85. Berg

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales bærj og skrives 1593 Berg, 1604 Bergh, 1668 Berg, 1711 Berrig, senere Berg.

I embetsprotokollen fra 1774 skriver sogneprest Peder Crøger: «Paa Gaarden Berg staar endnu et lidet Høyen-Loft, paa hvilket Grevens (dvs. Mindre Alvs) Søster skal have resideret». Hvis denne tradisjon taler sant, kan altså Berg på slutten av 1200-tallet ha vært i grev Alv Erlingssons eie og hatt nær tilknytning til Herre-Skjelbred, som jo ifølge overleveringen i bygda eides av grev Alv. Jfr. Kulturbindet, s. 502-11.

Bålag, Nordre Skjeau, Stigen, Skaug og de andre Berg-gårdene (bnr. 3 også Østre Høyjord).

Skylden. Berg var fullgård og lenge ett samlet bruk. Den gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og 5 lispd. mel; denne skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. 1888 og 1904: 13 mark 79 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

12

6

9

4

1667

1

2

10

4

8

48

Sår 13 t,

trær 5 t

1723

1

2 ½

11

8

36

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

12 t havre

1803

2

2

8

8 t

1835

3

3

12

12

½ t bygg,

10 t havre,

4 t poteter

1865

7

5

23

14

187 skpd.

15/16 t hvete,

1 ½ t bygg,

16 5/16 t havre,

18 t poteter

6

8

4 à 5

4 à 5

1875

7

6

11

9

⅛ t hvete,

⅞ t rug,

2 ¼ t bygg,

20 t havre,

17 ½ t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 9. 1904: 11. 1950: 13.

Antall personer. 1711: 5. 1801: 17. 1845: 29. 1865: 34. 1891: 42.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran og furu til noe smått sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. En liten bekkesag, samt en kvern til husbehov. 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. En flomsag og en flomkvern til husbehov. Damstokken er på gårdens egen grunn; kan bare brukes ved meget stor flom. 1820: Skog en del til salg, havn til behov. Et lite vannfall, hvori sag og kvern. 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk, og årlig kan skogsprodukter av gran, furu og til dels bok selges for tils. 50 spd. Berg var ryttergård fra ca. 1660 og utover.

 

Sag og kvern.

Som ovenfor nevnt, hadde Berg både bekkesag og bekkekvern.

Om saga hører vi første gang i 1612; den var da brent. I 1615 var den nybygd, det året ble skåret 250 bord. I 1617 er den «avdømt». 1636 skjæres 100 bord, 1643 50 bord, 1661 og 62 tils. 1440 bord. Saga og kverna fikk 1681 en skyld på tils. 2 ½ lispd. Saga ble i 1688 «redusert». I åra 1720—24 svinget skuren mellom 540 og 960 bord. I 1741 får Bergs oppsitter bevilling på 720 bords skur. I året 1816 holdtes besiktelse over Bergs-saga (eier Paul Pedersen Berg). Den hadde ett blad. Vassdraget var ubetydelig, bare en bekk. Dammen var god. Skogen var som de fleste skoger deromkring medtatt og kunne bare levere ubetydelig tømmer. Fremmed tømmer ble ikke skåret. Sagas årlige kvantum ble satt til 5 tylfter tømmer.

 

Eiere

I 1616 finnes oppført blant det gods som hadde tilhørt St. Olavs-klosteret i Tønsberg, men var inndratt under kronen og da hørte under Sem kongsgård, ½ løp ( = 1 ½ bpd.) smør og 1 fjerding ( = 5 lispd.) malt i Berg. Resten, 3 bpd. smør, var visstnok selveiergods. I 1624 er Tønsbergborgeren Truls Pederssøn blitt eier av de 1 ½ bpd. smør; i 1650 eies sistnevnte part av Anders Madsen, mens oppsitteren i tillegg til 3 bpd. smør også er blitt eier av maltparten (nå mel), og altså da har 3 bpd. smør og 5 lispd. mel m. bygsel. Denne fordeling fortsatte å bestå i over 100 år, idet Anders Madsen og senere hans arvinger beholdt sin lodd, som først ca 1760 kom i oppsitternes eie. Siden har disse vært helt ut selveiere. Se videre under Brukere.

 

Brukere

Hele 1600-tallet og langt ut i det følgende århundre finner vi samme slekt på Berg. De er riktignok lenge ikke helt ut selveiere, men til gjengjeld eier de betydelige jordlodder annetsteds og står seg godt. De giftet seg inn i rike bondeslekter.

I 1593 og 1595 het oppsitteren Nils. I 1604 og til ca 1615 Guttorm, muligens innflytter. Etter ham kom sønnen

Rasmus Guttormsen ca 1615—68. Foruten hovedlodden i Berg eide han i 1650:

 

Søndre Skaug (hele)

18 mk. smør

i Rånerød, Våle

4 ½ bpd. smør

i Sørby, Våle

4 lispd. tunge

i Bakstvål, Våle

6 lispd. tunge

i Jonsrud, Våle

½ lispd. tunge

i Søndre Voll, Borre

1 lispd. tunge

 

tils. 8 bpd. 6 mk. smør og 16 ½ lispd. tunge. Han var altså en holden mann. Rasmus var g.m. Mari Kristoffersdatter fra Store Fon i Fon; Maris søster Anne var g.m. Sebjørn Simenssøn Sjue i Høyjord. Både Rasmus og Mari døde 1668; Rasmus var da bortimot 85 år. En bror av Rasmus, Aksel Guttormsen, ble g.m. en enke på Horntvedt i Lardal og bodde der. Søsteren Elen Guttormsdatter ble g. til Engelstad i Lardal. I kirkeboken nevnes 8 barn etter Rasmus, hvorav 5 vokste opp: 1. Elen (Eli), f. 1623, g.m. Lars Hundsrød. 2. Siri, f. 1630, g. 1) m. Torger Berge, 2) m. Ingebret Trevland d.y. 3. Mari, f. 1633, g. 1) m. Ingebret Kolkinn, 2) m. Ivar Kolkinn. 4. Randi, f. 1638, g.m. Kristen Hallenstvedt (Even Torps sønn). 5. Guttorm, f. 1648, overtok etter faren, se ndfr. Ved skiftet etter Rasmus og Mari ble hver søsterlodd på 2 bpd. 4 mk. smør og 1 ¾ lispd. tunge. Boet må da ha eid hele 13 bpd. smør og 10 ½ lispd. tunge.

Guttorm Rasmussen 1668-1705. F. 1648, d. 1705. Hans (visstnok annen) hustru Berte Olsdatter var fra Vestre Skrikestad i Fon, d. 1736. Barn: 1. Rasmus, f. 1674, d. 1704. 2. Sibille, f. 1682, d. 1699. 3. Hans d.e., f. 1684, overtok etter faren, se ndfr. 4. Ole, f. 1687, kom til Ruelsrød, deretter til Lefsrød i Ramnes. 5. Hans d.y., f. 1692, kom til Kverne i Arnadal. 6. Sibille, f. 1699, g.m. Anders Andersen Aulesjord (kom siden til Gran). Dessuten 2 barn som døde små. Ved skiftet etter Guttorm i 1706 sto boet netto i den betydelige sum 364 rdl. Ved sin død eide han i jordegods:

 

i Berg 3 bpd. smør og 5 lispd. tunge, taksert for

150 rdl.

i Østre Berg i Ramnes, 1 bpd. smør og 9 ½ lispd. tunge

88   »

i Søndre Kverne, Arnadal, 6 mk. smør

  6   »

i Vestre Skrikestad, Fon, pantsatt for 4 ½ mk. smør

  9   »

Tils.

253 rdl.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Hans Guttormsen 1706-44. F. 1684, d. 1744. G. 1) m. Kari Jakobsdatter Skjeau, f. 1678, d. 1731. Barn: Guttorm, f. 1711, d. 1741. G. 2) m. Anne Andersdatter Bøen, f. 1706, d. 1761 på Høyjord. Hans og Anne fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Ole, f. 1732, bruker på gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1734, kom til Mellom Sønset (s.d.). 4. Kari, f. 1736, g.m. Ole Larsen Møyland. 5. Anne, f. 1744, g.m. Abraham Andersen Søndre Sønset.

I anledning en supplikk (klage) mot major Schilling i 1709 fikk Hans Guttormsen Berg endel spørsmål, som han svarte slik på:

 

1) Om han har levert havre — Nei.

2) Ang. rorferdspenger — Foretrekker å gi penger istedenfor å gjøre rorferd.

3) Vedpenger — Intet gitt.

4) Majoren har ikke avtvunget ham slaktefe.

5) Han har slått 2 dager hos majoren, men fått øl og mat.

6) Han hadde skrevet under supplikken uten at den var blitt lest for ham.

7) Han har ikke gitt majoren noe som han ikke har undt ham eller fått betaling for.

 

Ved skiftet etter Hans står boet i netto 342 rdl.; blant løsøret nevnes 1 sølvskål, vekt 12 lodd, verdi 6 rdl., og 1 sølvbeger med 3 føtter, verdi 3 rdl. Enken Anne Andersdatter giftet seg igjen 1747 m.

Paul Eriksen 1747-61. F. 1711 på Østre Høyjord. Han og Anne hadde ingen barn sammen. I 1752 kjøpte han farsgården på Østre Høyjord (s.d., hvor personalia finnes) og flyttet dit, men han og stebarna beholdt foreløbig oppsitterparten av Berg. «Madseparten» eides av Sti Grønhoff, en brorsønns sønn av Anders Madsen. I 1761 solgte Paul sin part i gården (hustruens halvningslodd etter første mann Hans Guttormsen) for 190 rdl. til stesønnen

Ole Hansen 1761—71. F. 1732, d. 1771. G. 1) m. Mari Olsdatter fra Mellom Vivestad, f. 1733, d. 1765. Barn: 1. Barbro, f. 1753, d. tidlig. 2. Hans, f. 1756, d. 1779, ugift. 3. Guttorm, f. 1758, d. 1789, ugift. 4. Anne, f. 1762, g.m. Ole Nilsen, kom til Åkerholt i Vassås. G. 2) 1765 m. Siri Olsdatter fra Sjue, d. 1789 på Herre-Skjelbred, 43 1/2    år gl. Barn: 5. Ole, f. 1766, se ndfr. Bruk 1 b. 6. Mari, f. 1768. 7. Hans, f. 1770. Ole Hansen utstedte bygselseddel på plassen «Rønningen» i 1757 og på plassen «Hagen» i 1765 (jfr. Husmenn). I 1763 innløste Ole Hansen sine søsken med 96 rdl. «Madseparten», som hadde vært i Sti Grønhoffs eie, var blitt pantsatt til kjøpmann Hans Hansen i Holmestrand. Denne hadde overtatt parten, som han i 1768 for 298 rdl. solgte til Ole Hansen. Ole var dermed blitt eier av hele Berg. Enken Siri Olsdatter giftet seg igjen 1773 m. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred (s. denne gård, Bruk 1 b.a). I 1772 ble Berg ved auksjon solgt til to brødre fra Arnadal, Andreas og Hans Nilsen Døvle, og gården derved delt 1 to. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

 

Bruk 1

Andreas Nilsen 1772-78. F. 1748 på Døvle i Arnadal. Hustruen het Anne. Barn f. på Berg: 1. Kristen, f. 1775. 2. Nils, f. 1777; en annen sønn døde som liten. Andreas hadde betalt 521 rdl. for sin part. I 1778 solgte Andreas gården og tilhørende sagrettigheter til to, og vi fikk en ny deling. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.

 

BRUK 1 a. Kristen Kristensen 1778-91. F. 1753 på Østre Flåtten, d. 1791. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga. Barn: 1. Kristen, f. 1781. 2. Mikkel, f. 1784. 3. Kristoffer, f. 1787, g. 1813 m. Idde Kristensdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1792; bodde først på Hallenstvedt, senere på Honerød. 4. Else, f. 1789. Kristen kjøpte i 1788 også halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av av Berg. Etter Kristens død satt enken et par år med gården; hun giftet seg igjen 1794 m.

Gullik Olsen 1794—97. Han var f. 1732 på Søndre Berg i Vassås og kom hit som enkemann fra Hem i Lardal. Han og Sibille fikk på Berg datteren Kristine, f. 1796. Gullik solgte snart igjen til Peder Mathiassen, g.m. Mari Olsdatter; de fikk på Berg datteren Marte Marie, f. 1797. Året etter solgte Peder videre til

Peder Olsen 1798-1804. D. 1832, 90 år gl. Hadde tidligere vært på Sjue (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), på Vestre Høyjord og på Nordre Sønset (se disse). Peder tok opphold i 1804 og solgte gården ( av Berg) til yngste sønn Paul Pedersen, som ved skjøter av 1798 og 1799 hadde kjøpt de øvrige (Bruk 1 b og Bruk 2 b, se disse), slik at han ble eier av hele Berg. Se videre ndfr. avsnittet «Berg samlet på én hånd».

 

BRUK 1 b. Kristoffer Olsen 1778-88. F. 1747 på Prestegården, d. 1788. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1777 m. en enke fra Østre Flåtten, Else Kristensdatter. Ingen barn sammen. Kristoffer kjøpte i 1788 halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av av Berg. Ved skiftet etter Kristoffer var boet fallitt for 160 rdl. Gården ble taksert til 300 rdl.; jordveien var noenlunde bra drevet, men husene var brøstfeldige og skogen for det meste uthugget. Bruket ble kjøpt av

Ole Olsen 1791—98. F. 1766 på Berg i Høyjord (sønn av ovennevnte Ole Hansen), d. 1829, g. 1791 m. Anne Jakobsdatter, f. 1767 på Vestre Hotvedt, d. 1841. 3 barn f. på Berg, hvorav 1 vokste opp: 1. Jakob, f. 1795, kom til Nordre Jare i Ramnes; var også skoleholder i mange år. Ole Olsen flyttet 1798 til Grorud i Ramnes. Her fikk han og Anne ytterligere 4 barn: 2. Sibille, f. 1798, g.m. Ole Hansen Lerstang. 3. Hans, f. 1801, d. 1820. 4. Nils, f. 1804, kom til Søndre Bjune. 5. Ole, f. 1806, bodde på Grorud. Berg-bruket hadde Ole i 1798 solgt til

Paul Pedersen 1798—1804. Heromhandlede bruk inngikk 1804 i Pauls øvrige eiendom, se avsnittet «Berg samlet på én hånd», hvor også hans og familiens personalia er inntatt.

 

Bruk 2

Hans Nilsen 1772—76. F. 1743 på Døvle i Arnadal. G. 1775 m. Edel Kristoffersdatter Vestre Høyjord, f. 1748. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils, f. 1777, kom til Lille-Dal (s.d.). 2. Kristoffer, f. 1780, kom til Vestre Gallis, senere til Norendal (se under Lille-Dal). 3. Erik, f. ca 1783. 4. Gunhild, f. 1790 på Høyjord-eie, d. 1826 på Lille-Dal, ug. Hans solgte i 1776 halve bruket og beholdt resten selv; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

 

BRUK 2 a. Kristoffer Jakobsen Torp kjøpte parten i 1776 av Hans Nilsen. Kristoffer solgte igjen etter noen år til Rasmus Torgersen Vennelrød. Denne solgte i 1788 den ene halvdel av bruket for 110 rdl. til Kristen Kristensen, eieren av Bruk 1 a (s.d.), og den annen halvdel for samme pris til Kristoffer Olsen, eieren av Bruk 1 b (s.d.).

 

BRUK 2 b. Hans Nilsen (om ham, se ovfr.) drev selv videre denne halvdel av Bruk 2. Våningshuset skal ha brent for dem, og de flyttet til Klosteret (u. Prestegården, s.d.) Parten ble i 1794 solgt til

Peder Sørensen 1794—99. D. 1799, 72 år gl. Kom hit fra Herre-Skjelbred, hvor barna var født. G.m. Gunhild Kristoffersdatter (Kristensdatter?). 3 barn: 1. Anne Marie, f. 1785. 2. Olene, f. 1788. 3. Ole, f. 1791. Etter Peders død ble gården 1799 ved auksjon for 599 rdl. solgt til Paul Pedersen, se ndfr.

 

Berg samlet på én hånd. 1804—33.

Paul Pedersen var, som det framgår av det foregående, ved kjøp av Bruk 1 b (1798), Bruk 2 b (1799) og Bruk 1 a (1804), blitt eier av hele Berg. (Bruk 2 a var alt tidligere inngått i Bruk 1 a og 1 b, i hvert med en halvdel.) F. 1774 på Sjue, g.m. Sofie Jakobsdatter fra Nordre Bø i Ramnes, f. 1779. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johanne Andrea, f. 1810, g. 1832 m. Anders Larsen Søndre Sønset, som overtok halve Berg (se ndfr.). 2. Peder, f. 1812, g.m. Elisabet Marie Hansdatter Brår i Ramnes, f. 1813; de bodde på Brår. 3. Jakob, f. 1814. 4. Anne Syrine, f. 1819. 5. Hans, f. 1821, g. 1847 m. Ingeborg Marie Hansdatter Nordre Bø i Ramnes, f. 1822; de bodde på Bø. Paul Pedersen lånte i 1799 av Christoffer Seeberg i Tønsberg 499 rdl., i 1832 400 spd. av Oplysningsvesenets Fond. I 1810 avga faren Peder Olsen til Paul en erklæring om at denne ikke var pliktig til å «tilbakelevere Ole Pedersen Sønset en lånt kakkelovn, medmindre denne leverte tilbake en tønne rug og et vinterfødt svin». I 1812 skilte Paul ut og solgte jord- og skogstykket «Bokemoa» (se bnr. 9) til kaptein Anders Lindahl i Tønsberg, forøvrig hadde Paul hele Berg til 1833, da han for 1100 spd. solgte halve gården til svigersønnen Anders Larsen (se videre bnr. 1); i 1838 solgte han for 1275 spd. den annen halvdel til Anders Johannessen (se videre bnr. 2). Paul Andersen flyttet i 1832 til Nordre Bø, hvor han døde 1854; hustruen Anne Sofie døde 1857.

Ved delingen av gården i 1833 tilfalt Anders Larsen det nordre traet, løkka «Dammen» og Bastejordet (begge i utmarken). Av hjemmeskogen fikk han den søndre del, av storskogen den østre del. Anders fikk videre den nordre sauehage («Moen») og den vestre husmannsplassen. Av hovedbygningen (som ble delt på midten etter svalgangen) fikk Anders den søndre del, men betalte 10 spd. i vederlag; av uthusene fikk han den østre lade og den nye stall, som var avdelt i to.

Paul Pedersen fikk det søndre traet, jordløkkene «Tørrfuk» og «Hagen», videre resten av skogen, den søndre sauehagen og den østre husmannsplassen. Paul fikk videre den nordre del av hovedbygningen og av uthusene den vestre lade, den gamle stall og det gamle fjøs. — Smie, tørkehus, vedskur, bryggerhus og humlehage ble ikke delt.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,63).

