FRA BYGDAS STYRE OG STELL
Frivillige gaver til arméen i 1808.
Hovedsognet.
Nedre Skjelland
Lars Kristoffersen
1 lerretsskjorte
Kristoffer Madsen
1 par bukser, 1 par sko
Øvre Skjelland
Hans Nilsen
1 par sko
Vestre Hotvedt
Anders Fransen
1 par sko
Anders Persen
1 striskjorte
Østre Hotvedt
Anders Eriksen
1 striskjorte
Knut Eriksen
1 striskjorte
Stålerød
Jakob Amundsen
2 ½ alen vadmel
Torp
Ingebret Kristensen
2 par sko
Berg
Erik Helliksen
2 par sko
Døvle
Jakob Kristensen
1 lerretsskjorte
Kjærås
Hans Jakobsen
1 par sko, 1 striskjorte
Smien
Even Larsen
1 par sko, 1 par strømper
Skatvedt
Jakob Andersen
1 par sko
Ellev Andersen
1 par strømper
Askjem
Nils Halvorsen
1 par sko
Kristoffer Jakobsen
1 par sko
Rød
Anders Iversen
1 par sko
Bjuerød
Abraham Jakobsen
1 par sko
Erik Nilsen
1 par sko
Gran
Ole Kristoffersen
1 par strømper
Nordre Haugan
Aksel Jørgensen
1 par sko
Øde Hotvedt
Hans Andersen
1 par sko
Per Jørgensen
1 striskjorte
Hanedalen
Hans Taraldsen
1 par sko
Isak Jakobsen
i par bukser
Halum
Kristen Olsen
1 par sko
Østre Flåtten
Nils Mikkelsen
2 par sko
Møyland
Kristoffer Kristoffersen
1 par sko
Vegger
Ole Olsen
1 par sko
Ellevsrød
Kristen Nilsen
1 par strømper
Trolldalen
Hans Mattisen
1 lerretsskjorte
N. Slettingdalen
Kristen Ingebretsen
1 riksdaler
Vennelrød
Tor Rasmussen
1 par sko
Svindalen
Lars Torstensen
1 striskjorte
Bråvoll
Per Halvorsen
1 par strømper
Høyjord anneks.
|
Skjeau |
Anders Jakobsen |
10 alen strie |
|
Store-Dal |
Halvor Sørensen |
1 par bukser |
|
Hynne |
Ole Kristoffersen |
1 par sko |
|
Hundsrød |
Ole Olsen |
1 par sko |
|
Lakskjønn |
Jakob Olsen |
1 par sko |
|
Honerød |
Halvor Halvorsen |
1 par sko |
Kodal anneks.
|
Østre Hasås |
Nils Andersen |
1 par strømper |
|
Anders Nilsen |
1 striskjorte |
|
|
Prestbyen |
Lars Andersen |
1 par strømper |
|
Østre Gallis |
Berte Åsmundsdatter |
1 par sko |
|
Andebu prestegård |
Pastor Faye |
30 alen strie |
Berg, 22. juni 1808.
E. Hellichsen (sign.)
Tilleggsliste, datert 28. juli 1808.
|
Haugberg |
Johannes Andersen |
4 alen hvitt vadmel |
|
Kristen Henriksen |
6 alen strie |
|
|
Vestre Haugan |
Gulleik Nirisen |
1 lerretsskjorte |
|
Åsen |
Nils Hansen |
2 alen hvitt vadmel |
|
Kleppan |
Anders Halvorsen |
2½ alen hvitt vadmel |
|
Svindalen |
H. O. |
1 par strømper |
|
Vestre Nøklegård |
Jakob Hansen |
1 ort 12 skill. |
|
Lien |
Torjus Sørensen |
1 par grå bukser |
|
Hasås |
Ivar Helgesen |
1 par sko |
|
Berge |
Per Hansen |
1 par sko |
|
Jens Fredriksen |
1 par strømper, i par sko |
|
|
Trevland |
Ivar Henriksen |
1 par sko, i lerretsskjorte |
|
Nils Torsen |
2 alen hvitt vadmel |
|
|
Svartsrød |
Ole |
1 lerretsskjorte, 1 par bukser |
Den 22. februar 1814 sendte prinsregent Christian Frederik ut påbud om at prestene den 25. februar eller snarest mulig etter denne dato skulle samle menighetene i kirkene og «etter en kort, men kraftfull innledningstale» lese prinsens proklamasjon av 22. februar om at «det norske folk nå var fritt og uavhengig og hadde rett til selv å bestemme sin regjeringsforfatning». Menighetene skulle så tas i ed på at hver mann ville «hevde Norges selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland». 12 av menighetenes beste menn skulle underskrive en erklæring om at eden var avlagt og de skulle avfatte en adresse til regenten. Det skulle velges 2 valgmenn blant hver menighets fremste menn, som så senere på et nærmere bestemt sted skulle møte for å utpeke distriktets representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll.
Denne menighetssamling foregikk for Andebus vedkommende 4. mars 1814, og adressen til prinsregenten lyder som følger:
«Til
Deres Kongelige Høyhed Prinds Christian Friderich,
Norges Regent, Prinds til Danmark.
I underdanigst Følge af Deres Kongelige Høyheds naadige Befaling udi Rescript til Biskoppen blev den anordnede Bededag i Dag helligholdt i Anneboe Præstegiælds Hoved-kirke, den befalede Troeskabs Eed for Riget Norge der svær-get, hvorefter de 2de fornuftige og retskaffne Mænd af Anneboe Præstegiæld: Jørgen Larsen Skarsholt og Abraham Rolfsen Sucche bleve valgte for paa bemeldte Præstegiælds Vægne, at møde paa det Sted i Jarlsberg Grevskab, som af Amtmanden bestemmes, for der at samles med dette Grevskabs øvrige Menigheders afsendte og vælge tre af Grevskabets mest oplyste Mænd for at møde i Eidsvold, og der at bestemme, og paa Nationens Vægne at vedtage Norges Regiæringsform. — Hvilket herved allerunderdanigst bevidnes.
Anneboe Præstegaard, den 4de Martii 1814.
F. C. O. Faye.
E. Hellichsen.
Claus Mathiasen, Høyjord.
Abraham Jachobsen, Biuverød.
Anders Iverssen, Rød.
Christian Guttormsen, Rivelsrød.
Christen Christensen, Flaatten.
Axel Ambrossen, Høyjord.
Laers Christophersen, Schjeland (med i holden Pen).
Jacob Christensen, Døvle (med i holden Pen).
Jørgen Helgesen, Hafsaas (med i holden Pen).
Elef Pedersen, Aadne (med i holden Pen).
Christen Michelsen, Myhre (med i holden Pen).»
**********
På riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 møtte for Jarlsberg grevskap (landdistriktene) følgende 3 representanter:
Johan Caspar Herman Wedel, greve av Jarlsberg.
Gustav Peter Blom, sorenskriver i Nordre Jarlsberg.
Ole Rasmussen Apenæs, bonde, forlikskommissær, fra Borre.
Og fra Larvik grevskaps landdistrikter møtte:
Iver Hesselberg, proprietær i Tjølling.
Anders Grønneberg, skipper fra Brunlanes.
Ole Olsen Amundrød, bonde i Tjølling.
Sogneprest Jens H. Otterbech 1838—62.
Gbr. Gullik Chr. Herre-Skjelbred 1863 og 1866—67.
Gbr. Johan G. Gran 1864—65, 1868—69 og 1878—80. Gbr.Abraham Chr. Wegger 1870—73 og 1882—89.
Lærer og kirkesanger Peder K. Nilsen 1874—77. Gbr. Og skipsreder Karl Nilsen, Bjørndal 1881.
Gbr. Anton Bjørndal 1890—97 og 1902—1. april 1905.
Gbr. Edvard A. Hallenstvedt 1898.
Lærer A. Ljosnæs 1899—1901 og 1. april 1905—13.
Gbr. og landhandler Abr. A. Tolsrød 1914—16.
Gbr. Anders Flaatten 1917—22 og 1928—30.
Gbr. og furer O. Bakkeland 1923— 27.
Gbr. Hans R. Trevland 1931—30. juni 1939.
Banksjef Ole Bergan 1. juli 1939—41, 1945, 1956—59 og 1966—67.
Lærer O. Strandskog 1946—55.
Gbr. Johan Gran 1960—61 og 1964—65.
Gbr. Ivar Bjørndal 1962—63.
Herredskogmester Thor Wrangsund 1968—71—.
Landhandler Ludvig Gallis fungerte som ordfører i det midlertidige kommunestyre fra frigjøringen i mai 1945 til august 1945.
1838-39:
1840—41:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf.
Ole Thorsen Leerskal, v.ordf.
Ole Thorsen Leerskal, v.ordf.
Lars Iversen Biørndal
Anders Abrahamsen Sukke
Ole Pedersen Skoug
Jacob Iversøn (Skorge)
1842-43:
1854-55:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf.
A. Abrahamsen Sukke, v.ordf.
Anders Abrahamsen Sukke, v.ord.
Jacob Iversen
Gullik Iversen Slettingdalen
Hans Hanssen (Kjeraas)
A. H. Præstbøen
1844-45:
1856-57:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf.
Hans Olsen Ullensjord, v.ordf.
Abraham Halvorsen Præstbøen, v.ordf.
Hans Hanssen Kjeraas
Gullik Iversen Slettingdalen
Peder Sørensen Trevland
Hans F. Sundset
1846—47:
1858-59:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf.
Hans Olsen Ullensjord, v.ordf.
O. A. Bjuverød, v.ordf.
Hans Hanssen Kjeraas
A. H. Præstbøen
Peder Sørensen Trevland
Hans F. Sundset
1848-49:
1860-61:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf.
Hans Hanssen Kjeraas, v.ordf.
O. A. Bjuverød, v.ordf.
Hans F. Sundset
Gullik C. Skilbred
Hans Haavalsen Hønsvald
Erich Jørgensen Riismyr
1850—51:
1862-63:
J. H. Otterbech, ordf.
J. H. Otterbech, ordf. 1862
Ole Abrahamsen Bjuverød, v.ordf.
Gullik Christophersen Skjelbred,
Hans F. Sundset
v.ordf., ordf. 1863
Hans H. Hønsvald
Christian H. Holdt
Erich Jørgensen
1852-53:
1864—65:
J. H. Otterbech, ordf.
Johan Guttormsen Gran, ordf.
Ole Abrahamsen Bjuverød, v.ordf.
Gullich Christophersen Herreskjelbred,
Anders Abrahamsen Sukke
v.ordf.
A. H. Præstbøen
Christian H. Holdt
T. O. Hvidsteen
1866-67:
1878-79:
Gullich Christophersen Herreskjelbred,
Joh. G. Gran, ordf.
ordf.
Hans N. Gallis, v.ordf.
Christian Hansen Holdt, v.ordf.
R. H. Sjuve
Christopher H. Askjem
Christian Holt (Gravdal)
T. O. Hvidsteen
1868—69:
1880-81:
Johan Guttormsen Gran, ordf.
