INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag (for bnr. 2): Skjellandsgårdene, Vike, Sommerstad, Løverød og Rød.

Skylden. Fullgård med 6 bpd. smør i skyld, som ble uforandret i 1667. 1838: 7 daler, 4 ort, 17 skill. 1888 og 1904: 13 mark 46 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	3	9 ( + 3 stuter)	6	12	4
1667	1	2	10	5	8		48	Sår 15 t, trær 5 t
1723	1	2 ½	15		11		48	1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 16 t havre
1803	2	3	12					12 t
1820	2	2 à 3	10					10 t havre
1835	2	3	10		7	1		¾ t bygg, 16 t havre
1865	3	6	19		6		178 skpd.	1 t hvete, ½ t rug, 4 t bygg, 13 t havre, 9 t poteter	6 8 7 à 8 5 5
1875	3	6	17	11	9			1 t hvete, 1 ¼ t rug, 2 t bygg, 14 t havre, 90 skålpd. grasfrø, 10 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 4. 1904: 5. 1950: 10.

Antall personer. 1711: 4. 1801: 13. 1845: 10. 1865: 17. 1891: 12.

Andre opplysninger. 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til ved. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenne og noe husrepara-sjon. Fehavn hjemme. Middels jordart, noe «tungvunden» til eng. 1820: Måtelig havn. Skog litt til salg. 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet. Noe knapp havn. To av brukene noe frostlendte. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

Gården er oppført som dragonkvarter i 1720-åra.

 

Sag.

I 1860-åra leide Øvre Skjelland skur ved Svartefoss-saga på Øde Hotvedt og til dels også på Skarsholt. I senere tid hadde de part i Svartefoss. Der var det først oppgangssag; for ca. 90 år siden kom sirkelsag, nå nedlagt. Deretter en liten gårdssag.

 

Eiere

Øvre Skjelland er hele tiden selveiergård, bortsett fra første del av 1600-tallet, da utenbygdsboende bønder eier betydelige parter i gården; muligens hører de til slekten. Asbjørn Gravdal i Sandsvær står 1612—15 som eier av 4 bpd. smør her. I 1617 og 24 har Hans Kalleberg i Lardal 3 bpd. i gården. Oppsitteren har samtidig 1 ½ bpd., men i 1650 er han blitt eier av hele Øvre Skjelland, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Fra 1593 til 1604 heter brukeren Helge. Deretter overtar Jon Olssøn, som driver gården i omkr. 50 år. G.m. Mari Åsulvsdatter fra Nordby i Hedrum, visst enke etter Kjøl Nedre Skjelland. Hadde en tid parter i Nordby og Butterød. I 1650 eier Jon sin gård; han døde 1657. Det ser ut til at Jon ca. 1650 har solgt gården til Nedre Skjellands-folket, for i 1657 er det den tidligere oppsitteren der, Ole Nilssøn, og hans eldste sønn, Nils Olssøn, som har Øvre Skjelland. Muligens er Nils g.m. en datter av Jon. Ole døde alt 1658, og deretter driver Nils Olssøn gården alene og som eneeier til han døde i 1679, ca. 65 år gl. 3 barn nevnes: 1. Marte, f. 1649, g.m. Hans Torgerssøn Berge på Nedre Solberg i Sandar. 2. Live, f. 1652, g.m. Erik Henrikssøn Askjem. 3. Anders, f. 1657, se ndfr. Nils eide 1661 2 lispd. tunge i Loftsbøen u. Skjeau. Han var lagrettemann, og han møtte ved Prins Christians hyldning 1656. Etter Nils Olssøns død var Øvre Skjelland en tid delt i to bruk.

Den ene halvpart gikk til sønnen Anders Nilssøn 1679—1716. F. 1657, d. 1716, g.m. Mari Eriksdatter Ruelsrød, f. 1657, d. 1729; med henne arvet han lodder i det betydelige Ruelsrødgodset. 5 barn, hvorav visst de 3 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1688. 2. Kari, f. 1692, g.m. Nils Mikkelsen, se ndfr. Anders var kirkeverge i Andebu. I 1708 solgte han 2 bpd. 17 mk. smør i Nedre Solberg i Sandar til søstersønnen Ole Hansen Øvre Solberg, og s.å. makeskiftet han med sin søster Marte Nilsdatter og hennes sønn Ole Hansen, begge på Solberg, slik at Marte avsto til sin bror Anders de 1 ½ bpd. smør hun eide i Skjelland, mot at Anders til Marte avstår de 1 ½ bpd. han eier i Solberg. Det kunne nok av og til gå litt varmt for seg mellom Anders og slektningene på Solberg, for i 1711 stevnet han Ole Hansen for overfall og hugg siste vinter hos Marte på Nedre Solberg.

Ole hadde bl. a. gitt Anders en ørefik. Partene ble dog forlikt i retten. Ole måtte betale en betydelig bot, mens omkostningene ble fordelt på partene.

Den annen halvpart gikk til Anders' to søstre Marte og Live og deres menn, Hans Torgerssøn Solberg (d. ca. 1700) og Erik Henrikssøn Askjem, med en fjerdepart på hver. De bygslet bort de to partene 1683—1704 til Ole Kristensen, g.m. Mari Larsdatter; de hadde 4 barn som vokste opp: Lars, Randi, Mari og Signe. Lars ble 1724 g.m. Berte Torstensdatter Bergan i Skjee. Ole kjøpte 1704 gård på Søndre Sande på Nøtterøy og flyttet dit. Erik Askjem og Marte Solberg solgte henholdsvis 1708 og 1709 sine parter til Anders Nilsen. Han ble dermed eneeier til Øvre Skjelland, som nå var ett samlet bruk fram til 1790. Etter Anders' død gikk gården over til svigersønnen

Nils Mikkelsen ca. 1716—30. D. 1730. Var av den rike Nord-Gjone-slekten i Hedrum (se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). G.m. Kari Andersdatter, f. 1692, d. 1763. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1719, g. 1739 m. Kristoffer Larsen Nedre Holand (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Marte, f. 1722, g. 1747 m. Halvor Gulbrandsen Gravdal, f. 1721; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem (se d.g., Bruk 2, hvor personalia er inntatt). 3. Mikkel, f. 1725, se ndfr. 4. Anders, f. 1729, g. 1754 m. Idde Jakobsdatter Skarsholt; de kom til Østre Hasås (s. d.). Etter Nils' død giftet enken Kari seg igjen m.

Hans Amundsen ca. 1732—41. D. 1741, 41 år gl. Var av den velstående Fjæreslekten i Hedrum og nestsøskenbarn til Nils Mikkelsen. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1732, g. 1752 m. Jakob Kristoffersen Kjærås (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Nils, f. 1735, se ndfr. Hans lånte ut betydelige summer til sambygdinger mot pant i gårdene deres. I 1734 kjøpte han sag- og kvernefossen «Svartefoss» av Kristen Åsmundsen Øde Hotvedt for 22 rdl. Hans var kirketjener. Kari overlevde sin mann i over 20 år. Ved skiftet etter Hans viste boet en meget høy netto, 908 rdl. Ved hans død var eldste stesønn, Mikkel, ennå mindreårig, og enken Kari Andersdatter styrte gården videre sammen med ham. Kari hadde selv betydelige midler, kjøpte i 1745 halve Sommerstad og lånte ut store beløp mot pant. I 1753 giftet Mikkel seg m. Kari Hansdatter fra Huseby i Våle. I 1756 kjøpte han for 600 rdl. halve Askjem og flyttet dit (hans og familiens videre personalia, se Askjem). Øvre Skjelland solgte så han og moren Kari s.å. til Mikkels halvbror

Nils Hansen 1756—79. F. 1735, d. 1779, g. 1758 m. Mari Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1737, d. 1807. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1783 m. Jørgen Torgersen Oserød i Skjee; senere Øvre Horntvedt. 2. Hans, f. 1765, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1770, se ndfr. 4. Kari, f. 1772, g. 1799 m. em., gbr. og klokker Kristoffer Kristoffersen Daler i Arnadal. 5. Mari, f. 1776. 6. Inger, f. 1777, g.1) 1798 m. Anders Halvorsen Gjerla i Skjee, f. 1770; 2) 1840 m. Jørgen Svendsen Løkje i Skjee, f. 1804. Nils fortsatte slektens tradisjon som bank for bygdefolket og drev pengeutlån i stor stil. I 1763 solgte han sin lodd i Nordre Haugan til svogrene Jørgen og Anders Haugan. I 1765 kjøpte han for 308 rdl. et bruk på Bettum i Skjee og solgte det igjen året etter for 400 rdl. til Henrik Iversen fra Bjørndal.

I 1768 reiste Nils' halvbror Mikkel Askjem odelssak mot Nils, idet han som eldste sønn protesterte mot at Nils ville selge Skjelland til en fremmed (Ole Hesby) uten lagbydeise; han ville hindre at gården gikk ut av ættlegget. Saken ble ordnet ved forlik på den måten at Mikkel (for 1500 rdl.) kjøpte Øvre Skjelland tilbake fra Nils og så straks etter igjen solgte den til ham (for 1820 rdl.). Det var nå virkelig rikdom på Øvre Skjelland, det sees av boet etter Nils, som viste en netto på hele 1540 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1780 m.

Peder Halvorsen 1780—90. F. 1752 på Nedre Løkje i Skjee, d. 1831. Ingen barn i dette ektesk. Peder og Mari tok opphold i 1790 og delte gården mellom Maris sønner av første ektesk., Hans (se videre Bruk 1) og Jørgen (se Bruk 2) ; prisen var 550 rdl. For hver halvpart.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 1

Hans Nilsen 1790—1838. F. 1765, d. 1842, g. 1789 m. Sibille Halvorsdatter Løkje (søster av Peder Halvorsen, se ovfr.), f. 1759, d. 1838. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1789. 2. Nils, f. 1790, se ndfr. 3. Mari, f. 1792, g. 1814 m. em. Kristen Kristensen Gjein. 4. Marte, f. 1794, visst gift til Dyrsø. 5. Halvor, f. 1797, g. 1824 m. enken Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen; de kom til Møyland (se d.g., Bruk 2). 6. Anne Marie, f. 1799, g. 1837 m. em. Nils Simensen Gjerla, f. ca. 1801 i Tønsberg. Hans lånte i 1790, 300 rdl. av Hans Mikkelsen Askjem. Han solgte i 1811 halve bruket for 1900 rdl. til sønn Nils Hansen (se ndfr.) og beholdt selv resten til 1838, da han for 600 spd. solgte også dette til Nils.

Nils Hansen 1811—46. F. 1790, d. 1867 på Tuften i Vivestad. G. 1) 1812 m. Olea Hansdatter Rise, d. 1819, 28 år gl. 2 barn: 1. Hans, f. 1813, g. 1843 m. enken Barbro Olsdatter på Skravestad i Sandar; bodde der. 2. Henrik, f. ca. 1815, hadde først bnr. 1 på Øvre Skjelland (se ndfr.), kom så til Møyland (personalia, se d.g., Bruk 2). G. 2) 1821 m. Lene Marie Halvorsdatter Rømminga i Skjee, f. 1800, d. 1873 på Jerpekjønn. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Halvor, f. 1826, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1831; bodde en tid på Holt i Ramnes, ektesk. oppløst. 4. Mathias, f. 1829, g. 1855 m. Maren Lovise Paulsdatter Valmestad, f. 1830; kom til Lunde i Vivestad. 5. Ole, f. 1832, d. 1907 på Lunde i Vivestad. 6. Lovise, f. 1837, g. 1863 m. Ole Halvorsen Vestre Jerpekjønn, f. 1836 på Stålerød. 7. Nils, f. 1840, g. 1868 m. Maren Gunelia Mathiasdatter fra Hem i Lardal; overtok farens gård på Tuften. — Nils Hansen kjøpte i 1845 gård på Tuften i Vivestad og flyttet dit. Skjellandgården solgte han året etter til Abraham Larsen Gjerstad (personalia, se Gjerstad), som straks delte gården og solgte den ene halvdel til Nils' sønn Henrik Nilsen (se bnr. 1) og den annen til Abraham Jakobsen Haugberg (se bnr. 3), hver for 1000 spd. Delingsforretning ble holdt 5/5 1846.

 

Bruk 2

Jørgen Nilsen 1790—1844. F. 1770, d. 1846, f. 1803 m. Anne Marie Haraldsdatter Kroken i Skjee, f. 1780, d. 1853. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1804, g. 1852 m. Hans Vebjørnsen Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1811. 2. Hans, f. 1811, g. 1843 m. Idde Kristine Jørgensdatter Vike; bodde på Vike (s. d.). 3. Mari, f. 1814, g. 1844 m. Martinius Rasmussen Holmen, f. 1807 på Rørkoll i Stokke. 4. Nils, f. ca. 1817, se ndfr. 5. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Anders Hansen Øde Hotvedt (se d.g.). Jørgen lånte i 1790, 350 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås, og belåner også senere, særlig i 1820-åra, sin gård ganske sterkt, helt opp til 4. prioritet. I 1844 solgte Jørgen sin gård for 1000 spd. samt opphold for seg og sin hustru til sønn Nils Jørgensen; se videre bnr. 2.

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,06).

Henrik Nilsen 1846—53. F. ca. 1815 på Øvre Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie Halvorsdatter Skjelland, f. 1829. De flyttet 1853 til Møyland (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Henrik solgte s.å. til

Lars Eriksen 1853—83. F. 1810 på Nordby i Våle, gbr. og skredder, d. 1883, g. 1851 (tidligere fraskilt) m. Karen Sofie Kristensdatter, f. 1820 på Kolkinn, d. 1869. Etter Karen Sofies død ble huset styrt for Lars av Inger Andrea Hansdatter, f. 1832 i Moen. Ved auksjonsskjøte av 1883 ble gården for kr. 8820 solgt til Johan Anton Nilsen Øvre Skjelland (personalia, se ndfr., bnr. 2), som ved skjøte tgl. 1888 solgte bnr. 1 til

Kristoffer Kristensen Halum 1888—1902. Hadde tidligere hatt gård på Halum (s. d., hvor personalia finnes). Solgte Skjellandgården 1902 for kr. 8000 til Klaus (Klas) Jakobsen Myhre (personalia, se Myre, bnr. 4), som solgte igjen i 1905 for samme pris til Anders Hansen Gjermundrød (personalia, se Nedre Gjermundrød, bnr. 1). Denne avhendet i 1910 gården for kr. 9500 til Anton Olsen Skjelland, som tidligere først hadde hatt Nedre Skjelland, bnr. 2 (s. d., hvor Antons og familiens personalia finnes), deretter Mellom Holt (s. d.), I 1927 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Anton O. Skjelland solgte Øvre Skjelland, bnr. 1 i 1928 til

Odd Trygve Feen 1928—37. F. 1901 i Sandefjord, g. 1925 m. Lina Marie Kjærås, f. 1893, d. 1936. Barn: 1. Odd Halvard, maskinist, f. 1926, g.m. Berit Jonassen fra Sandar, f. 1930; bosatt Slagen. 2. Marit, f. 1929, g.m. skipskaptein Egil Jenberg Hansen fra Tromsø, f. 1927; bosatt Oslo. 3. Arne, f. 1932, d. 1979, stuert, reiste til U.S.A. ca. 1954. G.m. finskfødt Ethel Kari (Kari er etternavn), f. 1929 i Brooklyn; bosatt New Jersey. I 1933 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Feen flyttet til Sandefjord og solgte gården i 1937 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 2500) til

Hartvik Olsen 1937—71. F. 1891 i Kristiania, d. 1971, tidligere sjømann, g. 1916 m. Marte Marie Torgersdatter Bakke, f. 1895. Hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Barn: 1. Marta, f. 1917, d. 1971, g.m. em. skipper og hvalfangstbestyrer Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974; bopel Sandefjord. 2. Anni, f. 1923, g. 1948 m. Håkon Skjelland; se Nedre Skjelland, bnr. 2. Hartvik Olsen var medlem av formannskapet 1946—47. Gården ble i 1971 overtatt av dattersønn

Nils Håvard Skjelland 1971—. F. 1953, maskinfører.

Bnr. i har 70 mål jord og 180 mål skog, mest gran og noe bok, beliggende nord for gården, langs riksveien. Inngjerdet hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Våningshuset bygd ca. 1860, uthuset ca. 1920; ellers has ved- og vognskjul og et annet lite hus, som tidligere ble brukt til korntørke, nå redskapshus. Boret etter vann i 1952 sammen med bnr. 3; trykkvannsanlegg. Tidligere hatt hestevandring. Treskeverk anskaffet 1939 sammen med bnr. 3.

Marknavn: Skolehusbakken — navnet kommer av at det var her den gamle Skjellandskolen sto. Skolehuset ble revet 1895 og flyttet til Høyjord, hvor det ble brukt til Høyjord ysteri.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 à 4 kuer, 3 à 4 ungdyr. Tilsådd areal: 8 mål hvete, 12 mål havre, ca. 4 mål poteter.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 6,30).

Kalt Nordistua.

Nils Jørgensen 1844—58. F. ca. 1817, d. 1858, g. 1851 m. Maren Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1829. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Martine, f. 1852, g. 1871 m. gbr. Thor Martin Tholfsen, Sandar, f. 1845; de bodde på Søndre Haukerød og Nordre Haughem. 2. Johan Anton, f. 1856, se ndfr. Enken Maren Andrea giftet seg igjen 1861 m.

Nils Kristian Helgesen 1861—82. F. 1833 på Rise i Skjee. Barn: Karen Olava, f. 1862, d. 1959, g. 1888 m. Mathias Hansen Søndre Sollerød i Undrumsdal, f. 1852 på Fuske (personalia, se Våle Bygdebok, s. 1308). Nils Kristian eide samtidig halvparten i farsgården på Rise. I 1882 kjøpte han også den annen halvpart av broren Johan Martin og flyttet dit. Skjellandgården solgte han s.å. til stesønnen

Johan Anton Nilsen 1882—99. F. 1856, d. 1938, g. 1878 m. Elen Sofie Larsdatter Trolldalen, f. 1856, d. 1930. Barn: 1. Nils, f. 1881, g. 1912 m. Sofie Hansdatter Laane, Sem; overtok farens gård på Aker. 2. Mina Sofie, f. 1883, g. 1909 m. Morten Hansen Laane, Sem. Johan Anton eide 1883—88 også bnr. 1 (se ovfr.). I 1882 ble utskilt bnr. 4, i 1888 bnr. 5 (se disse nr.). I 1892 kjøpte han et bruk på Aker i Sem og flyttet dit (se Sem og Slagen Bygdebok, s. 286—87). 1902—16 eide han skogstykket «Sameien» på Stulen (se d.g., bnr. 2). Øvre Skjelland bnr. 2 solgte han ved skjøte tgl. 1899 for kr. 10 000 til

Anders Olsen 1899—1956. F. 1874 på Østre Hotvedt, d. 1966, g.m. Inga Kristiane Hansdatter, f. 1877 på Bratte-Kverne i Arnadal, d. 1960. Barn: 1. Inger Otilde, f. 1904, g. 1930 m. sjåfør Ole Kristian Askjem, f. 1898, d. 1968; bopel Barkåker. 2. Ole, f. 1905, se ndfr. 3. Harald Adolf, f. 1907, se ndfr., bnr. 9. 4. Karoline Marie, f. 191 o, g. 1) 1931 m hvalf. Ingar Stålerød, Solbakken (Våle, bnr. 3, s. d.); g. 2) m. verkstedarb. Oskar E. Svanevik, Sem, d. 1978. 5. Signe, f. 1912, g. 1934 m. gbr. Lars Kjærås, Struten, f. 1909. 6. Kristoffer, f. 1915, se ndfr., bnr. 7. 7. Magnhild, f. 1917, sangerinne, g.m. pianostemmer og musiker Sigurd Kjæraas, f. 1913; bopel Haug (Våle, bnr. 2, s. d.). I 1941 ble utskilt bnr. 9, i 1946 bnr. 10 (se disse nr.). Anders Olsen drev også 1921—31 en liten landhandel i gårdens bryggerhus; deretter handlet Aksel Skjelland her et par år. Anders spilte fele og var flink til å fortelle fra gamle dager. Han solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1956 for kr. 45 000 (hvori løsøre for kr. 30 000) + fritt husvær (5-årlig verdi kr. 10 000) til sønn

Ole A. Skjelland 1956—. F. 1905, ug. Har forpaktet bort gården de siste åra.

Bnr. 2 har 140 mål jord og 250 mål skog, beliggende nordøst for husene, mest gran, men også noe bok og bjerk. Det står en barlind i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Spor etter kullbrenning. Det finnes tydelige merker etter hustomter i et utmarkstykke («Haugen») syd for gården, med rester av murer og skorstein. Framhuset er glt., påbygd ca. 1840 (se foto i Kulturbindet, s. 403), uthus bygdt 1878, ellers has bryggerhus, redskapshus og smie. Vann innlagt ca. 1900. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 7 og satt opp elektrisk pumpeanlegg. Har hatt hestevandring og før det hjulvandring. Treskemaskin hadde de en tid sammen med Nedre Gjermund-rød. I 1925 anskaffet el. motor til treskemaskinen. Treskeverk kjøpt 1934.

Marknavn: Hestehøle, Hermandæl, Kølæåsen, Stillingsrønningen (her var det stilling til sag).

Antikviteter: Glt. «kirkeskap», visstnok fra middelalderen, i 1951 solgt til Vestfold fylkesmuseum. Skapet skal være kommet til Kristen Åsen, som var kirkeverge, deretter skal Kristian Kolkinn ha hatt det på Gulli. Han satte det opp på auksjonen etter Jakob Hotvedt, og Anders Skjelland kjøpte det for halvannen krone. — 2 gl. krus, det ene med sølvlokk, fra 1745, merket O.M.S. — I.T.D., fått det av Anders Gjermundrød. 2 utskårne smørtrinser fra 1800-tallet. Gl. karaffel fra 1818 med inskripsjon. 1 glt. rosemalt og utskåret høvre av tre og et annet glt. trehøvre. Gl. brødtrinse fra 1624, merket D.J.H. — P.F.K. A.Ø. Høvrer av bein med beslag. Gl. andaktsbok («Fruentimmers åndelige Contrafeyes») fra 1682.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 5—6 griser, 20 høns. Tilsådd areal: 10 à 15 mål hvete, 20—30 mål havre, 6 à 8 mål poteter, 2 à 3 mål kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 3,66).

Kalt Oppigården.

Abraham Jakobsen 1846—74. F. 1810 på Døvle, d. 1874, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdatter fra Haugberg, f. 1794 på Sletholt, d. 1878 (hun hadde tidligere vært g.m. Henrik Kristensen Haugberg). Ingen barn i dette ektesk. Abraham solgte gården ved skjøte tgl. 1874 til stesønn,

Lars Henriksen 1874—1903. Kom hit fra Nedre Gjermundrød (s. d.). F. 1827 på Haugberg, d. 1908 på Skjelland, g. 1866 m. Karen Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1823, d. 1894. Ingen barn. Lars kjøpte i 1822 også bnr. 4, i 1888 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1903 solgte han bnr. 3, 4 og 5 for tils. kr. 12 000 til

Kristian Olsen 1903—27. Kom hit fra Nordre Haugan (se d.g., bnr. 1). F. 1869 på Sommerstad, d. 1937, g.m. Ragna Rasmusdatter fra Borgen i Arnadal, f. 1875, d. 1925. Barn: 1. Astrid Margrete, f. 1897, d. 1970, ug., bodde i Sandefjord, arb. som hushjelp m.v.

 

 

2. Ruth, f. 1900, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Anders Larsen Haugberg, f. 1906; de kom til Løverød (s. d., hvor personalia finnes), deretter til «Sokka» (V. Hotvedt, bnr. 33, s. d.). 3. Otmar, f. 1902, gbr. m.m., g.m. Bertha Løvås fra Bergan i Skjee, f. 1907; bor på Stavnum. 4. Ragnhild Kristine, f. 1905, sykesøster, ug., bosatt Nøtterøy. 5. Aksel, f. 1908, se ndfr., bnr. 7, 8 og 10. 6. Martine, f. 1911, g. 1938 m. Johan Aadne, f. 1910; de fikk gård på V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 7. Ingrid, f. 191 j, butikkdame, g.m. Olaf Dahl fra Jevnaker, f. 1910, d. 1966, verkstedarb.; bosatt Tønsberg. Kristian Olsen solgte eiendommen i 1927 for kr. 27 500 til brorsønn

Bredo Sommerstad 1927—47. F. 1898 på Sommerstad, gbr. og slakter, d. 1947. G. 1926 m. Agnes Rød, f. 1902, d. 1975. Barn: 1. Henny, f. 1927, g.m. byggm. og entreprenør Anton Hillestad, f. 1922, se Ilestad, bnr. 2. 2. Lena Merete, f. 1929, ug.; hun og broren Ole Martin har bygd hus i Askjemfeltet og bor der. 3. Johan, f. 1933, se ndfr. 4. Ole Martin, f. 1938, elektriker, ug. I 1940 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Gården ble i 1947 overtatt av enken Agnes Sommerstad, som i 1960 overdro den til sønn

Johan Sommerstad 1960—. F. 1933, g.m. Synnøve Johansen fra Solli i Arnadal, f. 1935.

Bnr. 3, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 100 mål innmark og 150 mål skog, beliggende nord for jordene, vesentlig granskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En stor del av gården nylig grøftet. Framhus bygd ca. 1840, rest. 1947, uthus bygd 1903, videre has redskapshus med grise- og hønsehus og en gl. smie. Potetkjeller bygd under uthusene. Uthuset sto et annet sted tidligere, og endel av de gamle gråsteinsmurene av fjøset står enda. Vannledningen forbedret i 1944. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 1 og satt opp trykkvannsanlegg. Har hatt hestevandring, senere el. motor sammen med Sommerstad. Kjøpt treskeverk i 1939 sammen med bnr. 1. Vært med på felles opprensking av elva «Sprena».

Antikviteter: Gl. rosemalt, jernbeslått kiste fra 1794, merket E.M.D.B., kommet fra Askjem.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns. Avling: 30 à 40 t hvete, 40 t havre, 100 à 150 t poteter, litt kålrot.

 

Bruksnr. 4 (skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1882. Har senere fulgt bnr. 3 (s. d.).

 

Bruksnr. 5 (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1888. Har senere fulgt bnr. 3 (s.d.).

 

Bruksnr. 6, Sørhaug (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og solgt til Anton Olsen Skjelland (personalia, se Nedre Skjelland, bnr. 2). I 1953 solgt til Asbjørn Skjelland, som i 1963 solgte videre til bror Håkon Skjelland.

 

Bruksnr. 7, Norheim (skyld 3 øre).

Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til Aksel Skjelland 1933—40. F. 1908, kjøpmann, disponent, d. 1977 i Tønsberg, g. 1934 m. Anna Kjær, f. 1912 i Vivestad. Drev 1933—40 forretning på bnr. 7, deretter 1940—47 på bnr. 8 (se ndfr.). Barn: 1. Kristian, f. 1935, disponent, eier og driver Tønsberg Varelager A/S, g.m. Britt Sørensen fra Oslo, f. 1937; bosatt Borgheim, Nøtterøy. 2. Bodil, f. 1937, g.m. Willy Årdahl fra Slagen, f. 1936, disponent i firmaet Skjelland A/S, som han eier og driver; bosatt Ringshaug. Aksel Skjelland flyttet 1947 til Tønsberg, hvor han etablerte firmaet Skjelland A/S (konfeksjon og sportsklær); var disponent der til sin død, hvoretter firmaet ble overtatt av svigersønnen. Skjelland solgte bnr. 7 i 1940 til

Edvard O. Hotvedt 1940—68. Var fra Damrønningen u. Vestre Hotvedt (gnr. 33, bnr. 23), hadde deretter bodd i Støvsrød. Hvalf. og veiarb. F. 1895, d. 1968 (ved en bilulykke). G. 1919 m. Hilda Othilde Hotvedt (dtr. av Preben Edvard Olausen, Støvsrød), f. 1893, d. 1979. Barn: 1. Aranka, f. 1919, g.m. Rolf Christiansen, Nøklegård (se d.g.). 2. Bergljot Eline, f. 1929, g.m. gbr. Thales Samuelsen, f. 1929; bosatt på Lista. Etter Edv. O. Hotvedts død hadde enken Hilda Hotvedt parten til 1976, da hun solgte til Kristoffer Skjelland, f. 1915, verkstedarb., ug.

 

Bruksnr. 8, Skåtun (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1940 og solgt til kjøpmann Aksel Skjelland (personalia, se bnr. 7), som bygde her og drev forretningen Skjelland Landhandleri fra 1940 til 1947. Solgte 1947 til

Sverre Krømke-Larsen (fra 1962: Krømke), f. 1914, disponent, g.m. Randi Pedersen fra Sandar, f. 1915. Barn: 1. Grete, f. 1936, g.m. salgssjef Birger Reinfjord fra Trøgstad, f. 1931; bosatt Sandefjord. 2. Sverre, f. 1945, divisjonssjef, g.m. Åse Berge fra Orkanger, f. 1944; flyttet 1978 til Sandefjord. Sverre Krømke startet i 1953 på et feste av gnr. 26, bnr. 2 Varmluft A/S, som senere har hatt store utvidelser. Firmaet er nå overtatt av A/S Securus, Solbergelva. Bnr. 8 (Skåtun) blir brukt til kontorer for Varmluft A/S.

 

Bruksnr. 9, Haugen (skyld 3 øre).

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til

Harald A. Skjelland 1941—. F. 1907, driver vannboringsfirma. G. 1930 m. Inga Elise Hallenstvedt, f. 1910. Hadde tidligere noen år vært forpakter på Fuske i Arnadal. Barn: 1. Anders Adolf, f. 1930, interiørarkitekt, driver forretning i Oslo; g.m. Helene Gallis fra Kodal, f. 1932; bosatt Oslo. 2. Thorbjørn, f. 1932, vannborer, g.m. Rikke Sjøblom fra Larvik, f. 1936. 3. Svein Otto, f. 1938, restaurantsjef (driver Le-Ni i Tønsberg), g.m. Else Røren fra Hovin i Telemark, f. 1939; bosatt Slagen. 4. Egil, f. 1940, revisor, g.m. Else Mari Næss fra Høyjord, f. 1945; bosatt Vear, Stokke. 5. Inger Johanne, f. 1942, g.m. fabrikkform. Halvdan Næss, f. 1939; bosatt Sprenebakken (Ø. Høyjord). 6. Ole, f. 1943, vegbas, g.m. Anne Britt Karlsen, f. 1941 i Kirkenes; bosatt Barkåker. 7. Knut Harry, f. 1947, stuert, g.m. Randi Sølversen Håvet fra Vivestad, f. 1943; bopel Sandefjord. 8. Gunnar, f. 1948, lærer, g.m. Bente Almenning fra Barkåker, f. 1948; bosatt Nøtterøy.

 

Bruksnr. 10, Myrvang (skyld 8 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 2 og solgt til Aksel Skjelland (personalia, se bnr. 7). Solgt 1948 til Marcus Myhre. Senere eiere: Edith Aall 1957—68, Birger Mecklenburg 1968—70, Knut Halvorsen 1970—73, A/S Varmluftanlegg 1973—.

 

 

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: Skjellandgårdene, Rød, Vinnelrød, Løverød og Sommerstad og i gammel tid muligens Rise i Skjee.

Skylden. Som Øvre Skjelland fra gammelt fullgård med 6 bnd. smør i skyld, som ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Dertil hadde gården det lille underbruket Akernrød med gl. skyld 2 skill., i 1667 endret til 1 mk. smør. 1838: 8 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 16 mark 72 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	8	5	7
1667	1	2	10	4	8		46	Sår 13 t, trær 4 t
1723	2	2 ½	16		10		50	2 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t havre
1803	1	2	12					12 à 14 t havre
1820	2	2 à 3	10 à 11					10 t havre
1835	2	4	12		12	2		1 ½ t bygg, 20 t havre, 12 t poteter
1865	2	3	20		11	1	210 skpd.	1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ½ t bygg, 19 t havre, 11 t poteter	6 8 8 5 4 à 5
1875	2	5	12	9	10	1		⅞ t hvete, 1 ¾ t rug, 2 ½ t bygg, 18 t havre, ⅛ t vikker, 48 skålpd. grasfrø, 12 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 2.

Antall personer. 1711: 6. 1801: 13. 1845: 12. 1865: 15. 1891: 11.

Andre opplysninger. 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til brenneved. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til brenneved og litt til gjerdefang. Fehavn hjemme. Middels jordart. 1803: Ikke nok skog til husbehov, men fornøden havn. 1820: Skog til husbehov, tålelig havn. 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Litt knapp havn. Noe frostlendt. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 13 ½ spd.

Nedre Skjelland er 1750 oppført som dragonkvarter.

 

Sag og kvern.

Nedre Skjelland hadde i gammel tid andel i sag på Øde Hotvedt (se d.g.).

I 1723 nevnes ei lita bekkekvern. I 1770 har den 1 par steiner, kan male litt gryn og malt, og skal svare 16 skill, i årlig avgift. Det står ennå mye igjen av dammen og attholdsdammen. Stedet der kverna sto kalles «Kvennhusdalen».

 

Eiere

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Underbruket Akernrød (kalles 1656 «en uoppryddet skogsødegård») tilhørte Andebu kirke.

Forøvrig hadde Nedre Skjelland er vekslende skjebne i dette århundre. Asbjørn Gravdal i Sandsvær eide i 1612 18 mk. smør i gården, oppsitteren 2 bpd. Men i 1624 og til ut i 40-åra har brukeren 4 bpd. og dermed bygselen over det hele, og ca. 1650 er Nedre Skjelland helt ut selveiergård. Omkr. 1660 er imidlertid sognepresten, Jens Skabo, blitt eier av en hovedlodd (4 ½ bpd.). Prestefamilien solgte denne ca. 1685 til Jens Skabos sønn Peder Jenssøn Fossan, lensmann i Andebu, som i 1689 også kjøpte resten av oppsitteren. I første del av 1700-åra blir Nedre Skjelland igjen etter hvert selveiergård. I 1706 selger Peder Jenssøn halve gården til den ene oppsitter, og i 1723 avhender Peders sønn, lensmann Paul Pedersen Sjue, resten til den andre oppsitteren. Heretter er Nedre Skjelland hele tiden selveiergårder, bortsett fra åra 1740—43, da Paul Pedersens sønn, lensmann Halvor Paulsen Sjue, eide det hele; men også denne bodde visst et år eller to på Skjelland. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og 1605 heter oppsitteren Åsulv; antagelig fra Nordby i Hedrum (jfr. L. Berg, «Hedrum», s. 182). Deretter finner vi 1611 og utover til ca. 1620 Kjøl (Tjødel), g.m. Åsulvs datter Mari, som visst etter Kjøls død ble g.m. Jon Olssøn på Øvre Skjelland. Kjøl eide 1612, 2 bpd. i gården. En Nils nevnes 1617, men vi hører ikke mere om ham.

Ole Nilssøn ca. 1620—forbi 1650, må være sønn av nevnte Nils. Fra 1624 og utover eide han 4 bpd. (⅔) i gården; Kristen Stålerød hadde resten. Men i 1649 eier Ole og sønnen Nils Olssøn det hele. Ole hadde også jordegods utenbygds; i 1624 og utover eide han halve Voll i Undrumsdal og en tid også part i Amundrød i Stokke. Minst 12 barn, hvorav iallfall 5 døde små. Sønnen Ivar Olssøn kom til Kolkinn (s. d.), deretter til Haugtuft i Våle, sønnen Jørgen Olssøn kom til Prestbyen (se d.g.). Først i 50-åra må Ole ha kjøpt Øvre Skjelland (s. d.) og sammen med sønnen Nils overtatt denne gården. Nedre Skjelland overlot han til sønnen Ole Olssøn.

Ole Nilssøns bror Ingvald Nilssøn bodde på gården som gift mann, muligens som medbruker, fra ca. 1640 til sin død 1655. Var g.m. Mari Olsdatter Bjørndal, d. 1675. Hun hadde lodder i Tveitan og Hvitstein. 5 barn nevnes; av dem kom Mattis og Kari til å bo på Skjelland, Ole ble g.m. Randi Torgersdatter fra Bjørndal og kom til Holm i Hedrum, Nils d.e. ble bruker på Bjørndal, Nils d.y. kom til Vestre Hotvedt. Mari må, som L. Berg sier, ha vært en besluttsom kvinne, for i 1668 anla hun sak mot broren Torger Bjørndal om retten til 6 tylfter tømmer som var felt i Tveitan-skogen. Og i 1673 ble hun selv stevnet for retten av Ole Teigen i Skjee, som hun hadde beskyldt for tyveri av 7 tønner korn. Hun fastholdt dette meget bestemt og kalte Ole for tyv i retten i hans nærvær, hvoretter Ole forlot rettssalen. Som vitner førte hun Nils Olssøn Øvre Skjelland og Søren Gjein, som hadde vært med henne og fulgt sporene etter tyven; det beskrives meget nøyaktig i tingboken. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke til hva rettens avgjørelse ble.

Ole Olssøn ca. 1655—69. 3 barn nevnes: 1. Åse, f. 1658, g.m. Gulbrand Finnssøn Smukkestad i Lardal; de kom til Søndre Hjerpeland i samme bygd, senere til Øvre Hem. 2. Ole, f. 1661, kom til Haugen i Lardal. 3. Jon, f. 1663. Ole Olssøn fikk en trist skjebne «Han ble «ihjelslagen» i 1669 av en Helge Erikssøn, som Ole skulle ha gått løs på med kniv. Drapsmannen ble frikjent av lagretten, som fant at han hadde handlet i selvforsvar, men dommen ble underkjent av lagmannen og overhoffretten. Saken gikk videre til høyeste hold i København. Helge Erikssøn ble frikjent og fikk fribrev i 1674. Etter Ole Olssøns død ble gården delt.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Halvdel A

Mattis Ingvaldssøn bygslet denne del 1669—1719. F. 1646, d. 1719, 72 år gl. Han og svogeren Tollef Nilssøn hadde lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. Mattis var lagrettesmann. Sønnen Torsten ble 1724 g.m. Mari Andersdatter Rise; de flyttet til Hedrum. Denne halvdel ble i 1723 av lensmann Paul Pedersen solgt til Nils Svendsen, se ndfr.

 

Halvdel B

Tollef Nilssøn var bygselmann på denne part ca. 1675 til ca. 1690. F. 1644 på Haugberg, g.m. Kari Ingvaldsdatter, f. 1644 på Nedre Skjelland. 10 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1690 ble Tollef stevnet av eieren, Peder Jenssøn Fossan for skyldig skatt og landskyld. Tollef sa seg villig til å fravike gården, og han flyttet også kort etter. Etterfølges av

Svend Nilssøn ca. 1690—1721. Visstnok fra Vestre Haugan, d. 1721. G.m. Marte Kristensdatter Møyland, d. 1737. 3 barn nevnes: 1. Signe, f. 1684, g.m. Lars Jakobsen Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Mari, f. 1687, g.m. Kristen Jakobsen Nedre Holand; de bodde først på Holand, kom deretter til Nedre Torrestad i Sandar. 3. Nils, f. 1689, se ndfr. Svend fikk i 1706 for 199 rdl. kjøpt sin halvdel av Peder Jenssøn Fossan; etter hans død gikk den over til sønnen Nils Svendsen, som i 1723 fikk kjøpt også den annen halvdel. Han eide dermed hele Nedre Skjelland ( bortsett fra ¼ ,1 ½ bpd. smør, som moren Marte beholdt til sin død).

 

Nedre Skjelland på én hånd, 1723—1806.

Nils Svendsen 1723—37. F. 1689, d. 1737, g.m. Marte Jakobsdatter. Barn: Anne, g.m. Ivar Iversen (se ndfr.). Boet etter ham viste en stor netto, hele 574 rdl., og gården taksertes til 400 rdl. Arvingene etter Nils solgte i 1740 Nedre Skjelland for 430 rdl. til lensmann Halvor Paulsen Sjue (personalia, se Sjue), som også bodde her et par år, til han i 1743 for 600 solgte gården igjen til Nils' svigersønn

Ivar Iversen 1743—52. Han hadde 1740—43 hatt Nordre Ramnes i Ramnes. I 1752 makeskiftet han med Kristoffer Larsen Nedre Holand, slik at denne overtok Nedre Skjelland (med en jernkakkelovn) mot at Ivar fikk Nedre Holand. Skjelland ble taksert til 610 rdl. og Holand til 360 rdl., og Kristoffer betalte da Ivar et mellomlag på 250 rdl. Ivars og familiens personalia, se Nedre Holand.

Kristoffer Larsen 1752—56. Flyttet hit fra Nedre Holand. F. på Gulli 1708, d. på Skjelland 1756. Hustruen Anne Nilsdatter ( dtr. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland) var f. 1719, d. 1785. Øvrige personalia, se Nedre Holand. I tillegg til de der gitte opplysninger skal nevnes at datteren Marte, f. 1755, i 1777 ble g.m. gbr. Lars Nilsen Eldre i Sem. Enken Anne giftet seg igjen 1757 m.

Henrik Hansen 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee. Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I

1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i Østre Hotvedt sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele 2235 rdl. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.

Lars Kristoffersen 1775—99- F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til Møyland (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til

Kristoffer Madsen 1799—1820. F. 1762 på Skarsholt, d. 1820. G. 1784 m. enken Helvig Iversdatter fra Hvitstein (se bd. III, s. 721), d. 1842, 77 år gl.

 

 

Kristoffer hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., hvor videre personalia finnes). Han solgte i 1806 halve gården for 1000 rdl. til sønn Ivar (se Bruk 1) og beholdt selv foreløbig resten (se Bruk 2).

 

Bruk 1

Ivar Kristoffersen 1806—46. F. 1785 på Hvitstein, d. 1853. G. 1) 1810 m. Anne Helvig Abrahamsdatter Gjerla, f. 1790, d. 1846. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1816, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1819, g. 1850 m. enke Berte Andrea Eriksdatter Askjem, f. 1816 på Nes (personalia, se Askjem, Bruk 1 a). 3. Martin, f. 1822. 4. Karen Anne, f. 1823, g. 1866 m. Lars Henriksen Øvre Skjelland (se d.g.). 5. Helene Marie, f. 1827, g. 1850 m. Hans Kristian Hansen Brekke i Arnadal (var fra Øde Hotvedt). 6. Martine, f. 1831, g. 1854 m. Ole Hansen Kjærås (se d.g.). 7. Hans Kristian, f. 1834, d. 1903 på sykehuset i Tønsberg, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød; de bodde noen år på Gravdal (s. d.). Ved delingen av gården beholdt Ivar det gamle framhuset og bygde uthus. Ved skiftet etter Anne Helvig i 1846 ble gården for 2000 spd. utlagt eldste sønn Abraham Iversen. Se videre bnr. 1. Ivar giftet seg 2. gang 1850 m. Sibille Sørensdatter fra Bergan i Skjee, f. 1820 i Pipenholt; de fikk 1852 en sønn som d. som spebarn. Sibille giftet seg igjen 1855 m. Kristoffer Ellefsen, f. 1826 på Skatvedt; de kom til Vegger (s. d., hvor personalia finnes).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 2

Kristoffer Madsen beholdt denne halvpart fra 1806 til 1812, da han for 1200 rdl. solgte det halve derav til sønn Henrik (se Bruk 2 a) og beholdt resten til sin død (se Bruk 2 b).

 

BRUK 2 a. Henrik Kristoffersen 1812—19. F. 1790 på Skarsholt, g. 1813 m. enke Sibille Nilsdatter Askjem, f. 1779. De kjøpte gård på Askjem (se d.g., Bruk

2 a) og solgte Skjellandparten i 1819 for 200 spd. til bror Mads Kristoffersen, som ved skiftet etter faren i 1822 også fikk utlagt Bruk 2 b. Se bnr. 2.

 

BRUK 2 b. Kristoffer Madsen hadde denne part 1812—20. Ved skiftet etter ham utlagt sønnen Mads. Bruk 2 a og 2 b gikk da sammen til bnr. 2 (s. d.).

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 8,41). Kalles Oppistua.

Abraham Iversen 1846—73. F. 1816, d. 1880 på Lofs-Eik i Slagen, g. 1845 m. enke Berte Olsdatter fra Rød, f. 1803 på Hvitstein, d. 1863. Barn: Inger Andrea, f. 1846, se ndfr. Abraham flyttet 1873 til Lofts-Eik og solgte Skjellandgården s.å. til svigersønnen

Johan Martin Helgesen 1873—85. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Nordre Haugan. G. 1) 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1846, d. 1883. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Søren Anton, f. 1865, se ndfr. 2. Abraham, f. 1868, d. 1881. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne, g. 1896 m. lærer Nils Møyland, f. 1867; personalia, se Kulturbindet, s. 465. 4. Karen Marie, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, d. 1954, lærerinne, g. 1900 m. lærer og kirkesanger Olaus Hoie, Tjølling, f. 1874 i Grytten i Romsdal, d. 1952. 6. Annette, f. 1882, lærerinne på Prestbyen skole, d. 1908. G. 2) 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland, d. 1943 på Nordre Haugan. 3 barn sammen: 7. Inger Andrea, f. 1886 på Tveitan i Sem, d. 1973, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888 på Tveitan, se Nordre Haugan. 9. Mathias, f. 1890, reiste 1908 til Amerika. Med sin første kone arvet Johan Helgesen et bruk på Lofs-Eik, som han solgte i 1883; 1865—82 eide han et bruk på farsgården Rise. Johan kjøpte 1884 Tveitan i Sem og flyttet dit. I 1900 kjøpte han Stulen og bodde der til 1506, da han flyttet til sønn Helge på Haugan. — Skjellandgården ble ved skiftet etter hans første hustru i 1885 for kr. 16 000 utlagt eldste sønn

Anton Johansen 1885—1908. F. 1865, d. 1954, g.m. Karoline Kristoffersdatter Bratte-Kverne, Arnadal, f. 1862, d. 1946. Barn: 1. Jenny Andrea, f. 1888, d. 1955, ug. 2. Johan, f. 1890, se Vestre Hotvedt, bnr. 8. 3. Aasta, f. 1898, d. 1952, ug. Anton var 1895—1918 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han flyttet til Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 8 og 33), hadde deretter en gård på Øvre Sem på Nøtterøy og så 1928—42 et bruk på Huseklepp i Sem. Anton, Karoline og døtrene er gravlagt i Sem. Skjellandgården hadde Anton i 1908 for kr. 20 000 solgt til

Hans Kristoffersen 1908—54. F. 1879 på Bekkevar i Arnadal (sønn av Kristoffer Hansen Nordre Haugan), d. 1966, g. 1910 m. Elise Andrea Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1887, d. 1974. 6 barn: 1. Aslaug, f. 1912, g. 1938 m. Johan Taranrød, f. 1909, se V. Hotvedt (gnr. 33, bnr. 37). 2. Borghild, f. 1913, g. 1936 m. Reidar Trevland, f. 1912. 3. Gudrun, f. 1915, g. 1942 m. Martin Horntvedt, Skjee, f. 1918; kom til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar (se V. Møller, Sandar I, s. 248). 4. Karen Johanne, f. 1921, rødekorssøster, g. 1949 m. Birger Martin Grotli, f. 1915 på Søndre Hjelmtvedt i Våle, lærer ved Kaldnes Landbruksskole i Tune. 5. Hjørdis, f. 1928, g. 1952 m. gbr. Erling Holm Farmen, Hedrum, f. 1917. 6. Kristoffer, f. 1930, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1954 solgte Hans Skjelland gården for kr. 60 000 (hvori løsøre for kr. 16 000) + fritt hus m.v. for selgeren og hustru (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

Kristoffer H. Skjelland 1954—. F. 1930, g.m. Solveig Bergan fra Skjee, f. 1939. Skjelland var form. i Andebu Bondelag 1957—59. Kjøpte i 1974 også gården Vinnelrød (s. d.).

 

Bnr. 1 har 201 mål jord og 235 mål skog, beliggende øst for husene, mest gran, men også noe bok og annen lauvskog. Skogen brukes til beite. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. I «Kvernhusdalen» er det ennå massevis av humle etter gl. humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø avles til eget bruk og noe til salg. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy. Bebyggelse: Glt. framhus, påbygd ca. 1820, restaurert 1947, uthus bygd 1925, bryggerhus 1918, skjulbygning 1915, verksted, materialhus, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 2. 1954 boret etter vann og sammen med gnr. 26, bnr. 6 satt opp trykkvannsanlegg til framhus og uthus.

 

 

I 1914 satt opp sirkelsag sammen med tre naboer, nedlagt ca. 1925. Har hatt hestevandring. I 1913 kjøpt bensinmotor og treskeverk sammen med naboene; 1922 el. motor; 1950 treskeverket overtatt alene.

Marknavn: Smieekræ, Kvennhusdælen, Lemmen, Laevennæ, Brånæn.

Antikviteter: Et par gl. dører med merkelig lås.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 8 ungdyr, 4—5 griser. Avling: Ca. 50 t hvete, ca. 20 t bygg, ca. 100 t havre, ca. 150 t poteter, 2 à 3 mål kålrot.

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 8,31).

Kalles Nedistua.

Mads Kristoffersen 1822—62. F. 1799 på Skarsholt, d. 1877, g. 1822 m. Anne Marie Kristoffersdatter Askjem, f. 1799, d. 1887. Barn: Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Mads solgte gården i 1862 til sønnen

Kristoffer Madsen 1862—97. F. 1833, d. 1905, g. 1860 m. Maren Henriksdatter Haugberg, f. 1835, d. 1903. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Andrine Marie, f. 1862, g. 1) 1884 m. Hans Nilsen Gulli (se d.g.), 2) 1898 m. Anton Olsen Kjærås, se ndfr. 2. Trine Andrea, f. 1868, g. 1891 m. Hans Kristian Olsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 2). 3. Martine, f. 1871, g. 1890 m. Hans Rikard Andersen Døvle (se d.g., bnr. 3). I 1897 (skjøtet tgl. 1903) overdro Kristoffer gården for kr. 13 000 til svigersønn

 

 

Anton Olsen 1897—1906. F. 1860 pl Kjærås, d. 1954, g. 1898 m. enke etter Hans Nilsen Gulli, Andrine Marie Kristoffersdatter, f. 1862, d. 1932. Ingen barn i dette ektesk. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 000 til sin annen stesønn

Nils Hansen 1906—52. F. 1886 på Gulli, d. 1969, g. 1912 m. Ellen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. 4 barn: 1. Jørgen, f. 1912, se ndfr. 2. Åse, f. 1914, g. 1942 m. Jakob Kjærås (se d.g., bnr. 2). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Asbjørn, f. 1920, g.m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928; er gbr. på Døvle, bnr. 3 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Nils H. Skjelland gården for kr. 60 000 (heri løsøre for kr. 16 000) til sønn

Jørgen Skjelland 1952—55. Hadde forpaktet gården siden 1943. F. 1912, d. 1955 (etter en arbeidsulykke), ug. Var medlem av bygdeboknemnda. Bnr. 2 ble 1956 av foreldrene Nils og Sofie Skjelland for kr. 120 000 (herav for løsøre kr. 31 730) + fritt hus m.v. (5-årlig verdi kr. 5000) solgt til sønn

Håkon Skjelland 1956—. Hadde tidligere Døvle bnr. 3 (s. d.). F. 1917, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Øvre Skjelland, f. 1923. Barn: 1. Jorunn Marie, f. 1949, g.m. sjøm. Anders Orerød fra Sandar, f. 1948; bosatt Andebu. 2. Nils Håvard, f. 1953, eier Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Håkon Skjelland var medlem av styret i Andebu Sparebank 1966—78, formann i styret 1975—77.

Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1. Framhuset restaurert 1955. En gl. smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye/fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus. Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1, den el. motor av bnr. 2. Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde.

Marknavn: Hermandæl, Svenskemyræ, Bjønnerød, Skaugaulæ, Ulebærje, Ulven.

Antikviteter: Skap fra 1672, rosemalt kiste fra 1768, merket Hrl. D., rosemalt roskap antagelig fra slutten av 1700-tallet, glt. framskap. 6 stoler Jaget av Mads Kristoffersen for ca. 140 år siden, har hele tiden vært i bruk og er stadig like støe som nye («Andebustoler»), 1 gl. lås, sukkersaks, 2 tinnfater merket A.M.S. M.N.D. 1693, munnladningsrevolver, potetkvern, stor paraply, 2 omhengssenger, gl. ovnsplater, hvorav én er tidfestet til 1743 (foto i Kulturbindet s. 276).

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 20 høns. Avling: 80 t hvete, 15 t bygg, 100 t havre, 150 t poteter; høysalg ca. 40 tonn.

 

Husmenn på Skjelland

Der er ingen tradisjon i dag om husmannsplasser på Skjelland. Men på Nedre

Skjelland bnr. 1 er funnet tufter som kan være rester etter en plass. Underbruket Akernrød har neppe vært husmannsplass.

Kildene gir likevel et par opplysninger som viser at det må ha vært iallfall én husmannsplass på Skjelland på 1600- og 1700-tallet. I 1669 heter det at «Peder skomakers sønn er død på Skjellandplassen», og i 1864 er et barn død i «Skjellandstua». — Gullik Olsen Skjelland-plassen og h. Edel Olsdatter fikk 1795 sønnen Nils. Men de må snart være flyttet vekk, for folketellingen 1801 nevner dem ikke, og heller ikke folketellingene av 1845, 65 eller 75 oppfører husmenn på Skjelland.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER