sjøleier her; dessuten hadde han Gunnerød i Hedrum i 17 år. G. m. Karen Andrine Hansdatter fra Holmen i Sandar, f. 1874, d. 1913. to barn som vokste opp: 1. Abraham, f. 1899, g. m. Inger Gjerstad. Kom til Liverød (s.d.). 2. Alma Helene, f. 1903, g. 1927 m. skogsarbeider Harald Hvitstein, f. 1902. 3. Martine Marie, f. 1904. 4. Hans, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Nanna Kristine, f. 1909, se bnr. 6. 6. Johannes, f. 1911, d. 1970. 7. Ingeborg Gunhilde, f. 1914, g. 1935 m. maler Finn Ståland Gregersen, Løkje i Skjee, f. 1906. 8. Harald, f. 1916, g. 1944 m. Ragnhild Pedersen, f. 1920 i Hedrum. 9. Magnhild, f. 1918, g. m. Endre Spidsøy, Haugesund. 10. Asta, f. 1920. — I 1902 ble utskilt Nedre Tronka (bnr. 6, s. d.). I 1903 kjøpte Nils inntil fra Ole Kristian Kristoffersens gård endel innmark (brutt opp av myr) og litt utmark; dette ble betegnet med bnr. 7 (s.d.) og har senere fulgt bnr. 1. Nils ble rammet av den økonomiske krise, og gården (bnr. 1 og 7) ble 1932 solgt ved tv.auksjon for kr. 4950 til sønnen

Hans N. Trollsås 1932 —. F. 1906, ugift.

Bnr. 1 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 0,96. Gården har ca. 42 mål innmark og 62 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.

Gården har hele tiden ligget ved hovedveien, som tidligere gikk like forbi husene og fram til Mønnerød.

De gamle framhus og uthus, som lå ca. 50 m lenger vest, ble rivi og nye satt opp 1884 av Abraham Martiniussen. Bryggerhus med skjul ble satt opp 1936 av Hans N. Trollsås, vognskjul 1938, hønsehus 1942.

Det har tidligere ligget et hus i «Vinterhølet», mot Treschows og Ljøsterøds utmark.

Gården har hatt hestevandring. De hadde treske- og rensemaskin alene. Elektrisk motor fra 1948. Vannledning av jern lagt ca. 1900. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1900.

Antikviteter: Lenestol fra 1775. Gl. kubbestol.

Marknavn: Hau'åkern, Kroken, Tjosmyræ, Siljustykke', Myrvang, Setoæ (antagelig i forbindelse med Tronka), Bakkæne, Østihølåsen, Vinterhøle, Midtlægdæ, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: Hvete 7—800 kg, havre 1200 kg, poteter 70—80 t, 2 mål kålrot.

 

Bruksnr. 2 (Brua).

Utskilt fra Bruk 1 (se ovfr.) i 1881 og av Ivar Hansen Holmen solgt til

Jonas Johannessen 1881—1908. Jonas var fra Anholt i Skjee og hadde tidligere hatt en annen Trollsås-gård, bnr. 4 (s. d., her finnes hans og familiens personalia). Var også styrmann og skipper på seilskuter. D. på Trollsås 1922; hustruen Maren Olea d. der 1920. Da Jonas solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt han av Tronka igjen en del, som fikk bnr. 5 (s.d.) og senere har fulgt bnr. 2 og dannet en enhet med dette. Jonas overdro 1908 gården for kr. 4800 og føderåd til sønnen

Hartvig J. Trollsås 1908—41. F. 1871, d. 1956. Var i Amerika i 12 år. G. 1902 m. Klara Margrete Pedersdatter Søndre Trollsås, f. 1881, d. 1974. Barn: 1. Hjalmar, f. 1904, g. m. Borghild Ekeli, Ringsaker, bopel Åbol i Sandar. 2. Peder, f. 1907, g. 1936 m. Ingrid Trevland, f. 1902; har drevet forretning på Trevland (se gnr. 106, bnr. 6 og 21). 3. Trygve, f. 1909, d. 1975, g. m. Ragna Sukke, Sandar. 4. Martin, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 5. Håkon, f. 1913, g. m. Gudrun Torrestad, bopel Torrestad, Sandar, 6. Ragnhild, f. 1916, g. 1944 m. gbr. Trygve Bergene, bopel Hedrum. 7. Rakel, f. 1919, g. 1945 m. sagarb. Johan Magnus Strand, Larvik, f. 1913. Bopel Larvik. 8. Karl, f. 1921, g. m. Olaug Rønning, Geithus, Modum, bor på Trollsås. — Hartvig Trollsås var medlem av formannskapet 1911—13. I 1913 ble utskilt bnr. 8 (s. d.), som ble solgt til baker E. Jensen. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Hartvig Trollsås gården til sønnen Martin for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus for selgeren og hustru for livstid, verdsatt til kr. 1500 pr. 5 år.

 

Nordre Trollsås bnr. 2 («Brua»).

 

Martin Trollsås 1941 —. F. 1911, var først hvalfanger. Har hatt kommunale tillitsverv. G. 1939 m. Berit Hønsvald, f. 1917. Barn: 1. Harry, f. 1942. 2. Bjørn, f. 1948, d. 1956 (ved ulykke). 3. Bjørn Magnar, f. 1957.

Bnr. 2 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,19. Gården har 55 mål innmark og 150 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Gården ligger like ved Trollsås-brua og hovedveien.

Framhuset satt opp av Jonas Johannessen i 1879. Nytt uthus bygd av Hartvig Trollsås i 1910, sidebygning 1940 av samme. Videre finnes hønehus, verksted, garasje og vedskjul.