Joh. Gran, ordf. 1880
Christian Hansen Holdt, v.ordf.
K. Nielsen, Bjørndal, v.ordf., ordf. 1881
Gullik Jørgensen Lefserød
Christian H. Gravdal
Andreas Clausen Høijord
Joh. A. Sundset
1870—71:
1882-83:
Abr. Christensen Wegger, ordf.
A. C. Wegger, ordf.
Hans Chr. Christophersen Askjem, v.ordf.
Karl Nielsen Bjørndal, v.ordf.
Joh. A. Sundset
Andreas Clausen Høijord
Hans Pedersen
Gullik J. Lefserød
1872-73
1884—85:
A. C. Wegger, ordf.
A. C. Wegger, ordf.
Peder Osmundsen Hafsaas, v.ordf.
H. N. Gallis, v.ordf.
H. C. C. Askjem
Hans Pedersen
Johan Olsen Dahl
R. H. Sjuve
l874-75 :
1886-87:
Peder Chr. Nielsen Møiland, ordf.
A. C. Wegger, ordf.
P. O. Hafsaas, v.ordf.
Hans N. Gallis, v.ordf.
Matias Nilsen Møiland
N. A. Næss
Johan Olsen Dahl
Hans Pedersen
1876-77:
1888-89:
P. K. Nilsen, ordf.
A. C. Wegger, ordf.
H. N. Gallis, v.ordf.
Anton O. Bjørndal, v.ordf.
M. N. Møiland
Paul A. Berg
Rasmus H. Sjuve
H. P. Torp
1890—91:
1902—04:
Anton O. Bjørndal, ordf.
Anton Bjørndal, ordf. til 1. april 1905
K. A. Gran, v.ordf.
A. Ljosnæs, v.ordf.
A. C. Wegger
Abraham Tolsrød
Paul A. Berg
Hans A. Bøen
1892-93:
1905-07:
Anton O. Bjørndal, ordf.
A. Ljosnæs, ordf. fra 1. april 1905
Edvart Abrahamsen Hallenstvet, v.ordf.
Abr. Tolsrød, v.ordf.
K. A. Gran
M. A. Skoli
H. A. Bøen
H. A. Bøen
1894-95:
1908—10:
Anton Olsen Bjørndal, ordf.
A. Ljosnæs, ordf.
K. A. Gran, v.ordf.
K. A. Gran, v.ordf.
Edvart Abrahamsen Hallenstvedt
Jakob T. Myhre
H. A. Bøen
M. A. Skoli
1896—97:
1911-13:
Anton O. Bjørndal, ordf.
A. Ljosnæs, ordf.
K. A. Gran, v.ordf.
K. A. Gran, v.ordf.
H. A. Bøen
Hartvig J. Trollsaas
E. A. Hallenstvedt
Jakob T. Myhre
1898:
1914—16:
E. A. Hallenstvedt, ordf.
Abr. A. Tolsrød, ordf.
J. Andersen Hotvedt, v.ordf.
M. A. Skoli, v.ordf.
H. A. Bøen
Anders Flaatten
Anton Bjørndal
Ingvald O. Lien
1899—01:
1917-19:
A. Ljosnæs, ordf.
Anders Flaatten, ordf.
Anton O. Bjørndal, v.ordf.
A. Ljosnæs, v.ordf.
K. A. Gran
Anton L. Skjelbred
Hans A. Bøen
Karl Skoli
1920—22:
A. Ljosnæs
Anders Flaatten, ordf.
Samuel Egtvedt
A. Ljosnæs, v.ordf.
Jakob Sønseth
O. Bakkeland
Hans Sletholt
1932-34:
Hans R. Trevland, ordf.
1923-25:
Olaf Kolkinn, v.ordf.
O. Bakkeland, ordf.
Jakob Sønseth
Olaf Kolkinn, v.ordf.
Kristian Hynne
Martin Ljøstrød (Hans R. Trevland)
Matias Nomme
Thv. Møyland
Hans Gravdal
Abr. A. Tolsrød
Erik Rivelsrød
Lorents Gran
Kr. Skorge
Mathias Nomme
Jakob Sønseth
Kristian Hynne (Andreas Næss)
1935—37:
Hans R. Trevland, ordr.
Ole Bergan, v.ordf.
1926—28:
O. Strandskog
O. Bakkeland, ordf. 1926—27
Olaf Trolldalen
Anders Flaatten, v.ordf., ordf. 1928
Erling Skarsholt
Hj. Trolldalen; Lorents Gran fra 29.juni 1926
Erik Rivelsrød
Kr. Skorge
I. Bjørndal
Olaf Kolkinn
J. Sønseth
Jakob Sønseth
Kr. Skorge
Hans Hønsvall
Mathias Nomme
1938-40:
H. R. Trevland, ordr. 1938—30. juni 1939
Ole Bergan, ordf. 1. juli 1939—41
1929-31:
Ludvig Gallis, v.ordf.
Anders Flaatten, ordf. 1929—30;
Hans Grytnes
Hans R. Trevland ordf. 1931
E. Rivelsrød
Olaf Kolkinn, v.ordf.
Hans R. Trevland
Olaf Sørli
Olaf Kolkinn
Ingvald Liverød
O. Grytnes, Berg
Hans Skjelland
Aksel Hasås
1945:
1956-59:
Ludvig Gallis,
Ole Bergan, ordf.
ordf. for det midl. kommunestyre fra frigjøringen i mai 1945 til august 1945
Ragnar Berg, v.ordf. 1956—57
Odd Gallis, v.ordf. 1958—59
Andr. J. Næss
Andr. Honerød
Th.Marthinsen
I. Bjørndal
1946-47:
O. Strandskog, ordf.
1960—63:
L. Gallis, v.ordf.
Johan Gran, ordf. 1960—61
Ole Bergan
Ivar Bjørndal, ordf. 1962—63
Lars Holand (Bjarne Prestbøen)
T. Ravndal
Hartvik Olsen
Andr. J. Næss
Johan Gran
Håkon H. Tveitan
Kr. Hynne
Ole Bergan
Th. Marthinsen
Oddmund Kjærås
1948-51:
1964—67:
O. Strandskog, ordf.
Johan Gran, ordf. 1964—65
T. Bakkeland, v.ordf.
Ole Bergan, ordf. 1966—6y
Joh. Gran (Kr. Skorge)
Ivar Næss
Hartvig Hogstad
H. H. Tveitan
Aasvald Myhre
A. J. Næss
Ole Bergan
Odd Gallis
Andr. Honerød
T. Wrangsund
Kr. Hynne
1952-55
1968—71:
O. Strandskog, ordf.
T. Wrangsund, ordf.
I. Bjørndal, v.ordf.
A. Ravndal, v.ordf.
Nils Kjæraas (Arne Flaatten)
Th. Skaug
Alf Sørensen
Th. Marthinsen
Kr. Hynne
Oddmund Kjærås
Andr. Honerød
Johan Hotvedt
Oddvar Myhre
Lensmannsstillingen har sine røtter helt tilbake i middelalderen, da lensmannen var sysselmannens hjelper. Fra ca. 1500 og utover var lensmannen (eller «bondelensmannen», til forskjell fra lensmann i betydningen lensherre) fogdens private medhjelper, men etter hvert fikk stillingen mere karakter av en selvstendig statstjenestemann, som skulle være mellommann mellom bøndene og øvrigheten. Lensmannen skulle hjelpe fogden med å inndrive skatter, han foretok stevninger, opptok vitneprov og fanget forbrytere, han kunne sammenkalle ting og oppnevne lagrette, han opptrådte sammen med skriver og lagrette på ting og stevne, og han skulle ha tilsyn med bygdas veier. Etter hvert ble også andre oppgaver pålagt lensmannen, bl. a. å delta i skifteforretninger, lede auksjoner på sorenskriverens vegne, foreta utpantninger m. v.
Etter gammel norsk lov skulle til lensmenn velges en av de mest ansette bønder, hvilket vanligvis betydde at han også måtte være en av de rikeste i bygda. Lensmennene hadde lenge ingen fast lønn. Til å begynne med hadde de en del av bøtene ved sakefallet, dessuten fikk de etter hvert visse fordeler, såsom skattefrihet for den gården de bodde på eller eide, dernest avgifter av en gård. Jakob Kjærås hadde således avgiftene av en av Vik-gårdene i Sem. Noen steder ble de også fritatt for skyssplikt eller innrømmet tiendefrihet, og til dels ble de også fritatt for militærtjeneste. En tid var det en tendens til at myndighetene skjøv plikten til å lønne lensmennene over på bøndene. Det kunne da bli så som så med lønna, og Lorens Berg nevner endog eksempler på at lensmenn streiket.
Først i 1740-åra ble lensmennene virkelig anerkjent som statstjenestemenn, som skulle utnevnes av amtmannen, og prinsippet om at de skulle ha godtgjørelse for sine embetshandlinger ble knesatt ved en skatteforordning av 1746, hvorved de fikk andel i visse skatters innbringende. Men helt ned til våre dager var den faste lønn bare en beskjeden del av lensmannens inntekter.
Vi prøver nedenfor å gi en liste over lensmenn i Andebu, så langt tilbake som en har funnet opplysninger i kildene. Den nøyaktige funksjonstid har ikke alltid kunnet bringes på det rene. Fram til ca. 1685 hadde Andebu hovedsogn lensmann sammen med Stokke og Nøtterøy.
Andebu prestegjeld var, som nevnt s. 41, lenge (helt til 1849) delt på flere lensmannsdistrikter, først 4, senere 3. Andebus befolkning hadde derfor å gjøre med forskjellige lensmenn og verdslige øvrighetspersoner, alt etter hvilken del av prestegjeldet de bodde i.
Den rekke av lensmenn vi regner opp nedenfor, omfatter bare lensmennene i det område Andebu lensmannsdistrikt til enhver tid omfattet. Navnene på de lensmenn som bygdefolket sognet til i de deler av prestegjeldet som lå under Sandeherred og Hedrum lensmannsdistrikter, vil en finne i bygdebøkene for disse herreder.
(Her gis bare kortfattede opplysninger, da lensmennene vil bli nærmere omtalt i gardshistorien under sin bopel, forsåvidt de bor i Andebu.)
Roar Niklasson nevnes som lensmann i et diplom fra 1464.
Klaus Duus på Tufte i Stokke var lensmann ca. 1577—91. I 1591 møtte han ved Christian IV`s hyldning på Akershus.
Kristoffer Oserød, Skjee 1592—ca. 1612. Var utsending til prinsehyldningen på Akershus i 1610.
Håvard Hesby, Sem ca. 1613—24.
Jakob Kjaras, Andebu ca. 1625—ca. 1635.
Jakob Skarpe-Borge, Skjee ca. 1635—ca. 1642.
Lars Råstad, Stokke ca. 1643—50.
Kristoffer Rømmingen, Skjee var lensmann en kort tid i 1650-åra. Iver Gjennestad, Skjee var lensmann i noen år etter foregående. Peder Rasmussen Ølrich (Øldrich) ca. 1660—96, derav for hele Arendal skiprede
(og dermed Andebu) til ca. 1685, senere for Stokke og Nøtterøy.
De følgende er lensmenn bare i Andebu. Peder Jenssøn Fossan ca.1685—ca.1714, sønn av sogneprest Jens Pederssøn
Skabo i Andebu. Bodde på Fossan i Våle.Paul Pedersen Sjue, sønn av foregående, 1715—41, død 1741. Halvor Paulsen Sjue, sønn av foregående, 1742—53, død 1753. Ole Jansen Pestel 1753—68. Bodde på Hagen i Ramnes. G. m. Katarina Halvorsdatter fra Bratte-Kverne i Arnadal. Kom senere til Holmestrand.
Ingebret Kristoffersen Stangeby 1768—99. Født på Nordre Stavnum i Stokke
(om slekten, se L. Berg, «Stokke», s. 328—29). Bodde på Gurijordet i Arnadal. G. 1769 m. Maren Elisabet Vogn, f. 1743, datter av Preben Hansen Vogn, eier av Fossnes.
Erik Helliksen Berg 1799—1821.
Erik Torsen Lerskall 1821—25.
Amund Fougner 1825—40.
Henrik Weyer Larsen 1842—89.
Jens Gjersøe Larsen 1889—99.
Adolf L. Jensen, kst. lensmann 1899.
Adolf Brynildsen, kst. lensmann 1900.
Hans Henrik Pedersen, lensmann 1900—04.
Anders Christian Backe kst. lensmann 1904. Var fra Firing i Ramnes, ble senere herredskasserer og bankkasserer i Våle. Anton Bjørndal 1905—27.
Olaf Bakkeland 1928—42, 1945—51.
Hans Otto Bjørnstad 1952—56. Deretter lensmann i Stokke. Ernst Anker Carlsen 1956—65. D. 1973.
Ragnar Bakkeland 1965— (hadde vært kst. lensmann 1958—65 under Ernst Anker Carlsens sykdom).
Bygdevekteren eller «ståtarkongen» var en tjenestemann som skulle ha tilsyn med tiggere, omstreifere og andre løse eksistenser. Det er på slutten av 1500-tallet at vi hører om de første bygdevektere i Norge. Etter fattigloven av 1845 skulle bygdevekteren innbringe alle løse eksistenser til lensmannen.
For Andebus vedkommende hører vi første gang tale om bygdevektere i 1723, da almuen på tinge ble spurt av overinspektørens fullmektig om de ville utrede 4 skill, av hver gård til en bygdevekter «for at holde Bygden ren for fremmede omstrippende Betlere og Landstrygere». Til det svarte almuen at «de gierne udgifver nævnte Penge for at blifve befriede fra dend Fortræd dennem ellers formedelst saadanne Fanters Foretægter kunde overfaldes».
I kildene er funnet omtalt følgende bygdevektere i Andebu:
David Larsen nevnes som bygdevekter i 1742, da han er tiltalt for overfall, men frifinnes.
Jon Olsen Engerønningen, bygdevekter og husmann, d. 1806. Nikolai Jansen Hogsrød 1841—48. Var vekter i Andebu og Høyjord. Hadde i lønn ¼ t. havre og
⅛ t. poteter av hver fullgård, samt fornøden mat hos oppsitterne der han gjør sin omgang.Ole Olsen Briskemyr, far til Ole Kristian Briskemyr, var bygdevekter 1848—76. Han hadde 20 daler i året for det. D. 1876. (Se nærmere om ham under Ole Kristian Briskemyr i avsnittet «Særpregede Andebu-personligheter».)
Olaves Olsen Klopprønningen (Tveitan) 1876—88. D. 1892. Kristian Andersen Stålerød 1888—90. Han hadde 70 kr. i året. Anders M. Johansen 1891—97. Hadde en kombinert post som vekter og feier.
I 1897 ble bygdevekterstillingen opphevet.
Litt om fattighjelp i gamle dager.
(Etter Kr. Kristoffersen, opptegnet av Ole Bråvoll.)
Husvære måtte alle ha. Somme fattige eide i gamle dager ei lita dårlig stue og tjente litt, men ikke nok til mat og klær. Særlig ikke hvis ungeflokken var stor. Da hadde de fra gammelt den utvei å gå rundt og be. I gårdene fikk de helst mat, gamle klær og fottøy. Penger fikk de sjelden. Ei som jeg ennå kan sanse, Linne «Skræbb», var svært glad for å få en skilling; fikk hun to, var det svært grust. En almisse bestående av mat eller klær, var nok mere kjærkommen og var lettere å få, men for kontantene kunne de få kjøpt et eller annet som de ikke fikk på gårdene.
De fattige hadde sine faste turer i hvert sitt distrikt, så matmora gjorde istand for de forskjellige til de var ventendes. Noen hadde gjerne en kurv med kramvarer på armen når de gikk slik. De strikket gjerne når de gikk etter veien, og litt tjente de på handelen, i tillegg til sitt virkelige ærende, som de ikke alltid behøvde å nevne, for husmødrene kjente folkene og visste hva turen gjaldt.
Ved rasket de med seg her og der, og ingen sa noe til det. De ba nok om lov også, og da var det aldri nei. Hadde de ikke husvære selv, fikk de det billig, for å arbeide en 4—5 dager etter 1 ort dagen eller 1 daler for året. Trengte de hjelp til å reparere stua, kunne de få hjelp til det av fattigkassa. Det var noen som fikk bo i ei gammel stue mot å holde den noenlunde istand. En bestemt familie fikk bo i ei slik stue helt til 1942, da familien ble oppløst.
Noen som hadde husvære og kunne stelle seg selv, men ikke orket å arbeide til mat og klær, fikk penger hver måned av kommunen («månedspenger»). Men de fleste ventet i det lengste med det, for de var redde for å komme på fattigkassa.
Det var litt forskjellig hvor mye de fikk, men det var ihvertfall i minste laget. Jeg husker en som ikke orket å gjøre noe lenger. I 1872 fikk han 1 daler å leve av i måneden, og da måtte han jo tigge. Ei kone jeg sanser som fikk hjelp hver måned, fant ut at 4 uker er 1 måned, og holdt på at hun skulle ha måneds-hjelpen hver fjerde uke. Det fikk hun også, og på den måten fikk hun månedspenger 13 ganger i året. Men hun hadde ikke somlet dem bort, for da kona døde i 1930-åra, var det nok etter henne til begravelsen, og kommunen fikk tilbake 300 kroner attpå. Fra utpå 1800-tallet ble det gitt 3 daler til begravelse for fattige, i daler til kiste, 1 daler til liktøy og 1 daler til mat. Det samme for dem som døde på legden eller var bortsatt for betaling.
Enslige som ikke kunne stelle seg selv og kanskje ikke hadde husvære, fikk etter gammelt gå i legd. Det vil si at fattigkommisjonen fordelte dagene i året etter matrikkelskylden på gårdene i et nærmere bestemt distrikt og førte liste over de datoene fattiglemmene skulle bo og ha kosten på hver gård. Også legdslemmene hadde en bok med seg med liste over dette, og for hvert besøk skrev husbonden opp når de kom og når de reiste. Var de blinde, ble de leid til gården, og var de skrøpelige til beins, ble de kjørt.
De som var såpass hjalp gjerne til med litt av hvert på gårdene, som f. eks. spant eller strikket de litt, så etter småbarna, vasket opp, kjernet smør, sopte gulvet, gjorde selepinner og rivepinner osv. Det kunne være flere legdslemmer samtidig i hvert distrikt, men de hadde hver sin tur, slik at det ikke var mere enn én om gangen på hver gård. Folk stelte i alminnelighet godt med dem, men ble de syke, ble de likevel flyttet etter fastsatt tur. De som døde ble det holdt begravelse etter på den gården hvor de var da dødsfallet fant sted, og etter betaling som før nevnt.
Unger og voksne som var for skrøpelige til å gå i legd, ble bortsatt mot betaling. I oppveksten hørte jeg at de som tidligere hadde vært bortsatt, måtte møte for fattigkommisjonen, og der ble de auksjonert bort til dem som tok dem billigst. Senere ble det slutt med at de måtte vise seg fram, men i lang tid var det fortsatt slik at de som tok dem billigst fikk dem. Etter hvert ble det nok også tatt hensyn til hvordan stellet var på vedkommende gård.
I Andebu ble det slutt med å gå i legd i 1880-åra.
Det ble bygd i 1872 eller 1873 av Guttorm Nilsen Våtåsen i Husebakken like vestenfor Steinsbrua. Huset hadde en omlag halvannen fot høy dobbeltmur i nedre kant, på overkanten lå det bare noen flate steiner under tømmerveggen. Det var ingen kjeller. Bygningen lå i nord—syd og var i to etasjer. Det var brukt kubbelaft, og stokkene var bare telja, ikke høvlet. Huset var en dobbeltbygning, med ei stue på hver side og gang i midten. Hver stue hadde ett vindu med blysprosser. Det var to grinder med post imellom i hvert vindu, men ingen rute var til å åpne. Alle vinduene gikk mot elva i øst.
Hele bygningen var kledd med uhøvlet raftsyning. Mellom stuene var en ca. 12 fot bred åpning tvert over hele bygningen. Der var det ingen annen vegg i øst og vest enn raftkledningen. Denne åpningen mellom stuene hadde tidligere en skillevegg av høvlede bord. Denne veggen sto litt vestenfor midten. Den minste delen var gang, der var trappen til annen etasje. Den andre delen av gangen ble brukt til vedskur.
Inngangen var fra vest. Der var det engang ei borddør som gikk på en staur istedenfor gangjern på bordkledningen. Den ble stengt med skyvelokk av tre på innsiden. Når de var på utsiden og skulle lukke døra opp eller igjen, brukte de en nøkkel av en bøyd jerntein, som de stakk gjennom en åpning i døra.
I annen etasje hadde det vært på tale å innrede kjøkken, men det kom aldri noen ovn der. Til vindu var det bare en glugge i veggen, en i øst og en i vest.
Det var stein på taket og klinksteinspipe. En kokeovn med tre kokehull sto med bakre enden mot brannmuren og røret rett opp. Ovnene var like i alle stuene. De i nord rauk så fælt at ingen ville bo der hvis de på noen måte kunne slippe.
Det var bustad for en familie i hver stue. Der kokte de maten og der lå de. Lufte kunne de ikke på annen måte enn ved å sette opp døra. Veggene ble aldri vasket, det var stritt nok å få vasket gulvet til helgene. Somme tider strødde de brisk på gulvet; det ga en frisk luft.
Veden skrapte de sammen der de fant den og etter som de brukte den. Etter brøtningen var gått, bar de opp rask etter den fra elva. Ellers var nå skogen og Steinssaga like ved, og derfra hentet de avfallsved. Det hendte nok at fattighjelpen sendte et lass ved engang imellom, men det forslo ikke mye.
Olle med sikkert og godt vann hadde de på sydsiden, litt nedenfor huset. Der hadde de murt opp ei grue av gråstein hvor de kokte klærne når de vasket. Hage hadde de ved sydveggen. Den var like bred som huset, og litt lenger. Det var Gunnar Ambjørnrød som drev med hagestellet der. Han hadde forskjellige vekster, som kjerringhatt (ridderspore), snøbær-tre, rosetre, engelsk rips, tusenfryd, spirea og balsam.
Rundt hagen var det et skarve gjerde. Det var ingen avgrensning av eiendommen rundt huset eller tunet, så de satte noen poteter på en eller annen flekk. Men slik luksus som gulerøtter eller persille hadde de ikke.
De siste som bodde i fattighuset var Lars og Trine. Så sto det øde fra ut i 1890-åra til 1901, da det ble solgt til Andrine Bråvoll for 200 kroner. Det ble tatt ned av Johan Skarsholt, sønn til Guttorm Våtåsen, som hadde satt det opp første gang. I 1902 reiste Johan Skarsholt det igjen som uthus i Alvheim.
**********
Med redaksjonens tillatelse gjengir vi fra «Vestfold-Minne» for 1925 (4. hefte) et par episoder hentet fra rettsprotokollene i 1700-tallet, hvor vi får et inntrykk av den tids behandling av fattige:
Ved ekstrarett på Andebu Prestegård 22. februar 1738 var Marie Sanders under tiltale for betleri. Hun var 31 år, født i Vivestad, men bodde for tiden på Askjem-eie i Andebu. For 7 år siden hadde hun vært forlovet med Lars Sandersen, som hun hadde fått et barn med. Noen år senere «lod hun seg beligge av en egtemand ved navn Hans Ingebretsen fra Grorød i Ramnes og fikk med ham tvillinger, som straks døde. Siden har hun oppholdt seg og sitt første barn ved å gå rundt i bygden og betle, fordi ingen ville have hende i sin tjeneste, idet hun var urenslig og henfalden til sladder og løgn, hvorved hun forårsaget splid og uenighed mellem folk. Da hun ved dette sit forhold havde været bygden til besvær og menigheden til forargelse, ble hun idømt tugthusstraf så længe den høie direktion det for godt befinder».
Og fra tinget i Borre 18. januar 1775 hører vi at Anna Fredriksdatter er under tiltale for arbeidsuvillighet. Hun er 15 år gammel og har vært utsatt som legdslem i Andebu. Etter de vitneprov som er avgitt av de menn hos hvem hun har vært utsatt, er hun sykelig og ofte sengeliggende, og av den grunn nekter hun å utføre det arbeide som blir forlangt av henne. I det hele har hun vist seg gjenstridig og ulydig mot dem hun har vært utsatt hos. Hun blir idømt tukthusstraff «så lang tid, som de høie direktører for godt befinder».
Andebu herredshus ble innviet den 8. september 1927. Vi gjengir nedenfor utdrag av det referat av innvielsesfesten som sto i avisen «Vestfold» dagen etter:
«Andebu nye herredshus innviedes igår. I anledning innvielsen hadde Andebu formannskap arrangert middag i det nye lokale, hvortil var innbudt fylkesmannen, formannskapets medlemmer, tidligere ordførere i Andebu, nabokommunenes ordførere m. fl. Middagsbordet var dekket i spisesalen i 1. etasje. Alt var utmerket arrangert, og middagen forløp i den beste stemning.
Ordfører Bakkeland ønsket velkommen til bords. I sin senere tale for de utenbygds gjester uttalte han bl. a.: «Det er kanskje dristig i disse tider å innby til fest. Men når vi har fått reist dette utmerkede herredshus uten en øres utgift for kommunen, er det likevel grunn til å feste. Det er et stort savn at vi ved denne anledning ikke kan se i vår midte den mann som ga støtet til reisning av denne bygning, direktør Ole Wegger. Han har dessverre meddelt at han på grunn av sykdom ikke kan være til stede. Så meget gledeligere er det å se våre øvrige innbudne gjester med fylkesmannen i spissen, ordførere fra våre nabokommuner, med hvem vi alle arbeider i god forståelse.
Andebu herredshus. Fot. Stig Anfinsen.
Videre har vi den glede å se formannen for reisningen av Ramnes kommunelokale, hr. Gjessing, som har gitt
oss mange gode råd og vink. Vi gleder oss enn videre over å se arkitekten og byggmestrene, pressen m. fl. som våre gjester. Alle er hjertelig velkommen.» Talen konkluderte med en skål for de utenbygds gjester.Fylkesmann Meinich besvarte denne skål og fremhevet Andebus sjarme som den vakre, stille skogbygd. Det hadde vært ham en glede hver gang han hadde hatt anledning til å besøke Andebu, og det var ham en spesiell glede å være til stede ved innvielsen av dette vakre herredshus.
Om ettermiddagen holdtes så den egentlige innvielsesfest, hvortil hele bygdens befolkning var innbudt. Det deltok henved 400, så både den store festsal og de tilstøtende rom var fullpakket.
Ordfører Bakkeland ønsket velkommen, hvoretter byggekomiteens formann, Anders Flaatten, ga en interessant redegjørelse for arbeidet med bygningens oppførelse. Han ga først en oversikt over hvor herredsstyret tidligere hadde holdt sine møter.
Fra formannskapslovens vedtagelse 1837 til 1854 holdtes møtene på tingstedet bech oppført en tilbygning til prestegårdens bryggerhus. Staten satte seg først imot dette, men Otterbech fikk drevet det igjennom, idet han hevdet at «i Andebu Askjem. I 1854 ble etter initiativ av daværende sogneprest og ordfører Otter-kunne det ikke bli tale om noen annen enn sognepresten som ordfører». For dette argument bøyde departementet seg.
Møtene holdtes så der til i 1908, da kommunen avsto sin rett til å benytte dette lokale. Deretter holdes møtene på Gulli skole inntil for få år siden, da man leide Solhaug ungdomslokale til møtested. Men det er ikke hyggelig for et herredsstyre å være på flyttefot, og vi følte ofte savnet av eget herredshus. Ingen hadde imidlertid noe håp om at dette savn kunne bli avhjulpet i overskuelig fremtid.
Men så mottok jeg 21. desember 1918 en skrivelse fra direktør Wegger med meddelse om at han skjenket 60 000 kroner til kommunelokale for Andebu. Dermed var bygningen sikret, men vi måtte ta tiden til hjelp.
Direktør Ole Wegger.
Taleren gjennomgikk videre byggespørsmålets utvikling. Det ble valgt byggekomité, kjøpte henved 5 mål tomt, konferert med arkitekt H. Børve om tegninger osv. Det kom istand overenskomst med Andebu Sparebank om felles bygning av kommune- og banklokale. Sparebanken bevilget først 30 000 kroner og senere ytterligere 10 000 kroner.
Arkitekt Børve forela tegninger i forskjellige alternativer, og etter en rekke rådslagninger valgte man det alternativ hvoretter bygningen nå er oppført.
Ved anbudsfristens utløp var det innkommet 11 anbud på utførelsen. Brødrene Johansen, Tønsberg, hadde laveste anbud, og dette ble antatt. Det lød på kr. 107 679,00, men ved senere småforandringer ble anbudssummen 140 kroner mindre. Dertil kommer så innkjøp av tomt, anlegg av brønn, innkjøp av ovner, ildfast hvelv, lysanlegg, lamper, arkitekthonorar m. v., slik at bygningens samlede kostende blir ca. 130 000 kroner. Til dekning av dette har vi direktør Weggers bidrag på 60 000 kroner, Andebu Sparebanks bidrag på 40 000 og innvundne renter 33 500 kroner, tilsammen 133 500 kroner. Vi har således igjen ca. 3500 kroner, når bygningen med fullt utstyr er betalt. Disse 3500 kroner vil bli benyttet til planeringsarbeider m. v. på tomten samt gjerde. Inventaret i herred-styresalen er skjenket av Olaf Kolkinn, en gave vi er ham meget takknemlig for. Taleren rettet dernest en takk til arkitekt Børve og byggmestrene for godt arbeide og behagelig samarbeide. Han overleverte derpå bygningen til kommunen.
Ordfører Bakkeland overtok bygningen på kommunens vegne, og poengterte i sin følgende tale at denne dag ville stå som en merkedag i Andebu kommunes historie.
Han ga en del eksempler på utviklingen gjennom en årrekke. I 1873 var kommunens budsjett 6800 kroner, i 1890 var det på 13 380 kroner, i 1900 var det steget til 19 000 kroner, og i 1910 til 26 700 kroner. Så kom krigens år med de store forandringer, og i 1920/21 var budsjettet på 121 300 kroner. Det høyeste budsjett Andebu har hatt, var 1926/27, da det var på 220 000 kroner. For inneværende år er det på 199 800 kroner. Vi er altså begynt på nedgangen, og vi håper reduksjonen kan fortsette.
Det som i første rekke tynger på budsjettet er fylkesskatten og elektrisitetsverket. Men vi har fått betydelige verdier for pengene. Våre skolebygninger, som er fra 1892, tilfredsstiller ennå kravene. Vi har fått elektrisitetsverk og nye veier. Ved sparsommelighet, nøysomhet og arbeidsomhet skal vi arbeide oss ut av vanskelighetene.
Når Andebu nå kan innvie sitt herredshus, skyldes det alene direktør Weggers store gave. Jeg kan ikke finne uttrykk i ord for den takknemlighet vi føler overfor direktør Wegger. Men dette byggverk vil stå som et minne om ham og hans gode hjertelag og interesse for bygden.
Etter pausen referertes innløpne telegrammer fra ingeniør Thv. Larsen og konsul Ørsted Falck.
Fylkesmann Meinich holdt derpå en festtale, hvori han især dvelte ved det gode eksempel og den almenånd direktør Weggers gave og det vakre lokale var vitnesbyrd om. Han lykkønsket kommunen med det nye herredshus.
Ordfører Bakkeland tok så ordet og ba om å få lov til å bringe direktør Wegger kommunens hjertelige takk for den storslagne gave. Han brakte videre en takk til Olaf Kolkinn for hans gave av inventar til herredstyresalen. Enn videre takket han arkitekten, byggmestrene og byggekomitéen for det utmerkede arbeide som var utført.
Etterat federlandssangen var sunget, ga Andebu sangkor under kirkesanger Grønmyhrs ledelse en del vakre sangnumre.
I pausen ble alle rikelig bevertet, og man benyttet anledningen til å bese bygningen. Alt virket solid, praktisk og tiltalende, og det rådet stor og almenn glede over det prektige byggverk.
Høijord sangforening ga under ledelse av Wilh. Bergh en del sangnumre som høstet varmt bifall.
Arkitekt Børve og byggmester Johansen takket byggekomitéen for godt samarbeide.
Videre talte ordfører Hans Flåtten, Ramnes, og sogneprest Hafstad, som begge lykkønsket kommunen med det stilfulle byggverk.
Festen var i alle deler meget vellykket, og deltagerne dro hjem med et godt minne om hyggelig samvær.»