INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Det var først ved den kgl. forordning av 1739 om «Skolerne paa Landet i Norge» at det ble skoleplikt for barn fra 7-årsalderen.

I den katolske tiden var det kirken som hadde ansvaret for at barna ble opplært i den kristne tro. Alle barn måtte døpes, og presten kontrollerte at de hadde de kunnskaper som var påbudt når de senere kom til skrifte.

Etter reformasjonen i 1536 ble det klokkerne (degnene) som skulle forestå undervisningen. Klokkerne skulle være «studeret», som det het, men det kunne nok ofte være så som så med kunnskapene deres. Barna måtte lære trosbekjennelsen, Fadervår, de ti bud og forklaringene til budene. Denne undervisningen foregikk gjerne om søndagene, enten før eller etter høymessen. Klokkeren sa fram setning etter setning, og barna gjentok etter ham til de kunne det utenat. Også ungdommen ble til dels samlet sammen fjerdingvis til undervisning på ukedagene. Presten hadde plikt til å føre tilsyn med undervisningen. Men noen fast opplæring i lesning fantes enda ikke.

Likevel har det nok også på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet vært muligheter for noe mere undervisning i bygda, slik vi hører om at det har vært andre steder i Vestfold. Velstående bønder har kunnet la sine barn få en viss opplæring i lesning, skrivning og regning ved å betale en lærer, som kan ha vært klokkeren, en prestesønn eller huslæreren i prestegården; og en og annen begavet gutt fra bygda kan nok også ha gitt slik undervisning.

I gamle dokumenter finner vi av og til faktiske vitnesbyrd om bønder som kunne lese og skrive, selv om disse naturligvis var rene unntakelser:

1660. Hans Skorge hadde betjent retten i et skifte på Gjerstad, men han hadde ikke underskrevet, enda han kunne lese og skrive.

1684. Det omtales en obligasjon fra Ivar Svenssøn Nomme med hans egen underskrift.

1693. Ved et skifte på Hvitstein opplyses at enken hadde oppfostret barna av første ekteskap «och med fornøden kost, klæder samt skolegang og andet fornødent».

1714 nevnes Jørgen skolemester, den første «bygdelæreren» vi vet om.

I en visitasberetning fra 1737 heter det at hos ungdommen «befandtis allesteds god kundskab i deris Christendom: alleene udi Annebo Præstegield vare de fleste meget maadelige; imidlertid lovede Præstens Søn Peder Crøger at oprette denne forsømmelse ved overhørings holdelse udi fiærdingerne».

1738. En gutt som tiltaltes for tyveri i Tjøme kirke, hadde gått i skole og lært sin barnelærdom mens han var hos Ole Liverød i Kodal. Han leste det 7. bud i retten, men han hadde ikke fått gå til alters p. g. a. vankundighet.

I 1730-åra ble det fra høyeste hold arbeidet sterkt for å få istand en folkeskole i Danmark og Norge. En drivende kraft i Christiania stift var den kjente biskop Hersleb, som fikk innført konfirmasjonen i stiftet alt et par år før den ble lovfestet i 1737. Han ivret sterkt for en alminnelig bedring i lese- og skrivekyndigheten, det fikk være slutt på å «lære katekismen som papegøyer». Som et ledd i dette arbeid ble i 1738 sendt ut 4 spørsmål til alle sogneprester. Der ble spurt om hvor mange skoler det trengtes i hvert sognekall, hva en skolebygning ville koste og om det forelå noen gaver i menigheten til dette formål.

Sogneprest Michael Crøger svarte for Andebu's vedkommende nokså kortfattet således:

«Andgaaende Skolevæsenets indrettelse paa landet, da synes mig efter min ringe Skiønsomhed, at det var bæst, man kunde holde en skolemester i hvert Sogn, som kunde logere hos bønderne, eftersom endeel af dem har huusrom noch, hvor ungdommen kunde tilholde, og kunde man altsaa slippe den store bekostning til skolehuusernes opbyggelse, og kunde saadan skolemester iche have ringere til løn end 20 rd. aarlig foruden frie kost, brende og lys, og paa det, at det ej skulde falde een bonde for tungt alle tider at holde skole for ungdommen kunde hand 3 de gange om aaret rejse omkring i fierdingene, og tage logement i samme fierding.

Dette er saa vit efter min enfoldighed en ringe betenchning derom af

Michael Crøger.

Anneboe d: 24 February 1738.»

 

Skoleforordningen av 1739 stilte så store krav at den vanskelig kunne realiseres, og det kom derfor en ny forordning i 1741.

 

Bygda får fast skoleundervisning.

I henhold til sistnevnte forordning ble det så satt igang omgangsskoler i Andebu på grunnlag av et reglement vedtatt på Andebu prestegård i 1743. Ifølge dette reglement ble prestegjeldet delt i 3 skoledistrikter: hovedsognet, Kodal og Høyjord. Det skulle være 3 skoleholdere. Klokkeren er over-skoleholder og besøker skolene etter prestens anvisning. Skolen tar sin begynnelse første mandag etter takksigelsesfest og varer til annen søndag i advent. I de tre onnetidene, plogen, slåtten og skuren, er det fri for skolehold. Skoleholderne må selv sørge for kost og losji i den tid de ikke holder skole, men nyter ellers disse ting fritt hos den bonde hvor de leser (også på søn- og helligdager), og må ta til takke med å få det så godt som bonden selv har det. Husmenn, og bønder som ikke har skolebarn, er fri for å holde skoleholderen med kost og losji, når de bare betaler andelen til hans lønn. Lønnen er 1 ort av hver fullgård og forholdsvis av de mindre gårder. I artikkel 8 heter det om undervisningen:

«Skoelen begyndis med Bøn og Sang samt et Capitels Læsning af den Hellige Skrift og ligeledes endis, dernest lærer Børnene fornemelig reent at stave og læse i Hvilken Dansk Bog det kunde være, som og at forstaae Tall og at kunde opslaae i Bibelen, fornemmelig i det nye Testamente hvad Stæd man vill forelægge dem, Hvorfore det er nødvændig at Skoelemesteren tidt og ofte før Bøn holder et qvarters Tiid Cathechisation med dem ganske enfoldig saaledes at de kunde komme til at kiende deres Naturs dybe Fordærvelse og Guds saliggiørende Naade i Christo Jesu vor Herre...» I 9. artikkel tales om skoleholdernes svakhet i alderdom eller sykdom. De skal da holde en annen, som presten godkjenner, med lønn.

I 1757 kom det visse endringer i skolereglementet for Andebu. Hovedsognet ble delt i to skoledistrikter og fikk altså to skoleholdere. Alle gårdbrukere, også de som ikke har barn, skal holde skolerom og gi skoleholderen det fornødne. Lønnen for hver skoleholder skulle være 12 rdl. årlig; hver fullgård betaler 72 skill, og de mindre gårder forholdsvis. Kirkevergene skulle være skoleforstandere. Sogneprest Peder Crøger mener i 1773 at skoleholdernes lønn bør forhøyes noe, men han er klar over at det er vanskelig med innkasseringen av lønnen på grunn av «sognets fattigdom».

Vi har ikke så mye opplysninger om resultatene av undervisningen i omgangsskolen i siste halvdel av 1700-tallet. Men på et tingmøte i 1754, hvor det ble opplest et kgl. reskript, foreviste sorenskriveren reskriptet for almuen, og «især for dem som kunde skiøne paa skrift, at det var hans Majestets egen allernaadigst udgivne Rescript, hvilket og blev seed og befunden af Lensmanden og dem iblant Almuen som det kunde læse og paaskiønne».

 

Hva hadde de av bøker på gårdene?

Av interesse når det gjelder opplysningsnivået er spørsmålet om hva bøndene hadde av bøker på gårdene. Ifølge Lorens Berg var det allerede på 1600-tallet bøker på noen gårder, han nevner særskilt Trevland og Hasås.

Vi har notert hva som oppgis av bøker ved endel skifter på 1700-tallet, og det er i grunnen overraskende hvor ofte bøker nevnes blant løsøret. Det er tydelig at leseferdigheten begynte å bli mere utbredt utover i århundret, ihvertfall såpass at husfaren kunne lese av postillen og synge fore av salmeboken, og så lærte vel de andre noe av det utenat. For det er praktisk talt utelukkende religiøse bøker vi finner nevnt i denne tiden. Ofte er det jo bare en eller et par bøker på en gård, men ikke sjelden nevnes det 5, 6, 8 og endog 10 bøker, vanligvis da hos mere velstående bønder.

Vi har også undersøkt hvilke religiøse bøker som forekommer hyppigst (bortsett fra salmebok, huspostill, bibel og nytestamente, som selvsagt er de vanligste), og vi nevner nedenfor de som forekommer tre ganger eller mere. Mest populær er tydeligvis Petter Dass's «Cathechismus i Sange», dernest følger (uten angitt forfatternavn) «De bedendes Kjede», «Christendommens Kjerne» og «Den himmelske Herredag». Mindre hyppig forekommer skrifter som «Aandelig Siunge-Chor», «Den bibelske Kjerne», «Den sande Livsens Vej», «Værdig Gjæst ved Herrens Bord», «Paradisets Urtegaard», «Sjælens Apotech», «Den aandelige Markenstiid» o. m. a.

Interessant er det å se at flere tydeligvis kan ha eid en bok sammen. Således heter det i skiftet på Nomme i 1737 at boet eier ¹/₃ i «Den bibelske Kjerne», og ved skiftet på Skorge i 1742 oppgis at boet eier ½ i Müllers huspostill og ½ i Dr. Luthers huspostill.

Bare 2 ganger har vi støtt på en verdslig bok i dette tidsrommet. Det er ved skiftet på Våle i 1763 etter Tor Gulbransen, hvor det nevnes en «Lovbog» (antakelig er det Christian V's norske Lov) og på Skorge i 1809, hvor det omtales en «Drømmebog», det er nok en bok med drømmetydninger; slike var populære og fantes på gårdene helt ned i vårt århundre.

 

Omgangsskolelærerne.

Til omgangsskolelærere tok man i den første tiden mest oppvakte bygdegutter, som på denne måten fikk avtjent sin verneplikt. Stort sett synes de å ha gjort godt arbeid, forholdene og deres beskjedne utdannelse tatt i betraktning.

I sin reiseinnberetning fra 1805 sier Ckristen H. Pram om Jarlsberg bl. a.: «Et skoleseminarium ble opprettet her (dvs. i Tønsberg) for noen år siden, men stanset [det var i drift i åra 1798 til 1802. Red.] etter å ha avgitt noen vel underviste «Subjecter». Det var vanskelig å anbringe dem slik at de uten kummer kunne leve ved å utbre det de hadde lært, hvortil ingen foranstaltning var eller ennå er føyet.»

I 1807 skriver prost Sartz i sin visitasberetning om «ungdommens kundskab» i Andebu bl. a.: «I dette Præstegield lever en gammel Klokker, som oppebærer de ved Reskriptet af 8de August 1800 Skoleholderne tiltænkte Indkomster. Disse lønnes derfor ligesaa slet, som for 50 Aar siden, nemlig med 12 til 13 Rdl. om Aaret. Duelige kan de altsaa ikke være. Men da Præsten bestandig søger efter og har hidtil været heldig nok at faae, flittige, ordentlige og sædelige unge Mænd, og — hvad meere er — da Sagen selv ligger den gode Faye (sognepresten) paa Hierte, udrette disse Skoleholdere meere, end man efter Ovenanførte kunde vente. Jeg fandt ogsaa Ungdommen i det Heele at have giort kiendelige Fremskridt i kristelige Kundskaber og nyttige Øvelser fra mine forrige Visitatser i dette Præstegield.»

Det følgende år fremgår det av visitasberetningen at skolekassen fikk sine inntekter noe forbedret, bl. a. skulle hver konfirmant «som ikke er fattig», bidra med ikke mindre enn 16 skill., og sognepresten skulle yte et frivillig bidrag på 4 rdl. årlig. Skoleholdernes lønn ble noe forbedret.

I 1809 får sogneprest Faye av prosten ros for sin «samvittige Omhu for Ungdommens Oplysning, som ved Forberedelsen til Konfirmation og ved SøndagsKatechisationen er umiskjendelig rosværdig og erfaredes af mange af de ved Visitatsen til Katechisation fremstillede Unge». Dagen etter samtalte prosten med prestegjeldets skoleholdere, «hvoraf de 3 nuværende og en ligeledes fremstillet vordende, ere ret skikkede til at kunne dannes til duelige Lærere, hvilken Sag anbefales til Hr. Pastor Faye».

I 1810 har prost Sartz gitt en ganske utførlig «Indberetning om de omgaaende Skoleholdere og Skolernes Tilstand». Derav sees at Andebu fremdeles er delt i 4 skoledistrikter (kretser):

1. Østre Andebu (3 roder, 70 barn).

2. Vestre Andebu (3 roder, 78 barn).

3. Kodal (3 roder, 56 barn).

4. Høyjord (3 roder, 56 barn).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Skolene er ikke inndelt i klasser. Det gis undervisning «fra 7—8 om Morgenen til langt ud paa Aften, Nogen Frihed imellem». Den årlige undervisning varer: i 1. krets 1—2 måneder, etter gårdenes beliggenhet, ferien gis i 4 måneder; i 2. krets ca. 2 måneder; i 3. krets ca. 2 ½ måned, distriktet er ikke så stort; 4. krets: 1—2 måneder etter gårdenes beliggenhet.

Undervisningen tok først og fremst sikte på å gi barna en viss ferdighet i lesning; at det enda ikke var så mange som drev det til noe større i regning og skrivning, framgår av følgende tall: av barna i 1. og 2. krets var det begge steder bare 8 som lærte å regne og skrive (men, sier prosten i en anmerkning: «Fleere vil blive, Tilbøyeligheden hertil voxer»), i 3. krets 4, i 4. krets 7.

Som lese- og lærebøker ble benyttet «Nød- og Hielpebog» og «Nye Kristelig Psalmebog» samt Saxtorph's «Udtog». Stave- og lesetavler er innført.

Prosten har gitt følgende vitnesbyrd om skoleholdernes «Fliid og Sæder»:

1. krets (Peder Hansen Ødegården) 6 (= Utmerket godt)

2. krets (Erik Torsen Lerskall) «Et godt Hoved og tegner sig ypperlig»

3. krets (Jørgen Mikkelsen Holand) 4 (= Godt)

4. krets (Jakob Jørgensen Aulesjord) 4 (= Godt)

Til slutt heter det at «Børnene søge her flittig Skolen».

 

I 1817: «Skoleholderne ere flittige og brave Mænd, men ikke meget duelige. Deres Dannelse er maadelig, og de Tiltrædende uddannes sædvanlig af de Fratrædende, og ingen bedre Udsigt for Tiden. Ungdommens Kristendomskundskab er noget bedre end i de sidst nævnte Bygder (dvs. Brunlanes, Hedrum og Lardal).

To år senere erklærer prosten seg «særdeles tilfreds» såvel med «Tilvæxten i Ungdommens Christelige Kundskaber» som med «Lærernes umiskjendelige Flid». Prosten erfarte videre «til sin store Fornøielse at Menigheden i det Hele bestod af sædelige og ordentlige Mennesker, at der gaves faae eller ingen Spil- eller Drikkehus, hvor Anledning gives til Forførelse, at Helligdagens overholdes, og at ikke nogen Misbrug eller Laster findes enten almindelig udbredt eller i nogen høi Grad.»

Angående skolevesenet heter det at «Ihvorvel Provsten ønskede at kunne see de 3de ældste Skoleholdere, der haver tjent, den ene i 21, den anden i 13, den 3 de i 12 Aar, bedre lønnede af Skolecassen end hidindtil, saa have dog de Tilstædeværende saa mange fornuftige og gode Grunde til at afstaae dette, at Provsten kunde ikke andet end tilkjende dem sit Bifald, og fornemlig i Betragtning af, at Herr Pastor Faye havde forskaffet de tvende Ældste passende Jordbrug, og saavel disse 2de, som den 3 de Ældste, havde noget lidet at fortjene ved at forrette for den gamle og nær Døden liggende Klokker [vel Hans Pedersen Holt, som døde 1823, 84 år gl. Red.]».

J. Kraft sier i sin «Norges Beskrivelse» fra 1822 at «Oplysningen (i Jarlsberg) gaaer frem, vel ikke med stærke Spring, men desto tryggere».

Under prostevisitasen i 1826 (det er nå Budde som er prest i Andebu) heter det at kristendomskunnskapen hos ungdommen var så noenlunde, i boklesning vaklet atskillige. Prestegjeldet hadde 4 omgående skoleholdere, 2 i hovedsognet og 1 i hvert av anneksene, av hvilke de 3 var tillike forsangere. Deres årlige undervisningstid var 8—9 måneder.

Tre år senere er prostens attest omtrent den samme. 3 av skoleholderne tjener nå 36 â 37 spd. i året, den fjerde henved 30 spd.

Ved visitasen i 1830 er den myndige Otterbech tiltrådt som sogneprest. Han preket over Eph. 6, 4 om foreldrenes plikt angående deres barns kristendomsundervisning. Prosten skriver at han talte med «orden og tydelighet», og ungdommens kunnskaper og skoleholdernes katekisering var blitt bedre under den nye sogneprest. Det ble vedtatt av skolekommisjonen (som nå hadde erstattet det tidligere skolestyre), sognets valgmenn og den øvrige forsamling at avgiften til skolekassen skulle forhøyes fra 72 til 96 skill, for hver fullgård, og lærere skulle ikke ansettes uten at de var blitt underkastet en eksamen for skolekommisjonen.

Ved biskop Sørenssens visitas i 1832 talte Otterbech over Luk. 11, 28 «med tydelig stemme og med varme». Biskopen var i det hele tilfreds med ungdommen, og i boklesning sto ingen av de mange han prøvde, tilbake. Omgangsskoleholdernes lønn sees nå å være satt ned i forhold til tidligere, nemlig til 18, henholdsvis 13 spd. i året; dette skyldes antagelig den nye normallønn som var blitt fastsatt ved skoleloven av 1827. Og det varte mange år før lærerlønningene ble vesentlig hevet igjen.

Skoleloven av 1827 hadde påbudt faste skoler i alle hovedsogn, men det gikk langsomt med gjennomføringen av dette. Ved prostevisitasen i 1836 er det ingen fast skole, og det tok ennå lang tid før slike skoler ble opprettet i Andebu. Prosten hørte «med særdeles Fornøielse Ungdommen svare saavel paa Sogneprestens (Otterbechs) som paa mine Spørgsmaal», og boklesningen var god. De 4 skoleholdere underviste 8 â 9 måneder i året, og det var ingen motvillighet i å motta dem. Omtrent 300 barn nøt undervisning. Ca. 25 skolesøkende forsto (foruten å lese) å skrive og regne, og det var ingen skolepliktige som ikke søkte skole. Om skoleholderne opplyses at kirkesanger Peder (Per) Hansen har tjent 38 år, skoleholder Jørgen Mikkelsen har tjent 30 år, skoleholder Kristen Olsen 20 år, og skoleholder Erik Tostensen 12 år; alle har en årlig lønn på 18 spd. Deres lønn utredes av skolekassen. De ansees i alminnelighet vel skikket. Det var for tiden ingen mangel på «skoleholdersubjecter».

Hindringer for skolevesenets utvikling var, fortsetter prosten, dels tynn befolkning, dels formuesmangel hos den ringere gardmanns- og husmannsklasse, og dels vel også manglende sans for kunnskap og opplysning hos den eldre del av befolkningen. Imidlertid påtenktes et nytt 5. skoledistrikt (noe som også ble gjennomført i 1845). Det fantes ingen ukonfirmerte over 19 år. Der var ingen boksamling i bygda, og «der antages ikke at være Grund til at bevilge offentlig Understøttelse til saadan Bogsamlings Oprettelse». Prosten finner likevel at opplysning og almennyttige kunnskaper er gradvis tiltagende blant almuen i de siste desennier.

Også i de følgende år er prosten utmerket vel tilfreds med ungdommens kunnskaper, både i lesning, forklaring og bibelhistorie, og det skinner klart gjennom at mye av æren for dette tilkommer presten, Otterbech.

Fra prost Münsters visitas i 1846 foreligger en utførlig protokoll, og vi gjengir noen utdrag av den:

 

Overhøring.

Den 28. aug. 1846 var det overhøring i Høyjord skoledistrikt, som bestyrtes av den 20-årige konstituerte skoleholder Johan Hansen. Av 79 barn møtte 52, hvorav 44 i øverste og 8 i nederste «avdeling». Overhøringen begynte med et salmevers; sangen var måtelig. Læreren kom med noen få spørsmål fra forklaringen, og dernest overhørte visitator. Kun måtelige kunnskaper, og innenatlesningen var også måtelig. Som lesebok bruktes dels Det nye Testamente, dels bibelhistorien.

Dagen etter, 29. august, holdtes overhøring i Mellom Andebu skoledistrikt, det nye 5. distrikt som nettopp er opprettet, slik at det nå er 3 distrikter i hovedsognet. Overhøringen foregikk på Bråvoll hos Lars Kristoffersen. Dette distriktet bestyrtes av den 20-årige skoleholder Abraham Andersen Vegger. Av 41 barn møtte 17, hvorav 4 av nederste avdeling. Læreren begynte med katekisering av første artikkel rett godt, hvoretter visitasen fortsatte som vanlig. Unntatt to drenger røpet de øvrige en såre tarvelig kunnskap og var meget trege i svar, men innenatlesningen gikk rett godt, dog var den ikke nøyaktig. Som lesebok bruktes bibelhistorie og nytestamente. Inventaret manglet bibel og postille.

Samme dag og samme sted kl. 11 form. holdtes overhøring i Vestre Andebu skoledistrikt, som ble bestyrt av den 20-årige Torger Jacobsen, som ikke var eksamineret. Av 81 barn møtte 40, alle av den øverste avdeling. Læreren begynte med en salme, som ble sunget falskt og uten deltagelse fra barnas side. Dernest katekiserte han i all simpelhet med bokens ord; visitator fortsatte. 4—6 barn var flinke og raske, med gode kunnskaper. Resten var også her temmelig måtelig veiledet til svar, skjønt muligens kunnskapene hos flere ikke var så ringe som det syntes, og i alle fall bedre enn i foregående distrikt og i Høyjord. Innenatlesningen var som i forrige distrikt og ikke nøyaktig. Av inventar manglet grunnlov og regnebok. Nærværende var, foruten sognepresten, lensmannen herr Larsen.

Fremdeles samme dag, kl. 4 em., var det så overhøring i Østre Andebu skoledistrikt på Østre Flåtten hos Nils Nilsen. Distriktets bestyrer var den 24-årige skolelærer Johan Guttormsen. Av 70 barn møtte 48, hvorav 9 av nederste avdeling. Etterat et salmevers var avsunget litt falskt, begynte læreren med noen simple spørsmål etter boken; visitator fortsatte som vanlig. Distriktet var bedre enn noe annet i Andebu, og innenatlesningen gikk også rett godt. Av inventar manglet postille og regnebok. Nærværende foruten sognepresten var medhjelperen Hans Gulbrandsen Holt.

Til gudstjenesten den 30. aug. i Andebu kirke var ungdommen møtt tallrikt fram. De konfirmerte røpet meget god kristendomskunnskap og selvstendighet. Innenatlesningen var tålelig god. Kingos salmebok ble brukt.

Samme dag etter gudstjenesten holdtes visitasmøte i Andebu kirke. Menighetens forhold er sedelig og kristelig. Drukkenskapslasten avtar og er nesten sjelden. Gudstjenesten bivånes flittig og med ro og orden. Husandakt er alminnelig. Samlinger til andaktsøvelser utenfor kirken er i den senere tid alminnelige, men skjer alltid med orden og rolighet. Katekisasjon avholdes om sommeren når det ikke er altergang i forbindelse med gudstjenesten; dog bivånes den ikke alltid flittig. Konfirmasjon holdes en gang årlig ved Michaeli tider (mikkelsmess). Forberedelsen varer ca. 10 måneder med 2 dagers ukentlig undervisning for hver av de 2 avdelinger om sommeren og 1 dag ukentlig om vinteren. Der er 3 skoledistrikter i hovedsognet og ett i hvert anneks, dog hører enkelte av gårdene i anneksene til hovedsognet. Det blir ikke tale om fast skole før klokkeren Peder (Per) Hansen, 69 år gl., som bruker klokkergården Gåserød, avgår. Han fungerer nå bare som klokker, ikke som lærer. Ved Kodal er læreren også kirkesanger, men ikke ved Høyjord. Lærere som ikke er klokkere, har 18 spd. i lønn av skolekassen, og 10 spd. årlig av klokkerens inntekter deles mellom de 3 skoleholdere i hovedsognet. Almuens opplysning er i tiltagende. Andaktsmøter mangler ikke, men derimot et almuebibliotek.

Den 31. august holdes overhøring i Kodal kirke over skoledistriktets barn. Av 77 barn møtte 72 (altså her meget godt frammøte), derav 21 i nederste avdeling. Læreren, Abraham Halvorsen, 28 år, sang rett godt og katekiserte meget bra. Ungdommen var meget flinkere her enn i andre distrikter. Også innenatlesningen gikk godt, især for pikene. Her likesom i de andre distrikter manglet psalmodikon.

I visitasberetningen for 1847 heter det at sedeligheten var i framgang, især m. h. t. brennevin. Natteløperi finner vel sted, dog ikke i den forargeligste skikkelse, og mindre enn før. De tilstedeværende lovet å virke hva de kunne for å få avskaffet denne uskikk. Banning og svergen fant nesten ikke sted i menigheten. Prestegjeldet hadde ingen fast skole. Lærerlønnen lå mellom 20 og 30 spd. årlig. Bare på enkelte avsides gårder manglet barna anledning til å søke skole 8 uker årlig.

I 1849 nevner prosten at to av lærerne ennå ikke hadde fast ansettelse, men fungerte midlertidig, inntil de hadde avlagt den befalte prøve. Under visitasen ble den ukonfirmerte ungdom over 12 år eksaminert av sine skoleholdere i Andebu hovedkirke. Kristendomskunnskapen var god, og flere var vel bevandret i bibelhistorien. Skoleholderne tilfredsstillet prosten særdeles, og især enkelte av dem viste sjelden dyktighet i å katekisere.

I 1830- og 40-åra hører vi stadig om at folk får mulkt, gjerne 1 ort, for ikke å ha sendt sine barn til eksamen, og ungdommer på 16—18 år må bøte fordi de ikke har møtt til den offentlige katekisasjon (overhøring) for å vise at de har holdt sine konfirmantkunnskaper vedlike. Slike bøter nevnes senere i århundret også. I 1870 fikk således 32 ungdommer 2 ort 12 skill. (= ½ spd.) hver i mulkt for å ha forsømt katekisasjonen i kirken. Og i 1880 bestemte skolekommisjonen at det ville bli mulkt for alle barn som forsømte skolen mere enn 6 dager hvert halvår.

Når det gjelder konfirmantforberedelsen, kan det ha interesse å gjengi noen av de 100 spørsmål og svar angående religionen som lærer Ole Sørensen nedskrev etter prestens diktat til konfirmantene i 1884:

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

No. 1.

Hva er religion?

Kunnskapen om Gud og hans vilje samt om den måte hvorpå han vil æres, lydes, tilbedes og dyrkes av oss.

No. 2.

Hva nytte har vi av religionen?

Den opplyser, forbedrer og trøster.

No. 3.

Hva opplyser religionen oss om?

Om Gud, forsynet og udødeligheten.

No. 4.

Hvorledes forbedrer religionen oss?

Ved å undervise oss om pliktene, om Guds vilje, inngyde oss aktelse for oss selv, vise vår bestemmelse, vise oss veien vi skal gå, målet vi skal trakte etter og eksemplet vi skal følge.

No. 5.

Hva er vår bestemmelse?

At støvet må komme på jorden igjen som det var før, og ånden må komme til Gud igjen som gav den.

 

Skoleloven av 1827 hadde som vi hørte forutsatt opprettelsen av faste skoler. Men i Andebu, som mange andre steder, fortsatte omgangsskolen ennå et halvt århundre, til dels enda lenger. Vi skal nå høre litt nærmere om denne skolen.

 

Hvordan var det på omgangsskolen?

Vi gjengir et par beretninger fra livet på omgangsskolen i 1870- og 80-åra, fortalt av Andebu-sokninger som selv hadde gått der. Vi gir først ordet til Ole Bråvoll (f. 1872):

«Omgangsskolen holdt til lenge eller kort på hvert sted, alt etter hvor stor gården var, men ikke mindre enn én dag på hvert sted. På småplasser kunne den være en dag hvert annet år, på store gårder opptil en uke i året. I stuen var det gjerne et stort langbord og ett eller to slagbord satt etter hverandre. Skolemesteren satt på en stol ved den ene enden av bordet, jentene på en eller to krakker ved veggen, guttene på krakker eller på et bord lagt over tre stoler ved den ene enden av bordet og et par ved tverrenden av langbordet. Ble det for lite rom med dette, så satt de her og der i stuen, og også noen i sengen. I Vestistua på Torp var det en gang over 30 barn, så det kunne bli trangt om plassen somme tider.

Eldre folk satt gjerne inne for å høre på, samtidig som de arbeidet med et eller annet. De spant, sydde, strikket, laget sopelimer, gjorde bøtter, lappet sko e. l. Det var alltid noe å gjøre. Men småbarna fikk ikke være inne i skolestua.

Skolen begynte kl. 9 om morgenen og holdt på til ½ 4 om ettermiddagen. De tok til med å synge et vers fra salmeboka — alle som kunne lese hadde den med. Så leste skolemesteren noe eller holdt en bønn mens alle sto. De hadde ingen timetabell, læreren sa fra til hver tid hva de skulle ha, men de hadde iallfall alltid religion først. De hadde da katekisme eller også brukte de Saxtorphs «Udtog» av Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed», og så Volrath Vogts bibelhistorie. Alt skulle de kunne utenat, og jo raskere de kunne få ramset det opp, jo grommere var det. De sto mens de sa fram utenatleksa. Når én feilet på et eller annet sted, fikk han sette seg og lese over leksa med det samme, og etter en stund ble han hørt påny. Var det ennå galt, fikk han leksa om igjen til neste dag, eller også måtte han sitte igjen eller sitte i skammekroken.

Så var det lesing i testamentet eller fra Jensens lesebok. Den eide barna selv og hadde med hver dag. En sto opp og leste høyt mens de andre fulgte med, to om hver bok. Om en stund kunne skolemesteren si: «Nå kan dere lese lavt», og så skulle alle gjøre det, mens læreren drev fram og tilbake på gulvet og røkte tobakk.

De flinkeste guttene og jentene ble satt til å lære de minste barna bokstavene fra lesetabeller som skolen eide. Og de kunne nok ha litt moro seg imellom mens de holdt på med det. En gang var det en liten frimodig maur som forundret spurte: «Er de' e dæn vesle driten der, dæ?», sa'n.

Andrine Bråvoll (f. 1843) fortalte at i hennes skoletid var det enda bare gutter fra velstående hjem som foruten lesning også fikk lære litt skrivning og regning. Hun selv fikk undervisning i dette av morfar sin, som var klokker. Hun lærte å skrive norsk skrift (dvs. gotisk), senere lærte hun også «latin» (dvs. vår nåværende antikva-skrift), men regning var det dårlig med.

Før 1848 kunne jo ikke kvinner arve mere enn halvparten så mye som brødrene sine, og en regnet med at alle kvinnfolk ville få en mann, som kom til å styre med det hun arvet eller sparte sammen. Og da hadde de ikke bruk for å skrive og slettes ikke for å regne. Men etterhvert fikk også kvinnene mere aktelse, og i 1850- og 60-åra fikk noen av dem lære å skrive. De kunne telle til tyve tidligere også, men ikke lenger, for da begynte de på igjen og hadde så og så mange «kjau». Kristen Stålerød, f. ca. 1800, sa f. eks. at han hadde fått tretten og kjue (= 33) fisker. Dette lever ennå i vevinga, for vevskjea er fremdeles på så og så mange kjau. I hodet kunne de både slå sammen, trekke ifra og dele, men de kunne ikke sette opp et regnestykke.

Henrik Torp (1812—84) kunne skrive navnet sitt, men ikke mere, og han kunne bare slå over i hodet. Han holdt regnskap med husmennene og annet med en pinne med skorrer i for hver, enda han var den rikeste mannen i prestegjeldet i sin tid. Ole Ellefsen Hallenstvedt (f. 1820) kunne også bare skrive navnet sitt. Nils Nilsen Engerønningen (f. ca. 1820) kunne skrive litt mere enn navnet.

Når barna ble større, fikk de skjønnskriftsbøker og penn og blekk. De skrev etter leseboka. Diktat og grammatikk var det aldri snakk om. Skolemesteren hadde fri kost og losji der skolen ble holdt. Barna hadde gjerne med seg grøt og melk i et spann. Senere ble det skikk å ha med seg potetlompe med smør på, eller kakeskiver, eller vafler, og en flaske med melk. Ole Nilsen Ønne (f. 1864) fortalte at han likte best at mormoren klinte på skolematen for ham, for hun brukte tommelfingeren og da ble det mere smør enn når moren brukte kniven. Annet enn smør på maten var det aldri snakk om.

Senere ble jo undervisningen bedre. Fra 1870-åra ble det bestemt at både jenter og gutter skulle lære å telle og skrive tallene til hundre. De måtte også lære å sette opp regnestykker og lære multiplikasjonstabellen, og det var nok en hard nøtt å knekke for mange. Til å begynne med fikk vi øve oss på en kuleramme. Da Kr. Kristoffersen Nøklegård (f. 1864) gikk på skolen, hadde de fått veggtavler. Læreren skrev på tavla med kritt, og barna skrev etter med griffel på hver si steintavle.

Skulle skolen være et annet sted neste dag, så flyttet skolemesteren om ettermiddagen. Han fraktet da med seg det han trengte til undervisningen i ei blå kiste. I den lå det: 1 bibel, 15—18 testamenter, 1 bibelhistorie, 1 Palestina-kart, Parmanns 40 bibelske bilder og papp-plater, 1 katekisme, 1 forklaring, Saxtorph's Udtog av Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed», 1 salmebok, 1 salmodikon med tabeller, zifferbok og koralbok. Videre 15—18 lesebøker av 1., 2. og 3. skoletrinn i Jensens lesebok, Parmanns tavle på kjepper over de metriske mål- og vektsystemer, 1 inndelt meter av tre, 1 inndelt kubikkdm til å ta fra hverandre, sinkkasse til den, 1 valseformet liter, 1 kilo av jern, 1 hg, 1 dg og 1 g av messing. Så 1 globus, 1 fargelagt europakart, 1 verdenskart og 1 norgeskart, Asbjørn Knutsens norgeshistoriske bilder på papp-plater og 3 anatomiske bilder av menneskekroppen, opprullet på kjepper.

Torpekretsen. Kristen Vegger er den første skolemesteren jeg vet om her. Hva slags opplæring han hadde, vet vi ikke, men han lærte barna både å skrive og regne, ihvertfall guttene, og også noen av jentene. Abraham Iversen og Johan Iversen Nes var brødre, fra Nes-Enga i Høyjord. De var en stund hver i denne kretsen. De var snille karer, men døde begge tidlig av tæring.

Kristian Martinsen var i Torpekretsen en kort tid, kom senere til Kodal. Jeg vet bare om ham at han diktet en vise som var svært populær en tid. Etter ham sto kretsen uten lærer i 1 ½ år. Abraham Nilsen holdt skole på Skarsholt; han var der hver fjortende dag, holdt fjerdingsmøte og ga lekser. Han var visstnok seminarist.

Lars Joh. Abrahamsen Bergh fra Høyjord vikarierte her en tid. Han var underoffiser og hadde et lærerkursus fra Slagen. Han var en dyktig lærer.

Så kom Julius Skau hit i 1869 fra Skiptvedt. Han var agronom og hadde gått et skolemesterkursus i Østfold. Han var også jeger, fisker og fuglefanger, og det hendte han dro ut tidlig om morgenen på årfugljakt og glemte hele skolen. Han var en sprek kar og likte å være med på gårdsarbeide om ettermiddagen der hvor skolen ble holdt. Det gjorde han uten betaling. Lærerne hadde ellers ingenting med gårdsarbeidet å gjøre. På en auksjon på Stålerød ropte Matias Gulleiksen Slettingdalen: «En dale' te dæn som lægger mæ på ryggen!» «Det kunne væræ morro å prøve,» sa Julius, tok Matias så det sakk i ham og sto ferdig om han ville prøve en gang til. Den andre kom bare og sa: «Ta klokkæ, jæ har ingæ pæ'eng!» «Nei, ha klokkæ di, du! Jæ har be're rå' te ei klokke jæ enn du,» sa Julius.

Først i 1870-åra kom Rolf Gundersen, som var fra Sauherad i Telemark. Han var snaut nok full-lært, men han var særlig flink til å lese opp. Etterat han kom hit, var han en to—tre uker hos skuespiller Isachsen og lærte mere om denne vanskelige kunsten. Han var så god at Lina Bråvoll hadde hørt gjetord om ham på Hedemarken lenge før hun visste hva Andebu var for noe.

I 1875 ble det satt opp skolehus på Tolsrød («Gamleskolen») for kretsen. Da ble det to klasser der. Men Gundersen hadde omgangsskole i Dalsroa og Heia også. Det var nokså het diskusjon på forhånd om hvor skolen skulle ligge. Noen ville ha den på Nøklegård, fordi det lå nesten midt mellom Nyørk, som var lengst vest, og Ellevsrød, som var lengst øst. Andre ville ha den på Tolsrød, fordi det da ville bli lettere å komme fram sønnenfra. De holdt flere møter om dette, og de kjeglet og var så sinte at de knytte neven under nesa på hverandre og dro hverandre i skjegget! Men det ble nå til at huset skulle stå på Tolsrød. Tømmer og bord la de til etter utregning på grunnlag av matrikkelskylda. Men ekstra gulvbord fikk de tinget i Trolldalen. Ole Torgersen Dalen satte opp grunnmuren og gjorde alt tømmermannsarbeidet. Takstein og klinkstein fikk de fra teglverket på Halum, dører og vinduer fra Preben H. Vegger, kakkelovner fra byen, og Anton Ellevsrød satte inn glass og kledde huset. Også utgiftene til dette ble utlignet etter matrikkelen. Til skolegård hadde de kretturgata til Anders Tolsrød. Det lå to digre kampesteiner der, og vår og høst var det fælt med søle. For å få leire til muringa hadde de gravd et djupt hull der, og dette hullet var den eneste brønnen skolen hadde. Lærer Gundersen samlet inn en 10-øring av hvert skolebarn som hadde råd til det, og fikk kjøpt en sinkbøtte og en øse, så barna kunne få drikkevann. Somme knurret over dette. Huset ble brukt til 1892, da det ble bygd nye skolehus i hele prestegjeldet. «Gamleskolen» ble da solgt til Ole Bråvoll for 850 kroner.

Bergs- og Skjellands-kretsen. Bergs- og Skjellands-«rodene» dannet en krets tilsammen, så skolemestrene deres holdt skole to uker om gangen hvert sted. På Skjelland ble det bygd eget skolehus ca. 1875. I Bergs-«roden» var det vanlig omgangsskole (på Berg, Lerskall og Haugberg) fram til slutten av 1870-åra. Deretter kom det skolelokaler som ble leid for flere år om gangen (nordre Lerskall, hos Nils Lerskall, på Bråvoll, to Stålerød-gårder). På samme tiden var det visstnok vanskelig å få lærere, de skiftet også. I Bergs-roden begynte da bøndene å tenke på å kjøpe gård for skolen, for på den måten å få læreren til å bli noe lengre. Lerskall var på tale. Da sa Abraham Vegger, en frilynt bonde: «Å, de' er ikkje vært, fær da kan vi gjenne ældri bli kvitt hannom hæller, akkerat som di gamle præstæne.» De kjøpte ingen gård for skolen.

Skolemestrene i denne kretsen var utlærte seminarister hele tiden da skolen var todelt, og en stund tidligere også. En av de første i den todelte skolen her hette Langelo, han var visstnok fra Øvre Eiker. Kr. Kristoffersen husker at folk mente han hadde for dårlig salmodikon, og noen spurte om han ville ha en ny. «Nei, vi har fele og bruker den, vi.» Men folk syntes nok det var ille at han kunne få seg til å spille salmetoner på et så ugudelig instrument. Norgeshistorie hadde vi en gang i uken, ingen hadde lærebok. Men en annen lærer vi hadde, Kr. Hvidsten, var god til å fortelle helt ifra sagatiden, og så viste han oss Asbjørn Knutsens norgeshistoriske bilder på papp-plater som skolen eide. Det likte vi godt.

Vi sto og sang et salmevers både til å begynne med og til slutt, enten utenat eller av salmeboka, som vi alltid hadde med oss. Det var bestandig religion i første time, bibelhistorie, katekisme eller forklaring. Alt lærte vi utenat. Men vi ble spurt «i grunn» også. Jeg fikk ikke til å lære utenat, og sto og krympet meg så lenge overhøringa varte. Da han begynte å spørre «i grunn», likte jeg meg bedre. Skolemesteren ba oss nok også å fortelle fra bibelhistorien med egne ord, men det var sjelden noen prøvde seg på det. Ellers viste han oss alle Parmanns bibelske bilder på papp-plater. Ingen religionslekser ble gjennomgått på forhånd. Det var bibellesning en gang i uken i testamenter som hørte skolen til. Lesning hadde vi også hver dag i Jensens lesebok, som også fantes på skolen. Til regningen hadde vi hver vår steintavle og griffel, og til hjelp hadde skolen en kuleramme.

Lærer Arholt, som var fra Arendalsogn, var flink i botanikk. Vi hadde ikke det som fag i skolen, men han ba oss sanke blomstrende vekster etter veien når vi gikk til skolen, og det gjorde vi. I skolestua tok han for seg en etter en av plantene og viste oss og sa navnet på dem. Da jeg begynte på skolen, var han på Bråvoll. Om ettermiddagen fant vi ungene blomster til Aarholt. Vi prøvde å sette ham fast ved å ta med bare et blad av grisegras e. l., men han kunne alltid si hva det var.

Skolebøkene, det hjemmegjorte pennalet, skolematen (to kakeskiver med smør på eller vafler med en dust sukker på somme tider) og en pelflaske med melk, altsammen hadde vi i et knytte. Tavla bar vi i handa. Fra midten av 1880-åra fikk noen vesker å bære i, men de fleste av oss hadde knytte. Når guttene var store, hadde de alt, så nær som tavla, i lommene sine.

Av straff vanket det noe hårlugging av og til, sjelden ørefiker. For å ikke kunne leksa, fikk vi den omigjen. For fantestreker måtte vi sitte på den blå kista eller stå i roa, eller vi måtte sitte igjen, og det var verst, for da undret de seg hjemme hvorfor en kom senere enn de andre. Men det hendte jo at kameratene med vilje somlet litt etter veien hjemover, så de hjemme ikke merket noe.

Prestemøter. Hvert år kom presten til hver skolekrets ved den tiden da skolen sluttet for sommeren, for å høre hva ungene kunne. Skolemesteren og presten overhørte og katekiserte hver sin stund i religion, hørte salmevers og i lesning. Skrivebøkene lå framme på et bord, og kanskje noen fikk regne litt på veggtavla også.

Kristian Kolkinn (senere ysterieier og grosserer i Oslo, f. 1867) fortalte at han 6 år gl. begynte å lese litt privat hos Olsen på Bråvoll, mot noe betaling. Han husket også at da han var 5 år, kom far hans hjem fra byen med ABC med hane på, og han ga seg ikke før han hadde fått lært bokstavene om kvelden. 6 år gl. kunne han Pontoppidans forklaring. Senere, antagelig ca. 1875, holdt Olsen aftenskole for voksne, hvor også Kristian fikk lov til å gå, det var mest regning og noe norsk, litt naturfag og om himmellegemene (lampa ble brukt til å illustrere sola og et garnnøste var jorda). Også Kristoffer Gran (Vegger) holdt aftenskole, visst også noen av lærerne.

Etter å ha vært hos Olsen på Bråvoll, gikk Kolkinn litt i omgangsskole for Abraham Nilsen Skarsholt (Abraham var troende, men ikke av de mørkeste), senere hos Ole Sørensen på omgang (på Haugberg, Berg og Lerskall), så i de faste lokaler på Lerskall for Langelo og Aarholt, og til slutt for K. Hvidsten. Senere gikk han på Oddmund Viks folkehøyskole på Trevland i Kodal; det var i 1886—87 (mere om denne, se ndfr.).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Vi lar så Johan Liverød fortelle, som i en artikkel fra 1968 beretter om de gamle lærerne han husker. Han skriver at han ser seg istand til å rulle opp et helt persongalleri av lærere som benyttet veien over Bjørndal-heia som kirkevei og som ferdselsvei til og fra sin skolegjerning. Han nevner først Abraham skolemester (Abraham Nilsen Skarsholt), som var lærer fra 1860-åra til sist i 1880-åra. Han holdt skole i Søistua på Stålerød, men også på Skarsholt og på Hvitstein. Helst red han. Det fortelles at han kjørte med tømmerlass fra Skarsholt til Sandefjord, ved Tollehaugen spente han hesten fra og red så over heia og satte igang ungene med skolearbeidet, red tilbake og fortsatte til Sandefjord! Hans Kristian Hansen (f. på Rømminga i Skjee 1839) var lærer på Hvitstein skole ca. 1862. Så var det to som ble lærere utenbygds, nemlig Anders Mortensen fra Hvitstein-Bakkane, som kom til Vefsn i Nordland, og Anders Abrahamsen, som ble lærer ved Nauen skole i Sem. Kristian A. Hvidsten, som ble lærer i Skjelland- og Berg-kretsen, senere på Gulli, hadde vært elev hos Abraham skolemester og nok også fungert som dennes «stedfortreder» når han hadde satt ungene igang og reiste videre. Lorens Berg, som ble klokker og lærer ved Prestbyen, var vel den som kjente Bjørndalheia best, for i sin pure ungdom var han gjetergutt på Bjørndal.

Fra tiden omkring 1900 nevner Liverød lærerne Hans Sukke og Hans Berge, samt Halvard Hagen, som alle virket i Prestbyen, Hvitstein og Heia kretser. Hagen bodde på Hvitstein, Sukke en tid på Bjørndal. Sukke og Berge kom til Sandar, Hagen reiste tilbake til Telemark, der han var ifra. Andre lærere var K. Lund og Laurits Nilsen. Rundt 1900 var det skole i Svartoa. Småskolelærerne som bodde på Prestbyen-skolen, var nemlig også lærere på småskolen i Hvitstein og i Heia krets. Det var bare to klasser i Svartoa, men det rare var at barna derfra var vel så flinke som skolebarna fra andre kretser. Sukke og Berge var lærere deroppe rundt århundreskiftet.

 

Spredte trekk av skolens historie i tiden 1845—96.

Vi tar nå opp igjen tråden fra ovenfor og følger den videre utviklingen av skolevesenet i Andebu, idet vi først i kronologisk rekkefølge gir mer generelle opplysninger og deretter i særskilte avsnitt behandler noen viktige enkeltspørsmål.

I 1845 ble det etter forslag av presten Otterbech opprettet et 5. skoledistrikt (Mellom Andebu), og det ble da også nødvendig med en 5. omgående skoleholder.

I 1853 var skolekassens stilling meget dårlig, da den ikke lenger fikk «tavlepengene» (penger, innsamlet i kirkene) og heller ikke fikk de avgifter tjenestefolk og konfirmanter måtte betale. Disse inntekter, som hadde utgjort ca. 25 spd. årlig, var nå en tid udelt gått til fattigkassen. Den eneste inntekt skolekassen hadde igjen, var 4 ort av hver av prestegjeldets 69 fullgårder, tils. ca. 65 spd. årlig, mens utgiftene var ca. 100 spd., altså en årlig underbalanse på ca. 35 spd. Kommisjonen foreslo et større beløp utlignet på matrikkelen; herredstyret sluttet seg til dette og utlignet 18 skill. pr. skylddaler årlig, som skulle innkreves av fogden.

Fire år senere, i 1857, ble det vedtatt å ansette en 6. omgangsskolelærer, og det ble foretatt en ny inndeling i 6 skoledistrikter; hvert distrikt ble delt i 4 roder. Lærerlønnen ble satt til 40 spd. året for seminarister, ellers 30 spd. Så kom i 1860 en ny viktig skolelov med bl. a. fornyet krav om faste skoler. Vi kommer senere tilbake til den og striden om dens gjennomførelse.

Året etter, i 1861, fikk lærerne for første gang en egen representant i skolekommisjonen, det var Peder (Per) Nilsen Gallis. I samsvar med den nye skoleloven ble laveste lærerlønn satt til 1 spd. 1 ort pr. uke (kost ikke iberegnet), alderstillegg av 1. grad 10 spd. pr. år, 2. grad 20 spd.

I de følgende år ser vi at bevilgningene til skolekassen øker betydelig. I 1862 utlignet formannskapet utgiftene til skolevesenet med 1 ort 12 skill. pr. skylddaler, altså en fordobling siden 1853, og i 1864 ble dette økt til 3 ort 7 skill, pr. skylddaler. I 1868 utlignedes skoleutgiftene for første gang på formue og «næring». Men i årene deretter skjedde utligningen igjen til dels på matrikkelskylden, og det forekom også at halve beløpet ble utlignet etter matrikkelen, den annen halvdel på formue og inntekt.

 

Skolebudsjettet for 1870 ser slik ut:

Inntekt			Utgift
Beholdning	264 spd.		Lønninger til 6 lærere, 183 uker à 7 ort (= 1 spd. 2 ort)	256 spd.
Konfirmantavgift og lysepenger	10 spd.		Regnskapsføreren	6 spd.
Leie for skolestue på Møyland	5 spd.		Tilfeldige utgifter	14 spd.
Tils	279 spd.		Tils.	276 spd.

 

De følgende år er tallene omtrent de samme, men for budsjettåret 1876/77 er anslaget nesten fordoblet, nemlig 490 spd. For 1877/78 er budsjettet for første gang satt opp i kroner. Det er da på 1800 kroner, eller omtrent som året før.

 

For 1880 var budsjettet satt opp som følger:

Inntekt			Utgift
Lysepenger	25 kr.		Lærerlønn, 200 uker à 8 kr.	1600 kr.
Rodestueleie, Møyland	20 kr.		Kostholdsgodtgjørelse à 6 kr.	1200 kr.
På formue og inntekt foreslåes			Rodestueleie i Heia	29 kr.
utlignet	4100 kr.		Regnskapsførerens lønn	24 kr.
			½ års lærerlønn p.g.a. forandringen i budsjettåret	800 kr.
			¼ års kostgodtgjørelse	300 kr.
			Læremidler	100 kr.
			Uforutsette utgifter	92 kr.
Tils.	4145 kr.		Tils.	4145 kr.

 

Dette viser altså mere enn en fordobling på noen få år; de følgende år var det igjen noe nedgang.

Lærerlønningene økte langsomt, fra 6 ort pr. uke i 1861 til 7 ort i 1870, 2 spd. i 1877 og 8 kroner i 1878.

I 1880 ble det vedtatt at omgangsskolen, der hvor den ennå fantes, heretter ingen steder skulle holdes kortere enn 1 uke sammenhengende.

Den 7. desbr. 1885 sammenkalte sogneprest H. E. Hansen skolekommisjonen til et møte hvor man skulle diskutere skolens tilstand i Andebu i sin alminnelighet. Presten mente, etter det inntrykk han hadde fått, at skolen her sto ikke så lite tilbake, og hverken av de voksne eller av barna var omfattet med tilstrekkelig interesse og kjærlighet. Såvel under konfirmasjonsforberedelsen som ved sine skolebesøk hadde han funnet barna nokså trege og i besiddelse av små kunnskaper; en gledelig unntagelse herfra dannet dog Møylands og Grans kretser.

Presten Hansen mente årsakene til denne tilstand kunne samles i fire punkter:

1) At den nye lesebok (Jensens) var blitt innført ved tvang, mot foreldrenes vilje; han foreslo at den ble byttet ut med en lesebok foreldrene hadde tillit til.

2) At noen av lærerne ikke hadde kretsens tillit. 3) At utgiftene til oppførelse av skolelokaler, deres vedlikehold m. v., ikke påhvilte den felles kommune, men de enkelte kretser; dette førte til at de fattigere kretser ble stående tilbake. Han ville derfor foreslå at kommunen overtok de få skolehus som allerede var oppført for kretsens regning og for fremtiden i det hele overtok alle med skolevesenet forbundne utgifter. Dessuten burde det søkes anskaffet jord for lærerne. 4) De hyppige og langvarige avbrudd i undervisningen i omgangsskolekretsene; han ville foreslå at lærerne underviste minst 1 uke om gangen på hvert sted.

Skolekommisjonens medlemmer var stort sett meget enige i sogneprestens kritikk og forslag til forbedringer. Også forslaget om at kommunen skulle overta skolevesenets samtlige utgifter fant de seg tiltalt av, selvom dette for de fleste av medlemmene sto som en ny tanke. Men samtlige erkjente at den nåværende ordning på dette punkt var uheldig, og enhver lovet å ta forslaget under overveielse.

I 1889 kom så igjen en ny og betydningsfull skolelov, som førte til viktige konsekvenser også for skolevesenet i Andebu. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet om Overgangen fra omgangsskole til faste skolesteder.

I 1896 behandlet herredstyret en forespørsel fra amtskolestyret om det var ønskelig med en utvidet inspeksjon i folkeskolene ved amtskolestyrets formann, presten v. d. Lippe. Herredstyret uttalte seg mot dette og mente at skulle man ha en amtsinspektør, burde det være en fagmann.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Overgangen fra omgangsskole til faste skolesteder og skolehus.

Vi hørte at allerede skoleloven av 1827 hadde krevd overgang til faste skoler, noe som det ikke på lenge ble noe av hverken i Andebu eller i de fleste andre bygder. Saken ble omsider tatt opp igjen i 1850-åra etter påtrykk fra departementet. I 1856 erklærte skolekommisjonen seg prinsipielt enig i faste skoler og mente at det burde opprettes 3 eller 4 slike i prestegjeldet. Det ble nedsatt en komité som skulle undersøke hvor man best kunne legge slike skoler, fastsette et rimelig barnetall til hver skole, uttale seg om spørsmålet om jord til skolene, gi overslag over utgifter ved eventuelle skolebygg m. v. Medlemmer av komiteen ble lensmann Larsen, Hans F. Sundseth og Abraham Prestbøen.

Men foreløpig fortsatte omgangsskolen i de 6 skoledistriktene, som var:

1. Østre Andebu, 2. Mellom Andebu, 3. Østre Høyjord, 4. Vestre Høyjord (hertil var nå lagt 6 gårder i østre Andebu), 5. Østre Kodal og 6. Vestre Kodal (hertil nå lagt 10 gårder i vestre Andebu).

I 1857 gjorde skolekommisjonen vedtak om fast skole ved hovedkirken, med skolested for 1. distrikt på Møyland. Man var nemlig enig om at klokkergården Gåserød lå ulaglig til og burde selges.

Tre år etter, i 1860, kom så en ny skolelov, som fastslo at det som hovedregel skulle være slutt på omgangsskolen og at undervisningen skulle foregå på faste skolesteder, enten i leide lokaler eller i særskilte skolehus. Det krevdes dessuten opplæring i flere nye fag. Om gjennomføringen av denne loven utspant det seg i Andebu en hard strid, som varte i en årrekke. Det var mange, i første omgang nok de fleste, som ville beholde de gamle omgangsskolene. Striden kom til å bli så mye bitrere som den etter hvert også til dels ble koblet sammen med striden om lesebokspørsmålet og de nye læremidler i det hele. Vi skal i det følgende gi hovedtrekkene i det som skjedde.

Sogneprest Otterbech, som fortsatt var formann i skolekommisjonen, hadde kort før han døde i 1863, utarbeidet forslag til ny kretsinndeling i samsvar med den nye skoleloven. Ifølge dette skulle prestegjeldet være delt i 5 skoledistrikter med i alt 12 skolekretser: 1. Møyland, 2. Skjelland, 3. Berg, 4. Tolsrød, 5. Skarsholt (hertil også Svindalen, Svartoa og Heia), 6. Gran, 7. Østre Høyjord, 8. Bøen, 9. Dal, 10. Svartsrød, 11. Hasås, 12. Hvitstein. I 5. og 6. krets skulle det fortsatt være omgangsskole. Det var kapellan Kiønig (midlertidig bestyrer av preste-embetet), som framla forslaget i møte i kommisjonen 4. februar 1864. Han ga det sin anbefaling, selvom han innrømte at planen ville medføre økte utgifter, men det ville også omgangsskolen få etter den nye loven. Skoleveiene ville stort sett ikke bli lenger etter den foreslåtte nyordning. Man burde, mente han, begynne med de kretser hvor barnetallet var størst. Forslaget fikk imidlertid bare 3 stemmer: formannen (Kiønig), kirkesanger Peder (Per) Nilsen og Lars Holand, den siste dog meget nølende. Han ønsket tilføyd protokollen at «i Betragtning af den Uvillie og Misnøie som her i Præstegiældet hersker overfor den faste Skole, ønskede han helst at Omgangsskolen maatte beholdes» og understreket at det måtte gåes langsomt fram (noe forsåvidt også Kiønig og P. Nielsen var enige i).

De øvrige medlemmer av skolekommisjonen, et flertall på 8 medlemmer, var mot forslaget og forlangte en lengere tilføyelse til protokollen, hvori de begrunnet sitt standpunkt. De hevdet at med Andebus spredte bebyggelse ville den nye kretsinndeling med faste skolesteder føre til at «Veien til Skolestedet bliver altfor lang og besværlig, om ikke at sige umulig; thi Andebo Præstegjæld bestaar som bekjendt af mange Bjærgstrækninger og store Skovstrækninger og tillige mangler meget med Hensyn til rodelagte Veie». Derfor ville man nesten hver dag måtte «benytte Heste til at frembringe og tilbagehente Børnene til og fra Skolestedet formedelst Elve og Bække». Flertallet pekte også på den misnøye og åpne motstand som oppsitterne næret mot faste skolesteder og håpet man kunne beholde omgangsskolen. Flertallet besto av Johan G. Gran, Ole L. Bråvoll, Gulleik I. Slettingdalen, Abraham K. Gjermundrød, Gulleik J. Lefsrød, Johan O. Storedal, Hans K. Skjelbred (samt Ole E. Gravdal, som var fraværende, mer erklærte seg enig med flertallet i neste møte).

På det følgende møte la så skolekommisjonens flertall fram sitt forslag til kretsinndeling, hvoretter det skulle være 21 omgangsskolekretser, dessuten særskilt skole for Heia, Svartoa, Svindalen og Snappen. Det skulle være 12 ukers skole i hver krets, 3 uker i Heia. Det måtte etter dette forslag opprettes en 7. lærerpost. Herredstyret sluttet seg enstemmig til dette forslaget fra flertallet. Skoledirektøren forsøkte nok å presse kommisjonen i Andebu i retning av faste skoler og antydet kompromissforslag, men kommisjonen holdt på sitt og vedtok flertallsforslaget i et møte 2. desember 1864. I samme møte ble også framlagt alternative budsjettforslag, som viste at omgangsskoleordningen faktisk ville bli en god del dyrere enn faste skoler, men flertallet holdt likevel fast på omgangsskolen. Men besluttet å be skoledirektøren komme til Andebu og gjøre seg kjent med de «herværende Forholde».

Sommeren 1865 kom også skoledirektøren, og etter å ha reist rundt i kommunen i to dager, var han tilstede i skolekommisjonens møte 21. juli. Han foreslo at mindretallets forslag ble lagt til grunn, med den forandring at faste skoler ble å holde bare i de kretser som hadde minst 30 barn, så nær som Skarsholt, Dal og Tolsrød kretser, hvor omgangsskolen skulle fortsette uten hensyn til barnetallet. Dette ville da føre til fast skole i 5 kretser. Ordningen skulle være gjennomført innen 1. januar 1867. Dette forslag ble vedtatt av kommisjonen med 6 mot 4 stemmer (altså et nokså knepent flertall). Utpå høsten bifalt så herredstyret forslaget i et møte hvor skoledireksjonen var tilstede. Dermed var første fase i skolestriden slutt.

Neste år, 1866, ble det holdt kretsmøter rundt i bygda for å drøfte gjennomførelsen av det nye vedtaket. Møtene ble nå ledet av den nye sogneprest Pedersen. Stemningen var nokså ulik på de forskjellige steder. I Kodal-kretsene ønsket de overalt å gå i gang med faste skoler snarest mulig, og det gikk greit med å få leid lokaler. I Svartsrød-kretsen var de til og med innstilt på å skaffe seg tomt og få bygd skolehus. I Møyland-kretsen ble det ordnet med skolerom i forbindelse med den nye klokkergården på Møyland. I Berg-kretsen i Andebu sogn ble lokale leid hos Hellik Lerskall for 3 ½ ort uken, og han lovet å sette inn et vindu i vestre vegg eller gjøre de andre vinduene større. Renhold og oppvarming tok Kristoffer Berg for 4 ½ spd. året. Læreren ville holde seg kost selv for 7 ½ ort pr. uke. Alle disse utgifter vedtok kretsen å utrede alene. Likeså utgifter til 8 pulter, 6 fot lange og benkene 9 tommer brede, og til kateter for læreren. Kristen Haugberg påtok seg å skaffe alt dette for 10 spd.

Men i Høyjord-kretsene var det til å begynne med virkelig hard motstand. I Østre Høyjord krets erklærte de tilstedeværende enstemmig at «samtlige som høre til Kredsen vilde, med Hjemmel i Skolelovens § 50, fra 1. Januar næste Aar, anskaffe sig en Lærer til sine Børn, hvorved de formeene sig fritagne for at sende dem til Almueskolen».

 

 

Og i Bøen-kretsen mente de at det overhode ikke fantes lokaler å få leid eller tomt å få kjøpt, og «enhver af Kredsens Beboere vilde fra Nytaar næste Aar selv sørge for sine Børns Undervisning ved private lærere». Også i Skjelland-kretsen var det vanskeligheter til å begynne med. I slutten av året er det likevel tydelig at innstillingen er i ferd med å snu seg, for snart gikk det i orden med leie av lokaler i de fleste kretser. Til og med i Bøen-kretsen ble det nye forslaget enstemmig vedtatt. Det ble leid skolestue hos Andris Bøen for 12 spd. i året for hus, varme og lys, og det ble ordnet med anskaffelse av pulter og kateter, men det ble bestemt at de skulle males svarte!

I 1868 ble det vedtatt at i Heia, Svindalen, Svartoa, Snappen og Granasne skulle skoletiden økes til 9 uker, mot tidligere 3.

Med reisning av særskilte skolehus gikk det naturligvis tregere. I Møyland-kretsen var saken som nevnt allerede ordnet. Ellers var Svartsrød tidligst ute; der vedtok de alt i 1867 å bygge skolehus, som visstnok sto ferdig i 1873. Skjelland-skolen ble bygd i 1875. På Tolsrød sto skolehuset ferdig i 1876, på Prestbyen omtrent samtidig, og på Hvitstein i 1879. I Bøen-kretsen vedtok de å bygge i 1879, men året etter ba de om å få slippe, og herredstyret anbefalte dette under tvil. I de øvrige kretser ble det fortsatt leide lokaler, noen steder endog fremdeles omgangsskole. Kretsene fikk kommunal garanti for opptakelse av lån til dekning av byggeutgiftene, og amtskolekassen ydet betydelige bidrag.

I 1888 avga skolekommisjonen uttalelse om det utkast til ny skolelov som i 1889 ble vedtatt av Stortinget. Den nye loven forutsatte forlengelse av den årlige skoletiden med 9 uker og sammentrekning av kretser, slik at man i én krets fikk 2 småskoleklasser og deretter 2 «oppadstigende» klasser for barn i alderen 10—14 år. Skolekommisjonen uttrykte store betenkeligheter overfor lovutkastet. Sammentrekningen av kretser ville føre til for lange skoleveier, mente de, og utgiftene til lærerhold og skolelokaler ville bli større enn kommunen f. t. kunne makte. Istedenfor de nye fag som lovutkastet forutsatte, ville man heller ha større grundighet i de eksisterende fag. Dessuten pekte de på den fare som lå i den økte makt som de lokale myndigheter ville få over skolen; kommisjonen ville heller ha prosten og stiftsdireksjonen som overordnede instanser. De fant også at det var unødvendig med et nytt amtsskolestyre og ny amtsinspektør ved siden av skoledirektøren.

I 1890 foreslår imidlertid skolestyret (som nå hadde etterfulgt den tidligere skolekommisjon), med sogneprest H. E. Hansen som formann, at det i tilslutning til den nylig vedtatte skolelov skulle reises skolebygg i alle kretser unntagen Hvitstein og Heia; ved Hvitstein skole skulle det bygges til et klasserom. Herredstyret tiltrådte forslaget enstemmig. Når dette kunne gå såpass glatt, skyldtes det vel til dels at det nå var blitt bedre tider, men vel også økende vidsyn og større optimisme i bygda.

Kommunen fikk et lån på 15 000 kroner i Opplysningsvesenets fond til reisning av de nye bygg. I 1892 sto de nye skolehusene ferdig i Torp, Gulli, Gran, Bøen og Prestbyen kretser, og Hvitstein skole var ombygd og utvidet. Bygda hadde fått 6 store tidsmessige skolehus, med hver sin storskole og opptil 3 småskoler til hver. I annen etasje i de nye byggene ble også innredet skikkelig bolig med 3 rom og kjøkken til hver storskolepost og noe mindre til småskoleposten. Arkitekt for de nye skolene var H. Børve (det oppgis at utgiftene til tegningene var 28 kroner!). Et stort løft var nå tatt for skolevesenets utvikling i Andebu.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Misnøye med lesebøker og skoleinventar.

Skoleloven av 1860 påbød undervisning i flere nye fag. Dette ga seg også uttrykk i behov for nye læremidler, og i 1862 vedtok skolekommisjonen følgende inventar liste for hver skole:

 

4 eks. av den nyutkomne «Læsebog»

1 sett stavetabeller av Hansen

6 eks. av Prahls skriftlesningsbok

2 sett «latinske» forskrifter

1 eks. av den større og 1 eks. av den mindre veiledning ved undervisning i modersmålet

8 eks. av skriveøvelser i modersmålet

1 eks. av Feragens regnebok

1 sett av sammes regne-abc

1 salmodikon med tilbehør

1 eks. av Lindemanns koralbok

1 veggkart over Jødeland

1 » over Norge

2 veggtavler av blikk eller tre.

 

Det var atskillig misnøye i bygda med flere av de nye lærebøker som nå skulle innføres. Særlig gikk det ut over P. A. Jensens lesebok («Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet»), som ble betraktet som farlig radikal og anstøtelig. Motstanden var sterkest i Høyjord-kretsene, hvor en god del oppsittere med sine familier meldte seg ut av statskirken og også fikk følge av noen i Andebu sogn (se avsnittet om dissenterne).

I 1867 vedtok flertallet i kommisjonen etter søknad fra endel oppsittere i Andebu sogn at det til lesning i skolen skulle utelukkes visse avsnitt av Jensens lesebok, «hvor der findes enkelte Stykker der støde Almuen». Det var visstnok særlig Bjørnson og folkeeventyrene man fant anstøtelige. I 1873 fant endel oppsittere i Høyjord at Jensens lesebok vakte forargelse, og ba om å få den ombyttet med Berlins «Naturlære», en i Ålesund trykt «ABC og Læsebog», samt en mindre «Jordbeskrivelse» og S. Petersens «Norges Historie». Jensens lesebok ble også i de følgende år for en stor del erstattet av den mere gammelmodige «Læsebog for christelig Skole og Hjem», som særlig oppsitterne i Høyjord ønsket å bruke utover i 80-åra. Alle foreldre med barn på skolen ble etter hvert påbudt å kjøpe lesebok; skolekassen skulle betale for de fattige.

Men også overfor «inventariesaker», altså vanlig undervisningsmateriell, var det betydelig skepsis. I 1876 avslo herredstyret således de foreslåtte 30 spd. til inventariesaker, da man «befryktet at disse anskuelsesmidler snarere ville skade skolen p.g.a. den herskende opinion». De inventariesaker det gjaldt var følgende (til hver av de 6 skolelærere): 40 bibelske bilder, 1 globus, 1 kuleramme og 1 sonekart! På 1883-budsjettet hadde kommisjonen satt opp bl. a. 100 kroner til skolemateriell. Herredstyret strøk beløpet, «da vår Børneskole er opfyldt med Materiale som neppe kan siges at svare til Hensigten».

 

Lærere i Andebu fram til ca. 1900

(Listen nedenfor gjør ikke krav på å være fullstendig. Lærerne flytter ofte fra sted til sted, og det er derfor heller ikke alltid lett å finne sikre data, f. eks. fødsels- og dødsår. Men vi har gitt det vesentligste av de foreliggende opplysninger om hver enkelt og søkt å fastslå iallfall omtrent når de virket i Andebu, f. eks. ved å angi årstall for barns fødsel. De gårdsnavn som anføres, betegner lærernes bopel. Også klokkerne (kirkesangerne) er tatt med i listen, da de jo som regel også virket som lærere; jfr. klokkergårdene Gåserød og Møyland (i gardshistorien). De lærere som hadde egen gård, finnes også omtalt under vedkommende gård.)

 

Kjell klokker, d. 1639, er den første klokker vi kjenner navnet på.

Nils Nilssøn var klokker ca. 1650.

Hans Hanssøn, klokker, d. 1669.

En præceptor (huslærer) omtales 1681 hos presten Peder Jørgensen Christianstad på Andebu prestegård.

Jakob Pederssøn, klokker 1669—98, d. 1698, 60 år gl.

Abraham Ellevssøn, klokker 1698—1704, f. 1662, d. 1704.

Jørgen skolemester, Vegger-eie; sønnen Hans f. 1714.

Jakob Turman, studert 7 ½ år, er 1733 ansatt som præceptor (huslærer) hos

presten Michael Crøger på Andebu prestegård.

Erik Jørgensen, klokker 1704—50, f. på Prestbyen 1682, d. 1750.

Gulbrand Olsen, skoleholder, Høyjord, d. 1751, 33 år gl.

Søren Henriksen, skoleholder, d. 1764, 23 år gl.

Lars Knutsen, skoleholder, Lerskall, d. 1771, 60 år gl.

Kristen Kristoffersen, skoleholder, Bjuerød, g. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød; sønnen Kristoffer f. 1758.

Rasmus skoleholder, Ruelsrød; sønnen Rasmus f. 1758.

Ole Torsen, klokker 1750—81, f. på Kolkinn 1712, d. 1781.

Anders Jakobsen, skoleholder, Kjærås, f. 1716, d. 1787.

Torger Nilsen, nevnes som skoleholder i Kodal 1755, f- på Tveitan 1717; g. 1771 m. Sibille Larsdatter Nedre Skjelland.

Lars Olsen, klokker 1781-88, d. 1788.

Knut Olsen, skoleholder, d. 1786, 25 år gl.

Kristen Kristensen, skoleholder, Kullerød, d. 1791, 79 år gl. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som bra Lærer og holdt Liigprækener.»

Kristen Knutsen, skoleholder, Kullerød, ca. 1790.

Abraham Ellevsen, skoleholder og husmann, Pipenholt (Trollsås); f. 1760 på Møyland, d. 1828. Se også under Trollsås.

Hans Pedersen Holt, Gåserød, klokker 1788—1823, d. 1823, 84 år gl.

Peder (Per) Hansen, skoleholder i Østre Andebu fra 1798, fra 1823 tillike klokker; i 1846 er han sluttet som lærer, men fortsetter som klokker og bruker Gåserød. F. 1777, d. 1861. Før han overtok klokkergården, hadde han bodd på flere steder: Flåtten, Kleppan, Ødegården under Berg, Kullerød. Opplært i vaksinasjon. Se ellers under Gåserød.

Abraham Jørgensen, skoleholder, Skjelbred, g. m. Ingeborg Evensdatter; sønnen Johannes f. 1806.

Halvor Abrahamsen Pipenholt, skolelærer (personalia, se Trollsås, Husmenn), f. 1783, d. 1849. 

Jørgen Mikkelsen, Prestbyen, skoleholder i Kodal 1806—44; var også klokker og dermed kjøgemester og liktaler. F. på Nedre Holand 1781, d. 1844. Drev gård på Prestbyen (s. d.).

Jakob Jørgensen, Prestegården, f. på Aulesjord 1789. Skoleholder i Høyjord anneks fra 1807 til ca. 1824, g. m. Oline Marie Kristoffersdatter Høyjord; datteren Kristine, f. 1814.

Erik Torsen, Lerskall, f. 1793, d. 1825, skoleholder i Vestre Andebu 1810—16, fra 1821 lensmann. Presten uttalte om ham i 1810 at han var «et godt Hoved og tegner seg ypperlig». Var også rosemåler og dikter.

Kristen Olsen, Vegger, f. 1800, d. 1838, skoleholder i Vestre Andebu 1816—38, hadde gård i Vegger (s. d.).

Kristen Sandersen Prestegården, f. 1802, d. 1824, skolelærer.

Erik Tostensen, Østre Høyjord, d. 1849, 57 år gl. Skoleholder i Høyjord 1824 til 1849, tillikte kirkesanger fra 1842; drev gård på Østre Høyjord (s. d.). Hadde før det bodd i Prestegården og Honerød.

Ole Olsen d. e., Bråvoll, f. i Struten 1820, d. 1879. Visstnok den første seminarist fra Andebu, utdannet ved Asker seminar 1837—39. Etter en kort tid som huslærer på Hesby i Sem ble han 1840 kommunal regnskapsfører i Andebu og senere gårdbruker på Bråvoll (s. d). Der drev han privatskole for unge gutter som ville utvide sine kunnskaper, og holdt også kveldskole for voksne (se avsnittet Kveldskoler). I 1840-åra ga han opplæring for flere vordende lærere.

Hans Sørensen, Hønsvall, datteren Regine f. 1842.

Nils Nilsen, fikk i 1844 læreropplæring hos Ole Olsen Struten.

Abraham Andersen, Vegger, 1846 skolelærer i Mellom Andebu distrikt, da 20 år gl.

Torger Jakobsen, f. 1826, 1846 skolelærer i Vestre Andebu distrikt; da 20 år gl. «Er ikke eksaminert.» Kom senere til Lykkja under Stålerød; var også spillemann og møbelsnekker.

Johan Hansen Skatvedt, skolelærer i Høyjord 1846—59, de senere år tillike kirkesanger. F. 1827, d. av tæring 1859.

Johan Guttormsen Gran, skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Hadde i 1844 fått læreropplæring hos Ole Olsen Struten. Senere gårdbruker på Gran (s. d.) og ordfører. F. 1821, d. 1881.

Abraham Kristensen Vegger, skolelærer ca. 1850, drev senere gård i Vegger (s. d.) og var også ordfører. Sønn av ovennevnte skoleholder Kristen Olsen, Vegger. Hadde fått læreropplæring hos Ole Olsen Struten. F. 1826, d. 1893.

Abraham Halvorsen Prestbøen, skoleholder og kirkesanger i Kodal 1845—56. Ved visitasen i 1846 «sang han rett godt og katekiserte meget godt». Hadde fått læreropplæring hos Ole Olsen Struten. Abraham var sønn av Halvor A. Pipenholt (Trollsås) og f. 1818, d. 1882. Også gårdbruker på Prestbyen (s. d.).

Matias Iversen Nes, f. 1837 (bror til nedennevnte Abraham og Johan Nes), fikk 1856 av skolekassen 10 spd. for å gå på amtets lærerseminar i Slagen, mot å ta post i Andebu senere ved ledighet.

Nils Kristian Mortensen, Sønset. F. 1836 på Hvitstein i Kodal. Gikk lærerkurset i Slagen. Etter først å ha vært lærer i Torpekretsen og i Kodal, var han lærer og kirkesanger i Høyjord 1859—62. G. m. Hella Andrea Kristensdatter, f. ca. 1829 på Bakstevål i Våle; sønnen Kristen ble f. på Sønset 1862 (flere barn senere, født på hans nye bosteder utenfor Andebu). Gikk over til dissenterne (Det evang.-lutherske Kirkesamfund) og var lærer og kirkesanger der i mange år. Bodde i Ramnes, Våle og sist på Horten, hvor han døde i høy alder. Fra Høyjord hadde han fått navnet «Kristian klokker».

Abraham Iversen Nes, f. 1838, d. 1867 av tæring. Gikk Asker seminar. Var lærer en tid i Torpekretsen (ble 1863 permittert p.g.a. sykdom), senere i Høyjord.

Johan Iversen Nes, bror av foregående, f. 1842, d. 1868 av tæring. Gikk Asker seminar. Konstituert 1863 som lærer i Torpekretsen etter sin bror Abraham, som fikk sykepermisjon.

Olaus Matiassen Bøen nevnes 1859 som nylig tiltrådt; flyttet til Hof 1863.

Anton Andersen, Høyjord, skolelærer. G. m. Martine B. Andreasdatter. Datteren Kirsten Andrine f. 1865. Flyttet til gården Vivestad i Vivestad sogn.

Anders Abrahamsen Hvitstein, f. i Kvelde 1844. Var i 1862 blitt dimittert med utmerkelse fra amtsseminaret og ble tilstått et lån av skolekassen på 20 spd. under sitt opphold på Asker seminar hvor han tok eksamen 1863. Kom til Sem, hvor han var lærer ved Manum skole 1864—70 og ved Nauen skole 1870—1918. Var også organist og kirkesanger ved Sem hovedkirke og musikalsk rådgiver ved Olsen Nauens klokkestøperi i 48 år.

Ole Sørensen, skolelærer, f. i Bergan-Ødegården i Skjee 1833, sønn av Søren Abrahamsen Pipenholt (Trollsås). Fikk 1854 5 spd. for å læres opp til skoleholder; lærer i Andebu sogn 1855—75. Var i senere år gårdbruker og landhandler på Gulli (s. d.) og 1870—1909 kasserer i Andebu Sparebank. Før han kom til Gulli, hadde han som lærer bodd også på Møyland, i Flåtten og på Stålerød. D. 1917 i Sandefjord.

Lars Johan Abrahamsen Bergh, skolelærer og kirkesanger. F. på Høyjord 1838, d. 1911. Gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen, fikk hertil bevilget 10 spd. Var også underoffiser. Først lærer utenbygds endel år, 1874—76 i Vestre Andebu, 1876—1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. I senere år også gårdbruker på Øde Sønset; mere om ham og familien under denne gård.

Peder (Per) Kristian Nilsen, skolelærer og kirkesanger. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. Virket som lærer i Østre Andebu 1849—1901, siden 1862 også som kirkesanger i Andebu hovedkirke. Gikk 1857 amtets lærerseminar i Slagen og ca. 1860 Asker seminar. Var lærernes første representant i skolekommisjonen (fra 1861). Som kirkesanger bodde han på klokkergården Møyland (s. d.) Ordfører 1874—77.

Kristoffer A. Skatvedt, f. 1842, tok eksamen på Asker seminar 1866, lærer på Manum skole i Sem 1870—74, kom senere til Tønsberg.

Hans Kristian Hansen, skolelærer, f. på Rømminga i Skjee 1839. Vikarierte for Peder (Per) Nilsen ca. 1860, mens denne var på Asker seminar, og var lærer på Hvitstein ca. 1862. Ble senere lærer i Sandar og deretter kjøpmann i Sandefjord.

Peder (Per) Osmundsen, skolelærer og kirkesanger, f. på Østre Gallis 1833, d. 1922. Gikk amtets lærerseminar. Lærer i Kodal (Hasås/Svartsrød-kretsen) 1851—73, de senere år tillike som kirkesanger. Viseordfører 1872—75. Også gårdbruker på Vestre Hasås; mere om ham og hans familie, se under denne gård. Flyttet 1879 til Søndre Stavnum i Stokke.

Abraham Nilsen, Skarsholt, skolelærer. F. 1830 i Håv (Hasås), bodde først i Ljøsterød. Gikk Asker seminar. Lærer i Skarsholt og Hvitstein kretser 1860 til 1886. Noen år lærernes representant i skolekommisjonen. G. m. Anne Sofie Kristensdatter, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1881. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Andrine, f. 1862. 2. Katrine Marie, f. 1866. 3. Karen Helene, f. 1871. Han etterfulgtes som lærer av K. O. Lund.

Julius Johansen Skau, skolelærer, f. i Skiptvedt. Virket i Vestre Andebu 1869 til 1872.

Rolf Gundersen, skolelærer, f. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. Lærer i Vestre Andebu (Tolsrød, Heia og Dal kretser) 1873—86. Bodde i Hynne, på Ellevsrød, i Hoksrød, på Lerskall og til sist på Solhaug ungdomslokale. I senere år lenge klokkermedhjelper i Andebu kirke. Kjent som en fortrinlig oppleser. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellevsrød, f. i Ambjørnrød 1860, d. 1890. 2 barn døde ganske små.

Andreas Hansen Askjem, f. 1845, d. 1873. Tok Asker seminar. Lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70.

Johan Askjem, f. 1853. Eksamen Asker seminar 1873. Vikarierte i Kodal som lærer og kirkesanger for Peder (Per) Osmundsen 1873—75. Senere kjøpmann i Tønsberg.

Anders Kristian Gundersen Eskedal, f. i Hedrum 1852, vikarierte i Kodal 1875 til 1876 (1 år) som lærer og kirkesanger.

Hans Anton Svendsen, f. 1842. Eksamen Asker seminar 1867. Lærer og kirkesanger i Høyjord 1870—74, deretter et par år i privat kassererstilling i Kristiania. 1876 innstilt til lærer og kirkesanger i Kodal, men ble ikke der.

Martinius Andreassen Stulen, dissenterlærer, ca. 1880.

Ole Olsen Ellingbø, f. 1842 i Vang i Valdres, d. 1895. Lærer og kirkesanger i Kodal 1877—95. Var også gårdbruker på Sti; hans og familiens personalia, se under denne gård.

Jens Langelo, lærer i Berg/Skjelland-kretsen 1875—77.

Hans Årholt, f. i Arendalsogn. Eksamen Asker 1877, lærer i Berg/Skjellandkretsen 1877—83.

Kristian A. Hvidsten, f. på Hvitstein 1859, d. I943. Eksamen Asker seminar 1881, lærer i Berg/Skjelland- og Gulli kretser 1883—1903. Bodde først på Skjelland, eide og drev gården Vike 1890—1904. Kjøpte 1904 Øvre Bjørndal; mere om ham og hans familie, se under denne gård.

Kristian Olsen Lund, f. 1857 i Sem, lærer i Skarsholt og Hvitstein kretser 1886 til 1913, da han tok avskjed. Bosatte seg i Sandefjord.

Gunhild Haralda Hansen, f. 1847 i Tønsberg, nevnes 1891 som huslærer hos barna på Andebu prestegård.

J. Aasen, f. 1864, lærer i småskolen 1892—95, da han ble forflyttet.

G. Mæhlum, f. 1868, lærer 1892—94, ble da forflyttet.

Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, sønn av ovennevnte lærer og kirkesanger Peder (Per) Nilsen. Eksamen Asker seminar 1886. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole i Sandar og i Norderhov. G. m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929, utdannet ved Nissens pikeskole i Kristiania, lærerinne i Norderhov.

Ole Bråvoll, f. 1872, eksamen fra Hamar seminar 1892, vikarierte ved flere av skolene i åra 1892—94. Se også forordet til dette bind.

Wrold Nilsen Hodnebø, f. i Søndeled 1858. Eksamen Kristiansand lærerskole

1880. Lærer Gran skole 1894—1911. G. m. Ingeborg Taraldsdatter Wroldsen, som virket som lærerinne i håndarbeid ved Gran og Bøen skoler.

Lorens Berg, f. 1862 på Berge i Kodal, d. 1924 i Oslo. Eksamen Asker seminar 1881. Etter å ha vært lærer på Tjøme i 9 år, var han lærer 1891—99 på Prestbyen skole og tillike kirkesanger i Kodal. Deretter lærer på Lilleborg skole i Kristiania. Ble her mer og mer opptatt av lokalhistorisk arbeid og fikk fra 1916 statsstipendium for helt å kunne vie seg dette. Hans første bok kom i 1905, det var «Andebu, en Vestfold-bygds historie i 1600-aarene». Deretter fulgte i rask rekkefølge 7 store lokalhistoriske verker om bygdene i søndre Vestfold. G. 1886 m. Albertine Johanne Andresen, f. i Asker 1862, d. 1923. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aslaug, f.1887,lærerinne, g. m. Martin Tutvedt fra Larvik, reiste til Amerika; døde der. 2. Trygve, f. 1891, disponent i Oslo, d. 1956, g. 1918 m. Mimi Holmen. 3. Dagfin, f. 1893, reiste til Amerika; døde der. 4. Øivind, f. 1902, hadde forretning i Oslo, d. 1967. De hjalp alle en tid sin far med bygdebokarbeidet. Se ellers om Lorens Bergs slekt under gården Berge.

Abraham A. Ljosnæs, f. 1860 i Etne, Sunnhordland, d. 1948. Eksamen Kristiansands seminar 1882. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925 (gikk av 65 år gl.). Deltok meget aktivt i bygdas kommunale liv, var bl. a. ordfører i 10 år og skolestyreformann i flere år. Drev gård på Torp i over 20 år; mere om ham og hans familie, se under denne gård.

Jenny Olsen, f. 1874, lærerinne på Torp skole 1896—1900, da hun ble forflyttet til Stokke.

Helmer Bernhard Gansmo, f. i Overhalla 1840. Eksamen Klæbu lærerskole 1867. Lærer ved Bøen skole 1894—1908. Bodde i Stigen.

P. B. Eggen, f. 1869. Eksamen Klæbu lærerskole 1893. Lærer ved Gulli skole og kirkesanger ved Andebu hovedkirke 1901—03. Kom deretter til Nes på Romerike.

Thorkel Hansen, f. i Son 1870. Eksamen Asker lærerskole 1892. Lærer ved Prestbyen skole og kirkesanger i Kodal 1899—1904. Hustruen Louise Marie f. på Kongsberg 1856.

Kristiane Mathisen, f. 1875. Eksamen Hamar lærerskole 1895. Lærerinne på Torp skole 1900—02.

Hartvig Andersen Nomme, f. 1875, d. 1899.

Hans Olsen Sukke, f. 1873. Eksamen Elverum lærerskole 1897. Lærer i Kodal 1900—04. Kom deretter til Sandar. G. m. Mina Hansdatter. Sønnen Olaf f. 1902.

Christiane Dessen Gjesdahl, f. 1881 i Fredrikstad. Nevnes i 1900 som huslærer på Andebu prestegård. Senere g. m. H. E. Riddervold, sogneprest i Andebu 1920—25.

Annette Johansdatter Skjelland, f. 1883, d. 1908. Eksamen Elverum lærerskole 1902. Lærerinne Prestbyen skole 1902—08.

Klara Mathisen, f. 1882. Eksamen Elverum lærerskole 1902. Lærerinne Torp skole 1902—13.

Ivar K. Grønmyhr, f. i Bremsnes 1867, d. 1950. Eksamen Klæbu lærerskole 1888, middelskoleeksamen Trondhjems katedralskole 1894. Lærer ved Gulli skole og tillike kirkesanger og organist ved Andebu hovedkirke 1903—33. I en årrekke lærernes representant i skolestyret; skolestyreformann. G. m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869. Hadde klokkergården Møyland; mere om ham og hans familie under denne gård.

Hans Berge, født 1880, d. 1963. Eksamen Elverum lærerskole 1902. Lærer Heia og Hvitstein kretser 1904—06, deretter lærer ved Prestbyen skole og kirkesanger i Kodal 1906—16. Fra 1916 lærer ved Haukerød skole i Sandar. G. m. Karen Rikardsdatter Trevland, f. 1886, d. 1964. 7 barn: 1. Helge, f. 1908. 2. Ragnhild, f. 1910. 3. Arne, f. 1912. 4. Tore, f. 1915. 5. Ingrid, f. 1917. 6. Kåre, f. 1920. 7. Eldbjørg, f. 1922.

Anna Grønmyhr, f. 1869, d. 1943. Eksamen Klæbu lærerskole 1887. Lærerinne Møyland skole 1904—10 og 1916—30. G. m. ovennevnte kirkesanger I. Grønmyhr. Se også Møyland klokkergård.

 

 

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navn	Skolekrets	I tiden	Merknader
P. B. Eggen, kirkes.	Gulli sk.	1901—1903	Flyttet til Nes, Romerike.
A. Ljosnæs	Torp sk.	1887—1925	Avskjed som lærer.
Kristiane Mathisen	Torp smask.	1900—1902
K. Lund	Hvitstein sk.	1886—1913	Avskjed som lærer. Bosatte seg i Sandefjord.
Th. Hansen, kirkes.	Prestbyen sk.	1899—1906	Flyttet.
Annette Skjelland	Prestbyen småsk.	1902—1908	D. 1908.
Halvor Hagen	Hvitstein småsk, og Heia udelte sk.	1906—1909	I 1908 omregulerer skolest. posten til også å omfatte Prestbyen småsk.
L. Joh. Bergh, kirkes.	Gran og Bøen sk.	1874—1908
H. B. Gansmo	Bøen sk.	1894—1908
Petra Hansen	Prestbyen og Hvitstein småsk.	1910—1912
W. N. Hodnebø	Gran sk.	1894—1911
I. Grønmyhr, kirkes.	Gulli sk.	1903—1933	Avskjed som lærer.
Klara Mathisen	Torp og Dal småsk.	1902—1913
Aasne Berge	Torp og Dal småsk.	1913—1914
Hans Sukke	Prestbyen sk.	1900—1904	Flyttet til Sandar.
Hans Berge	Heia og Hvitstein sk.	1904—1906	Heia kr. nedl. midlt.
Hans Berge	Prestbyen sk.	1906—1916	Flyttet til Sandar.
Anna Grønmyhr	Gulli og Møylandsmåsk.	1904—1910	Sier opp posten av helbredshensyn
Karl Olaussen	Bøen sk.	1909—1911	I 1911 blir posten f. til å omf. 36 u. st. sk. Ny småsk. p. opprettes.

Kristian Forum	Gran sk.	1909—1911
Ragna Tonning	Gulli og Møyland småsk.	1910—1912
Ingeborg Mevik	Gran sk.	1911—1914
Jon Ytterbø, kirkes.	Bøen sk.	1912—1916
Ingebjørg Bakketun	Prestbyen og Hvitsten småsk.	1912—1913
Mathilde Kjærås	Gulli og Møyland småsk.	1912—1915
R. Brattestå	Gran sk.	1913—1919	Flyttet til Ramnes.
Kjetil Hvaale	Hvitstein sk.	1913—1914
Ella Tyvand	Prestbyen og Hvitsten småsk.	1914—1917
Helge Brunborg	Hvitstein sk.	1914—1917	Flyttet til Sandar.
Berta Røgeberg	Gran og Bøen småsk.	1914—1915
Klara Høiland	Gran og Bøen småsk.	1915—1916
Astrid Kristiansen	Torp og Dal kretser	1915—1918	Skolebarn i Dal kr. overf. til Torp småsk. innt. v.
Kjetil Løndal, kirkes.	Prestbyen sk.	1916—1919
Alvhild Sætre	Gulli smask.	1915—1916	3. kl. ved Gulli sk. blir delt i 2 parallellklasser.
Anna Grønmyhr	Møyland smask.	1916—1921	Midlert. småsk.post.
Theane Stener	Gulli og Møyland sk.kretser	1916—1919
Elise Flaatten	Gran og Bøen smask.	1917—1954	Avskjed som lærer.
Ella Tyvand Hvitstein	Hvitstein og Heia kr.	1917—1919	Prestbyen s.sk. betj.med vikar.
Olav Strandskog	Hvitstein sk.	1918—1951	Avskjed som lærer.
Mathilde Kjærås	Torp småsk.	1919—1935	Fru Klara Trolldalen overtar undv. i Dal krets fra 1922.
Nils Nilsen, kirkes.	Bøen sk.	1916—1919
K. Lie Mathisen	Bøen sk.	1919—1921

David Størkersen, kirkes.	Prestbyen sk.	1919—1922	Flyttet til Frue sogn.
Laila Midtgård	Gulli og Møyland sk.kretser	1920—1921
Nikolai Aase	Gran sk.	1920—1921	Lærer P. Gåsholt konst. for 1 år ved Gran sk.
Ingrid Auby	Hvitstein småsk, og Heia udelte sk.	1920-1933
Augusta Brunborg	Bøen småsk.	1921—1926
Anna Grønmyhr	Møyland småsk.	1921—1930
Aagot Brattestå	Prestbyen småsk.	1921—1925	Flyttet til Ramnes.
Johs. Tveita, kirkes.	Bøen sk.	1922—1967	Avskjed som lærer.
John Hellemo	Gran sk.	1922—1926
Johs. Feet, kirkes.	Prestbyen sk.	1922—1925	Avskjed som lærer.
Jens Brattestå	Gran sk.	1926—1966	Avskjed som lærer.
Kitty Kjærås	Møyland småsk.	1930-1971	Avskjed som lærer.
Aslaug Evensen	Bøen og Dal sk.kr.	1925-1927	Dal krets nedlagt i 1929.
Torvald Øberg	Torp sk.	1925—1926	Flyttet til Helgeland.
Asbjørn Lie	Torp sk.	1926-1939	Sluttet p. g. a. helbredshensyn.
Johs. Solberg, kirkes.	Gulli sk.	1924-1964	Avskjed som lærer. Flyttet til Sandar.
Hilda Gallis Pedersen	Prestbyen småsk.	1925-1933	Flyttet til Sandar.
Lovise Gran	Bøen småsk.	1929-1936
Ingrid Auby	Prestbyen og Hvitstein småsk.	1933-1953	Heia krets søker Hvitstein sk.
Alvhild Gallis	Gulli småsk.	1933-1955	Avskjed som lærer.
Hans Kleive, kirkes.	Prestbyen sk.	1925—1962	Avskjed som lærer. Flyttet til Slagen.
Hella Skaug	Torp småsk.	1936-1938
Valborg Barland	Bøen småsk.	1936-1950	Flyttet til Bamble.

Ruth Aadne	Torp småsk.	1938—1940	Torp og Gulli sk. 3-deles. Forts. som vikar.
Olav Holand	Torp sk.	1939-1954	Flyttet til Sarpsb.
Ruth Aadne Holand	Torp småsk.	1945-1954	Flyttet til Sarpsb.

1) Frk. Lande (fra Sandsvær), lærerinne ca. 1901  1) Karen Johanne Askjem, f. 1882, lærerinne på Skjelland og Gulli ca. 1902 (se Askjem, bnr. 3).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Skolestyret.

Den første kommunevalgte skolekommisjon trådte sammen i 1861. Formann ble sogneprest Otterbech, og resten av århundret var kapellan Kiønig og sogneprestene Pedersen, Hansen og Thaulow i tur og orden formenn i skolekommisjonen (fra 1890: skolestyret).

 

År	Formann	Nestformann		Lærernes repr.
1901	Sogneprest	Lærer A. Ljosnæs		H. B. Gansmo
	P. N. Thaulow
1902	---»---	Landh. A. Tolsrød		W. N. Hodnebø
1903	---»---	Gårdbr. A. Bjørndal		—»—
1904	---»---	—»—		---»---
1905	Landh. A. Tolsrød	—»—		---»---
1906	—»—	Sognepr. Frost		Kirkes. I. Grønmyhr
1907	—»—	—»—		—»—
1908	—»—	—»—		—»—
1909	Kirkes. I. Grønmyhr	—»—		K. Lund
1910	Landh. A. Tolsrød	Kirkes. I. Grønmyhr		Kirkes. I. Grønmyhr
1911	—»—	—»—		—»—
1912	—»—	Sognepr. Frost		—»—
1913	—»—	—»—		—»—
1914	Kirkes. I. Grønmyhr	—»—
1915	—»—	—»—		—»—
1916	—»—	A. Aasland		—»—
1917	Landh. A. Tolsrød	Kirkes. I. Grønmyhr		—»—
1918	—»—	—»—		—»—
1919	—»—	---»---		—»—
1920	O. Bakkeland	Olaf Kjærås		—»—
1921	—»—	Sognepr. Riddervold		O. Strandskog
1922	Sognepr. Riddervold		O. Bakkeland	O. Strandskog
1923	—»—		Herredsk. Kristian Gallis	—»—
1924	—»—		—»—	Jon Hellemo
1925	Herredsk.		K. Hotvedt	—»—
	Kristian Gallis
1926	—»—		A. Tolsrød	O. Strandskog
1927	Sognepr. Hafstad		—»—	—»—
1928	—»—		—»—	—»—
1929	Herredsk.		—»—	—»—
	Kristian Gallis
1930	—»—		—»—	—»—
1931	—»—		—»—	—»—
1932	—»—		—»—	Johs. Solberg
1933	—»—		—»—	—»—
1934	Kjøpm. Ludvig Gallis		Ole Bergan	Asbjørn Lie
1935	—»—		—»—	—»—
1936	—»—-		—»—	O. Strandskog
1937	—»—		—»—	—»—
1938	—»—		—»—	—»—
1939	—»—		—»—	—»—
1940	—»—		Ivar Bjørndal	—»—
1945	24. mai. Midlertidig formann i skolestyret: lærer Tveita.
	22. august. Skolestyret fra 1940 overtar.
1946	Kjøpm. Ludvig Gallis		Ivar Bjørndal	J. Tveita
1947	—»—		—»—	—»—
1948	—»—		—»—	—»—
1949	—»—		—»—	—»—
1950	—»—		—»—	—»—

INNHOLD

GÅRDSREGISTER