I eldre tid har det visstnok vært sag, antagelig oppgangssag; på det tyder enda dammer bortover Pipenholtmyrene. Rimeligvis har saga vært for hele Trollsås. I Rønningen har det vært handsag, som de skar planker på. Omkring 1910 satte de opp vasshjul borti bekken. Det var trosse som overførte kraften til gården, bruktes til å treske og skjære hakkels. Ny vannledning lagt 1943. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1880—85.

Antikviteter: Gammelt skatoll. Vugge, ca. 200 år gl. Sølvskje, merket K.P.S. 1738.

Marknavn: Tomtæ, Tronkæ, Massedammen, Massebakken, Masstraekræ., Setose, Kroketeien, Brønnekræ, Tronkemyræ, Rønningskauen, Hanæknee'.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter 70 t, kålrot 2—3 mål.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3, Mellom Trollsås.

Anders Jakobsen 1863—68. F. 1829, d. 1868. G. 1862 m. Olava Regine Olsdatter Svartsrød, f. 1838, d. på Sti 1876. Barn: 1. Jørgine Olava, f. 1864. 2. Rikard, f. 1866. Anders døde tidlig, og enken fikk gården.

Olava Regine Olsdatter 1868—71. Hun giftet seg igjen 1870 m. Ivar Ingebretsen Sti (se denne gård) og solgte ved skjøte tgl. 1871 Trollsås-gården til

Ole Kristian Kristoffersen 1871— 1917. Han var halvbror av Anders Jakobsen (jfr. ovfr. Bruk 2 a). F. 1841, d. 1918 på Horntvedt. G. 1890 m. Karen Bredine Nilsdatter Gjelstad, f. 1865, d. 1934 på Kverne i Arnadal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Inga Sofie, f. 1893, e. m. baker Einar Jensen, se ndfr. (bnr. 8). 3. Anders, f. 1896; ugift, kom til Kverne i Arnadal. 4. Nora Olava, f. 1898, g. m. Kristian Karlsen fra Horntvedt, bor i Høyjord. 5. Margit, f. 1901, g. 1921 m. smed Aksel Kristoffersen, Berg i Høyjord (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 31). 6. Olga Bertine, f. 1903, hushjelp, d. 1947 på Kverne i Arnadal. 7. Sigrid, f. 1905, g. m. Kristian Antonisen Løkje i Skjee.

 

Olav Trollsås og Andreas Gallis-Lia.

 

Ole Kristian hadde i åra 1867—69 hatt en part på Vestre Gallis (s.d.). I 1909 ble fra Mellom Trollsås utskilt en part, «Hanakneet» (se bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ole Kristian gården for kr. 8500 til eldste sønn,

Karl O. Trollsås 1917—18. F. 1891, d. 1977, g. 1922 m. Else L. Horntvedt, f. 1892, d. 1972; kom til Horntvedt i Skjee. Barn: 1. Aslaug, f. 1924, g. m. Ivar Tveite, Stokke. 2. Berit, f. 1926, g. m. Harald Gjermundrød. 3. Ole, f. 1929, g. m. Synnøve Haugan. 4. Johan, f. 1932, g. m. Ellinor Hansen fra Butterød i Hedrum. Ved skjøte tgl. 1918 solgte Karl Trollsås gården for kr. 32 000 til

Olav Strandskog 1918—21. Hans personalia, se under Hvitstein. Lærer Strandskog solgte igjen i 1921 for kr. 20 000 til

Olav Trollsås 1921—63. F. 1892, d. 1963, fra Oppistua på Trollsås (jfr. bnr. 4). G. 1920 m. Helga Trevland, f. 1894, d. 1952. Barn: 1. Ragnar, f. 1921, g. m. Anbjørg Solberg, Andebu. Overtok gården sammen med broren Steinar, se ndfr. 2. Astrid, f. 1923, g. 1948 m. Erling Hotvedt, Andebu, f. 1925. 3. Steinar, f. 1927, g. m. Ingeborg Skjelland, fra Holt i Andebu, f. 1928. 4. Ingebjørg, f. 1934, g. m. Gunnar Gjone, Kvelde. Olav Trollsås hadde kommunale tillitsverv. Etter hans død gikk gården over til sønnene

Ragnar og Steinar Trollsås 1963—, driver òg «Trollsås Sag og Kassefabrikk».

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,02. Gården har 65 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene, fram til Madsebakken.

Framhuset skal være fra ca. 1740. Tre vegger er tømret helt opp i spissen (ikke sperrer); den nordre delen er satt inntil av Ole Kristian Kristoffersen; ombygd 1944. Uthuset bygd ca. 1880. Sidebygning med ved- og vognskjul. Sirkelsag. Gården har hatt bekkekvern og smie. Elektrisk pumpe innlagt 1940.

Til Pipenholt er frasolgt «Hanakneet», som er på 4—5 mål innmark og 30 mål skog (se bnr. 7).

Marknavn: Tyskedæl, Svenskestykke', Tronkemyræ, Hanæknee', Dårestigen. Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 5 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 2000 kg, poteter 70—80 t, kålrot 3 mål, andre grønnsaker 3 mål.

 

Bruksnr. 4, Oppistua.

Jonas Johannessen 1866—79. F. på Anholt i Skjee 1833, d. 1922. G. 1866 m. enken etter Halvor Sørensen Trollsås, Maren Olea Olsdatter (fra Svartsrød), f. 1830, d. 1920 (jfr. ovfr., Bruk 3). 2 barn: 1. Johannes Hartvig, f. 1871, overtok nabobruket, bnr. 2 (s.d.). 2. Andor, f. 1874, g. m. Ragna Mathiasdatter Horntvedt; han kom til Horntvedt i Skjee. Jonas Johannessen var også eier av og reder for briggen «Dagmar» på 164 tonn, og var dens skipper 1881—83. Styremedlem i sparebanken 1876—77. Jonas solgte i 1879 gården (med unntak av en del av Tronka, bnr. 5, som senere fulgte bnr. 2, s.d.) for kr. 7200 til sin stesønn (jfr. ovfr., Bruk 3)

Rikard Halvorsen 1879—1909. F. 1858, d. 1909. G. 1884 m. Berte Sofie Olsdatter, f. på Østre Hallensvedt 1863, d. 1940. Barn: 1. Harald, f. 1891, g. m. Sigrid Stampa, bopel Sandar. 2. Olav, f. 1892, kjøpte nabobruket (bnr. 3, s.d.). 3. Asbjørn, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 4. Margit, f. 1899, g. 1927 m. Hjalmar Ødegård, Hvarnes (d. 1975). 5. Hjørdis, f. 1902, g. 1929 m. snekker Olav Olsen Skjelbred, Skjee, f. 1906. 6. Ragna, f. 1906, d. 1977, ugift; bodde hos søsteren Hjørdis. Etter Rikard Halvorsens død fikk enken uskiftebevilling.

Berte Sofie Trollsås 1909—40. Etter hennes død ovedro arvingene gården for kr. 16 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til sønnen

Asbjørn Trollsaas 1941—68. F. 1897, d. 1978, g. 1942 m. Magna Risrnyhr, f. Stampa, f. 1907 i Hedrum. Barn: Rikard, f. 1942. Asbjørn Trollsaas hadde kommunale tillitsverv. Han overdro 1 1968 gården til sønnen

Rikard Trollsås 1968 —. F. 1942, g. 1968 m. Unni Larsen, f. 1944 i Sandar.

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har 54 mål innmark og ca. 250 mål skog (blandingsskog), beliggende vest og sydvest fra husene. Frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene.

På framhuset, som skal være bygd ca. 1740, har det tidligere vært et tilbygg, bestående av en stue og et lite kjøkken, hvor Simon Kristoffersen og hustru Kari Ellefsdatter (se ovfr., Bruk 3) bodde som oppholdsfolk. Uthuset er også gammelt. Gården har utkjeller. Det har vært smie. Første vannledning ble lagt ca. 1900. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1925. Har hatt treskeverk alene. Begynt med kunstgjødsel og grasfrø ca. 1900.

Marknavn: Tronkemyræ, Tronkebakken, Simons haug, Smiveekræ, Bokeglovæ, Bokeglovekræ, Kronliæ (her var det mye lind, og navnet skriver seg antagelig fra at de kylte lindetrærne for å bruke lindebasten til tauverk (bastetau)), Dårestigen. Det er rester etter kullmiler.

Antikviteter: Rosemalt dragkiste fra 1820, merket B.M.I.D.H. Rosemalt skap fra 1832, merket I.O.S.L.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter ca. 80 t, kålrot 2,5 mål.

 

Bruksnr. 5, Tronka (skyld 17 øre).

Utskilt fra bnr. 4 ved skyldsetning 1881. Da Jonas Johannessen solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt Jonas igjen denne parten av Tronka (skjøte fra Rikard tgl. 1881), som ble sammenføyd med bnr. 2 (s.d.) og siden har hatt samme eiere som dette.

 

Bruksnr. 6, Nedre Tronka (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1902 og av Nils Abrahamsen ved skjøte tgl. 1903 for kr. 75 solgt til Maren Johanne Abrahamsdatter, (sypike, datter av Abraham Martiniussen Pipenholt), f. 1859, d. 1933. Ved skjøte tgl. 1924 overdro hun parten for kr. 300 og husvær til broren, skomaker Hans Anton Abrahamsen, f. 1875, d. 1969. Fra 1971 eies parten av Nanna Trollsås, f. 1909, datter av Nils og Karen Pipenholt (se bnr. 1).

 

Bruksnr. 7, Hanakneet (skyld 28 øre).

Utgjør 4—5 mål innmark, brutt opp av myr, og ca. 30 mål skog. Utskilt fra bnr. 3 i 1909 og av Ole Kristian Kristoffersen solgt til Nils Kristian Abrahamsen på bnr. 1 (Pipenholt, s.d.), som parten siden har fulgt og har hatt felles eiere med. — Det skal ha bodd folk her i eldre tid, men vi vet ikke hva de het. Navnet «Hanakneet» kommer kanskje av at det har vært mye århanespill her.

 

Bruksnr. 8, Solvang (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Hartvig J. Trollsås for kr. 200 solgt til baker Einar Jensen (kom fra Åsildrød i Hedrum), f. i Sandefjord 1881, d. 1930. Drev bakeri på Trollsås. G. m. Inga Sofie Trollsås, f. 1893, d. 1974, datter av Ole Kristian Kristoffersen (se bnr. 3). Barn: 1. Johannes, f. 1914, d. 1968, baker, g. m. Astrid Svartsrød, f. 1927. 2. Borghild, f. 1915, g. m. murer Aleksander Bruun, bor i Sandar. 3. Olaf, f. 1917. Bopel Trevland. G. m. Asta Enstad fra Trøndelag, f. 1907, d. 1965. 4. Pauline, f. 1919, d. 1936. 5. Inger Elise, f. 1922, g. m. formann John Andersen, Sandar. 6. Lars, f. 1925, d. 1959 (ved ulykke). Drev Kodal Bilverksted (ved den nye Kodal skole). G. m. Inger-Johanne Knutsen (nå pedell på Kodal skole). 7. Margit, f. 1927, g. m. Dolmar Karlsen, Bergene, Hedrum. 8. Gunnar, f. 1929, g. m. Ragnhild Marie Haugan, f. 1931. Bopel Haugtuft, Andebu. — Parten ble i 1974 overdratt fra Inga Jensen til Arvid Karlsen.

 

Husmenn

Levor «Trollsås-eie» nevnes 1706, han er da 60 år gl. I 1712 og 1716 finner vi Lars Ottersen som husmann på Nordre Trollsås. Berte Larsdatter på «Nordre Trollsåseie» er vitne i rettsaker 1729 og 1735. Mads Hansen nevnes som husmann her 1734; han oppgis å være født ved Melsom bruk og oppfødd ved Skoli bruk, hvor han en tid var møller. D. 1741. Datteren Gunhild d. 1742, 44 år gl. Iflg. kirkeboken døde Mads' enke, Anne Sebjørnsdatter, samme år, 114 år gl.; dette er nok feilskrift!

Tronka. Uttrykkelig nevnt som husmann i Tronka er Anders Olsen, g. m. Barbro Reiersdatter Hagnes; de får 1786 sønnen Ole og 1790 sønnen Hans. Som husmann i «Tronkemyr» er Peder Hansen tilstede i 1790 ved skyldsetningen av ¼ av denne part (jfr. ovfr. Bruk 2 a). I 1820-åra er Nils Andersen husmann i Tronka, d. 1828, 60 år gl. G. m. Gundbjørg Marie Hansdatter, d. 1846, 65 år gl. De hadde før vært på Liverød, fikk der 1806 sønnen Anders. Sønnen Søren f. i Tronka 1821, g. m. Anne Martinsdatter fra Hedrum; de flyttet 1852 til Sandar, hvor vi i 1865 finner Søren som snekker og eier av et jordstykke på Semsbakken.

Pipenholt. Fra 1764 og utover er Anders Augustinussen og hustruen Kari husmannsfolk i Pipenholt. Anders' 2. hustru het Kjersti; de fikk 1774 datteren Anne. Anders døde 1776, 63 år gl. Etter Anders finner vi Ivar og hustruen Anne. De får 3 barn i Pipenholt: 1. Pernille Marie, f. 1776. 2. Anne, f. 1778. 3. Abraham, f. 1784.

Omkring 1790 kommer inn som husmenn i Pipenholt en slekt som kom til å sette sterke spor i bygda. Abraham Ellefsen nevnes som husmann der fra 1789. F. på Møyland 1760 som sønn av Ellef Olsen Møyland og Mari Pedersdatter. Abraham ble g. 1782 i Stokke m. Anne Tonette Ketilsdatter Nesengen, f. 1754 på Askjemplassen av foreldre Ketil Svensen (visstnok en innflyttet døl) og Anne Olsdatter fra plassen Stigen i Andebu. Abraham døde 1828, Anne Tonette 1846, 92 år gl. Abraham var i mange år omgangsskolelærer i Kodal. Barn: 1. Halvor, f. 1783 i Nesengen, husmann i Pipenholt, se ndfr. 2. Hans, f. 1786, d. 1807. 3. Ketil (Kittil), f. i Pipenholt 1789, bodde i Hagan (Ljøsterød). 4. Søren, f. 1792, d. 1876. Var skomaker, kom til Bergan-Ødegården i Skjee; g. 1817 m. Anne Olsdatter fra Holmen under Holt i Arnadal. De hadde 10 barn. Det kan nevnes at deres datter Anne Kirstine ble gift til Berge og bl. a. ble mor til bygdehistorikeren Lorens Berg. 5. Gunhild Marie, f. 1797, d. 1873, g. m. husmann i Pipenholt Martinius Johannessen, se ndfr.

Halvor Abrahamsen overtok som husmann etter faren. F. 1783, d. 1849. G. 1813 m. Berte Marie Rasmusdatter fra Søndre Åsildrød i Hedrum, d. 1833, 45 år gl. I 1812 var han i felten i krigen mot svenskene. Kom 1830 til Rismyr (s.d.). Som sin far var han skolelærer i Kodal. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1813, skomaker, var i Rismyr (s.d.) og kom deretter til Sandar. 2. Ole, f. 1816, kom til Hvitsteinrønningen (s.d.). 3. Abraham, f. 1818, kom til Prestbyen (s.d.), var gårdbruker, lærer og klokker. 4. Anders, f. 1820, bodde i Hvitsteinrønningen (s.d.) var lærer og gårdbruker. 5. Anne Marie, f. 1823, g. 1849 m. Kristen Eriksen fra Løkje i Skjee, bodde på Gjelstad (Trettestykket) (s.d.). 6. Berte Helene, f. 1831 (i Rismyr), g. 1857 m. Anders Olsen Hvitstein (s.d.).

Halvor Abrahamsen ble etterfulgt som husmann av sin svoger Martinius Johannessen, g. 1825 m. Halvors søster Gunhild Marie Abrahamsdatter, f. 1797, d. 1873. Martinius, f. ca. 1798, d. 1836, var sønn av Johannes Iversen, husmann i Hasås-Sætra (s.d.). Barn: 1. Johannes, f. 1828 på Holand. 2. Anne Helene, f. 1829 på V. Skorge. 3. Abraham, f. 1831 sammesteds, ble husmann i Pipenholt, se ndfr. 4. Berte Marie, f. 1833 i Pipenholt. Etter Martinius's død måtte enken Gunhild Marie Abrahamsdatter i en årrekke forestå arbeidet i Pipenholt, inntil sønnen Abraham Martiniussen kunne overta som husmann, vel ca. 1860. Han var f. 1831, d. 1908, g. m. Helene Nikoline Nilsdatter, f. i Hedrum 1838, d. 1918. 10 barn: 1. Maren Johanne, f. 1859, d. 1933, ugift. Bodde på Trollsås (se bnr. 6). 2. Nils Kristian, f. 1863, d. 1946, bodde i Pipenholt, som han i 1898 overtok som sjøleier (se bnr. 1). 3. Søren Martin, f. 1864, reiste til Amerika, d. 1948. 4. Karoline, f. 1867, d. 1921, var på Hagnes i Hedrum i 42 år. 5. Martine, f. 1869, reiste til Amerika. 6. Thorvald, f. 1872, d. 1930, var baker på Gjøvik. 7. Hans Anton, f. 1875, skomaker, ugift, bodde i Nedre Tronka (se bnr. 6). 8. Hanna, f. 1878, meierske i Mjøndalen nær Drammen. 9. Karl, f. 1880, d. 1950. Reiste til Amerika, var norsk konsul i Boston. 10. Martinius, f. 1884, reiste til Amerika.

Eldste sønn Nils Kristian Abrahamsen overtok altså i 1898 Pipenholt som sjøleier (se videre bnr. 1).

 

 

120. Søndre Trollsås

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: De andre Trollsås-gårdene, Trevland, Svartsrød.

Skylden. Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. I 1667 satt til halvgard med skyld 15 lispd. tunge (altså noe lavere enn Nordre Trollsås), men hudskylden benyttes ofte senere også. 1838: 4 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 8 mark 71 øre.

 

Husdyr, høyavhng, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

6

5

3

1667

1

2

5

3

5

28

6 t,

trær 2 t

1723

1

1

5

4

14

5 t havre

1803

1

1

5

3 à 4

5 à 6 t havre,

1 skj. bygg

1835

1

1

6

6

2

½ t bygg,

6 t havre,

4 t poteter

1865

2

2

9

4

1

116 skpd.

1 ½ t hvete,

¼ t rug,

1 ¼ t bygg,

3 t havre,

3 t poteter

6

8

8

5

4

1875

1

2

6

6

11

1 t hvete,

1 t rug,

1 ½ t bygg,

8 t havre,

5 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 3.

Antall personer. 1711: 4: 1801: 7. 1845: 15. 1865: 10. 1891: 7.

Andre opplysninger. 1661: Skog til ved og gjerdefang. 1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går mot Goksjø og har der et ringe fiskeri til småfisk. 1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart. 1751: Intet rydningsland, men engen kan med grøfter forbedres. 1803: Jordsmonnet er leire, med stein og noe myr, våt og kold. 1865: Eiendommen lider betydelig av vann, men jordens kvalitet er god, til dels over middels. 15 mål myr er skikket til oppdyrkning. Tilstrekkelig havnegang. Av gran og furu kan årlig selges for tils. 31 ½ spd.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse i 1747 bl. a. at den for det meste er «Bierge Schoug», vesentlig gran og osp. Av gran fins tilstrekkelig til sag- og husbygningstømmer til husenes vedlikehold, og der er nok vedskog, slik at det årlig kan leveres 26 lester kull. Bok og eik er det dårlig med.

 

Eiere

Søndre Trollsås er den eneste Kodal-gård hvorav en hovedlodd har vært utenbygds kirkegods. Vi hørte ovenfor at Laurentiuskirken i Tønsberg helt fra middelalderen av hadde en part i Trollsås, og litt etter begynnelsen av 1600-tallet ser vi at halvparten av Søndre Trollsås, 1 hud, med bygselretten til hele gården, tilhører Tønsberg prostigods. Sammen med dette kom parten i 1673 i Griffenfelds eie, gikk etter hans snarlige fall over til Gyldenløve og Larvik grevskap, og tilhørte deretter adelsfamilien Danneskjold-Laurvigen til ut på 1800-tallet.

I 1835 kom parten sammen med grevskapsgodset i slekten Treschows eie, som i 1838 selger til oppsitteren.

Også den annen halvpart av Søndre Trollsås var en tid på storfolks hender. I 1625 og 1639 finner vi den i Ove Gjeddes jordebok, og med hans datter Margreta kom den visstnok i svigersønnen Nils Langes eie. Ca. 1650 ble parten kjøpt av Ingebret Trevland og tilhørte en tid ham og hans arvinger. I 1700 hai dog oppsitteren innløst en kvartlodd i gården (½ hud), og i 1742 er selveier-lodden økt til 9 skinn. Resterende smålodder eides fortsatt av utarvinger i Trevland- og Hagnes-slektene. I slutten av 1700-tallet er oppsitteren blitt eier av hele denne halvpart av gården, men greven har bygselen. I 1838 blir så oppsitteren eier av hele Søndre Trollsås.

 

Brukere

I 1593 og 1600 finner vi en enke som oppsitter. Levor står som bruker 1604 og siden til 1625; han døde 1632. Kristen, antagelig sønn til Levor, drev gården fra 1625 til ca. 1650; d. 1665. Sannsynligvis gift to ganger, da sønnen Peder må være født ca. 1614, og kirkeboken (som begynner 1623) oppfører følgende 5 barn født i tiden 1626 til 1638: Signe, Kristoffer, Levor (ble husmann i Bommerhus, se Øvre Holand), Guttorm og Mari.

Peder Kristenssøn bygslet bruket etter faren, ca. 1650—88. Hustruen Ragnhild Ingvaldsdatter var fra Nordre Hovland i Tjølling, og Peder eide fra 1669 en lodd på 20 mk. smør i denne gård, det var hustruens medgift. I 1681 er lodden økt til 1 bpd. 8 mk. smør, nesten halvparten av Hovland, og hans etterkommere eide lenge part i gården. I 1660-åra var Peder kirkeverge i Kodal sammen med Jens Bjørndal. Han døde 1699, 85 år gl., hustruen 1697, 87 år. Barn: 1. Anne, f. 1649. 2. Mari, f. 1652, g. m. Rasmus Hansen Bakke. 3. Nils, f. 1655. 4. Guttorm, f. 1657. 5. Hans, f. 1659. 6. Søren, f. 1662, overtok etter faren.

Søren Pedersen 1688—1738. F. 1662, d. 1738. Søren innløste 1698 6 skinn i gården (= ¼ av hele Søndre Trollsås) og senere ytterligere 2 skinn. Hans første hustru het Elen, d. 1709; visst ingen barn. Søren g. 2. gang m. Guri Kristensdatter fra Haugberg, f. 1681, d. 1761. 4 barn, hvorav visst bare 2 vokste opp: 1. Elen, f. 1712, g. m. Knut Eriksen Gjermundrød. 2. Pernille, f. 1715, g. m. Henrik Tolfsen Trevland.

I 1738, kort før Sørens død, sluttet han og hans hustru en arvekontrakt med Knut Pedersen (neste bruker), som «hadde tjent dem i deres alderdom uten lønn», og derfor overlot de ham sitt løsøre og halvparten av sin eiende del i gården mot føderåd, mens den annen halvpart tilfalt deres to døtre Elen og Pernille og deres menn. Knut Pedersens avstamning er noe usikker. Han kalles snart «sønn», snart «stesønn», men kjødelig sønn av Søren kan han iallfall ikke være. Meget tyder på at han er identisk med Peder Mikkelsen Hvitsteins sønn Knut, som var født 1705. Med dette stemmer at vår Knut Pedersen var 55 år da han døde i 1761. I skoskattelisten fra 1711 oppgis at Søren da har en fostersønn (navn ikke oppgitt); det kan være denne Knut. Et moment som tyder i samme retning er at Peder Hvitstein døde ung alt i 1709, og det ville da ikke være urimelig om sønnen ble oppfostret i en annen familie.

Knut Pedersen 1738—61. F. ca. 1706, d. 1761, 55 år gl. Om hans avstamning, se ovfr. Knut innløste i 1739 Elen og Pernille Sørensdøtres arvelodder for 13 ½ rdl., og sto da som eier av 9 skinn i gården. Han var g. m. Dorte Ingebretsdatter Hagnes, d. 1773, 57 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Peder, f. 1740, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1741, døde visst ung. 3. Guri, f. 1743, g. 1789 m. em. Hans Gundersen Toverød i Skjee. 4. Ingeborg, f. 1745, g. 1784 m. Isak Hansen Reinemo i Hedrum. 5. Ingebret, f. 1747, d. 1755 (druknet i en brønn). 6. Jakob, f. 1755, g. 1781 m. Anne Jakobsdatter Tveitan; ble bruker på Tveitan. Ved skiftet etter Knut sto boet brutto i 190, netto 167 rdl. Blant løsøret nevnes en sølvskje med bokstavene M.P.S. og årstall 1738 (1 rdl.), en ditto, en med bokstavene K.P.S. og 1738, en ditto og en med rundt blad. En kakkelovn settes til 9 rdl., 1 hest likeså til 9 rdl., ellers oppgis 6 kuer, 1 stut, 1 kvie, 1 kalv, 6 sauer, 6 lam, 3 svin. Ved skiftet etter Dorte i 1774 står hennes bo i brutto 83, netto 68 rdl. Etter Knut Pedersens død ble bruket overtatt av eldste sønn,

Peder Knutsen 1761—94. F. 1740, d. 1794. Fikk bygselbrev på grevskapets part 1767. Da Nordre Trollsås ble delt i 3 bruk i 1762, kjøpte Peder den ene tredjepart (8 skinn) for 215 rdl. og drev denne parten (det senere Pipenholt) som underbruk; det samme gjorde hans etterkommere (jf. Nordre Trollsås, Bruk 1). Av Søndre Trollsås eide han helt ut den halve del, men fortsatt uten bygsel. Peder må ha blitt økonomisk godt situert, for i 1794 låner han Ole Justsen Liverød 260 rdl. mot pant i hans gård. Peders hustru Siri har nok også hatt midler med seg, hun var datter av Søren Olsen Kvelde og levde til 1813, ble 74 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1768, d. 1791. 2. Søren, f. 1771, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1774, d. 1853, g. 1803 m. Anne Torine Torsdatter Østre Sem, hadde gård på Herre-Unneberg i Sandar. 4. Dorte, f. 1778. 5. Ingebret, f. 1785, ektet 1817 som enkemann Ragne, datter av Ole Hansen Åsrum, og ble bruker på Åsrum. Peder Knutsen døde i 1794, 55 år gl. Ved skiftet etter ham året etter sto boet i netto 830 rdl. Eldste sønn overtar etter ham.

Søren Pedersen 1794—1838. F. 1771, d. 1854. Fikk bygselbrev på grevskapsparten 1797. Eide som sin far også en part i Nordre Trollsås og drev den som underbruk(se Nordre Trollsås, Bruk 1). G. m. Margrete Halvorsdatter Fjære, f. 1778, d. 1858. 11 barn, hvorav 7 levde opp: 1. Peder, f. 1800, kom til Trevland (hans personalia, se denne gård, Bruk 2). 2. Lars, f. 1802, overtok gården, se ndfr. 3. Karen Marie, f. 1805, g. 1832 m. Helge Jørgensen Rise i Skjee. 4. Sidsel Marie, f. 1810, g. 1834 m. Paul Jakobsen Fokserød i Sandar. 5. Sibille, f. 1815, d. 1837. 6. Helene, f. 1818, d. 1883, g. 1837 m. den vidgjetne Even Andersen Haughem, (f. 1808, d. 1867) som senere ble stor forretningsmann og skipsreder. Han kjøpte Vestre Kamfjord i Sandar med skipsverft og slo seg ned der. (Se nærmere om ham i L. Berg, «Sandeherred», s. 210.) 7. Halvor, f. 1823 på Trevland, g. 1852 m. Olea Olsdatter Svartsrød, kom til Nordre Trollsås (se denne gård, Bruk 3). Ved skjøte av 1838 overdrar Søren Pedersen halve Søndre Trollsås for 350 spd. og opphold for seg og sin hustru til sønnen Lars Sørensen. Samtidig selger etatsråd Treschow den annen halvpart til Lars for 850 spd., slik at hele Søndre Trollsås nå for første gang er i oppsitterens eie.

Lars Sørensen 1838—65. F. 1802, d. 1867. G. 1830 m. Helene Sofie Steen, f. 1808, d. 1861, datter av Bertel Ottersen Steen, mester ved Hagnesverket. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Bertel Johan, f. 1830, d. 1894 i Sandefjord, g. m. Karoline Andrine Mikkelsdatter Kvelde, f. 1844, d. 1885. 2. Søren Martin, f. 1833, d. 1913; ble eier av Lundeby i Sandar. G. 1856 m. enken Inger Marie Larsdatter Bjørndal, f. 1825, d. 1898; hun hadde 1. gang vært g. m. Anders Matias Andersen Ø. Hasås. 3. Johanne Katrine, f. 1835, g. m. Peder Andreassen Sti, som ble bruker her på Søndre Trollsås (se ndfr.). 4. Hans Kristian, f. 1837, d. 1927, hadde en tid det ene bruk på Søndre Trollsås (se ndfr.) 5. Maren Sibille, f. 1840, d. i Kristiania 1922. G. 1861 m. proprietær Theodor Gleditsch, Nordre Stavnum i Stokke, f. 1827 i Kristiania, d. 1900. 6. Helle Lovise, f. 1842, g. m. kaptein Lauritz Nilsen, f. 1846, d. 1915. 7. Margrete Sofie, f. 1845, d. 1932, drev manufakturforretning, ugift. 8. Jens Anton, f. 1849, d. 1927 i Oslo, g. m. Alida Kath. Eriksen, f. 1859, d. 1922. 9. Inger Petrine, f. 1851, d. 1857. 10. Otilie, f. 1854, d. 1891, husbestyrerinne på Askjem i Lardal; ugift.

I 1846 kjøper Lars Sørensen av Ole Mikkelsen, Kristoffer Hansen og Lars Mikkelsen Hvitstein for 90 spd. jordstykket «Teien» under Søndre Trollsås. Ved skylddeling i 1865 delte Lars gården i 2 bruk, det ene (bnr. 1) gikk til svigersønnen Peder Andreassen, det annet (bnr. 2) til sønnen Hans Kristian Larsen. (Oppgangsforretning ble holdt 1876.) Lars tok føderåd. Skjøtene er tgl. 1868. Ved skiftet etter Lars fikk hver av de 9 gjenlevende barna 222 spd.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,65).

Peder Andreassen 1865— ca. 1890. Skjøtet tgl. 1868. Peder var f. 1827 på Plassen under Sti, d. 1922. G. 1855 m. Johanne Katrine Larsdatter Søndre Trollsås, f. 1835, d. 1929. Han hadde tidligere hatt gård på Anholt i Skjee og var også en tid på Gallis. Han var en tid skomaker. Kjent som en usedvanlig driftig kar; det fortelles således at han leverte tømmer til 38 bygninger etter han kom til Trollsås, samtidig som han drev den store gården. Det var om ham Lorens Berg skrev sitt vakre dikt «Gamle Per Trollsås» (gjengitt i kulturbindet, s. 520—21). Barn: 1. Søren Martin, f. 1855, overtok bruket, se ndfr. 2. Tellevine, f. 1858, g. m. Mathias Tutvedt, Hedrum. 3. Hans, f. 1862, overtok senere bnr. 2, se ndfr. 4. Lars Martinius, f. 1866, g. 1889 m. Gurine Nilsdatter Ljøsterød, kom til Stokke; tok navnet Aas. 5. Karl Johan, f. 1868, d. 1877. 6. Josefine Petrine, f. 1871, g. 1892 m. Ole Gaasholt, Hedrum. 7. Hanna Elise, f. 1874, g. 1896 m. Laurits Julius Hval, Stokke. 8. Klara Margrete, f. 1881, g. 1902 m. Hartvig J. Trollsås (se Nordre Trollsås, bnr. 2). Peder Andreassen hadde i lang tid også bnr. 2 (s.d.) Ca. 1890 overlot Peder bnr. 1 til eldste sønn,

Søren Martin Pedersen ca. 1890—1923. F. 1855, d. 1923; ugift. I 1919 ble fra bnr. 1 utskilt en parsell, «Brandåsen» (bnr. 3, s.d.). Etter Søren Martins død solgte arvingene bnr. 1 for kr. 30 000 til brorsønnen

Peder Hansen 1924—50. Skjøtet tgl. 1926. F. 1888, d. 1950. G. 1923 m. Magna Antonsdatter Tveitan, f. 1896. Barn: 1. Hans, f. 1924, overtok gården, se ndfr. 2. Arne, f. 1925, kom til Sandefjord, formann på «Jotun» Fabrikker. G. m Mary Karolusson. Peder hadde fra 1941 også bnr. 2 (s.d.). Han hadde kommunale tillitsverv. Etter Peders død satt enken et års tid i uskiftet bo, hvoretter bruket i 1951 sammen med bnr. 2 og 3 ble solgt for i alt kr. 40 000 (hvorav kr. 15 000 for medfølgende løsøre og gårdsredskap) til eldste sønn,

Hans P. Trollsås 1951—66. F. 1924, d. 1966. G. 1945 m. Karin Anette Kristiansen, f. 1919 i Drammen. Barn: 1. Jorun, f. 1946, g. m. elektriker Odd Lea, Sandefjord. 2. Per-Arvid, f. 1948, overtok gården, se ndfr. 3. Svein, f. 1952. 4. Bjørg, f. 1953. 5. Anne-Karin, f. 1954. 6. Tone, f. 1956. 7. Øystein, f. 1957. 8. Willy, f. 1959. Etter Hans P. Trollsås' død i 1966 ble bruket overtatt av enken

Karin Trollsås 1966—73. Hun overdro i 1973 gården til eldste sønn, Per-Arvid Trollsås 1973—. F. 1948, g. m. Liss- Mimmi Hansen, f. 1947.

 

Peder (Per) Trollsås og h. Johanne Katrine Larsdatter.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 4,70).

Hans Kristian Larsen 1865—ca. 1870. Skjøtet fra faren, Lars Sørensen, er tgl. 1868. F. 1837, d. 1927 på Skyhaga i Hedrum. G. m. Maren Olea Olsdatter fra Fokserød i Sandar, f. 1838, d. 1919 på Seierstad i Hedrum. Hans Kristian flyttet snart vekk, og bruket gikk over til svogeren

Peder Andreassen ca. 1870—1920. Peders personalia, se ovfr. bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1920 overdrar Peder dette bruk og bnr. 3 for kr. 7500 til sønnen

Hans Pedersen 1920—41. F. 1862, d. 1941. Var også snekker, bodde først en tid i Sandar, hvor han visst i noen år hadde verksted i Haukerødkrysset. Deretter var han en tid formann ved Kodal Trævarefabrik på Gjerstad. G. m. Maren Johanne Andersdatter Hvitstein, f. 1863, d. 1943. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Peder, f. 1888, overtok dette bruk og snart også bnr. 1, se ovfr. 2. Jenny Bertine, f. 1891, g. 1916 m. sjømann Arnt Andersen Liverød, f. på Bråvoll 1896. Kom til Sandar. 3. Osvald, f. 1893, d. 1910. Ved overenskomst av 1920 ga Hans Pedersen Treschow-Fritzøe tillatelse til som bomfeste å anbringe 4 ringbolter i fjell i 10 år mot årlig leie av kr. 35. Hvis overenskomsten ikke oppsaes 3 mndr. før 10-årsperiodens utløp, ansåes den som fornyet for nye 10 år.

 

Søndre Trollsås.

 

Etter Hans Pedersens død i 1941 satt enken først i uskifte, men overdro så ved skjøte samme år gården til sønnen Peder, idet hun forbeholdt seg fritt hus, nødvendig ved og lys, verdi kr. 200 pr. år.

Peder Hansen 1941-50. Peder hadde fra 1924 også bnr. 1, se ovfr., hvor hans personalia finnes. Enken Magna Trollsås solgte ved skjøte tgl. 1951 både dette og de to øvrige bruk til sønnen

Hans P. Trollsås 1951-66. Hans personalia, se under bnr. 1. Etter Hans P. Trollsås' død i 1966 ble bruket overtatt av enken

Karin Trollsås 1966—73. Hun overdro i 1973 til eldste sønn,

Per-Arvid Trollsås 1973 -. F. 1948, g. m. Liss-Mimmi Hansen, f. 1947.

 

Bruksnr. 3, Brandåsen (skyld 36 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1919 og ved skjøte tgl. 1920 sammen med bnr. 2 solgt til ovennevnte Hans Pedersen. Har siden fulgt bnr. 2's eiere.

Bnr. 1, 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,71. Gården har 180 mål innmark og ca. 800 mål skog, beliggende nord og vest for husene. Etter senkningen av Goksjø er hele eiendommen drenert systematisk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Vestre enden av framhuset skal være bygd ca. 1640, østre enden ca. 1740.

Uthuset bygd 1875, gråsteinsfjøs fra 1838. Bryggerhus med vedskjul og verksted. Vognskjul, utekjeller, silo. Gården har smie og har hatt kjone. Sirkelsag fra først på 1900-tallet.

Der er et skjellsandtak på gården. Tidligere hadde man vannledning av tre. En gammel trepumpe var i bruk helt til 1950. Separator anskaffet før 1900.

Gården hadde før i tiden treskemaskin og rensemaskin alene. De hadde et stort trehjul, drevet av hestevandringen, med reimoverføring direkte på vinda på treskemaskinen.

Det står en stor alm syd for husene.

Antikviteter: Mangletre fra 1865, merket I.A.H.D.A.

Marknavn: Hvitstein-teien, Brurehøle (en hengepytt, hvor det skal ha druknet ei brur), Hælvorsløkkæ, Homlebakken, Rompæ, Kælven, Brånæåsen, Hanæknee, Nurkhøltåsen, Kjerstis vei, Ru'rønningen. — Det er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer og endel ungdyr, noen sauer og griser.

Avling: Hvete 4000 kg, havre 7000 kg, poteter ca. 100 tønner, 4 mål kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER