BYGDEBOKNEMNDAS FORORD
Når denne del av Andebu Bygdebok foreligger, markerer det avslutningen av et langvarig og omfattende arbeide. Fra innsamling av stoff og tradisjoner rundt om i bygda på de enkelte gårder og steder, til gransking og avskriving av tilgjengelig arkivstoff, og så til slutt det omfattende arbeide som ligger i det å sette det hele sammen og bearbeide stoffet redaksjonelt.
Selv om vår gamle bygdebok, «ANDEBU i 1600-årene» v/bygdehistorikeren Lorens Berg, gir oss interessante opplysninger om bygda vår i den periode den omhandler, var tiden oppover mot 1800 til 1850 temmelig dunkel for de fleste, og gjorde det vanskelig å finne linjer og utvikling fram mot vår egen tid. Det gjelder utviklingen på bygdeplanet generelt, men også og ikke minst når vi ønsket opplysninger om de enkelte gårder eller bruk og de slekter som levde der.
Med kulturbindet, Bind I, som utkom i 1975, gårds- og slekthistorien for Høyjord og Kodal, Bind III, som utkom i 1979, og fullføringen av dette bind som omfatter gårds- og slektshistorien for Andebu hovedsogn, kan en vel si at Lorens Bergs plan om en samlet framstilling av vår bygd er blitt en realitet. At arbeidet er utført i den samme ånd og med den samme innstillingen til stoffet som i så sterk grad preget Lorens Bergs arbeide, kjærligheten til hjembygda og de slekter som levde der, er ikke vanskelig å forstå, men så er da også redaktøren, professor Arne Gallis «gammel Andebu-gutt» med dype røtter i den samme bygd. I et arbeide som dette må en slik forankring og personlig kjennskap til bygda og folkene der ha en særlig verdi.
Som det framgår av dette bind og av bind III, er det lagt betydelig vekt på personalopplysninger under de enkelte gårder eller bruk. Dette ikke bare fordi vi har inntrykk av den store interesse som slike opplysninger omfattes med, men også fordi det gjør det lettere å plassere personer og generasjoner, og å finne deres plass i den lokalhistoriske utvikling og utviklingen på den enkelte gård.
De mange nemndmedlemmer og andre, som gjennom årene med interesse og velvilje har hjulpet til med innsamling av opplysninger og data, har utført et stort og grunnleggende arbeide. Ja, uten dette «arbeide i marka», hvor muntlige tradisjoner og fortellinger, navn på jordstykker og teiger er samlet opp og bevart, kunne vel neppe et verk som dette ha blitt det det er. Det har på mange måter levendegjort de ellers så interessante opplysninger fra arkivene, og gjort det lettere for oss å se menneskene og personene bak det hele, det miljø de levde i og var med på å forme.
Jeg vil også nå når arbeidet i bygdeboknemnda nærmer seg avslutningen, rette en spesiell takk til Odd Gallis for det store arbeid han har utført med reinskriving av manus til gårds- og slektshistorien, til Oddmund Kjærås som gjennom alle år har vært nemndas kasserer, og til rådmann Nils Grytnes som i en rekke år har vært dens sekretær.
Etterkrigstiden har vært preget av stor interesse og aktivitet når det gjelder lokalhistorie, og en rekke bygder har da også «fått sin saga skrevet».
Da Andebu allerede i 1905, som den første landkommune i Vestfold, fikk sin første bygdebok, var et pionerarbeide utført, og interessen blant bygdefolket for å føre arbeidet videre har vært levende. Det er takket være dette, og den interesse og det ansvar som Andebu kommune har følt ved å stille de nødvendige midler til rådighet, at saken lot seg realisere, og intet er vel mer hyggelig enn å konstatere at oppgaven er løst av bygda og bygdefolket selv. Når oppgaven nå er løst på en måte som jeg tror bygdefolket selv har ønsket, så skyldes dette ikke minst redaktøren Arne Gallis, og det etter vår mening solide arbeide som her er levert. På vegne av bygdeboknemnda vil jeg takke for vel utført arbeide, og for det gode samarbeide vi har hatt. Jeg vil også på samme måte få uttrykke vår takk til cand. mag. Guri Gallis for det betydelige arbeide hun utførte når det gjelder kulturbindet.
Bygdeboknemnda vil også rette en takk til Kirstes Boktrykkeri for det store og krevende arbeide med trykningen.
En bygdebok eller bygdehistorie er vel i sitt egentlige innhold beretningen om hvordan bygdefolket i de forskjellige tidsperioder møtte utfordringene eller problemene, og hvordan de søkte å løse dem. Vi skimter deres håp og ambisjoner, og hvordan slekter og generasjoner har lykkes, men også feiltrinn som begås og nederlag og skuffelser følger. Her møter vi våre sambygdinger gjennom tidene i alvor og skjemt, kanskje ikke alltid slik vi burde ønske det, men likevel slik vi fornemmer det var. På mange felter kjenner vi oss selv igjen både på godt og vondt.
Måtte kjennskapet til og bevisstheten om fortiden gjøre oss i stand til å forstå vår egen tid, og til å løse de problemer og oppgaver vi står overfor på en måte som også vil tjene kommende slekter og generasjoner.
For Andebu bygdeboknemnd
Ragnar Berg
formann