Anders Larsen 1833-51. F. 1806 på Søndre Sønset, d. 1851, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter Berg i Høyjord, f. 1810, d. 1878. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Andrine Lovise Hansdatter Ødegården; Lars ble bruker på bnr. 3 (s.d.). 2. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Mathias Olsen Einarsrød, f. 1829 på Store-Dal; kom senere til Skjeau. 3. Paul, f. 1839, overtok gården, se ndfr. 4. Anne Sofie (tvilling), f. 1841, g. 1871 m. Hans Hansen Østre Høyjord, f. 1847; de kom til Rånnerud i Våle. 5. Inger Olea, f. 1841, g. 1864 m. Ole Hansen Østre Hotvedt, f. 1832 på Aulesjord. 6. Anders, f. 1844, g. 1870 m. Karen Lovise Andreasdatter Vestre Høyjord, f. 1843; bodde på Høyjord. 7. Maren Andrine, f. 1848, g. 1869 m. Mathias Larsen Østre Høyjord, f. 1845. 8. Johan, f. 1850, g. 1877 m. Else Sofie Eriksdatter Ruelsrød, f. 1841. Anders Larsen kjøpte i 1841 av naboen Anders Johannessen (se bnr. 2) jordstykket Rønningen og skogstykket Nordre Daleåsen for 130 spd. Etter Anders' død satt enken Johanne Andrea Paulsdatter med gården. I 1858 ble utskilt bnr. 3 (s.d.) og solgt til eldste sønn Lars Andersen. I 1868 solgte enken resten til nesteldste sønn

Paul Andersen 1868—1913. F. 1839, d. 1913. G. 1) 1868 m. Ingeborg Sofie

 

Berg i Høyjord bnr. 1. Tun og uthus sammen med bnr. 3.

 

Torsdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1876. Barn: 1. Anders, f. 1868, g. 1901 m. Inga Martine Olausdatter Skaug, f. 1880; de kom til Bakerød i Vivestad. 2. Thorvald, f. 1872, g. 1909 m. Teodora Pauline Prebensdatter, f. 1891 på Dyrsø, Arnadal; de kom til bnr. 1 på Vestre Høyjord. 3. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Magna Nilsdatter Tuften, f. 1877; de bodde på Lunde i Vivestad. G. 2) 1879 m. Kirsten Karine Kristoffersdatter, f. 1856 på Lunde, d. 1933. Barn: 4. Inga Sofie, f. 1879, g. 1898 m. Anton Johansen Skaug, f. 1878 på Kleppan; se ndfr. 5. Kristian, f. 1882, bruker på gården, se ndfr. 6. Anton, f. 1884, sjømann, g. 1913 m. Karen Sofie Samuelsdatter Næss, f. 1892. Paul Andersen kjøpte i 1897 også bnr. 11 (s.d.). Han var medlem av formannskapet 1888-91 og av Andebu Sparebanks forstanderskap 1893-96. Etter Pauls død gikk gården over til hans arvinger. Sønnen Kristian Paulsen drev deretter gården for sin mor; se ndfr. Arvingene solgte i 1927 bnr. 1 for kr. 9000 til Paul Andersens enke Kirsten Karine Kristoffersdatter (d.d 1933). I 1932 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Hennes dødsbo solgte i 1937 gården etter åsetestakst for kr. 15000 til

Kristian Paulsen Berg 1937-40. I 1936 kjøpte han også bnr. 3, 10 og 11 (se disse nr.). Hans personalia, se under bnr. 3. Kristian P. Berg solgte i 1940 bnr. 1, 3, 10 og 11 for tils. kr. 38000 til Mathias Myhre fra Fon. Denne avhendet i 1941 bnr. 1 og 11 for kr. 24200 til fru Inga Skaug (datter av ovennevnte bruker Paul Andersen), som i 1949 (med samtykke av sin mann Anton J. Skaug) for kr. 40000 (hvorav for løsøre kr. 6000) solgte disse eiendommer til sønnen

Johan Skaug 1949-74. F. 1898 på Skaug, g. 1938 m. Anna Skatvedt, f. 1904 i Sandefjord. Hadde tidligere en tid vært kjøpmann. Ytterligere personalia, se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 28 og 33. Johan Skaug overdro gården i 1974 til sønnen Gunnar Skaug, f. 1939, g.m. Karin Kjær, f. 1940; bopel Vear, Stokke.

Bnr. 1 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har ca 75 mål innmark og ca 500 mål skog. Skogen brukes som havn sammen med bnr. 3. Gården har felles tun med bnr. 3. Tidligere var også hovedbygningen felles med bnr. 3, og bnr. 1 og 3 har sammenhengende uthus. Det gamle uthuset brant i 1946, og nytt sammenhengende uthus ble bygd i 1948.

Besetning (ca 1950); 1 hest, 7 kuer, 2 ungdyr.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 3,86).

Anders Johannessen 1838—62. F. 1807 på Sjue, d. 1862. G. 1839 m. Elen Marie Paulsdatter fra Nordre Ektvedt, f. 1803, d. 1865. Barn: Paul Kristian, f. 1841, se ndfr.; et tvillingpar døde kort etter fødselen. Anders solgte i 1841 jordstykket Rønningen og skogstykket Nordre Daleåsen m.m. for 130 spd. til naboen Anders Larsen (se bnr. 1), og i 1843 avhendet han halvdelen av Midtjordet og Hagen, samt halvdelen av skogen og anpart i gårdens sag og foss med inventarium for 400 spd. til Anders Larsen Lien (se videre bnr. 4). Etter Anders Johannessens død gikk gården over til sønnen

Paul Kristian Andersen 1862-93. F. 1841, d. 1893; ugift. Han hadde ved testamente innsatt til arving av gården

Mathias Edvard Paulsen 1894-1900. F. 1867 på Skjeau, g. 1887 m. Inga Andrine Johansdatter Ilestad, f. 1869. De bodde først på Ilestad, hvor ble født barna: 1. Gunda Andrine, f. 1887. 2. Johan, f. 1892. Barn f. på Berg: 3. Paul Kristian (tvilling), f. 1894. 4. Inga Marie, f. 1894. 5. Lars, f. 1895. 6. Gudrun Margit, f. 1898. 7. Aksel, f. 1900, maskinist, g. 1927 på Nøtterøy m. Henny Kathrine Hansen Samstykket, f. 1905 på Nøtterøy. Mathias Paulsen ervervet også bnr. 9 (s.d.). I 1900 solgte han bnr. 2 og 9 for tils. kr. 7100 til Lorens A. Næss (hans og familiens personalia, se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 1), som 1 1903 for kr. 7500 isolgte videre til eldste sønn

Andreas L. Næss 1903-31. F. 1882 på Nes, d. 1970. G.m. Inga Karoline Eriksdatter Brofoss, Lardal, f. 1878, d. 1968. Barn: 1. Lorentz Kristian Berg, f. 1902, kjøpm., hvalf.; personalia, se Sukke, gnr. 73, bnr. 9. 2. Anne Lovise, f. 1903, g. 1926 m. sjømann Bjarne Eugen Mathisen, f. 1904. 3. Einar Berg, f. 1905, hvalf., bodde på Bjønnes, Nøtterøy, d. på Syd Georgia 1931; g. 1930 m. Solveig Torstensen fra Tønsberg, f. 1906. 4. Agnes Dorthea, f. 1908, g. 1928 m. kjøpm. Hans Marthinsen, f. 1902; videre personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 16. 5. Anna, f. 1911, g. 1945 m. Lars Bekkeli, Stange ved Hamar, f. 1916, maskinist. 6. Ragnhild, f. 1918, g. 1937 m. bygningsarb. Bjarne Olai Revaa, f. 1912 i Fon; bopel Eik i Slagen. Andreas L. Næss flyttet 1931 til Kleppan, bodde deretter i Stigen og på Bøen. Flyttet 1943 til sin svigersønn på Eik i Slagen; arb. først for ham, deretter på Kaldnes mek. Verksted. Bnr. 2 og 9 ble i 1931 ved auksjonsskjøte for kr. 16500 solgt til

Ole H. Grytnes 1931-59. F. 1891 på Herre-Skjelbred (jfr. gnr. 78, bnr. 4), d. 1975. G. 1918 m. Gunhild Marie Heian, f. 1892 i Ramnes, d. 1959. 6 barn,

 

Berg i Høyjord bnr. 2, Karl J. Karlsens gård.

 

hvorav 5 vokste opp: 1. Håkon, f. 1920, d. 1970. 2. Nils, f. 1922, kontorsjef i Andebu kommune, g.m. Nelly Hjerpekjøn, f. 1932; se også Døvle i Andebu («Ekholt»). 3. Olaf Magnar, f. 1923, lærer, Eik i Sem, g.m. Ingrid Landsverk, f. 1929 i Sauherad. 4. Margith Johanne, f. 1925, g. 1952 m. gbr. Lars O. Skjelbred, f. 1921, se Herre-Skjelbred, bnr. 8. 5. Helga Marie, f. 1929, g.m. Karl Johan Karlsen, se ndfr. Ole H. Grytnes var medlem av formannskapet 1938—40. I 1959 solgte han bnr. 2 og 9 for kr. 60000 (heri løsøre for kr. 12500) til svigersønn

Karl Johan Karlsen 1959- . F. 1927 på Høyjord, g.m. Helga Marie Grytnes, f. 1929, datter av foregående eier.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,00. Gården har ca 100 mål innmark og ca 400 mål skog, mest granskog; skogen brukes også til havn. I 1940 anlagt ny hage med frukttrær og bærbusker; hagen utvidet 1949. Humle vokser langs et gjerde. Jordbær dyrkes til husbehov; ca 1950 ble årlig avlet ca 300 kg grasfrø. Det er merker etter kullmile; under siste krig drev eieren med kullbrenning i stålmile.

Den gamle byveien gikk sydover gjennom skogen fram til Håskenveien. Den gamle utveien nordover gikk over Moa fram til Høyjord. Nå går den rett ned på den nye hovedveien.

Våningshuset glt., restaurert i 1973. Uthuset glt.; nytt fjøs m. låve bygd til 1932/33. I 1943 bygd vognskjul m. potetkjeller. Ole H. Grytnes grøftet 6—7000 meter drensgrøft. I 1944/45 ble Bergsvannsbekken senket; grunneierne på Berg og Skaug gikk sammen om dette. Senkningen førte til betydelig økte avlinger. I 1931 var det enda bare innlagt vann i fjøset. I 1951 gikk alle Bergsgårdene sammen om å bore etter vann, og det ble bygd eget pumpehus m. trykktank og dypvannspumpe. I tidligere tider ble benyttet hestevandring; i 1944 ble elektrisk motor anskaffet til gårdens drift. Eget treskeverk ble innkjøpt i 1943; inntil da var treskeverk blitt leid.

Marknavn. I innmarken: Tørrfuken, Skauvennæ, Hagevennæ; i skogen: Rønningen og Va'myræ.

Besetning (ca, 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungfe, 4 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 10000 kg havre, 8-10000 kg poteter, ca 3 mål kålrot og turnips.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 3,14).

Fradelt fra bnr. 1 i 1858 og av enken Johanne Andrea Paulsdatter solgt til eldste sønn

Lars Andersen 1858-1903. F. 1833, d. 1911, g. 1858 m. Andrine Lovise Hansdatter Ødegården, f. 1833, d. 1920. Barn: 1. Josefine Andrine, f. 1858. 2. Anders, f. 1859, g. 1888 m. Maren Andrine Olsdatter fra Gran i Andebu, f. 1862 på Lunde i Vivestad; de kom til Skytøya i Ramnes. 3. Hans, f. 1862, overtok gården, se ndfr. 4. Trine Sofie, f. 1864, g. 1887 m. Mathias Andreassen (Andrisen) Bøen, f. 1865; de kom til Aulesjord (s.d.). 5. Lars, f. 1870, bruker på gården, se ndfr. 6. Hella Martine, f. 1872, g.m. Oluf Ellefsen, bruker på bnr. 4 (s.d.). 7. Elen Johanne, f. 1876, g.m. Albert Andersen, Søndre Langved i Vivestad. I 1897 kjøpte Lars Andersen også bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1903 (dat. 1894) solgte han gården for kr. 4000 til sønn

Hans Larsen 1903-06. F. 1862. Var en tid hvalf. flyttet til Tønsberg; giftet seg der med Andrine Jareteigen. Han solgte i 1906 videre for kr. 8000 til bror

Lars Larsen 1906-24. F. 1870, ugift. Han flyttet i 1924 til Andebu-Ødegården og solgte s.å. bnr. 3 og 10 for kr. 23000 til

Kristian Paulsen Berg 1924—40. F. 1882, ugift. D. 1940 etter en ulykke under skogsarbeid ved Åletjønn. I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s.d.). Kristian ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1934 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 9000, men i 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 10500; i kjøpet inngikk foruten bnr. 3 og 10 også bnr. 11 (s.d.). I 1937 kjøpte han dessuten av morens dødsbo bnr. 1 som han lenge hadde drevet for sin mor, slik at de to gårdene nå var på én hånd. I 1940 solgte Kristian P. Berg begge gårder for tils. kr. 38000 til Mathias Myhre fra Fon. Denne, som i 1941 hadde solgt bnr. 1 og 11 til fru Inga Skaug (se ovfr.), avhendet i 1942 bnr. 3 og 10 for kr. 15000 (hvorav for løsøre kr. 1500) til

Thorvald Skaug 1942- . F. 1906 på Skaug, sønn av Anton Johansen og Inga, f. Berg, datter av Paul Andersen (se ovfr.). G. 1929 m. Aslaug Nilsdatter Sukke, f. 1910. De hadde tidligere bodd på Heimdal og i Stigen. Barn: 1. Synnøve, f. 1929, g.m. Fritz Weldingh; bopel Melsomvik. 2. Ingrid, f. 1931, bor i Oslo. 3. Margrethe, f. 1934, bor i Oslo. 4. Anton, f. 1936, g.m. Kari Foss, f. 1942; bopel Nøtterøy. 5. Nils, f. 1947, g.m. Anne Grethe Olsen, f. 1946. Thorvald Skaug har vært medlem av kommunestyret og av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

Bnr. 3 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,28. Gården har ca 75 mål innmark og ca 300 mål skog, mest granskog, beliggende sydøst for innmarken. «Torestykket» lengst syd i skogen, ca 30 mål, ble kjøpt inntil gården for nokså lang tid siden. Skogen brukes også til havn. Uinngjerdet hage med frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk. Kunstgjødsel og separator vært brukt siden først på århundret. Vann innlagt i fjøset før 1942. Hestevandringen utrangert i 1939. Ca 1950 ble treskeverk leid. Ca 600 m grøft er gravd i senere tid.

Nytt våningshus bygd ca 1950. Uthuset brant i 1946; nytt uthus, sammenhengende med bnr. 1 bygd i 1948. Bryggerhuset brant i 1926.

Marknavn: Larsvollen, Dammen, Bastejordet, Mobingen.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: 1700 kg hvete, 2500 kg havre, 60 t poteter.

 

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,18).

Utskilt fra, bnr. 2 i 1843 og solgt til

Anders Larsen Lien 1843—59. Kom hit fra Lien, f. 1803 på Gran. G. 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839. 2 barn: 1. Lise Marie, f. 1835. 2. Ole, f. 1837. G. 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. 8 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 3. Johan, f. 1842, g. 1868 m. Inger Andrine Isaksdatter, Våle. 4. Elen Olava, f. 1847. 5. Kristian, f. 1849, g. 1882 m. Karen Marie Olausdatter, f. 1856 i Steinshagen (Østre Høyjord); de kom til bnr. 18 på Herre-Skjelbred. 6. Else Karine, f. 1850. 7. Kristiane, f. 1853. 8. Lars, f. 1858, smed, g.m. Ellen Marie Johansen; de kom til Flatbrekka u. Flåtten i Lardal. I 1850 ble utskilt bnr. 5, i 1858 bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Anders Larsen flyttet i 1859 til Mørken i Ramnes (senere til Krøkli i Vivestad) og solgte bnr. 4 til

Østen Olsen 1859—78. F. 1824 i Lakskjønn, d. 1878. G. 1864 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1827 på Sukke. Ingen barn. I 1860 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Østen kjøpte i 1874 og 75 også bnr. 17 og 20 på Østre Høyjord. Østen og Karen Marie opprettet 1876 gjensidig testamente, og etter Østens død ble da enken Karen Marie Larsdatter eier. Ved skjøte av 1883 solgte hun bnr. 4 for kr. 3000 til følgende eier, og året etter avhendet hun de to eiendommer på Høyjord til Lars Johan Bergh, Sønset.

Mari Helgesdatter 1883-91. F. 1815 i Lakskjønn, d. 1891; enke etter Ellef Olsen Einarsrød. Maris arvinger solgte bnr. 4 ved skjøte av 1895 for kr. 3400 til Ellefs og Maris sønn

Oluf Ellefsen 1895—1922. F. 1857 i Einarsrød, farte også en tid på selfangst. G. 1) 1885 m. Karen Anne Andreasdatter, f. 1854 på Store Fon i Fon; ekteskapet barnløst. G. 2) 1909 m. Hella Martine Larsdatter, f. 1872 på Berg i Høyjord. Barn: Karen Aranka, f. 1911. Ellefsen solgte i 1922 bnr. 4 for kr. 9000 til Kristian Andersen Vivestad, som i 1926 for kr. 13250 solgte videre til

Nils Anton Næss 1926-74. F. 1898 på Nes, sønn av Ivar Hansen og h. Johanne Marie. Farte til sjøs i 25 år. G. 1924 m. Anna Lovise Moe, f. 1899 på Mo (Østre Høyjord). Barn: 1. Ivar, f. 1924 (personalia, se gnr. 80, bnr. 48) 2. Anton, f. 1926, g.m. Anne Elise Trevland, f. 1937. 3. Andrine Lovise, f. 1929, g.m. Bjarne Lyngås, f. 1922; bopel Klopp, Ramnes. 4. Johanne Marie, f. 1932, g.m. Ragnar Hansen, f. 1929; bopel Slagen. 5. Einar, f. 1941. Gården ble i 1974 overtatt av sønn Einar Næss, g.m. Helga Skjeggestad, f. 1945.

Bnr. 4 har 30 mål innmark og ca 150 mål skog, mest granskog; skogen benyttes også som havn. «Myra» tilhørte tidligere bnr. 2, men ble makeskiftet med «Hagestykket»; det var de tidligere eiere, Kristian Andersen og Andreas L. Næss som inngikk dette makeskifte. Kunstgjødsel og separator har vært i bruk siden først i århundret. Anton Næss har gravd ca 2500 m grøft.

Våningshus og uthus bygd ca 1870. Våningshuset reparert 1941, restaurert 1950. Ny kårbolig. Vann innlagt i fjøset i 1949. Eieren gikk med i Berg Vannverk da dette ble anlagt i 1951, og vann ble lagt inn derfra til våningshus og uthus; likeså ble varmtvannsbeholder anskaffet. Treskemaskin m. riste samt rensemaskin anskaffet i 1935. Eieren har en gl. treskemaskin for håndkraft som medfulgte gården. Dugnad: Kvinnene har en gang i blant kommet sammen til fille- og kardedunning.

Marknavn: En myr i skogen kalles «Ålusen»; der er det to åpne bunnløse «høler».

Besetning (ca 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser. Avling: 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 30 t poteter.

 

Bruksnr. 5 (skyld 29 øre).

Denne «skog og havnegang» ble utskilt fra bnr. 4 og av Anders Larsen Lien i 1847 solgte til Ole Levorsen og Ole Olsen, begge Mellom Sønset. Disses arvinger solgte i 1916 parten for kr. 1500 til Tbv. Marthinsen, Solvang (om ham, se Myre, gnr. 69, bnr. 8). I 1932 ble bnr. 5 ved tv.auksj. solgt til Andebu Sparebank. Ved auksjonsskjøte av 1933 ble eiendommen for kr. 1550 solgt til frk. Marit Ørsted-Falck, som i 1939 avhendet den for kr. 1950 til Nils Skjauff og Ingvald Skjauff. Sistnevnte overdro s.å. sin halvpart for kr. 950 til Nils Skjauff (personalia, se Prestegården, bnr., 1). Eiendommen ble 1962 overtatt av svigersønn

Laurits Skjelbred 1961- . Var tidligere på Gjermundrød og i Løverød. F. 1917, g. 1944 m. Josefine Skjauff, f. 1926. Barn: 1. Laila Irene, f. 1946. 2. Anny Elisabeth, f. 1953.

 

Bruksnr. 6. ¼ i Bergs sagfoss (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1858 og s.å. tilskjøtet Anders Larsen Bergs enke Johanne Andrea Paulsdatter (se bnr. 1).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 7, Hagen (skyld 5 øre).

Denne part på ca 4 mål jord ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av Anders Larsen Lien solgt 1859 til

Ole Abrahamsen 1859-69. Ole hadde tidligere bodd på Bøen og kom senere til Lien, bnr. 2. F. 1825 på Nøklegård (han var bror av Lars Johan Bergh, Sønset), d. 1899 i Lien. G. 1854 m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824 på Høyjords-eie, d. 1889 i Lien. Barn: 1. Anne Sofie, f. 1855, ugift. 2. Ingvald, f. 1856, kom til bnr. 1 i Lien (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1860, g. 1882 m. Ivar Hansen Næss (personalia, se Nes, gnr. 90, bnr. 12 m.fl.). 4. Elen Martine, f. 1862, g. 1889 m. smed Peder Nilsen fra Småvik på Nøtterøy; de kom til Pauli i Nykirke. 5. Ole Kristian, f. 1869, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes; han ble bruker i Lien, bnr. 2 (s.d.). Ole Abrahamsen solgte bnr. 7 i 1869 til Hans Nilsen Lien, som i 1874 solgte videre til

Anders Abrahamsen 1874-78. F. 1843 på Kleppan, g. 1873 m. Andrine Sofie Hansdatter, f. 1851 på Østre Høyjord. Flyttet til Himberg (Bøen), se gnr. 90, bnr. 12, hvor fullstendig personalia finnes inntatt. Solgte Hagen i 1878 til Abraham Andersen, som i 1884 avhendet det for kr. 920 til

Anton Olsen 1884-1902. F. 1857 i Gusland i Andebu, d. 1906 på Østre Flåtten, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942 på Flåtten. Barn: 1. Inga Amunda, f. 1880, g. 1900 m. fabrikkarb. Hans Kristiansen, f. 1874 på Hesby i Sem. 2. Elise Martine, f. 1882. 3. Ole, f. 1884, gbr. og slakter, g. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1884; bodde på Østre Flåtten i Andebu. 4. Olga Marie, f. 1886. 5. Magna Lovise, f. 1887. 6. Maren Andrea, f. 1891. 7. Hans, f. 1896. 8. Agnes Alvilde, f. 1902, g. 1930 (som enke) m. gbr. Mathias Solberg, f. 1892 i Fon. Anton Olsen flyttet til Østre Flåtten i Andebu og solgte i 1902 bnr. 7 på Berg for kr. 400 til Olaus Mathiassen, som i 1896 også hadde kjøpt bnr. 8 (s.d., hvor personalia er inntatt). Bnr. 7 danner senere en enhet med bnr. 8 og har samme eiere som dette, hvortil henvises.

 

Bruksnr. 8 (skyld mark 1,07).

Utskilt fra bnr. 41 1860 og av Østen Olsen solgt til bror

Mathias Olsen 1860-82. F. 1831 i Laksjønn, d. 1882. G. 1858 m. Anne Sofie Hansdatter Prestegården, f. 1838, d. 1913. Barn: 1. Helle Olava, f. 1859, g. 1885 m. sjømann Olaus Olsen, f. 1856 i Lien. 2. Olaus, f. 1864, overtok gården, se ndfr. 3. Andrine, f. 1867. 4. Inga Martine, f. 1871. 5. Magna Andrine, f. 1878. Mathias kjøpte i 1874 også bnr. 16 på Østre Høyjord (s.d.). Mathias' enke Anne Sofie Hansdatter satt i uskiftet bo. Hun solgte Østre Høyjord-parten i 1891, og i 1896 (skjøte utstedt 1902) solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 8 for kr. 3000 til sønnen

Olaus Mathiassen 1896—1936. F. 1864, d. 1936. Ved siden av gårdsbruket hadde Olaus også stilling som veivokter. G. 1896 m. Elen Andrine Johansdatter Crøger, f. 1863 i Mørken i Ramnes, d. 1930. 2 barn: 1. Anette, f. 1898, se ndfr. 2. Alvilde, f. 1899, g. m. Harald Antonsen Sundseth, f. 1897, se ndfr., bnr. 12. Etter Olaus Mathiassens død i 1936 ble gården fortsatt stående på dødsboet, men datteren Anette Berg overtok driften av gården. I 1948 ble hjemmelen overført til Anette Berg og søsteren Alvilde Sundseth, som i 1949 overdro bnr. 7 og 8 for tils. kr. 15000 (skjøte utstedt 1956) til Alvildes og Harald Sundseths sønn

Arne Sundseth 1949— . F. 1922, verkstedarb., g. 1949 m. Gerd Bakkeland, f. 1927. Barn: Anne-Lise, f. 1949, g.m. Jens Moland, f. 1945; bopel Nordre Haugan, Andebu.

Bnr. 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,12. Innmarken er på ca 30 mål og skogen ca 150 mål, mest granskog. Skogen brukes som havn, sammen med bnr. 4. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov; endel humle. Grasfrø avles til eget bruk.

Våningshuset restaurert ca 1915, bryggerhuset bygd 1923, restaurert av nåv. eier, uthuset bygd ca 1910 av Anton Jakobsen Solheim, som hadde 50 kroner og kosten for arbeidet. Vann innlagt i uthuset ca 1915, i våningshuset først etterat gården kom med i Berg Vannverk i 1951. Separator og kunstgjødsel har vært i bruk siden først på århundret. Det har ikke vært hestevandring på gården; treskeverk leies. Helt nedover til våre dager har kvinnene kommet sammen til karde- og filledunning.

Marknavn: Hagen, Spirås, Skjærebenkslettæ, Klæggmyræ, Ålusen. — Antikviteter: 1 gl. tømmerklemme i tre; gl. dokumenter fra ca 1900.

Besetning (ca 1950): 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 500 kg hvete, 1400 kg havre, 25 t poteter.

 

Bruksnr. 9, Bokemoa (skyld 14 øre).

Dette «jord- og skogstykke» (også kalt «Torestykket») ble utskilt 1812 fra det samlede Berg og av Paul Pedersen solgt til kaptein Anders Lindahl i Tønsberg. Lindahl solgte parten igjen i 1845 for 150 spd. til kjøpmann Carl Bull i Tønsberg. I 1865 og 1875 finner vi som forpakter her (parten da kalt «Bergs-skogen») Thor Helgesen, f. 1809 i Hvarnes, g.m. Gunhild Nilsdatter, f. s.st. 1805. Thor d. 1881, «fantes død i skogen nær sitt hjem på Bergsskogen». Eiendommen ble ca 1895 kjøpt av Mathias Paulsen, eieren av bnr. 2, som bnr. 9 senere har fulgt og hatt felles eiere med; se videre bnr. 2. - I 1897 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 10 og 11 (se disse).

 

Bruksnr. 10 (skyld 14 øre).

Utskilt fra bnr. 9 i 1897 og solgt til Lars Andersen, eieren av bnr. 3. Ved auksjonsskjøte av 1915 ble parten for kr. 1000 solgt til sønnen Lars Larsen Berg. Senere har den dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 3, hvortil henvises.

 

Bruksnr. 11 (skyld 14 øre).

Utskilt fra bnr. 9 i 1897 og solgt til Paul Andersen, eieren av bnr. 1. Parten har senere dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 1, hvortil henvises.

 

Bruksnr. 12, Bergli (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og av Kristian P. Berg for kr. 5500 solgt til

Harald A. Sundseth 1927—70. F. 1897, tidligere sjømann og hvalf., senere verkstedsarb. G.m. Alvilde Berg, f. 1899, datter av Olaus Mathiassen og h. Andrine. Barn: 1. Arne, f. 1922, se bnr. 8. 2. Einar, f. 1924, g.m. Grethe Paulsen, helsesøster, f. 1934; bopel Døvle, Andebu. 3. May, f. 1928, bor i Brevik. Eiendommen ble i 1970 overtatt av datteren May Sundseth.

Eiendommen har ca 10 mål innmark; ingen skog. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus og uthus. I 1951 innlagt vann fra brønn; alm. pumpe.

Antikviteter: 2 gl. vugger.

Besetning (ca 1950): 1 ku, 20 høns, 3 ender. Avling: 500 kg havre, 8 t. poteter.

 

Bruksnr. 13, Fjellbo (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1932 og solgt til Johanne Marie Skaug (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 4), som i 1938 solgte bnr. 13 m.fl. til Einar Hjerpekjøn (personalia, se gnr. 80, bnr. 4). Han solgte i 1969 bnr. 13 til svigersønn Johs. Joensen, skipsfører i Hvistendahls rederi, f. 1936 av foreldre Valborg og Joen Joensen, Nolsø, Færøyene; g.m. Solveig Hjerpekjønn, f. 1937.

 

Husmenn

Det har vært husmenn på Berg iallfall fra ca 1750 til ca 1870, og det nevnes to plasser. Rønningen og Hagen. Det fremgår imidlertid ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd; ofte står det bare «Bergs-eie» eller «Bergs-plassen». I det følgende blir derfor husmennene omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert.

Ole Pedersen fikk bygselseddel på plassen («jordstykket») Rønningen i 1757, med årlig avgift 3 rdl. Hustruen het Johanne. Sønnen Peder ble født 1757, d. 1766. 2 døtre, f. 1761 og 1771, døde begge kort etter fødselen. I 1765 felte Ole en voksen ulv. — Lars Jensen fikk i 1765 bygselseddel på plassen («jordstykket») Hagen på livstid. Hustruen het Pernille. Datteren Anne f. 1766, sønnen Jens f. 1769, datteren Kirsti f. 1771.

I 1790 fikk Kristen Bergs-eie og h. Berte datteren Sibille, som ble g.m. Erik Jensen Askjem-plassen i Andebu; 1793 fikk Kristen datteren Margrete, — Folketellingen 1801 oppgir 1 husmann «med jord», Peder Hansen, 24 år gl., g.m. Jøran Villumsdatter, 23 år gl. 4 barn på Bergs-pl. i åra 1801-06, hvorav 2 vokste opp: Anne f. 1802, og Villum f. 1806, d. 1819. Peder ble deretter husmann på Herre-Skjelbred, hvor han døde 1851, 75 år gl.; Jøran døde s.å. 77 år gl. På Skjelbred-plassen (visstnok «Bakken») fikk de 4 barn til: Hans f. 1809, Inger Olea f. 1812, Ole f. 1815 og Anders f. 1818, som i 1854 fikk kjøpt «Bakken» (se gnr. 78, bnr. 15 og 16). — I 1801 nevnes videre som «jordløs husmann» og skomaker Jakob Trygsen, 50 år gl., g.m. Live Nilsdatter, 40 år gl. De kom hit fra Aulesjord. Barn: Jakob 9 år, Hans 5 år, Sønni 2 år. Jakob døde visstnok som legdslem på Skjelbred i 1836.

I åra 1820—27 finner vi som husmann i Rønningen: Anders Andersen, g.m. Olene Pedersdatter. De fikk her barna: Johan f. 1820, Gunhild Marie f. 1825, Johanne Andrea, f. 1827; personalia ellers, se Kirkerønningen (gnr. 99, Lakskjønn, bnr. 2). — Husmann Kristian Thorsen, f. 1811, g.m. Helvig Kristensdatter, f. 1802 på Ødegården, får 1832 datteren Karen Marie, i 1835 datteren Kirstine Andrine, g. 1876 på Nøtterøy m. matros Rasmus Olsen Bergan, f. 1843 i Hedrum; Rasmus kom senere til Vasbånn u. Nes i Høyjord (se gnr. 93, bnr. 17), deretter til Kleppan, bnr. 6 (s.d., hvor personalia finnes).

Ved delingen av Berg i 1833 gikk «den vestre plass» (må være «Rønningen») til Anders Larsen på bnr. 1, mens Paul Pedersen (senere Anders Johannessen) på bnr. 2 fikk «den østre plass», som må være «Hagen»; jfr. bnr. 7.

I 1865-folketellingen nevnes som husmann med jord i Rønningen: Ole Nilsen, g.m. Sønnøv Jakobsdatter; datteren Elen Olea Olsdatter, enke, bor også her med to barn. I 1875 kalles Ole «inderst og skog- og jordarbeider»; senere heter det at han «driver med bærsanking og som vedhugger på gårdene». Ole, som var f. på Skjeau 1806, døde i Rønningen 1891; Sønnøv var død 1873, 76 år gl.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER